Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kurs i flerkulturell kompetanse Utarbeidet i regi Verdalsprosjektet – krafttak for inkludering Treårig utviklingsprosjekt finansiert av NHO, AID/IMDI og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kurs i flerkulturell kompetanse Utarbeidet i regi Verdalsprosjektet – krafttak for inkludering Treårig utviklingsprosjekt finansiert av NHO, AID/IMDI og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i flerkulturell kompetanse Utarbeidet i regi Verdalsprosjektet – krafttak for inkludering Treårig utviklingsprosjekt finansiert av NHO, AID/IMDI og Verdal kommune Foilsett utarbeidet av seniorforsker Tove Håpnes SINTEF Teknologiledelse, Gruppen for arbeidsforskning 7465 Trondheim

2 Flerkulturell kompetanse – hva er det? Evne til å utvikle godt samarbeid og god kommunikasjon mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn På arbeidsplassen handler det om å få til godt samspill– der vi har ansvar for at alle skal trives og utføre godt arbeid uavhengig av etnisk bakgrunn

3 Flerkulturell kompetanse – viktig for å:   Bli god på å takle møtet med arbeidstakere fra andre land   Bli mer bevisst vår egen væremåte (kultur) og måten vi forstår ting på som etnisk norsk   Lære å se verdien av innvandrernes erfaringer og verdien de har som arbeidstakere på din arbeidsplass/ og i Norge

4 Viktig start 1:Begynne med oss sjøl – reflektere over hva som er våre  Oppfatninger/forståelser vi har av innvandrere og deres skikker og væremåter  Bli klar over hvor lett vi snakker om ”vi og dem” ( stigmatisering)  Hva kreves av oss for at vi blir flinkere til å inkludere innvandrere? 2: Kommunikasjon –  å forstå og bli forstått  samtale - praksis  jobbe med toleranse, tenk arbeidsmiljø og tilrettelegging/opplæring jobbe systematisk med hvordan en unngår isolasjon/utestenging 3: Religion – lage tilpasninger 4: Hva kan vi akseptere av forskjellighet og hva må telle likt på en arbeidsplass? Dette krever vurderinger.

5 Betydningen av å delta i arbeidslivet - - Tjene til livets opphold – økonomisk uavhengig - Arbeidsplassen – en sosial arena som åpner for kontakt og tilhørighet - - En arbeidstilknytning vil for mange åpne for læring, engasjement og deltakelse i kollektive oppgaver - Realisere egne evner og ressurser - Utvikle selvrespekt og oppnå anerkjennelse fra andre gjennom det en gjør og det en er som utøver og kollega (Kilde: Håpnes, T. og A. Iversen (2000): ”Jeg fant, jeg fant…” Gode strategier i flerkulturelle bedrifter, rapport, SINTEF IFIM, Berg, B. og T. Håpnes (2001): Mellom likhet og forskjellighet – mangfoldsstrategier i arbeidslivet, rapport SINTEF IFIM).

6 Viktig med god samtale - praksis Viktig med åpen kommunikasjon Unngå for mye dialekt – snakk opp mot bokmål Etter hvert vil de også ta opp dialekt Bruk tid til å lytte og vis interesse for dem Vær bevisst hvordan vi stiller dem spørsmål Vær tålmodig og la dem få tid Gjør det tydelig at det er lov å feile og misforstå Viktig at innvandrere får med seg at de har lov til å spørre om hjelp og få råd/veiledning

7 Vær åpent til stede i samtalene Lytt til hva personen sier. Vis at du er interessert?  Vis at du har oppfattet budskapet.. for eks, spør:  Er det slik at..  Slik jeg forstår deg så..  Har jeg forstått deg riktig når..  Hvis den som snakker er følelsesmessig, f eks sint eller trist, lytt også til hva som blir sagt og ikke bare konsentrer deg om følelsene  Still klargjørende spørsmål for å sjekke om du har hele historien  Still spørsmål for å fylle inn mer detaljer dersom det er viktig for å forstå historien

8 Å stille åpne spørsmål Åpne spørsmål er nytting for å få tak i personens egne ord. Eks:  Hva skjedde?  Hva mener du?  Hvordan var det å…  Hvordan vil du beskrive det?  Hvordan føltes det å….  Har du et eksempel på det?  Fortell meg… eller… Vis meg… (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

9 Lukkede spørsmål   Lukkede spørsmål er nyttig når du trenger en bekreftelse eller når du følger opp et spørsmål. Noen eksempler:   Spørsmål som kan besvares med JA eller NEI   Spørsmål med klare alternativer bestemt av den som spør (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

10 Uheldige måter å prate på Noen ganger vil vår måte å snakke på hindre forståelse eller forvirre vår samtalepartner Eksempel på uheldige måter å prate:  Du stiller to eller flere spørsmål i ett  Du overlesser spørsmålet med veldig mange ord  Du tenker på det du selv skal si i stedet for å lytte  Du snakke med vanskelige dialektord (må forklar dem)  Du ironiserer, bruker sarkasme eller ”lokal humor” (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

11 Relasjonsbygging: Hvorfor og hvordan?   Gode samtaler - bygger opp tillit   Uten tillit – går det med mye tid til å misforstå og snakke forbi hverandre. Tillit er noe du må jobbe for å oppnå.   Positivt å være nysgjerrig og interessert i den du er i samtale med, deres bakgrunn og deres opprinnelsesland. Spør gjerne – kollegaen din om:   hvordan de har det i hjemmet sitt   om familie og hva de har gjort før de kom på denne arbeidsplassen   om opprinnelseslandet   om familien i opprinnelseslandet   om trivsel i Norge og på jobben   om barnas skolegang   om vinteren, klær og utstyr   om mat, matvarer og matlaging...osv (altså hverdagen) (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

12 Flerkulturelle utfordringer Ting som vil virke inn på samtaler og arbeidspraksis fordi vi mennesker er forskjellige: vi mennesker er forskjellige:  Livssyn, religion  Trekk ved samfunnet (demokrati eller autoritære regimer, krig/uro eller fred)  Familiestrukturer, alder og autoritet  Roller og kjønnsroller, barneoppdragelse  Likestilling  Individbaserte vs. kollektive samfunn  Psykisk og somatisk sykdom, helbredelse, død, sorg  Følelser, sinne, aggresjon  Tradisjoner, feiringer, høytider, mat, drikke, musikk, dans osv.  Språk – Kroppsspråk  Forholdet til tid er forskjellig Selv om vi er forskjelliger – er det viktig å huske følgende: Mange ganger er vi mer like enn forskjellige!

13 Din kulturelle bagasje? Du har også :   Bestemte oppfatninger   Meninger om rett og galt   Forenklede ”bilder i hodet” av innvandrere   Fordommer   Respekt (hva vi respekterer høyt)   Religion – myter – overtro   Språk - kroppsspråk   Høflighet – å tape ansikt – ydmykelse   Forholdet til tid   Holdninger og atferd  Hva vi ser som viktig og verdifullt

14 Viktig tilretteleggelse på jobb Opplæring:  Fadderordning – at en eller helst to personer går inn i rollen som veiledere og nær kollega for innvandreren  Arbeidstrening – ikke bare forklar rutiner. Vis arbeidsrutinene og forklar hvordan og hvorfor de utøves slik. Demonstrer riktig arbeidsutførelse.  Lære å bli selvgående: Lag en timeplan som begynner i det små med hvilke operasjoner som gjøres samtidig. Forklar hvordan det jobbes. Utvid gradvis.  Lære opp nye arbeidstakere til å spørre og til gradvis å se hva som skal gjøres over tid – bli selvgående!  Lære hvem de skal henvende seg til – og hvem det er som bestemmer (lederstrukturen på arbeidsplassen).

15 Forankring – er viktig  Når innvandrere tas inn på arbeidsplassen må ledelsen og de ansatte jobbe for felles mål  Innsatsen må forankres horisontalt og vertikalt på arbeidsplassen  Alle må ha samme informasjon og gå for felles mål  Lære å samarbeide – i bredde  Ansatte må få anledning til å delta og forme arbeidet – ANSVARSKOMPETANSE ER VIKTIG!   Kommunikasjon og planmessig innsats   To-veis kommunikasjon er viktig + engasjement

16 Samarbeid ledelse og tillitsvalgte   Utvikle godt samarbeid om integrering der ledelse får med tillitsvalgte   Der fagforeningen er sterk – viktig at ledelsen har integrering på agendaen i partssamarbeidet med fagforening/klubb   Alle forbundene i LO, hele NHO, KS m fl har en klar politikk på at innvandrere skal få innpass i norsk arbeidsliv. Lokale parter kan bruke de sentrale partene som rådgiverere   Viktig at tillitsvalgte og ansatte tar ansvar og utvikler engasjement i integreringsarbeidet!

17 Grenseoppgang mellom: Grenseoppgang mellom: LIKHETSKRAV & FORSKJELLIGHET   Avklare hva som må være felles krav til atferd, arbeidsutførelse, væremåte og ytre rammer på arbeidsplass (hva som må telle likt for alle uansett etnisk bakgrunn/tilhørighet   Regler/forskrifter/formelle kravspesifikasjoner med mer   HMS (helse-, miljø- og sikkerhetskrav i arbeidsoperasjoner og på arbeidsplass)   Arbeidsutførelse, ansvar, etikk, felles verdier i bedriftskulturen   Praksis for åpenhet, kommunikasjon og ansvarskompetanse   Avklare hva en kan være forskjellig på og hvordan – hva aksepteres   F eks tilpasninger med ferie (mulig å opparbeide lengre ferie)   Akseptere tilpasninger mht til religionsutøvelse og høytidsdager (fri)   Tilpasninger i mattilbud/tilstelninger med mer Bruk tid på å avklare! Tenkt løsninger og tilpasninger! Involvert både ansatte og ledere i avklaringene! NB! Religion viser seg sjelden å være et problem!

18 Hvor kan jeg få mer råd/tips om integrering og flerkulturell kompetanse?  (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har ansvar for bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger i Norge. De har blant annet utarbeidet håndboken:  IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har ansvar for bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger i Norge. De har blant annet utarbeidet håndboken:  ”VI og DE” – en håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer (mars 2007).  har stått bak flere utviklingsprosjekter om innvandrere og inkludering i arbeidslivet. De har i heftet:  NHO har stått bak flere utviklingsprosjekter om innvandrere og inkludering i arbeidslivet. De har i heftet: , belyst muligheter og utfordringer knyttet til integrering.  "Innvandring - integrering og sysselsetting”, belyst muligheter og utfordringer knyttet til integrering.  – et samarbeid mellom om å øke rekrutteringen av ikke-vestlige innvandrere til arbeidslivet. Her er det etablert konkrete samarbeidsprosjekter rundt om i landet hvor lokale bedrifter, kommuner og NAV samarbeider, bl a Oslo, Fredrikstad og Grenland – kommunene.  Mangfoldsløftet – et samarbeid mellom NAV og IMDI om å øke rekrutteringen av ikke-vestlige innvandrere til arbeidslivet. Her er det etablert konkrete samarbeidsprosjekter rundt om i landet hvor lokale bedrifter, kommuner og NAV samarbeider, bl a Oslo, Fredrikstad og Grenland – kommunene.


Laste ned ppt "Kurs i flerkulturell kompetanse Utarbeidet i regi Verdalsprosjektet – krafttak for inkludering Treårig utviklingsprosjekt finansiert av NHO, AID/IMDI og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google