Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dette er en del av meg; Geir Holm •20 års erfaring som journalist, programleder, produsent, reportasjeleder og redaktør i avis, radio og tv. •15 års erfaring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dette er en del av meg; Geir Holm •20 års erfaring som journalist, programleder, produsent, reportasjeleder og redaktør i avis, radio og tv. •15 års erfaring."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dette er en del av meg; Geir Holm •20 års erfaring som journalist, programleder, produsent, reportasjeleder og redaktør i avis, radio og tv. •15 års erfaring som kommunikasjonsrådgiver. •Partner i Talk Consulting - jobber med identitetsbygging.

2 FARLIG AVFALL

3 FARLIG AVFALL

4 For så kommer disse; •Anlegg for farlig avfall anmeldt for lovbrudd (Stavanger Aftenblad, VG Nett) •Avfallsanlegg bryter loven (Aftenposten) •Stygge avfallstall (Arbeidsmiljøsenteret) •Alvorlige lovbrudd ved anlegg for farlig avfall (Business Q4) •Avdekket alvorlige lovbrudd ved avfallsanlegg (NRK) •Alle headingene er fra ulike norske medier i går..

5 Utgangspunktet er dere selv; •Farlig avfall ble håndtert i strid med regelverket ved 123 av 149 kontrollerte mottaksanlegg (82 %). •Aksjonen avdekket; –56 % prosent av anleggene bryter reglene for mottakskontroll. –48 % bryter reglene for håndtering av farlig avfall. –50 % har ikke god nok internkontroll.

6 Dette handler ikke bare om OMDØMMET til hver enkelt virksomhet, men til hele BRANSJEN.

7 Dette påvirker omdømmet •Resultater – stemmer de med mål og forventninger? •Ansatte – hvor mange er ambassadører? •Ledernes opptreden – eksemplets makt! •Jungeltelegrafen – hva sies om virksomheten? •Reklame og markedsføring – hva sier vi at vi er? Og er vi det? Liv og lære •Håndtering av kriser – hva ser alle at vi gjør? •Media – god eller dårlig medieomtale?

8 Dette påvirker OMDØMMET

9 Bygge OMDØMME •Utgangspunktet for å lykkes og få bedre resultater er hovedhensikten bak et godt OMDØMME. –Virksomheter med et godt omdømme får lettere støtte fra omgivelsene. –Et solid omdømme kan minske skadevirkningene av en krise, og det gjør det lettere å komme seg ovenpå igjen, selv om tilliten er svekket. –Vi kan se fellestrekk mellom et godt omdømme og en god helse, der en sunn og sterk person blir raskere frisk enn en med dårlig allmenntilstand.

10 Omdømme er viktig •Kunder – tillit. •Ansatte – motivasjon, stolthet, effektivitet. •Rekruttering – tiltrekke seg de beste. •Samarbeidspartnere – troverdighet, posisjon. •Politikere/myndigheter – setter rammebetingelser. •Media – påvirker alle de ovennevnte.

11 Påvirkning •All kommunikasjon er i en eller annen forstand påvirkning. •Vi ønsker å påvirke andre til å tro på oss. •Bevisst – kanskje mest ubevisst – bruker vi en rekke ulike grep for å påvirke andre.

12 Budskap = retorikk • Budskap – Målgruppen(e) – Tydelig / forståelig • Argumenter – Relevante, akseptable og holdbare – Etos, logos, patos • Etos (preget eller karakteren over ordene/teksten) • Logos (de logiske ordene) • Patos (ord som appellerer til det emosjonelle) • Bevis – Sammenligning, statistikk, sitat og eksempler

13 Strategisk verktøy •PR (redaksjonell omtale) - strategisk verktøy for omdømmebygging. •Tiltakene må forankres i virksomhetens identitet (visjon, misjon verdier og mål). •Kommunikasjonstiltakene må spille sammen med andre markedstiltak. •Kommunikasjonsrådgiverne er strategiske rådgivere – ikke sekretærer. •Konsekvens: Kommunikasjonsrådgiverne skal ha plass i ledergruppa.

14 Hvorfor medieomtale? •Markedsføre •Informere •Debattere •Påvirke •Etterlate inntrykk •Omdømme

15 UoppdagetUnik UkjentUønsket Synlighet Troverdighet Figuren viser at synlighet ikke er det samme som troverdighet. Dog blir ingen unike uten en kombinasjon av begge deler. Ligger du høyt til venstre i matrisen kan det hende du bør bli mer synlig for å øke troverdigheten og gjennomslagskraften ytterligere. Ligger du lavt og til høyre i matrisen, bør du kanskje ta et hvileskjær i forhold til opptredener i det offentlige rom. Synlighet vs troverdighet

16 Hvem/hva skal ut?

17 Omdømme Lite synlig Svært synlig Meget troverdig Lite troverdig UoppdagetUnik Uønsket Ukjent

18 Hvorfor har man medier? •Informere •Korrigere •Markedsføre •Debattere •Kommunisere •Kritisere •Overvåke makthavere •Talsrør for mannen i gata •Den fjerde statsmakt •Vaktbikkjer •Underholdning •Historieskrivere

19 Det norske mediebildet •Nettaviser sender ut nyheter kontinuerlig. •Radio og TV sender direkte fra hele landet ved store hendelser. •Hendelse og publisering skjer omtrent samtidig. •Mediene påvirker hendelsesforløpet. •Konkurransen mellom mediene er hardere. •Avisene må finne nye vinklinger og annet innhold. •Journalistene er mer pågående. •Journalistikken skjer mer på forbrukernes premisser. •Det viktigste er å være først. Det nest viktigste er å underholde.

20 Sosiale medier •Facebook, Twitter og ulike blogger. •Medier som har sterk påvirkningskraft, og går utenom de tradisjonelle mer kontrollerte kommunikasjonskanalene. •Hvermannsen kan påvirke, sette i gang ulike kampanjer osv. •Kanaler som vi må forholde oss til i sterkere grad i årene som kommer.

21 Konsekvenser av mediebildet •Medietrykket er hardere i negative saker. •Det er vanskeligere å nå fram med positive nyheter (uten å gi dem eksklusivt). •Mediene blir mer og mer spesialiserte. •Mediene påvirker hendelsesforløpet. •Pressemeldinger og pressekonferanser har endret funksjon og viktighet.

22 Media – en nødvendig omvei AvsenderPublikum Media Du må vite så mye om medienes prioriteringer og arbeids- metoder at du både greier å få budskapet inn – og ut igjen – med mest mulig av meningsinnholdet i behold.

23 Hva husker vi? •10 % av det vi leser. •20 % av det vi hører. •30 % av det vi ser. •50 % av det vi hører og ser samtidig. •90 % av det vi ser og gjør samtidig. •Dette viser at tv har fem ganger så sterkt gjennomslagskraft som skriftlig redegjørelse. •Det forteller også at du har % sjanse for å endre oppfatning hos en som er uenig med deg!

24 Hvordan jobber redaksjonene? •Redaksjonene vil ha dagsferske nyheter. •Redaksjonene vil ha flest mulig saker eksklusivt. •En sak som spilles inn tidlig på dagen har større sjanser for å komme på trykk. •Unntaket er er hvis den er felles for alle medier, og blir ”tømt” i radio og tv i løpet av dagen. •Saker som kommer like før deadline om kvelden blir i beste fall bare en notis. •Unntaket er store hendelsesnyheter som drap, statsministerens avgang etc. – de øker dimensjonene fordi de er ferske! •Det er lettest å få på saker tidlig i uka fordi det skjer lite i helgene.

25 Journalistens verktøykasse •Hvem •Hva •Hvor •Når •Hvorfor •Hvordan •Hva nå Alle spørsmålene er like viktige. Det er vinklingen som avgjør prioriteringen.

26 HJELP – journalisten RINGER! •Svar ALDRI uforberedt på spørsmål fra journalister. •Be om å ringe tilbake så fort du kan. •Prøv å få vite mest mulig om hva saken dreier seg om. •Drøft saken med informasjonsansvarlig eller en kollega. •Avklar om du/dere i det hele tatt skal stille opp til intervju.

27 HJELP – journalisten RINGER! •Finn riktig avsender. •Bestem deg for hovedfokus – hvem er det viktigst å nå fram til? •Prioriter to-tre hovedbudskap som du uansett skal ha fram. •Avklar hva du vil/kan svare på. •Forbered deg på de vanskelige spørsmålene. •Ring tilbake til journalisten. Jo raskere du ringer tilbake til journalisten, jo mer fornøyd blir vedkommende.

28 Dine spørsmål til journalisten •Hvem ringer, fra hvilke redaksjon, kontaktdata? •Hva kan jeg hjelpe deg med? •Hva gjelder saken, kan du gi meg noen stikkord? •Hva lurer du konkret på? •Kan jeg spørre om hva som er anledningen for at du ringer meg? •Hva slags sak har du tenkt å lage? •Kan du si meg hvem andre du har snakket med? •Er det noe rundt saken jeg burde hatt kjennskap til? •Kan jeg få lov til å ringe deg tilbake? •Når har du deadline – hvor mye haster det?

29 Hvem skal uttale seg? •Jo høyere nivå du legger avsender, jo større viktighet tillegger du saken. •Journalister ønsker alltid høyest mulig nivå. •Informasjonsansvaret bør normalt følge den som har det faglige, operative eller saklige ansvaret. •Ved store ulykker med dødsfall og/eller alvorlige skader kan det likevel være nødvendig å toppe laget for å vise tilstrekkelig grad av ansvarlighet. •Men ikke topp laget med en gang.

30 Forberedelser til INTERVJU •Hvilke opplysninger går vi aktivt ut med? •Hvilke opplysninger kan vi gi – dersom vi blir spurt? •Hvilke opplysninger kan vi gi av hensyn til: –Taushetsplikt –Konkurransehensyn –Personvern –Andre hensyn? •Hva bør vi fremskaffe av fakta for å underbygge våre standpunkter. Tenk BUDSKAP – underbygg med kunnskap! Når du IKKE kan gi opplysninger, bør du alltid begrunne hvorfor!

31 Lag deg en intervjuplan •Hvordan skal jeg utnytte denne muligheten til å markedsføre virksomheten? •Målgruppe – hvem er det jeg skal snakke til – hvilken gruppe er viktigst? •Mulige spm/relevante områder som jeg kan komme innom/få spørsmål om – hvilke er viktigst? •De vanskelige spørsmålene og områdene? •Er det noe jeg IKKE kan si – hvorfor… •Hva er hovedbudskapet?

32 Fra kunnskap til budskap Kunnskap I Alle sakens detaljer Kunnskap II Alle hovedpunkter Budskap Det viktigste Handling Finn eksempler fra kunnskapsnivåene som gir hovedbudskapene substans og troverdighet Fakta Verdi

33 Redaksjonens beste TIPSER! •”The unhappy fellow” •Som virksomheten selv har skapt gjennom: –Dårlige tjenester og produkter. –Feil markedsføring. –Klønete kundebehandling. –Klossete personalpolitikk. •Som vil bruke alt du sier og gjør mot deg.. •Som journalisten kan være kritisk til, men… •…som det ofte er for sent å gjøre noe med! •Hvem tror du er eller kan blir ”The unhappy fellow” i din virksomhet?

34 Fagmannen og journalisten •Abstrakt – konkret •Prinsipper – hendelser •Teoretisk – praktisk •Skriver for kolleger – skriver for oss •Nøkternt – hendelsesrikt •Komplett – interessante poenger •Nøyaktig, nyansert – hovedlinjer, forenklet •Detaljert – generelt •Ferdig når målet er nådd – ferdig ved deadline

35 Innsalg av saker •Ta kontakt tidlig på dagen med journalisten, eller reportasjelederen. •Gi en god begrunnelse for hvorfor saken er viktig: –Angår mange –Aktualitet i nyhetsbildet –Ikke kjent fra før (nyhet) •Tenk salg –Attention – lytt til journalistens behov (en god sak). –Interest – sannsynliggjør at du kan dekke behovet. –Desire – tilby fakta, bilder og eksempler. –Action – skap forpliktelser ved å avtale møte/ny telefon. •Følg opp saken –Ring opp journalisten etter et par dager og spør om han trenger mer informasjon.

36 Gode tips •Bruk debattsidene – gjerne med lokal avsender. •Bruk lokale medier og fagpresse. •Gi mediene sakene eksklusivt. •Tenk som en journalist, saken skal være enkel, riktig og interessant framstilt. •Unngå pressmeldinger, men forbered din sak slik at du har noe å gi journalisten elektronisk. •Lag en plan og prioriter de viktigste innspillene og de viktigste kanalene for hvert utspill. •Bruk nettsider.

37 Under intervjuet •Bruk enkelt og lettfattelig språk. •Bygg broer. •Hold deg til fakta – unngå karakteristikker. •Framfør hovedbudskapet ditt i én setning i starten. •Ikke bli med på journalistens spekulasjoner – ”lukk” spørsmålene. •Ikke vær redd for å be journalisten utdype uklare spørsmål.

38 Under intervjuet •Unngå å si ”ingen kommentar” – det virker ofte som en bekreftelse. •Si heller: ”Det kan jeg ikke svare på”. •Begrunn hvorfor du ikke kan gi alle opplysninger. •Regn med at alt du sier blir brukt. •Gjenta dine hovedbudskap i én setning til slutt. •Evaluer din egen innsats i ettertid – hva gikk bra og mindre bra?

39 IKKE spekuler – LUKK spørsmålene! •Geografi – ” Her jeg er nå har jeg dessverre ikke tilgang…” •Kompetanse - ”Dette ligger utenfor mitt fagområde…” •Tid – ”På nåværende tidspunkt er det ikke mulig…” •Kunnskap – ”Så vidt jeg vet er at dette er…” •Praksis – ”Vår erfaring er at dette er...” •Generalisering – ”Det er alltid en utfordring å skulle…” •Isolasjon – ”Dette er i strid med bedriftens…” •Forbehold – ”Dersom dette er riktig…”

40 Hva er en nyhet? •Det som avviker fra det normale –Kjendiseri –Sex –Rasisme –Vold –Idrett/sport •Det normale er at det meste går bra •Derfor blir nyheter ofte negative •Unntaket er når ”alt er galt”

41 Nyhetsverdien øker med •Kjendiser •Barn •Dyr •Status •”Det offentlige” •”Den lille mann” •Klokka •Eksklusivitet •Kontraster •Hemmelighold!

42 Vær Varsom - hovedpunkter •Skal beskytte enkeltmennesker mot skadelig, krenkende omtale. •Pressen skal verne om sine kilder. •Gjør premissene klar for intervjusituasjonen •Det bør klart framgå at uttaleser som gis kan bli offentliggjort •Skjult kamera og overrumpling er nødløsninger. •Ta særlig hensyn overfor personer som ikke kan forventes å være klar over virkningene av sine egne uttalelser •De som utsettes for sterke beskyldninger skal ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger •Beklag – feil snarest mulig •BRUK paragrafene aktivt – snakk det språket mediene forstår.

43 Fotografering – dine rettigheter •Fotografiloven gjelder publisering av bildene – ikke selve fotograferingen •Visse former for publisering krever objektets samtykke, f. eks. kommersiell bruk •§15 åpner imidlertid for stor grad av skjønn. ”Eit fotografi kan gjevast att og visas fram offentleg utan samtykke av den biletet er av: –Når biletet har aktuell og ålmenn interesse. –Når biletet av personen er mindre viktig etter hovedinnhaldet i biletet. –Når biletet synar møtelydar, folketog i friluft eller tilhøve og hendingar som har ålmenn interesse. •Både fotografering og publisering kan dog rammes av §390 i straffeloven ”krenking av privatlivets fred”.

44 Uriktige opplysninger i media •Ta alltid kontakt med journalisten direkte •Vent med å ring til irritasjonen har lagt seg •Hold en vennlig og høflig tone •Fremhev gjerne noe positivt som en innledning, men kom raskt til saken •Påvis hva som er faktisk feil •Hvis du ikke vil ha inn et dementi. Be om å få sende inn et innlegg Det er lettere å dementere gale opplysninger, enn riktige opplysninger som er kommet i gal sammenheng.

45 Journalisten vil IKKE rette feilen •Ta øyeblikkelig kontakt med sjefredaktøren •Følg samme prosedyre som overfor journalisten •Henvis til Vær Varsom-plakatens § ”De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar” •Henvis om nødvendig til at du vil rådføre deg med advokat for å vurdere ytterlige skritt •Be om tilbakemelding på om innlegget ditt kommer på trykk Tenk på at alt du sier i slike samtaler også kan bli brukt mot deg.

46 Dine rettigheter •Rett til å få vite premissene for intervjuet •Rett til samtidig imøtegåelse •Rett til tilsvar •Muligheter til å få lese gjennom egne sitater (sjelden hele saken) –men husk: (B)ordet fanger! •Vær Varsom-plakaten – etiske regler for god presseskikk •PFU – klageinstans •Straffelov –Ærekrenkelser, privatlivets fred, fotografiloven Utover dette har du stort sett bare de rettigheter du avtaler deg til med Journalisten.

47 Alltid to kriser  Den faktiske krisen.  Kommunikasjonskrisen. Dersom du ikke klarer å løse kommunikasjonskrisen vil det se ut som om du heller ikke har greid å løse den faktiske krisen. Men – tro ikke at du kan kommunisere deg bort fra manglende evne til å håndtere den faktiske krisen. Du dømmes ikke av krisens årsak, men håndteringen av den.

48 Kriseberedskap •Hvor er vi mest sårbare? •Hva er det verste som kan skje? •Hva må vi gjøre for å unngå at det skjer? •Hva må vi gjøre og si dersom det skjer? Det er ikke først og fremst hva som skjer – men hva du har å møte det med – som avgjør om du kommer gjennom krisesituasjonen med svekket eller styrket omdømme.

49 Krisehåndtering •Rask og grundig informasjon. •Åpenhet, ærlighet og ydmykhet. •Gjensidig respekt. •Ingen syndebukker. •Felles årsaksanalyse. •Felles konsekvensanalyse.

50 Håndtering av uheldige saker •Bekreft de faktiske forhold. •Beklag dem. •Forklar hvorfor det ikke skulle ha skjedd. •Fortell hva dere gjør for at det ikke skal skje igjen.

51 Internt •I slike prosesser som dere skal trene på, vil det være et voldsomt infobehov internt. •Men viktig å finne en balanse mellom for lite og for mye.

52 Eksternt •Slike prosesser har en voldsom interesse i media. •Journalistene vil være opptatt av konfliktstoff. •Det skjer utrolig mye på ryktebørsen som vi blir nødt til å forholde oss til.

53 Kommunikasjonsutfordringer •Den store mot den lille. En av partene er sterkere enn den andre. •Kulturforskjeller. •Interne informanter vil tipse media for å få frem sine synspunkter. Ofte kime til konflikter.

54 Kommunikasjonsplan •Hovedbudskapet –Det vi alltid skal ha med oss når vi kommuniserer med våre målgrupper. Om det er behov for det kan det også utarbeides ulike delbudskap, men det må ha forankring i hovedbudskapet. •Kommunikasjonsmål internt/eksternt –Hva ønsker vi å oppnå, og som kan måles i ettertid. •Målgrupper –De i verdikjeden som skal prioriteres i kommunikasjonsarbeid. •Kommunikasjonskanaler internt/eksternt –Verktøyene vi har å bruke for å nå ut til våre målgrupper med vårt budskap

55 Kommunikasjonsplan •Medievalg –De mediene vi skal bruke i kommunikasjonsarbeid. •Prioriterte kommunikasjonstiltak internt/ekstern –M ÅL –M ÅLGRUPPE –Tema/budskap –Tiltak –Tidsplan –Ansvar


Laste ned ppt "Dette er en del av meg; Geir Holm •20 års erfaring som journalist, programleder, produsent, reportasjeleder og redaktør i avis, radio og tv. •15 års erfaring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google