”Og ingen sto igjen og hang” Systemisk innsats mot utstøting i skolen

”Og ingen sto igjen og hang” Systemisk innsats mot utstøting i skolen
Brusetkollen skole og ressurssenter Thomas Koefoed

Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
Påstand: Mennesket søker til enhver tid mot sukker og hvile. (herunder regner jeg med rusen som hjelpemiddel) Dette er arven fra en nådeløs tilværelse. Derfor er sukker så godt!!!!!!!! Rusen gir flukt fra hverdagen Og hvilen så nødvendig. ZZZZZZZZZZZZZZ Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Derfor er min jobb som skoleleder
Å holde hvilen unna Å regulere sukkerinntaket. Gi meg selv, lærerne og elevene opplevelse av mestring så vi slipper å flykte og glemme. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Påstand 2 Mennesket har medfødt trang til å inngå i sosiale systemer. Det vil si: å søke lederskap søke å bli ledet Søke bekreftelse av leder Mennesket har også medfødt behov for bekreftelse og anerkjennelse av den gruppen de identifiserer seg med og er medlem av. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

”Atferdens bakgrunn” Det medfødte Gener Intelligens Gemytt utseende Følelser Det lærte Det kognitive Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Modell for strukturen i miljøene. (S
Modell for strukturen i miljøene (S. Størksen, Senter for atferdsforskning) Periferien Gråsonen Kjernen Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Dette medfører analyse av fem systemer.
Gruppedynamikken med læreren som den formelle lederen Gruppedynamikken i elevgruppen uten lærer. (uformelt lederskap) (med og motkrefter) Skolekulturen De lokale ungdomskulturene De medieskapte kulturene Dette krever kontekstuell forståelse for analyse og tiltak Hvordan griper nivåene inn i og påvirker hverandre? Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Noen tendenser Antallet ungdommer som faller ut øker Gruppen antisosiale ungdommer øker Rus, vold og spilleavhengighet øker. Vi er i ferd med å etabler 2/3 dels samfunnet, hvor 1/3 er tapere, mens 2/3 greier seg godt. Av taperne er 85% gutter, men andelen jenter øker. Antisosiale barn med høyt aktivitetsnivå er særlig utsatt. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Den typiske slutter Mye fravær på ungdomsskolen. Dårlige karakterer på ungdomsskolen. Bor med aleneforsørger eller dysfunksjonell familie. Antisosial karriere Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kjennetegn elever med høyt fravær
Feilvalg Kjedelig Vg1 (for generelt) Dataspilling Hybel Hjemmeforhold Lite oppfølging av tidlig fravær Mislykkes på skolen Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kjennetegn elever med lavt fravær
Programområde med høye inntakskrav God innskoling Aktivitet på tvers av trinn Stabile hjemmeforhold Pro-sosiale holdninger God sosial kompetanse Tett oppfølging av tidlig fravær Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Andre kjennetegn Autorativt oppdratt. (krav og støtte) Høy grad av foreldreinvolvering Godt stimulert Tidlig kompensering for manglende sosial kompetanse, språk og tallforståelse. Eventuelt tidlig oppfanget av barnehage eller skole. Tidlig igangsatt tverrfaglig hjelp. (3-9 år) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Erling Lars Dale, videregående (2003)
Differensiering og tilpassing må ikke legges til enkeltlærere eller grupper av lærere, men til hele skolen. Det må finnes en felles visjon og holdning Uten dette vil differensiering og tilpassing dø bort over tid. Elevene er ikke invitert til deltagelse om utarbeidelse av egne læringsmål Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Videregående 2 Allmennfag
Liten grad egne mål Utydelige læringsmål Lite individuelle tilbakemeldinger Dårlig arbeidsinnsats Noe bedre på yrkesfag Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Videregående 3 Tilpassning er blitt et tegn på ettergivenhet Ettergivenhet er blitt en undervisningsstrategi Elevene oppfatter lærere som ikke krever eller ansvarliggjør som greie Elevene ønsker topp resultater med minst mulig innsats Rundt 90 % av elever og lærere trives godt i skolen Rundt 10% av elever og lærere mener de når de faglige målene som er mulig. Det er bare 10 % av elevene som mener lærerne gir god veiledning Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Mestringsperpektivet

Maslow Selvaktualisering Respekt / selvverdi Sosiale behov/tilknytning/anerkjennelse Trygghet Oversikt Struktur Autoritet Forutsigbarhet Fysiologiske behov, fysiobiologisk utgangspunkt. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Relasjon, et gjensidig forhold til et annet menneske (Bronfenbrenner)
Maktperspektivet Gjensidighetsperspektivet Dannelser av følelser Modell Imitasjon Identifisering Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

PERSONLIG MESTRING Mes tring Deltagelse Tilknytning Rollekompetanse Sosial atferd Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Hva er utfordrende atferd og atferdsvansker?

Problematferd - type Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA. Undervisnings- og læringshemmende atferd: drømme seg bort i timene bli lett distrahert av andre ting være urolig og bråkete i timene forstyrre andre elever i timene Den vanligste problematferden, 30-60% av elevene rapporterer at de av og til, ofte eller svært ofte viser slik atferd Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Problematferd - type Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA. Sosial isolasjon: føle seg ensom på skolen være deprimert på skolen være alene i friminuttene 10-30 % av elevene rapporterer at de av og til, ofte eller svært ofte opplever dette Ikke særlige kjønnsforskjeller, flest elever i videregående sosialt isolerte Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Problematferd - type Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA. Utagerende atferd: bli fort sint på skolen svare tilbake når lærer irriterer eller irettesetter eleven krangle med andre elever sloss med andre elever 12-30 % av elevene rapporterer slik atferd av og til, ofte eller svært ofte Hyppigst blant gutter, mest i 4.klasse Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Problematferd - type Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA. Norm- og regelbrytende atferd: med vilje ødelegge ting som tilhører skolen true eller plage medelever stjele ting som tilhører skolen eller medelever ha med kniv eller slagvåpen på skolen være påvirket av alkohol eller narkotika på skolen 1-2 % av elevene rapporterer slik atferd Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Antisosial atferd (Barnevernets utviklingssenter)
Brudd på aksepterte sosiale normer Fiendtlighet til andre Aggresjon Vilje til å bryte regler Motstand mot voksnes autoritet Antisosial atferd inkluderer i tillegg til verbal og fysisk aggresjon, også bl.a. lyving og stjeling. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kjennetegn ved alvorlige atferdsforstyrrelser (Barnevernets utviklingssenter) Høyt aggresjonsnivå Manglende aggresjonskontroll Opposisjonell atferd Bryter sosiale normer og regler Vedvarende mønster av atferdsavvik, varighet utover 6 mnd Hos jenter viser problemene seg ofte i en mer skjult og indirekte form Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Blandingstilstander med andre lidelser (Barnevernets utviklingssenter)
ADHD Lærevansker Depresjon Angstforstyrrelser Post-traumatisk stressreaksjoner Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge) Suicidalitet Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Tilleggsproblemer (Barnevernets utviklingssenter)
Skoleproblemer: svake skoleresultater, spesifikke lærevansker, avkorting av skolegangen, generell mistilpasning Svake relasjoner til andre: svake sosiale ferdigheter både i forhold til barn og voksne, avvisning fra kamerater Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Tilleggsproblemer (forts) (Barnevernets utviklingssenter)
Kognitive problemer: svake problemløsningsferdigheter, attribusjon av fiendtlig hensikt til andre, bitterhet og mistenksomhet Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Forekomst (forts.) (Barnevernets utviklingssenter
Kjønn 3 ganger så mange gutter som jenter, men mønsteret er i ferd med å endre seg Geografisk fordeling Hyppigst i urbane strøk Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Tidlig debutalder (Barnevernets utviklingssenter)
Før 10 år liten gruppe, hovedsakelig gutter betydelig innslag av andre lidelser og problemer langvarig karriere/dårlige prognose Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Sen debutalder etter 10 år (Barnevernets utviklingssenter)
større gruppe jevnere kjønnsfordeling kortere karriere/bedre prognose Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kontinuitet og diskontinuitet (Barnevernets utviklingssenter)
Betydelig kontinuitet i utviklingen Særlig hos gutter med tidlige problemer Utviklingen lar seg bare delvis forutsi Noen går ikke videre til neste ”stadium” Noen ”melder seg inn” Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Utvikling av antisosial atferd: (Barnevernets utviklingssenter)
Stadium 1) Grunntrening Samhandlingsmønstre preget av gjensidig tvang og press Overlærte og automatiserte handlinger Stadium 2) Reaksjon fra de sosiale omgivelsene Reprogrammerer miljøet Skolevansker og avvisning av prososiale jevnaldrende Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Forts. Stadium 3) Avvikende venner og finpussing av antisosiale ferdigheter Søker likesinnede Avvikstrening Stadium 4) Karriere som antisosial voksen Permanent marginalisering: familie, arbeid og samfunn Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Årsak og risikofaktorer hos barnet (Barnevernets utviklingssenter)
Temperament Biologiske og nevrologiske faktorer Kognitiv funksjon Manglende sosial kompetanse Avvisning fra jevnaldrende Svake skoleprestasjoner Medlem i avvikende kameratgruppe Depresjon og lav selvfølelse Manglende foreldreinvolvering Mangelfull eller ineffektiv bruk av grensesetting Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Årsaker og risikofaktorer (forts.) (Barnevernets utviklingssenter)
Mangelfullt foreldretilsyn Konflikter mellom foreldre Foreldrenes asosiale tendenser Lav sosioøkonomisk status Generelle helseproblemer Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Årsak og risikofaktorer foreldre (Barnevernets utviklingssenter)
Vanskelige livsbetingelser f.eks. dårlig boligstandard svak økonomi Overbefolkning Familiestørrelse belastet nærmiljø endringer i familiestruktur foreldres opplevelse av stress foreldres psykopatologi Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Jenter fellesskap Relasjon To og to Dyader møteplasser Anledning aldersrelatert Rus Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Gutter interesser Aktiviteter kollektiver møteplasser Utstyr aldersrelatert Rus Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Normbrytende gruppe interesse Identitet. Rus- anledning Møteplasser Indre fiender Ytre fiender Løyn/stjeling Normbrudd rusmidlet Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Antisosial utvikling Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
Mangel på fellesskap eller interesser Samling om en felles identitets-skapende anti kultur Indre fiender Ytre fiender Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Den store utfordringen
Barn med antisosial atferd og tilleggsvansker. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Sosial og emosjonell kompetanse i skolen

Sosiale ferdighetsdimensjoner (Ogden 2002)
Empati Samarbeid Selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Emosjonell kompetanse
Handler om å kjenne igjen og kontrollere egne følelser Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Sosial kompetanse og atferdsproblemer
Det er fra flere hold påvist klare sammenhenger mellom høy forekomst av problematferd og lav sosial kompetanse. (Gresham & Elliot 1990, Schneider 1993, Ogden 1995, Sørlie og Nordahl 1998) Manglende sosial kompetanse fremstår som en individuell risikofaktor. (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit 2005) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Sosial kompetanse og atferdsproblemer
En rekke kontrollerte evalueringsstudier viser at systematiske opplegg for å fremme barns sosiale ferdigheter har signifikant positive effekter i forhold til omfang av problematferd. (Webster Stratton 1991, Durlak & Wells 1994, Kazdin 1997) Det er også påvist sammenheng mellom sosial kompetanse og skolefaglige prestasjoner. (Gresham & Elliot 1990, Ogden 1995) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

To kjernepunkter knyttet til atferdsproblemer og sosial kompetanse
Atferd, både problematferd og prososial atferd, er for en stor del lært eller kan læres Mangelfulle prososiale ferdigheter og/eller motivasjon for å handle prososialt, er en individuell risikofaktor som også kan bidra til å opprettholde problematferd (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit 2005) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Hvilken elevrolle etterspør skolen?
Den autoritetstilpassede elev som reproduserer både den atferd og kunnskap som lærerne forventer Viser god utholdenhet Er tilpasningsorientert Samarbeidsvillig Pålitelig Gjør i stor grad som de blir bedt om uten å trenge oppmuntring og støtte Disse elevene synes i større grad å få gjennomgående gode karakterer i skolen og blir vurdert av lærerne som sosialt kompetente. (Sørlie og Nordahl 1998) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Samarbeidsferdigheter i skolen
Følger med når lærer snakker til klassen Lytter til andre elever Følger lærerens anvisninger Gjør skolearbeidet slik det forventes Skifter lett fra en aktivitet til en annen uten protester Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Selvkontroll i skolen Lar seg ikke avlede av bråk, uro Gjør riktige valg selv om det ikke er tilsyn fra lærer Venter på tur Har følelsemessig kontroll Når de utsettes for fristelser Når de blir frustrert Når de opplever nederlag Handler om å regulerer forholdet mellom følelser og atferd Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Elevrolleferdigheter og problematferd (Sørlie og Nordahl 1998)
Utagerende og alvorlige former for problematferd i skolen er særlig knyttet til manglende selvkontrollferdigheter. Mangelfulle ferdigheter (og/eller manglende vilje) til å fleksibelt tilpasse sin atferd til de gjeldende atferdsnormer og regler i skolen fremstår som det største problemet knyttet til sosial kompetanse. Manglende evne til å tilpasse ferdighetene i forhold til kontekst. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Å lære seg problemløsning
Mye av den utfordrende atferden i skolen dreier se om elever som reagerer uhensiktsmessig når de støter på problemer. Reaksjonene har en tendens til å skape nye problemer, fremfor å løse den vanskelige situasjonen. Reaksjonene kommer ofte fordi de ikke har lært bedre måter å løse et problem på, eller fordi slike negative reaksjoner gir en ønsket effekt. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Forebyggende arbeid i skolen
Kompetansestyrkende tiltak Bruk av ferdig utviklede programmer Skolebaserte tiltak Pedagogiske tiltak for styrkning og utvikling av elevrolleferdigheter Klassebaserte opplegg Mindre grupper Individuelt tilpassede tiltak Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kompetansestyrkende tiltak
God effekt forutsetter At tiltaket er teoretisk og empirisk velfundert Har en viss varighet og intensitet (ca. ett år) Er godt planlagt Er systematisk Blir gjennomført i forhold til planen Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kompetansestyrkende tiltak
En kombinasjon av ferdighetstrening kombinert med atferdsregulerende tiltakt har vist seg å gi best effekt. Kombinasjonen av et klassebasert og ikke-stigmatiserende individuell tilnærming har vist seg å være den beste organiseringsformen. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Barns utviklingsoppgaver
Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere faglig. Mestre voksenkontakt og autoritet, hjemme og på skole. Overholde normer og regler i familie, skole og samfunn. (Masen et al., 1995) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Systemisk jobbing med utfordrende atferd i skolen

Tredelt modell for skoleomfattende disiplinstrategier (Sprague, oversatt av LD) Universelle tiltak (alle elever) Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter Individuell atferdsplan Foreldreveiledning og samarbeid Tverretatlig samarbeid (wrap-around) 1-5% Indikerte tiltak (elever som viser alvorlig problematferd) + Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter Programmer for selvregulering Voksne mentorer Økt faglig støtte 10-15% Selekterte tiltak (elever med risiko for å utvikle alvorlig problematferd) + - Undervisning i sosiale ferdigheter - Positiv, proaktiv disiplin - Undervise skoleomfattende forventninger til atferd - Aktivt tilsyn og oppfølging - Systemer for positiv forsterking - Fast, rettferdig og korrigerende disiplin 80-85% Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Skolen som kunnskapsorganisasjon

De fem dimensjonene i en lærende organisasjon
Visjon (konkret indre bilde hvor vi skal) Mentale og konkret planer Teamlæring og intern dialog Minstestandarder Konteksten Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Fortid - Nåtid - Fremtid
Akseptere Stolt av Forstå Bevissthet Ståsted Håp/visjon fremtiden Om Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kontinuitet og fornyelse
5% historie God 15% Nåtid Forutsigbar Trygg 80% Utviklings-sug skaper Bilder som Fremtids- Brusetkollen skole og ressurssenter - T.K

Kjerneelementer i gode læringsmiljøer (Læringsrommet)
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 65

Elementer i forebyggende arbeid

Virkemidler Motivasjon (fremtidshukommelse)(visjoner om fremtid) Gode konkrete planer mot fremtiden Fornuft (kognitiv motivasjon) Inspirasjon (blant annet humor og glede) Moral og ansvarlighet Sosial kontroll (kollega kontroll)(foreldreinvolvering) Modellæring Tydelige oppnåelige krav med verdsettelse av måloppnåelse Klare grenser med forutsigbare konsekvenser. En systemisk tilnærming som skaper riktige verdier og holdninger, fremmer ansvar, omsorg og respekt. Organisasjonslæring, vurdering, analyse og nye strategiske mål Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Generelt Hold barn på skolen!!!!! God kartlegging og oversikt Samarbeid hjem – skole – eventuelt andre faggrupper. Tidlig intervensjon God strategier for å støtte familier (programmer) Gjør barnehager og skoler gode. (eiers ansvar) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Skolen Lederen har ansvaret for skape en inkluderende og lærende organisasjon Voksenstandard som tydeliggjør den gode voksne. Klare forventinger og regler for elevene God kommunikasjon både på system og individnivå mellom alle deltagere i organisasjonen. Oppfølging i stedet for straff. God opplæring og veiledning i sosial (elev) kompetanse Tilpasset opplæring Gode rutiner for kartlegging (risikoanalyse) for elever i faresonen. Deltagelse i tverrfaglig arbeid. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Universelle tiltak som bidrar til et positivt læringsmiljø for alle elever

Skoleomfattende universelle tiltak i PALS
Skoleomfattende regler og forventninger til positiv atferd. Innlæring av regler, forventet atferd og sosiale ferdigheter. Effektive og gode beskjeder Oppmuntring, ros og belønning Positiv involvering Håndtering av problematferd Tilsyn Problemløsning Klasse- og undervisningsledelse Positivt skole-hjem samarbeid Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Proaktiv og reaktiv tilnærming
Foranledning Her og nå Konsekvens Reaktive tiltak Proaktive tiltak Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Generelle tiltak Samarbeide med ungdomsskolene for å identifisere elever i faresonen Få foreldrene med som samarbeidspartnerne Gi elevene en god start med ”kurs” i løsningsfokusert tenkning. Tenk og planlegg for deleksamen, kompetansekurs og jobbforberedende kurs i tillegg til de vanlige løpene. Legg opp en strategi med hyppige elevsamtaler, tett oppfølging, tverrfaglig samarbeid og foreldre(foresatte) samarbeid. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Generelle tiltak 2 Lag en strategi for å stanse fravær med en gang. Bare noen dager fravær kan skape et mønster. Bruk ”miljøvakter” som er ute i pauser, snakker med elever, etterlyser elever som ikke møter, stopper de som går, henter elever som forsvinner. Få oversikt over hva som rører seg i elevkulturen og bygg opp en positiv arbeidsorientert skolekultur som motvekt. Etabler oppfølgingstjeneste som svært raskt kan intervenere i elevsaker, klasseproblematikk og mobbing. Tilby ”tanketreningskurs” /coaching, og sosial kompetanse kurs, eks ART Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Individuelle tiltak Gode kartleggingsverktøy faglig, lærevansker og atferd. Systematiser den faglige kartleggingen for å kunne tilpasse undervisningen til hver enkelt. Ta utgangspunkt i det eleven faktisk kan, og ikke det de burde kunne. Tenk individuell utvikling med individuelle mål. Veiledning med utgangspunkt i egen fremgang. Ta lærevansker på alvor og ha kunnskap, tiltak og materiell til å ”kompensere”. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Pedagogiske tiltak Positiv relasjonsorientert klasseledelse ”5 bekreftelser for hver korrigering” Tydelige og klare positive forventninger. Gi ”gjøre” beskjeder i stedet for ”ikkegjøre” beskjeder Gi elevene mulighet til å øve for å nå standard Bekreft og belønn elever som viser riktig atferd Bruk kollektive belønninger for å skape gruppepress og for å bygge positive og arbeidsorienterte normer. Klare og entydig regler med beskrevne konsekvenser. Følg opp regelbrudd raskt med samtaler, tiltak og oppfølging. Ikke bruk utestengelse og straff uten oppfølging Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Tiltak lærere Sett av tid til pedagogisk kompetansehevning og teamlæring. Fundamenter klasseledelse som fremmer positiv relasjonsorientert væremåter, løsningsfokuserte, adferdsorienterte arbeidsmetoder Pedagogisk utviklingsarbeid som skaper varierte læringsformer, tilpasset opplæring og varierte utdanningsløp Implementere teknikker som fremmer relasjon, god ledelse og gode organiseringsformer. Implementer teknikker i effektiv adferdshåndtering Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Proaktiv ledelse; voksne som er i forkant:
Er på plass i tide, tar imot barna Er godt forberedt (aktiviteter, rutiner, regler og reaksjoner, overganger mellom aktiviteter) Har en tydelig og forutsigbar start Skaper oversikt for barna Gir tydelige beskjeder Forespeiler og bruker påminnelser Har riktig oppmerksomhet, og er rause med konkret ros Håndterer problematferd effektivt Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kollektive forventninger og regler
Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for barna Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for barna Noen få tydelige regler Mange spesifikke forventninger Barn fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra Det blir flere muligheter til å lykkes Det er lettere å få medvirkning fra barna Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

De viktigste målsettingene med klasseledelse (Ogden 2002)
Stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner Skape produktiv arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene Fremme oppmerksomhet og engasjement hos elevene Fremme elevenes sosiale kompetanse og prososiale atferd Skape samhold og trivsel i klassen Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Arbeidsro Hva må voksne gjøre? Forebyggende tiltak Hva må elevene gjøre? Beskriv ønsket atferd Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Arbeidsro Forsterke ønsket atferd Reaksjoner Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kjernepunkter Voksenrollen Kollektiv standard for atferd
Autoritet og tillit Kollektiv standard for atferd Beskriver atferd, ikke antatte holdninger Planlagte reaksjoner Systematisk bruk av forsterkere og negative konsekvenser Forebyggende rutiner og grep Proaktiv ledelse av elevene Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Et utsagn som rommer alt
"Eg likar best at du er frisk"! Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Hvordan skaffe seg en god relasjon til elevene?
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kilder til autoritet 1) En positiv relasjon mellom lærer og elev
2) Faglig pedagogisk dyktighet 3) Formell makt ut fra lærerrollen 4) Makt ut fra konsekvensstrategier 5) Støtte og medvirkning fra foreldre 6) Elevmedvirkning Nøkkelen ligger i å tappe mange kilder Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Hva bygger tillit og autoritet
Se og bli kjent med hver enkelt elev Vise respekt Balansere gruppebehov og individuelle behov Bestemme, ta avgjørelser Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt du skal gjøre Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kommunikasjon Samsvar mellom verbal og nonverbal kommunikasjon
Gjensidighet i dialogen Benevning (forutsigbarhet) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Hva bryter ned tillit og autoritet
Moralisering: ”Du vet da at det ikke er lov å……” Ironi: ”Ja, det kan kanskje være lurt å følge med?” Sinne: ”Nå er jeg så lei av deg……” Kjefting: ”Har ikke jeg sagt at……” Skuffelse: ”Nei, hva har du gjort, jeg trodde……” ”Sykeliggjøring”: ”Det er greit, du pleier jo å bruke litt tid på oppgavene……” eller ”jeg vet jo at du har problemer med å styre deg når du blir sint” Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Å lage avtaler Inviter til å gjøre avtale, framfor å insistere på å lage avtale Sett tonen positivt i en samtale La eleven delta i å velge målatferd Vær spesifikk i målbeskrivelsen: Hva skal eleven klare, hvordan kan vi se at eleven har klart det, hvor lenge/mange ganger må eleven klare det, er det tillatt med glipper, ev hvor mange/ofte Planlegg evaluering og ev feiring / synligjøring Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 90

Strukturen på en avtale
Avtale mellom _____ og ________ Mål for eleven (vær konkret og presis) Mål for læreren (vær konkret og presis) Andre som skal inviteres til å bidra Fordeler for eleven ved å nå målet Fordeler for elevens foreldre/foresatte ved at eleven når målet Fordeler for elevens venner ved at eleven når målet Ev plan for å håndtere glipper/bommerter/tabber Tid og sted for evaluering Plan for feiring, synliggjøring når avtalen er innfridd Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 91

Hvordan etablere gode rammer for elevene?

Kollektive forventninger og regler
Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for barna Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for barna Noen få tydelige regler Mange spesifikke forventninger Barn fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra Det blir flere muligheter til å lykkes Det er lettere å få medvirkning fra barna Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Ferdigheter i planlegging og gjennomføring av undervisning
Faglig og mentalt forberedt til å undervise. Nok arbeidsoppgaver Tilpassede oppgaver Alternative løsninger Være på plass når timen begynner Klargjøring og organisering av klasserommet Positive forventninger til elevatferd Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Organisering av klassen
Produktiv arbeidsro Analysere og handle i forhold til det som skjer i øyeblikket Matching teaching to the context (Ogden 1990) Gruppefokus/individfokus Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Klasseregler og rutiner
Målet med klassereglene Mest mulig tid til læringsarbeidet Passende arbeidsro i timene God arbeidsinnsats Trygghet for alle til å delta på alle arenaer på skolen Hva kan elevene få lov til å gjøre for at vi skal nå disse målene? Er de voksne enige? Er det forskjeller mellom lærere som har samme klasse? Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Premissene legges i begynnelsen av timen
Lærerens plassering i klasserommet Skaffe felles fokus Signal/standardformulering Oversiktsblikk Tydelig kroppsspråk Gi beskjed om hva som skal skje, og hva som forventes Sjekke ut respons Finne ut hvem som trenger støtte for å komme i gang Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Hvordan gi en god beskjed?
Sikre oppmerksomheten Enkle, klare og tydelige beskjeder Dødmannsregelen Riktig rekkefølge En ting av gangen Sjekke forståelsen hos elevene Gjenta hvis ikke har forstått (Husk: Hvis elevene ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg skylden…) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Aktivitetsskifte Dagsplan på tavla/plan for timen
Varsle at ”det nærmer seg” Sikre oppmerksomhet Gi tydelig beskjed En ting av gangen Gi de som trenger det hjelp til å avslutte eller bli ferdig Økten er ferdig fordi du som leder avslutter den. Avslutt i tide (vis respekt, få respekt) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Bruk av konsekvenser Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Konsekvenser Atferdsproblemer vil inntreffe selv om vi er i forkant
Lærere reagerer oftere straffende og med negative konsekvenser enn med positive teknikker En atferdsplan blir essensiell i forhold til å foregripe atferdsproblemer – her er også de negative konsekvensene tydeliggjort for eleven Mindre strenge konsekvenser og mindre harde straffer bør alltid prøves først Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Eksempel Lærer ignorerer elev som maser
Når dette ikke nytter – lærer omdirigerer/minner om forventet atferd Her kommer det en ADVARSEL Hvis eleven fortsatt ikke hører inntreffer konsekvensen som lærer allerede har fortalt eleven. Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Noen gode råd Tilpass konsekvensene etter barnets alder
Vær sikker på at du kan leve med valgene du foretar Konsekvenser bør komme raskt Gi eleven valg på forhånd Konsekvensene bør være logiske og ikke-straffende Det er viktigere å være konsekvent enn streng Unngå diskusjon – bruk ”hakk i plata” Involver eleven så ofte som mulig Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Unngå: Tilbakeholdelse av grupper
Ikke skriv opp navn på elever som har oppført seg dårlig på tavla Å sende barnet til rektor Å sende barnet hjem eller utvise dem midlertidig Avhør og skjennepreken – vær kortfattet og respektfull Følelsesutbrudd og opptrapping Å heve stemmen Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Ineffektive tiltak Ekskludering og straff er den mest vanlige, men
likevel mest ineffektive reaksjon på alvorlig problematferd i skolen (Patterson, Reid & Dishon, 1992; Walker m.fl,1996; Gottfredson & Skroban,1996) Ekskludering og straffereaksjoner uten støttetiltak for å utvikle positiv elevatferd gir økt: – aggresjon – hærverk – trusler – skoletretthet – skulk, forsentkomming Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed 105

Virksomme tiltak har: Fokus på elevens helhetlige situasjon og skolen som system Fokus på felles forståelse av forventet atferd/ regler og håndtering av disse Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre skolens miljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre) Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Kilder Hafstad, R. (1996): Utviklingsstøttende dialoger i skolen. I: Forebyggende arbeid i skolen – en pedagogisk utfordring. Om barn med sosiale og emosjonelle vansker. Red: Helgeland, I. M. Oslo: Kommuneforlaget, s 135 – 159 Holten, S. (2004): Marte Meo-metoden i skolen. Spesialpedagogikk nr Ogden, T. (1990): Kvalitetsbevissthet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget Ogden, T. (2002): Klasse og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6 Overland, T. og T. Nordahl (2001): Systemarbeid i klasser – om forebygging og reduksjon av problematferd. Biri: Forum for tilpasset opplæring Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

Hvordan jobbe videre med temaet
Litteratur: Webster Stratton: Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn, Gyldendal. Arnesen, Ogden, Sørlie: Positiv atferd og støttende læringsmiljø i skolen, Universitetsforlaget. Ogden: Klasse- og undervisningsledelse, hefte i småskriftserien til Bedre skole. Begkastet, Dahl og Hansen: Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. Nordahl, Sørlie, Manger, Tveit: Atferdsproblemer blant barn og unge, Fagbokforlaget. Opplæringsprogram for skolens personale: Systematisk tilsyn og veiledning; dvd, veiledningshefte for ledelse og annet materiale, bestilles på Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed

”Og ingen sto igjen og hang” Systemisk innsats mot utstøting i skolen

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "”Og ingen sto igjen og hang” Systemisk innsats mot utstøting i skolen"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

”Og ingen sto igjen og hang” Systemisk innsats mot utstøting i skolen

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "”Og ingen sto igjen og hang” Systemisk innsats mot utstøting i skolen"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding