INTRODUKSJON TIL SLEKTSFORSKNING I NORGE

Presentasjon om: "INTRODUKSJON TIL SLEKTSFORSKNING I NORGE"— Utskrift av presentasjonen:

1 INTRODUKSJON TIL SLEKTSFORSKNING I NORGE

2 Fjellvettregler for slektsforskning
Noter alltid kildehenvisning Bruk kildekritikk Vær systematisk Ikke grip over for mye Noen ting får en aldri svar på Bruk gjerne et dataprogram Vær nøyaktig og tålmodig

3 Nyttig information Sperrefrist (sekretess) – Vanligvis 60 år, men i noen tilfeller mer eller mindre 80 år: opplysninger om straffbare forhold, helse og noen typer familieforhold 100 år: for eksempel adopsjon og folketellinger Andre verdenskrig Stavemåter kan variere veldig fra kilde til kilde Tenk lydskrift

4 BEGREP – ADMINISTRASJON OG GEOGRAFI
Amt og stift - fylke og bispedømme fra 1918 Prestegjeld – prestens geografisk avgrensede tjenesteområde (Cæcilie Stang) Sogn/sokn (menighet) – Församling – det distrikt hvis beboere søker til en kirke (Cæcilie Stang) By – stad Bygd – By Grend - By

5 BEGREPSKLARGJØRING - SLEKTSKAP
Besteforeldre = mor-/farmor, mor-/farfar Oldeforeldre = mormors mor, farmors far etc. Tippoldefar = mormors morfar etc. Tante = Moster/faster Onkel = Morbror/farbror Søskenbarn (kusiner og fettere) = Kusiner Niese/nevø = Syskonbarn (f/m)

6 BEGREPSKLARGJØRING -NAVN
Fornavn/døpenavn – oppkallingsskikker Første sønn etter farfar, andre etter morfar Døtre etter bestemødre Andre slektninger og faddere Farsnavn / patronymikon – lovendring 1923, men glidende overgang Gårdsnavn/adressenavn Andre etternavn Yrkestitler, adelsnavn, familienavn NB! Navn forandrer seg

7 Hvordan komme i gang? 1) Snakk med slektninger
Har noen andre i familien drevet med slektsforskning? Få så mye informasjon som mulig om slektninger: Navn, fødselsdato og –år, bosted, slektsforhold, rykter. 2) Sjekk hvilke kilder du har selv Papirer (fødselsattester, vigselsattester, verdipapir etc.) Brev og bilder Familiebibler 3) Sjekk bygdebøker for ditt område (bibliotekene) 4) Oppsøk andre kilder

8 HVOR FINNER VI OPPLYSNINGER?
Bygdebøker og andre trykte kilder Statsarkivet Digitalarkivet Andre kilder på nett

9 Digitalarkivet Arkivverkets digitaltjeneste Digitalpensjonatet
Massevis av kilder Brukervennligheten ikke optimal

10 DIGITALARKIVET Folketellinger 1801 1865 1875 (ufullstendig) 1900

11 DIGITALARKIVET – FOLKETELLINGA 1900
Person Yrke Bosted Familiemedlemmer Familietilhørighet Alder Sivilstatus – Gift/ugift Fødested Diverse opplysninger om dyrehold/avlinger Trossamfunn Nasjonalitet

12 Digitalarkivet Skannede kirkebøker Døpte Konfirmerte Viede Begravde
Inn- og utflytting

13 HVA FINNER VI I KIRKEBØKENE?
Ved dåp: Fødselsdato Dåpsdato Navn Foreldrenes navn Bosted Faddere Ekte/uekte

14

15 Digitalarkivet Søk i arkivkatalogene i Arkivverket
Mikrofilmregistra i Arkivverket Dokumentasjonsprosjektet Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Tingbokprosjektet Kriminalhistoriske og sosialpolitiske kjelder DIS-Norges oversikt over genealogiske resurser

16 Digitalarkivet Pantebøker/Panteregister i Hedmark og Oppland
Pantebøker som inneholder avskrifter eller gjenparter av tinglyste dokumenter ordnet kronologisk etter tinglysingsdato. Panteregister som inneholder korte beskrivelser av og henvisninger til de tinglyste dokumentene, ordnet eiendomsvis.

17 DIS Norge Databehandling i slektsforskning

18

19 Slektshistoriske kilder i arkivene
inneholder oversikt over hvor kildene finnes. Noen av dem er søkbare. Bilder av norske kirker. Fylkesvis fordelt

20

21 Digitalarkivet Søk i arkivkatalogene i Arkivverket
Lenker og kilder: Sperrefrister: Hedmarks administrasjonshistorie: Stang, Cæcilie: ”Hedmark og administrasjonshistorien” i Naboliv. Värmland – Hedmark. Arkivene forteller, Statsarkivet i Hamar og Värmlandsarkiv i Karlstad, 2005 Navneskikker: Norsk personnamnleksikon, Det Norske Samlaget Våre røtter. Håndbok i slektsgransking. Digitalarkivet: