Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arbeid og psykisk helse VTA-seminar 23 mai 2007, 0900-1500 Pål Nystuen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arbeid og psykisk helse VTA-seminar 23 mai 2007, 0900-1500 Pål Nystuen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeid og psykisk helse VTA-seminar 23 mai 2007, Pål Nystuen

2 Hva er målet?  At dere vet litt mer om psykiske problemer og betydningen av god håndtering  At dere får anledning til å utforske litt om hverandres erfaringer  At dere finner noen personlige nøkler til gode samtaler

3 Hva er nyttig? - summing  Er det spesielle temaer innen arbeid og psykisk helse som dere tenker er nyttig og viktig å få dekket i dag?

4 Plan for dagen  Innledning  Diagnoser og psykisk helse  Omvisning  Lunsj kl 1200  Stresshåndtering evt Praktiske grep i samtaler  Eventuelt  Slutt

5 Stikkord om Pål  Embedsstudiet i Oslo fra 1986  Pappapermisjon våren 1991 –Ylva!  Ferdig psykolog 1992  Vernepliktig psykolog Sessvollmoen 1993  Aetat arbeidsrådgivning 94 – 98 (prosjektarbeid 95-96, familiekontor 97)  Pappapermisjon våren 1995 – Vilde!  Begynte med prosjektet løsninger i arbeid i 1999  Pappapermisjon høsten 1999 – Mia!  Psykologbistand fra 2003  Disputerte 2005  Fast ansatt Psykologbistand fra mars 2005 ”Tilfeldigheter veves alltid i et nett av nødvendigheter”

6 Gode fagbøker og magasiner  Galskapens historie, Michel Foucault  Trange rom og åpne plasser (Angst) og Lykketyvene (Depresjon), Repål og Berge  Lykkeformelen, Stefan Klein  Evnen til helbred, David Servan-Schreiber  Temahefter fra Rådet for psykisk helse  Psykisk helse, månedsmagasin fra Rådet for psykisk helse

7 God skjønnlitteratur  Jeg lovet deg aldri en rosenhave, Hanna Green  Tilbakereisen: om forandring gjennom terapi / Eva Axelsen og Sissel Bakke.  Elling-trilogien, Ingvar Ambjørnsen

8 Galskapens historie ( )  I Europa overtok sinnslidende rollen som syndebukk etter de spedalske  Mange kvinner og noen menn ble brent på bål (Europa ca 1500)  Pinel startet arbeid med å bedre forholdene i Frankrike (ca 1800)

9 Historien fortsetter ( )  18 asyl ble bygget for å huse sinnslidende i Norge ( )  Hydroterapi og rotasjonsterapi  Medisiner og kirurgi: beroligende barbiturater lanseres (1903)  Antibiotika mot syfilis (1940)  Lobotomi (Nobelpris 1947)

10 Psykisk helsevern (1970-i dag)  Massiv nedbygging av institusjoner på 70- og 80-tallet i Norge  Ikke tilsvarende oppbygging av polikliniske eller hjemmebaserte tilbud  Nye og mer effektive former for behandling gjennom samtaler, familiemøter, pedagogikk og medikamenter

11 Diagnostisering  Diagnoser er deskriptive og konsensusbaserte  Fordeler ved diagnoser:  Begrepsapparat som muliggjør kommunikasjon  Tydeliggjør behov for beste tilgjengelige behandling  Ulemper ved diagnoser:  Stigmatiserende  Variasjon i hvordan man setter diagnoser  Reduksjonistisk- diagnoser reduserer mangfoldet  Beskriver ikke ressurser, funksjonsnivå og utviklingsmuligheter

12 Psykiske lidelser er årsak til:  Hver 5. sykefraværsdag  Hver 4. nye som blir uføretrygdet  Hver 3. som er varig uføretrygdet  Hver 2. uførepensjonist under 40 år Kilde: Statistisk sentralbyrås oversikter; Trygdestatistisk årbok 2005

13 sykmeldinger knyttet til psykisk helse i 2005 Kilde: basert på tall fra RTVs sykefraværsregister

14 Utvikling i sykmeldinger og uførepensjon grunnet psykiske lidelser

15 Antagelse om at:  Flere er sykmeldt grunnet psykiske lidelser enn strengt tatt nødvendig  Flere kunne vært i jobb dersom vi var bedre på å forebygge, kommunisere og tilrettelegge  Utfordringene er særlig store når tilstanden er relatert til forhold på arbeidsplassen

16 Kostnader  Tapt arbeidstid største kostnad, dernest trygdeutgifter, til slutt utgifter til behandling  Depresjon alene koster 44 mrd i året  Effektiv behandling finnes  Bare en av fire får behandling  Halvparten kan hjelpes for 15000,-

17 Hippokrates’ ( f kr) hovedinndeling 1. Freni (gresk frenes=forstand) ble brukt om hallusinerte tilstander 2. Mani (mania) var betegnelsen når det handlet om ukontrollert raseri eller storhetsvannvidd 3. Melankoli (melancholia) ble brukt om alle grader av depresjon  I tillegg: fobos (fobier), hysterai (hysteri), panakeia (panikkangst) og epilepsis

18 Sant den gang, like sant nå…  Primum est non nocere  (det viktigste er ikke å skade).

19 Overskrifter fra dagens diagnosesystem  Depresjonstilstander  Angsttilstander  Bipolare lidelser  Psykosetilstander  Personlighetsforstyrrelser

20 Psykologbistand as Hva er psykisk helse og uhelse? Vår oppfatning av situasjonen Ytre press – påkjenning livshendelser Symptomer

21 Psykisk helse som et kontinuum frisk mening lykke helse harmoni uflaks syk meningsløshet ulykke uhelse kaos flaks

22 Psykologbistand as Kognitiv modell Tanker Reaksjoner, følelser Handling

23 Utbrenthet  Preges av følelsesmessig utmattelse, sviktende engasjement for andre mennesker og opplevelse av å gjøre en dårlig jobb  Utvikles ofte som en følge av langvarige belastninger knyttet til yrkesutøvelsen  Stort arbeidspress, konflikter og uforutsigbarhet bidrar, store og hyppige omstillinger  Utbrenthet er ingen diagnose i seg selv; det er mer et «syndrom» som beskriver en tilstand som kan ha ulike årsaker.  Hvis tilstanden varer over tid, er det stor risiko for å utvikle depresjon og/eller psykosomatiske plager.

24 Pia, om det å ikke vite ”…Jeg har vært i en prosess der jeg har vært til masse undersøkelser, de har liksom ikke funnet helt ut hva som feiler kroppen min. Og da sliter det litt på psyken, det å fly rundt fra person til person og det er ingen som finner noe, og så alle sitter med litt sånn i øyekroken at det her er kjempepsykisk; ”du innbiller deg dette her du”. Så det er litt vanskelig.”

25 Negative sirkler EKS; Ensidig fokus på sykdom og problemer Analyser av årsaker Depersonifiserende forklaringer og beskrivelser Behov for forsvar, verdighetsprosjekt Dårlige vilkår for utvikling av godt samarbeid Mangel på gode løsningsforslag Økt avmakt Mangel på ønsker om forandring Nye årsaksforklaringer

26 Pia fra sted til sted ”...Så det er vanskelig å få denne herre trygghetsfølelsen når du springer fra plass til plass. Du har ingen å forholde deg til, du blir ikke kjent med noen som du kan snakke litt ordentlig med. Alle vil jo helst at du skal være frisk og rask. Og det å oppleve å gå til lege, lege, lege i mange år med overbelastninger og til slutt så har det bygd seg opp til det ikke går lenger.”

27 Kvalitetssykemelding ”Det gikk opp ei lyspære på en måte. Det hadde jo gått noen måneder der det eneste jeg hadde konsentrert meg om det var å bli frisk så jeg kunne begynne å jobbe, for det er jo det som er normalt. Så så jeg et ord på tavla der det sto ”kvalititetssykemelding”, jeg bare så det ordet og så tenkte jeg at jeg må bruke denne tida på å stresse ned, prøve å slappe av. For en blir ikke frisk av å stresse. Jeg blir mer avbalansert på en måte, ved å fokusere på å finne små gode ting i hverdagen som man kan pusle med og gjøre fordi man skal ha det bra sjøl.”

28 Pia’s visdom ”... Ja, jeg vet nå at jeg kommer aldri til å gjøre det jeg gjorde igjen.. til å overarbeide meg og stresse meg på den måten. Jeg kommer til å lytte til kroppen, jeg kommer til å si nei når det ikke passer å gjøre ting. Ikke stille opp for alt og alle.”

29 Depresjonstilstander  Rammer de fleste en eller annen gang i løpet av livet med ulik styrke og ulike symptomer  Problemer som kan gjøre det vanskelig å jobbe er særlig konsentrasjonssvikt, vanskelig for å ta avgjørelser, manglende energi  Andre symptomer: verdiløshet, skyldfølelse, håpløshet, lite glede, manglende interesse for ulike aktiviteter, forstyrret søvn  Noen vil helst trekke seg tilbake og være alene, andre reagerer med å bli unormalt urolige og opphisset.  Selvmordstanker kan være til stede  Depresjonen følges ofte av symptomer på angst

30 Utløsende faktorer  Langvarig stress i jobbsammenheng eller privat kan utløse depresjon  Brå omveltinger i livet (fødsel, tap, død)  Trøtthet og energimangel knyttet til sesongvariasjoner omtales ofte som vinterdepresjon

31 Depresjon og arbeid  Konsentrasjon og oppmerksomhet påvirkes  Mange opplever at de ikke lenger mestrer arbeidet.  Redusert evne til å prioritere og sluttføre oppgaver  De opplever ofte selv at de mister oversikten og blir mindre effektive, og de strever med skyldfølelse på grunn av dette.  Mange opplever at kravene i arbeidslivet er høyere enn de er i stand til å innfri.  Dette påvirker selvbildet og kan forsterke depresjonen.

32 Solomons ”ukebladtips” (s 29):  Lytt til mennesker som er glad i deg  Let fram minnene depresjonen har tatt fra deg og skyv dem over i framtida  Vær tapper, vær sterk, ta pillene dine  Sørg for å få mosjon, selv om hvert skritt veier et tonn  Spis, selv om synet av mat får det til å velte seg i deg  Snakk fornuft med deg selv når fornuften er borte

33 Vanligste behandlingsformer  Antidepressiva  Elektrosjokk  Samtaleterapier (individuelt og gruppe)  Kombinert behandling

34 Sagt om depresjon og angst  ”Depresjon er en reaksjon på tap i fortiden, angst er en reaksjon på framtidig tap” – George Brown

35 Angsttilstander  Har mange uttrykk: panikkangst, sosial angst, tvangslidelser, klaustrofobi, agorafobi, helseangst  Vanlige symptomer: nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svette, ørhet, hjertebank, svimmelhet  God behandlingsprognose ved riktig behandling

36 Mer om angst  Naturlig og nødvendig følelse: stress, aktivering, uro, vaktsomhet, beredskap  Varierende intensitet/plage  Noen har mer enn andre: gener, livshistorier og – hendelser/traumer  Onde sirkler kan føre til angstlidelse: kropp-tanke- løkker, angst for angsten, unngåelsesatferd  1 av 4 oppsøker hjelp pga angstplager (Rådet for psykisk helse)

37 Angst og arbeid  Mennesker med angsttilstander kan fungere svært godt i jobb, men de opplever ofte at de bruker mye krefter på å kontrollere og dempe angstsymptomene  Kan ha store vansker med å snakke for forsamlinger eller å ta ordet i litt større grupper  De vil ofte forsøke å finne måter å unngå slike situasjoner på, og skjule sine begrensninger  De kan også ha vanskeligheter med sosiale anledninger på arbeidsplassen  Dette kan i perioder påvirke konsentrasjon og oppmerksomhet  De vil ofte gjøre mye for å skjule angsten og for eksempel å begynne å ta med seg arbeid hjem

38 Stress - stor belastning over tid  Økt sykefravær og sykenærvær  Spenninger, flatt batteri og ”vondter”  Medarbeiderne syke i helger og ferier  Søvnvansker  Konflikter  Sutring

39 Flere tegn…  Problemer med oppmerksomhet, konsentrasjon  Mer sårbar for negative tanker  Kynisk holdning til kolleger og kunder  Små eller store hendelser og feil

40 Psykologbistand as Stress-surfing

41 Psykologbistand as Hva er stress? Opplevelsen Av stress Ytre press, livshendelser Stress- reaksjoner

42 Psykologbistand as Stressbalanse PrestasjonReaksjoner Press

43 Riktig belastning over tid  God stemning  Evne til fokus, konsentrasjon  Hyppig følelse av mestring  Inkluderende, vennlig innstilling  Lav feilprosent, økt sikkerhet  Dere ler skikkelig med magen

44 Psykologbistand as Sammenheng mellom tanker, reaksjoner og handling Tanker Reaksjoner, følelser Handing

45 Psykologbistand as Situasjon Leveregler Negative automatiske tanker Selvbilde Frykt, sinne, skyld, tristhet, skam, sjalusi Strategier: VIRKER IKKE!

46 Psykologbistand as Snakke til en forsamling “Å snakke til en forsamling gjør meg redd” Tenk om jeg klikker og ikke klarer å si noe Ser seg selv som ubrukelig, rød, Stakkato Spenning, skjelving, varm, pustevansker, mister fokus, frykt, flau, sint, STRATEGIER: Holde seg fast, Øve inn setninger Unngå kontakt

47 Kartlegge tanker, reaksjoner og handlinger Situasjon Hva skjedde? Triggertanke Hva var det du tenkte? Reaksjoner Hva følte du? Etterfølgende handling Støttetanker, alternative tanker Alternativ handling

48 Psykosomatiske lidelser  Kroppslige plager i samspill med følelser  Traumatiske livserfaringer kan «sette seg i kroppen» og gi smerter og utmattelse  Psykiske lidelser og stress kan også forverre kroppslige sykdommer  Fysiske sykdommer kan sette i gang en vond sirkel med bekymringer, grubling og økte muskelspenninger, utmattelse og smerter

49 Hvordan påvirkes arbeidsevnen?  Omfattende smerteopplevelse bidrar til at mange får et kraftig redusert funksjonsnivå  De vil oppleve at de tåler mye mindre, og vil lett føle seg presset  Mange er engstelige for å ikke bli trodd, og for å bli presset til å gjøre en jobb de ikke synes de mestrer

50 Spiseforstyrrelser  Spiseforstyrrelser rammer oftest jenter og kvinner  Finnes i to hovedformer: anoreksi og bulimi  Lidelsen får ofte alvorlige somatiske konsekvenser  Ofte opptatt av å fremstå som perfekte, de vil derfor strekke seg langt for å gi et svært godt inntrykk

51 Hvordan påvirkes arbeidsevnen?  Funksjonsnivået kan variere mye fra person til person og på ulike tidspunkt  Viktig å utvise en aksepterende holdning  Viktig å aktivt dempe forventninger om perfekte prestasjoner

52 Bipolar lidelse  En mani innebærer at man får perioder da man er «høyt oppe»  Manien kan bryte ut i forbindelse med intense arbeidsperioder og stress  Søvnmangel kan både utløse manien og være en del av den  Viktig å kjenne igjen symptomene, slik at personen får sykmelding og hjelp til å roe seg  Etter en manisk periode følger ofte en alvorlig depressiv periode

53 Hvordan påvirkes arbeidsevnen?  I maniske perioder er selvtilliten enorm, det kan utvikle seg til stormannsgalskap og perioder der man gjør ting man ellers aldri ville drømt om å gjør  I slike situasjoner er det nødvendig med medisinsk behandling. Det vil være nødvendig med sykmelding  I perioder med depresjon reduseres selvbildet, energinivået blir lavt, og personen strever ofte med sterk skyldfølelse  Mennesker med bipolar lidelse kan virke uforutsigbare fordi funksjonsnivået svinger svært mye

54 ADHD  Preges av oppmerksomhetssvikt  Årsaken ser ut til å være at fremre del av hjernebarken fungerer noe mindre effektivt hos mennesker med ADHD enn hos andre  Tilstanden er arvelig, og man regner med at inntil en av 25 nordmenn har ADHD i mild eller sterkere grad  Mange er i tillegg impulsive og urolige, men ikke alle, slik man tidligere trodd  Problemet er ofte at de er impulsive og stadig sier og gjør ting som er dårlig gjennomtenkt

55 ADHD og arbeid  Voksne med ADHD har ofte dårlig evne til å strukturere seg, men kan fungere godt i jobb hvis arbeidsoppgavene er i tråd med interesser og ferdigheter  Typisk at de setter i gang flere samtidige prosjekter  Kan ende med mange halvgjorte oppgaver  Viktig med tydelighet og klare avtaler

56 Psykoser  Kan komme til uttrykk som vrangforestillinger eller forvrengte sanseerfaringer, altså et forstyrret tankeliv.  Vanlige vrangforestillinger er at den syke føler seg direkte forfulgt  Andre kan være forestillinger om egen storhet, kjenner at man har spesielle evner eller oppgaver i livet, eller kjenner seg allmektig eller guddommelig  En hovedgruppe innenfor psykoser er schizofreni. En annen hovedgruppe er de bipolare lidelsene, tidligere manisk- depressiv lidelse  Forbigående psykoser an oppstå akutt ved store belastninger, sterk søvnmangel, somatisk sykdom eller som følge av medisiner og rusmidler

57 Psykosetilstander og arbeid  Når en person har en aktiv psykose, vil det i svært stor grad påvirke arbeidsevnen  Kan utløses ved store belastninger, og dette kan noen ganger være knyttet til arbeidsplassen  For mennesker med en sårbarhet for å utvikle paranoide tanker, kan et konfliktfylt arbeidsmiljø virke psykoseutløsende.  Psykoser bidrar til at man får en forvrengt oppfatning av virkeligheten, og man vil dermed ha store vansker med å ta korrekte beslutninger  Vanligvis er det riktig at den som får en psykose, blir skjermet fra arbeidsplassen inntil de har fått behandling og symptomene er dempet  Noen vil ha et godt funksjonsnivå etter en psykose, mens andre vil trenge mer langvarig behandling

58 Personlighetsforstyrrelser  Noen mennesker har personlighet som gjør at de får systematiske og gjentagende vansker med å forholde seg til andre, og ofte også seg selv  De har etablert en svekket tilpasningsevne og mangel på smidighet  Tankegang, væremåte og atferd avviker fra det som er vanlig, personligheten er i en slags ubalanse  Mange utvikler også andre psykiske helseplager som angst og depresjon som følge av ensomhet og stressbelastninger

59 Betydning for arbeid  Mennesker med personlighetsforstyrrelser har ofte begrensete muligheter til å tilpasse atferd til omstendighetene  De kan fort bli oppfattet som rigide og fastlåste  Arbeid som krever stor grad av sosialt samspill vil ofte være særlig krevende  Mange ender opp med hyppig bytte av arbeidssted  I mange sammenhenger, og særlig der folk har fått noe innsikt i egen lidelse, kan man arbeide for å finne tilpasset arbeid. Dette kan være arbeid som ikke krever så mye sosial kompetanse

60 Løsningsorientering  Vær oppmerksom på det som fungerer bra (kikkertsyn)  Når du vet hva som fungerer; gjør mer av det.  Hvis noe ikke fungerer, ikke prøv samme variant en gang til; gjør noe annet.

61 Perspektiv og oversikt Opplever økt kontroll Stort hjerte; det å bli sett Fleksibilitet Ved å involvere andre Handlingsrettet © Dag Nystuen

62 Hvordan bryte sirkelen? ”Hva er feil?”, ”Hva er det som ikke fungerer ved denne personen, i situasjonen eller organisasjonen?” ”Hva er riktig?”, ”Hva er det som fungerer bra ved denne personen, i situasjonen eller organisasjonen?” Mest mulig detaljerte problembeskrivelserMest mulig detaljerte beskrivelser av mulige løsninger Fokus på det man ikke kan gjøreFokus på det man mestrerTilrettelegging defineres av de rundtTilrettelegging defineres av personen selvMotstand mot forandring er et vanlig fenomen som oppstår ofte i endringsarbeid Motstand oppstår som en følge av ”mismatch” mellom våre valg av tiltak og personens preferanser Det å komme tilbake tar lang tidKortvarige tiltak kan skape energi og styrke til å ta nye avgjørende valg som kan bety mye

63 Betydningsfulle forskningsfunn  Individuell plassering og støtte (ligner Arbeid med Bistand) er det mest effektive tiltaket når en person med en alvorlig psykisk lidelse har et uttalt ønske om å komme ut i ordinært arbeid  Nærhet til reelle arbeidssituasjoner en nøkkel i rehabilitering tilbake til arbeid for denne målgruppen  Dette kan innebære langvarig behandling, støtte og oppfølging når personene er i en reell arbeids- situasjon  De fleste arbeidsrettede tiltak som benyttes i det norske velferdssystemet er ikke tilfredsstillende vurdert med tanke på effekter

64 ”Hver gang jeg møter noen, nærmer jeg meg dem med en holdning basert på det mest grunnleggende vi har felles. Alle mennesker har en kropp, et sinn og følelser. Vi er født på samme måte, og vi skal alle dø. Alle søker lykke og ingen søker å lide” Dalai Lama ( )

65 Psykologbistand Psykologbistand as Kristian Augusts gt Oslo Phone: Internet:


Laste ned ppt "Arbeid og psykisk helse VTA-seminar 23 mai 2007, 0900-1500 Pål Nystuen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google