Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Brusetkollen skole og ressurssenter Thomas Koefoed ”Og ingen sto igjen og hang” Systemisk innsats mot utstøting i skolen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Brusetkollen skole og ressurssenter Thomas Koefoed ”Og ingen sto igjen og hang” Systemisk innsats mot utstøting i skolen."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Brusetkollen skole og ressurssenter Thomas Koefoed ”Og ingen sto igjen og hang” Systemisk innsats mot utstøting i skolen

3 Påstand:  Mennesket søker til enhver tid mot sukker og hvile. (herunder regner jeg med rusen som hjelpemiddel)  Dette er arven fra en nådeløs tilværelse.  Derfor er sukker så godt!!!!!!!!  Rusen gir flukt fra hverdagen  Og hvilen så nødvendig. ZZZZZZZZZZZZZZ Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 2

4 Derfor er min jobb som skoleleder Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 3  Å holde hvilen unna  Å regulere sukkerinntaket.  Gi meg selv, lærerne og elevene opplevelse av mestring så vi slipper å flykte og glemme.

5 Påstand Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 4  Mennesket har medfødt trang til å inngå i sosiale systemer.  Det vil si:  å søke lederskap  søke å bli ledet  Søke bekreftelse av leder  Mennesket har også medfødt behov for bekreftelse og anerkjennelse av den gruppen de identifiserer seg med og er medlem av.

6 ”Atferdens bakgrunn” Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 5  Det medfødte  Gener  Intelligens  Gemytt  utseende  Følelser  Det lærte  Det kognitive

7 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Modell for strukturen i miljøene (S. Størksen, Senter for atferdsforskning) Kjernen Gråsonen Periferien

8 Dette medfører analyse av fem systemer Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 7 1. Gruppedynamikken med læreren som den formelle lederen 2. Gruppedynamikken i elevgruppen uten lærer. (uformelt lederskap) (med og motkrefter) 3. Skolekulturen 4. De lokale ungdomskulturene 5. De medieskapte kulturene Dette krever kontekstuell forståelse for analyse og tiltak Hvordan griper nivåene inn i og påvirker hverandre?

9 Noen tendenser Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 8  Antallet ungdommer som faller ut øker  Gruppen antisosiale ungdommer øker  Rus, vold og spilleavhengighet øker.  Vi er i ferd med å etabler 2/3 dels samfunnet, hvor 1/3 er tapere, mens 2/3 greier seg godt.  Av taperne er 85% gutter, men andelen jenter øker.  Antisosiale barn med høyt aktivitetsnivå er særlig utsatt.

10 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Den typiske slutter  Mye fravær på ungdomsskolen.  Dårlige karakterer på ungdomsskolen.  Bor med aleneforsørger eller dysfunksjonell familie.  Antisosial karriere

11 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Kjennetegn elever med høyt fravær  Feilvalg  Kjedelig Vg1 (for generelt)  Dataspilling  Hybel  Hjemmeforhold  Lite oppfølging av tidlig fravær  Mislykkes på skolen

12 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Kjennetegn elever med lavt fravær  Programområde med høye inntakskrav  God innskoling  Aktivitet på tvers av trinn  Stabile hjemmeforhold  Pro-sosiale holdninger  God sosial kompetanse  Tett oppfølging av tidlig fravær

13 Andre kjennetegn Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 12  Autorativt oppdratt. (krav og støtte)  Høy grad av foreldreinvolvering  Godt stimulert  Tidlig kompensering for manglende sosial kompetanse, språk og tallforståelse.  Eventuelt tidlig oppfanget av barnehage eller skole.  Tidlig igangsatt tverrfaglig hjelp. (3-9 år)

14 Erling Lars Dale, videregående (2003) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 13  Differensiering og tilpassing må ikke legges til enkeltlærere eller grupper av lærere, men til hele skolen. Det må finnes en felles visjon og holdning  Uten dette vil differensiering og tilpassing dø bort over tid.  Elevene er ikke invitert til deltagelse om utarbeidelse av egne læringsmål

15 Videregående 2 Allmennfag Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 14  Liten grad egne mål  Utydelige læringsmål  Lite individuelle tilbakemeldinger  Dårlig arbeidsinnsats  Noe bedre på yrkesfag

16 Videregående Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 15  Tilpassning er blitt et tegn på ettergivenhet  Ettergivenhet er blitt en undervisningsstrategi  Elevene oppfatter lærere som ikke krever eller ansvarliggjør som greie  Elevene ønsker topp resultater med minst mulig innsats  Rundt 90 % av elever og lærere trives godt i skolen  Rundt 10% av elever og lærere mener de når de faglige målene som er mulig.  Det er bare 10 % av elevene som mener lærerne gir god veiledning

17 Mestringsperpektivet

18 Maslow Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 17  Selvaktualisering  Respekt / selvverdi  Sosiale behov/tilknytning/anerkjennelse  Trygghet  Oversikt  Struktur  Autoritet  Forutsigbarhet  Fysiologiske behov, fysiobiologisk utgangspunkt.

19 Relasjon, et gjensidig forhold til et annet menneske (Bronfenbrenner) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 18  Maktperspektivet  Gjensidighetsperspektivet  Dannelser av følelser  Modell  Imitasjon  Identifisering

20 PERSONLIG MESTRING Mes tring Deltagelse Tilknytning Rollekompetanse Sosial atferd Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 19

21 Hva er utfordrende atferd og atferdsvansker?

22 Problematferd - type Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 21  Undervisnings- og læringshemmende atferd:  drømme seg bort i timene  bli lett distrahert av andre ting  være urolig og bråkete i timene  forstyrre andre elever i timene  Den vanligste problematferden, 30-60% av elevene rapporterer at de av og til, ofte eller svært ofte viser slik atferd

23 Problematferd - type Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 22  Sosial isolasjon:  føle seg ensom på skolen  være deprimert på skolen  være alene i friminuttene  % av elevene rapporterer at de av og til, ofte eller svært ofte opplever dette  Ikke særlige kjønnsforskjeller, flest elever i videregående sosialt isolerte

24 Problematferd - type Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 23  Utagerende atferd:  bli fort sint på skolen  svare tilbake når lærer irriterer eller irettesetter eleven  krangle med andre elever  sloss med andre elever  % av elevene rapporterer slik atferd av og til, ofte eller svært ofte  Hyppigst blant gutter, mest i 4.klasse

25 Problematferd - type Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 24  Norm- og regelbrytende atferd:  med vilje ødelegge ting som tilhører skolen  true eller plage medelever  stjele ting som tilhører skolen eller medelever  ha med kniv eller slagvåpen på skolen  være påvirket av alkohol eller narkotika på skolen  1-2 % av elevene rapporterer slik atferd

26 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 25 Antisosial atferd (Barnevernets utviklingssenter)  Brudd på aksepterte sosiale normer  Fiendtlighet til andre  Aggresjon  Vilje til å bryte regler  Motstand mot voksnes autoritet  Antisosial atferd inkluderer i tillegg til verbal og fysisk aggresjon, også bl.a. lyving og stjeling.

27 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 26 Kjennetegn ved alvorlige atferdsforstyrrelser (Barnevernets utviklingssenter)  Høyt aggresjonsnivå  Manglende aggresjonskontroll  Opposisjonell atferd  Bryter sosiale normer og regler  Vedvarende mønster av atferdsavvik, varighet utover 6 mnd  Hos jenter viser problemene seg ofte i en mer skjult og indirekte form

28 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 27 Blandingstilstander med andre lidelser (Barnevernets utviklingssenter)  ADHD  Lærevansker  Depresjon  Angstforstyrrelser  Post-traumatisk stressreaksjoner  Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge)  Suicidalitet

29 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 28 Tilleggsproblemer (Barnevernets utviklingssenter)  Skoleproblemer: svake skoleresultater, spesifikke lærevansker, avkorting av skolegangen, generell mistilpasning  Svake relasjoner til andre: svake sosiale ferdigheter både i forhold til barn og voksne, avvisning fra kamerater

30 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 29 Tilleggsproblemer (forts) (Barnevernets utviklingssenter) Kognitive problemer:  svake problemløsningsferdigheter, attribusjon av fiendtlig hensikt til andre, bitterhet og mistenksomhet

31 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 30 Forekomst (forts.) (Barnevernets utviklingssenter  Kjønn 3 ganger så mange gutter som jenter, men mønsteret er i ferd med å endre seg  Geografisk fordeling Hyppigst i urbane strøk

32 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 31 Tidlig debutalder (Barnevernets utviklingssenter) Før 10 år  liten gruppe, hovedsakelig gutter  betydelig innslag av andre lidelser og problemer  langvarig karriere/dårlige prognose

33 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 32 Sen debutalder etter 10 år (Barnevernets utviklingssenter) Etter 10 år  større gruppe  jevnere kjønnsfordeling  kortere karriere/bedre prognose

34 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 33 Kontinuitet og diskontinuitet (Barnevernets utviklingssenter) Betydelig kontinuitet i utviklingen Særlig hos gutter med tidlige problemer Utviklingen lar seg bare delvis forutsi Noen går ikke videre til neste ”stadium” Noen ”melder seg inn”

35 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 34 Utvikling av antisosial atferd: (Barnevernets utviklingssenter) Stadium 1) Grunntrening  Samhandlingsmønstre preget av gjensidig tvang og press  Overlærte og automatiserte handlinger Stadium 2)  Reaksjon fra de sosiale omgivelsene  Reprogrammerer miljøet  Skolevansker og avvisning av prososiale jevnaldrende

36 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 35 Forts.  Stadium 3)  Avvikende venner og finpussing av antisosiale ferdigheter  Søker likesinnede  Avvikstrening  Stadium 4)  Karriere som antisosial voksen  Permanent marginalisering: familie, arbeid og samfunn

37 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 36 Årsak og risikofaktorer hos barnet (Barnevernets utviklingssenter)  Temperament  Biologiske og nevrologiske faktorer  Kognitiv funksjon  Manglende sosial kompetanse  Avvisning fra jevnaldrende  Svake skoleprestasjoner  Medlem i avvikende kameratgruppe  Depresjon og lav selvfølelse  Manglende foreldreinvolvering  Mangelfull eller ineffektiv bruk av grensesetting

38 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 37 Årsaker og risikofaktorer (forts.) (Barnevernets utviklingssenter)  Mangelfullt foreldretilsyn  Konflikter mellom foreldre  Foreldrenes asosiale tendenser  Lav sosioøkonomisk status  Generelle helseproblemer

39 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 38 Årsak og risikofaktorer foreldre (Barnevernets utviklingssenter) Vanskelige livsbetingelser f.eks.  dårlig boligstandard  svak økonomi  Overbefolkning  Familiestørrelse  belastet nærmiljø  endringer i familiestruktur  foreldres opplevelse av stress  foreldres psykopatologi

40 Jenter Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 39 Relasjon fellesskap Dyader To og to møteplasserAnledning Rus aldersrelatert

41 Gutter Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 40 Aktiviteter interesser kollektivermøteplasserUtstyr Rus aldersrelatert

42 Normbrytende gruppe Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 41 Rus- Identitet. Rus- interesse Møteplasser anledning Ytre fiender Indre fiender Normbrudd Løyn/stjeling rusmidlet

43 Antisosial utvikling Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 42 Mangel på fellesskap eller interesser Samling om en felles identitets- skapende anti kultur Ytre fiender Indre fiender

44 Den store utfordringen Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 43  Barn med antisosial atferd og tilleggsvansker.

45 Sosial og emosjonell kompetanse i skolen

46 Sosiale ferdighetsdimensjoner (Ogden 2002) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 45  Empati  Samarbeid  Selvhevdelse  Selvkontroll  Ansvarlighet

47 Emosjonell kompetanse Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 46  Handler om å kjenne igjen og kontrollere egne følelser

48 Sosial kompetanse og atferdsproblemer Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 47  Det er fra flere hold påvist klare sammenhenger mellom høy forekomst av problematferd og lav sosial kompetanse. (Gresham & Elliot 1990, Schneider 1993, Ogden 1995, Sørlie og Nordahl 1998)  Manglende sosial kompetanse fremstår som en individuell risikofaktor. (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit 2005)

49 Sosial kompetanse og atferdsproblemer Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 48  En rekke kontrollerte evalueringsstudier viser at systematiske opplegg for å fremme barns sosiale ferdigheter har signifikant positive effekter i forhold til omfang av problematferd. (Webster Stratton 1991, Durlak & Wells 1994, Kazdin 1997)  Det er også påvist sammenheng mellom sosial kompetanse og skolefaglige prestasjoner. (Gresham & Elliot 1990, Ogden 1995)

50 To kjernepunkter knyttet til atferdsproblemer og sosial kompetanse Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 49  Atferd, både problematferd og prososial atferd, er for en stor del lært eller kan læres  Mangelfulle prososiale ferdigheter og/eller motivasjon for å handle prososialt, er en individuell risikofaktor som også kan bidra til å opprettholde problematferd (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit 2005)

51 Hvilken elevrolle etterspør skolen? Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 50  Den autoritetstilpassede elev som reproduserer både den atferd og kunnskap som lærerne forventer  Viser god utholdenhet  Er tilpasningsorientert  Samarbeidsvillig  Pålitelig  Gjør i stor grad som de blir bedt om uten å trenge oppmuntring og støtte  Disse elevene synes i større grad å få gjennomgående gode karakterer i skolen og blir vurdert av lærerne som sosialt kompetente. (Sørlie og Nordahl 1998)

52 Samarbeidsferdigheter i skolen Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 51  Følger med når lærer snakker til klassen  Lytter til andre elever  Følger lærerens anvisninger  Gjør skolearbeidet slik det forventes  Skifter lett fra en aktivitet til en annen uten protester

53 Selvkontroll i skolen Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 52  Lar seg ikke avlede av bråk, uro  Gjør riktige valg selv om det ikke er tilsyn fra lærer  Venter på tur  Har følelsemessig kontroll  Når de utsettes for fristelser  Når de blir frustrert  Når de opplever nederlag  Handler om å regulerer forholdet mellom følelser og atferd

54 Elevrolleferdigheter og problematferd (Sørlie og Nordahl 1998) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 53  Utagerende og alvorlige former for problematferd i skolen er særlig knyttet til manglende selvkontrollferdigheter.  Mangelfulle ferdigheter (og/eller manglende vilje) til å fleksibelt tilpasse sin atferd til de gjeldende atferdsnormer og regler i skolen fremstår som det største problemet knyttet til sosial kompetanse.  Manglende evne til å tilpasse ferdighetene i forhold til kontekst.

55 Å lære seg problemløsning Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 54  Mye av den utfordrende atferden i skolen dreier se om elever som reagerer uhensiktsmessig når de støter på problemer.  Reaksjonene har en tendens til å skape nye problemer, fremfor å løse den vanskelige situasjonen.  Reaksjonene kommer ofte fordi de ikke har lært bedre måter å løse et problem på, eller fordi slike negative reaksjoner gir en ønsket effekt.

56 Forebyggende arbeid i skolen Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 55  Kompetansestyrkende tiltak  Bruk av ferdig utviklede programmer  Skolebaserte tiltak  Pedagogiske tiltak for styrkning og utvikling av elevrolleferdigheter  Klassebaserte opplegg  Mindre grupper  Individuelt tilpassede tiltak

57 Kompetansestyrkende tiltak Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 56  God effekt forutsetter  At tiltaket er teoretisk og empirisk velfundert  Har en viss varighet og intensitet (ca. ett år)  Er godt planlagt  Er systematisk  Blir gjennomført i forhold til planen

58 Kompetansestyrkende tiltak Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 57  En kombinasjon av ferdighetstrening kombinert med atferdsregulerende tiltakt har vist seg å gi best effekt.  Kombinasjonen av et klassebasert og ikke-stigmatiserende individuell tilnærming har vist seg å være den beste organiseringsformen.

59 Barns utviklingsoppgaver Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 58  Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt.  Mestre skolegang og prestere faglig.  Mestre voksenkontakt og autoritet, hjemme og på skole.  Overholde normer og regler i familie, skole og samfunn. (Masen et al., 1995)

60 Systemisk jobbing med utfordrende atferd i skolen

61 Tredelt modell for skoleomfattende disiplinstrategier (Sprague, oversatt av LD) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 60 Universelle tiltak (alle elever) Selekterte tiltak (elever med risiko for å utvikle alvorlig problematferd) Indikerte tiltak (elever som viser alvorlig problematferd) - Undervisning i sosiale ferdigheter - Positiv, proaktiv disiplin - Undervise skoleomfattende forventninger til atferd - Aktivt tilsyn og oppfølging - Systemer for positiv forsterking - Fast, rettferdig og korrigerende disiplin - Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter - Programmer for selvregulering - Voksne mentorer - Økt faglig støtte - Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter - Individuell atferdsplan - Foreldreveiledning og samarbeid - Tverretatlig samarbeid (wrap-around) 1-5% % 80-85% + +

62 Skolen som kunnskapsorganisasjon

63 De fem dimensjonene i en lærende organisasjon Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Visjon (konkret indre bilde hvor vi skal) 2. Mentale og konkret planer 3. Teamlæring og intern dialog 4. Minstestandarder 5. Konteksten

64 Fortid - Nåtid - Fremtid Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 63 Forstå Akseptere Stolt av Bevissthet Ståsted Håp/visjon Om fremtiden

65 Kontinuitet og fornyelse God historie 5% Trygg Forutsigbar Nåtid 15% Fremtids- Bilder som skaper Utviklings- sug 80% Brusetkollen skole og ressurssenter - T.K 64

66 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 65 Kjerneelementer i gode læringsmiljøer (Læringsrommet ) Positiv relasjonsorientert klasseledelse 5-1 reglen Kollektive positive forventinger til atferd Positiv ferdighetstrening Rammer og konsekvenser 65

67 Elementer i forebyggende arbeid

68 Virkemidler Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 67  Motivasjon (fremtidshukommelse)(visjoner om fremtid)  Gode konkrete planer mot fremtiden  Fornuft (kognitiv motivasjon)  Inspirasjon (blant annet humor og glede)  Moral og ansvarlighet  Sosial kontroll (kollega kontroll)(foreldreinvolvering)  Modellæring  Tydelige oppnåelige krav med verdsettelse av måloppnåelse  Klare grenser med forutsigbare konsekvenser.  En systemisk tilnærming som skaper riktige verdier og holdninger, fremmer ansvar, omsorg og respekt.  Organisasjonslæring, vurdering, analyse og nye strategiske mål

69 Generelt Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 68  Hold barn på skolen!!!!!  God kartlegging og oversikt  Samarbeid hjem – skole – eventuelt andre faggrupper.  Tidlig intervensjon  God strategier for å støtte familier (programmer)  Gjør barnehager og skoler gode. (eiers ansvar)

70 Skolen Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 69  Lederen har ansvaret for skape en inkluderende og lærende organisasjon  Voksenstandard som tydeliggjør den gode voksne.  Klare forventinger og regler for elevene  God kommunikasjon både på system og individnivå mellom alle deltagere i organisasjonen.  Oppfølging i stedet for straff.  God opplæring og veiledning i sosial (elev) kompetanse  Tilpasset opplæring  Gode rutiner for kartlegging (risikoanalyse) for elever i faresonen.  Deltagelse i tverrfaglig arbeid.

71 Universelle tiltak som bidrar til et positivt læringsmiljø for alle elever

72 Skoleomfattende universelle tiltak i PALS Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 71  Skoleomfattende regler og forventninger til positiv atferd.  Innlæring av regler, forventet atferd og sosiale ferdigheter.  Effektive og gode beskjeder  Oppmuntring, ros og belønning  Positiv involvering  Håndtering av problematferd  Tilsyn  Problemløsning  Klasse- og undervisningsledelse  Positivt skole-hjem samarbeid

73 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Proaktiv og reaktiv tilnærming Foranledning Her og nå Konsekvens Proaktive tiltak Reaktive tiltak

74 Generelle tiltak Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 73  Samarbeide med ungdomsskolene for å identifisere elever i faresonen  Få foreldrene med som samarbeidspartnerne  Gi elevene en god start med ”kurs” i løsningsfokusert tenkning.  Tenk og planlegg for deleksamen, kompetansekurs og jobbforberedende kurs i tillegg til de vanlige løpene.  Legg opp en strategi med hyppige elevsamtaler, tett oppfølging, tverrfaglig samarbeid og foreldre(foresatte) samarbeid.

75 Generelle tiltak Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 74  Lag en strategi for å stanse fravær med en gang. Bare noen dager fravær kan skape et mønster.  Bruk ”miljøvakter” som er ute i pauser, snakker med elever, etterlyser elever som ikke møter, stopper de som går, henter elever som forsvinner.  Få oversikt over hva som rører seg i elevkulturen og bygg opp en positiv arbeidsorientert skolekultur som motvekt.  Etabler oppfølgingstjeneste som svært raskt kan intervenere i elevsaker, klasseproblematikk og mobbing.  Tilby ”tanketreningskurs” /coaching, og sosial kompetanse kurs, eks ART

76 Individuelle tiltak Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 75  Gode kartleggingsverktøy faglig, lærevansker og atferd.  Systematiser den faglige kartleggingen for å kunne tilpasse undervisningen til hver enkelt.  Ta utgangspunkt i det eleven faktisk kan, og ikke det de burde kunne.  Tenk individuell utvikling med individuelle mål.  Veiledning med utgangspunkt i egen fremgang.  Ta lærevansker på alvor og ha kunnskap, tiltak og materiell til å ”kompensere”.

77 Pedagogiske tiltak Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 76  Positiv relasjonsorientert klasseledelse  ”5 bekreftelser for hver korrigering”  Tydelige og klare positive forventninger.  Gi ”gjøre” beskjeder i stedet for ”ikkegjøre” beskjeder  Gi elevene mulighet til å øve for å nå standard  Bekreft og belønn elever som viser riktig atferd  Bruk kollektive belønninger for å skape gruppepress og for å bygge positive og arbeidsorienterte normer.  Klare og entydig regler med beskrevne konsekvenser.  Følg opp regelbrudd raskt med samtaler, tiltak og oppfølging.  Ikke bruk utestengelse og straff uten oppfølging

78 Tiltak lærere Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 77  Sett av tid til pedagogisk kompetansehevning og teamlæring.  Fundamenter klasseledelse som fremmer positiv relasjonsorientert væremåter, løsningsfokuserte, adferdsorienterte arbeidsmetoder  Pedagogisk utviklingsarbeid som skaper varierte læringsformer, tilpasset opplæring og varierte utdanningsløp  Implementere teknikker som fremmer relasjon, god ledelse og gode organiseringsformer.  Implementer teknikker i effektiv adferdshåndtering

79 Proaktiv ledelse; voksne som er i forkant: Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 78  Er på plass i tide, tar imot barna  Er godt forberedt (aktiviteter, rutiner, regler og reaksjoner, overganger mellom aktiviteter)  Har en tydelig og forutsigbar start  Skaper oversikt for barna  Gir tydelige beskjeder  Forespeiler og bruker påminnelser  Har riktig oppmerksomhet, og er rause med konkret ros  Håndterer problematferd effektivt

80 Kollektive forventninger og regler Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 79  Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for barna  Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for barna  Noen få tydelige regler  Mange spesifikke forventninger  Barn fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra  Det blir flere muligheter til å lykkes  Det er lettere å få medvirkning fra barna

81 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed De viktigste målsettingene med klasseledelse (Ogden 2002)  Stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner  Skape produktiv arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene  Fremme oppmerksomhet og engasjement hos elevene  Fremme elevenes sosiale kompetanse og prososiale atferd  Skape samhold og trivsel i klassen

82 Arbeidsro Hva må voksne gjøre? Forebyggende tiltak Hva må elevene gjøre? Beskriv ønsket atferd Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 81

83 Arbeidsro Forsterke ønsket atferdReaksjoner Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 82

84 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Kjernepunkter  Voksenrollen  Autoritet og tillit  Kollektiv standard for atferd  Beskriver atferd, ikke antatte holdninger  Planlagte reaksjoner  Systematisk bruk av forsterkere og negative konsekvenser  Forebyggende rutiner og grep  Proaktiv ledelse av elevene

85 Et utsagn som rommer alt Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 84 "Eg likar best at du er frisk"!

86 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Hvordan skaffe seg en god relasjon til elevene?

87 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Kilder til autoritet 1) En positiv relasjon mellom lærer og elev 2) Faglig pedagogisk dyktighet 3) Formell makt ut fra lærerrollen 4) Makt ut fra konsekvensstrategier 5) Støtte og medvirkning fra foreldre 6) Elevmedvirkning Nøkkelen ligger i å tappe mange kilder

88 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Hva bygger tillit og autoritet  Se og bli kjent med hver enkelt elev  Vise respekt  Balansere gruppebehov og individuelle behov  Bestemme, ta avgjørelser  Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt du skal gjøre  Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1)

89 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Kommunikasjon  Samsvar mellom verbal og nonverbal kommunikasjon  Gjensidighet i dialogen  Benevning (forutsigbarhet)

90 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Hva bryter ned tillit og autoritet  Moralisering: ” Du vet da at det ikke er lov å……”  Ironi: ”Ja, det kan kanskje være lurt å følge med?”  Sinne: ”Nå er jeg så lei av deg……”  Kjefting: ”Har ikke jeg sagt at……”  Skuffelse: ”Nei, hva har du gjort, jeg trodde……”  ”Sykeliggjøring”: ”Det er greit, du pleier jo å bruke litt tid på oppgavene……” eller ”jeg vet jo at du har problemer med å styre deg når du blir sint”

91 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 90 Å lage avtaler  Inviter til å gjøre avtale, framfor å insistere på å lage avtale  Sett tonen positivt i en samtale  La eleven delta i å velge målatferd  Vær spesifikk i målbeskrivelsen: Hva skal eleven klare, hvordan kan vi se at eleven har klart det, hvor lenge/mange ganger må eleven klare det, er det tillatt med glipper, ev hvor mange/ofte  Planlegg evaluering og ev feiring / synligjøring

92 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 91 Strukturen på en avtale  Avtale mellom _____ og ________  Mål for eleven (vær konkret og presis)  Mål for læreren (vær konkret og presis)  Andre som skal inviteres til å bidra  Fordeler for eleven ved å nå målet  Fordeler for elevens foreldre/foresatte ved at eleven når målet  Fordeler for elevens venner ved at eleven når målet  Ev plan for å håndtere glipper/bommerter/tabber  Tid og sted for evaluering  Plan for feiring, synliggjøring når avtalen er innfridd

93 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Hvordan etablere gode rammer for elevene?

94 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Kollektive forventninger og regler  Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for barna  Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for barna  Noen få tydelige regler  Mange spesifikke forventninger  Barn fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra  Det blir flere muligheter til å lykkes  Det er lettere å få medvirkning fra barna

95 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Ferdigheter i planlegging og gjennomføring av undervisning  Faglig og mentalt forberedt til å undervise.  Nok arbeidsoppgaver  Tilpassede oppgaver  Alternative løsninger  Være på plass når timen begynner  Klargjøring og organisering av klasserommet  Positive forventninger til elevatferd

96 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Organisering av klassen  Produktiv arbeidsro  Analysere og handle i forhold til det som skjer i øyeblikket  Matching teaching to the context (Ogden 1990)  Gruppefokus/individfokus

97 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Klasseregler og rutiner  Målet med klassereglene  Mest mulig tid til læringsarbeidet  Passende arbeidsro i timene  God arbeidsinnsats  Trygghet for alle til å delta på alle arenaer på skolen  Hva kan elevene få lov til å gjøre for at vi skal nå disse målene?  Er de voksne enige? Er det forskjeller mellom lærere som har samme klasse?

98 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Premissene legges i begynnelsen av timen  Lærerens plassering i klasserommet  Skaffe felles fokus  Signal/standardformulering  Oversiktsblikk  Tydelig kroppsspråk  Gi beskjed om hva som skal skje, og hva som forventes  Sjekke ut respons  Finne ut hvem som trenger støtte for å komme i gang

99 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Hvordan gi en god beskjed?  Sikre oppmerksomheten  Enkle, klare og tydelige beskjeder  Dødmannsregelen  Riktig rekkefølge  En ting av gangen  Sjekke forståelsen hos elevene  Gjenta hvis ikke har forstått (Husk: Hvis elevene ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg skylden…)

100 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Aktivitetsskifte  Dagsplan på tavla/plan for timen  Varsle at ”det nærmer seg”  Sikre oppmerksomhet  Gi tydelig beskjed  En ting av gangen  Gi de som trenger det hjelp til å avslutte eller bli ferdig  Økten er ferdig fordi du som leder avslutter den.  Avslutt i tide (vis respekt, få respekt)

101 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Bruk av konsekvenser

102 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Konsekvenser  Atferdsproblemer vil inntreffe selv om vi er i forkant  Lærere reagerer oftere straffende og med negative konsekvenser enn med positive teknikker  En atferdsplan blir essensiell i forhold til å foregripe atferdsproblemer – her er også de negative konsekvensene tydeliggjort for eleven  Mindre strenge konsekvenser og mindre harde straffer bør alltid prøves først

103 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Eksempel  Lærer ignorerer elev som maser  Når dette ikke nytter – lærer omdirigerer/minner om forventet atferd  Her kommer det en ADVARSEL  Hvis eleven fortsatt ikke hører inntreffer konsekvensen som lærer allerede har fortalt eleven

104 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Noen gode råd  Tilpass konsekvensene etter barnets alder  Vær sikker på at du kan leve med valgene du foretar  Konsekvenser bør komme raskt  Gi eleven valg på forhånd  Konsekvensene bør være logiske og ikke-straffende  Det er viktigere å være konsekvent enn streng  Unngå diskusjon – bruk ”hakk i plata”  Involver eleven så ofte som mulig

105 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Unngå:  Tilbakeholdelse av grupper  Ikke skriv opp navn på elever som har oppført seg dårlig på tavla  Å sende barnet til rektor  Å sende barnet hjem eller utvise dem midlertidig  Avhør og skjennepreken – vær kortfattet og respektfull  Følelsesutbrudd og opptrapping  Å heve stemmen

106 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 105 Ineffektive tiltak  Ekskludering og straff er den mest vanlige, men likevel mest ineffektive reaksjon på alvorlig problematferd i skolen (Patterson, Reid & Dishon, 1992; Walker m.fl,1996; Gottfredson & Skroban,1996)  Ekskludering og straffereaksjoner uten støttetiltak for å utvikle positiv elevatferd gir økt: – aggresjon – hærverk – trusler – skoletretthet – skulk, forsentkomming

107 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Virksomme tiltak har:  Fokus på elevens helhetlige situasjon og skolen som system  Fokus på felles forståelse av forventet atferd/ regler og håndtering av disse  Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering  Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd  Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre skolens miljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre)

108 Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed Kilder  Hafstad, R. (1996): Utviklingsstøttende dialoger i skolen. I: Forebyggende arbeid i skolen – en pedagogisk utfordring. Om barn med sosiale og emosjonelle vansker. Red: Helgeland, I. M. Oslo: Kommuneforlaget, s 135 – 159  Holten, S. (2004): Marte Meo-metoden i skolen. Spesialpedagogikk nr  Ogden, T. (1990): Kvalitetsbevissthet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget  Ogden, T. (2002): Klasse og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6  Overland, T. og T. Nordahl (2001): Systemarbeid i klasser – om forebygging og reduksjon av problematferd. Biri: Forum for tilpasset opplæring  Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal

109 Hvordan jobbe videre med temaet Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 108  Litteratur:  Webster Stratton: Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn, Gyldendal.  Arnesen, Ogden, Sørlie: Positiv atferd og støttende læringsmiljø i skolen, Universitetsforlaget.  Ogden: Klasse- og undervisningsledelse, hefte i småskriftserien til Bedre skole.  Begkastet, Dahl og Hansen: Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter.  Nordahl, Sørlie, Manger, Tveit: Atferdsproblemer blant barn og unge, Fagbokforlaget.  Opplæringsprogram for skolens personale:  Systematisk tilsyn og veiledning; dvd, veiledningshefte for ledelse og annet materiale, bestilles på


Laste ned ppt "Brusetkollen skole og ressurssenter Thomas Koefoed ”Og ingen sto igjen og hang” Systemisk innsats mot utstøting i skolen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google