Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ved Jostein Kusslid Major/Psykolog KPS / SMTØ Forsvarets Sanitet Sessvollmoen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ved Jostein Kusslid Major/Psykolog KPS / SMTØ Forsvarets Sanitet Sessvollmoen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ved Jostein Kusslid Major/Psykolog KPS / SMTØ Forsvarets Sanitet Sessvollmoen

2  Om KPS og ressurser  Om å flyttet, og jobbe i utlandet  Muligheter og utfordringer  Spesifikke utfordringer dere står ovenfor  Både spesifikt og generelt, familie, barn et.c  ”Såkalte” gode tilltak og god mestring

3  Fagkontor i Forsvarets Sanitet  Ledelse i Oslo  Kontorsjef oblt / psykiater Jon Reichelt  5 regionale stressmestringsteam  Sessvollmoen, Bardufoss, Værnes, Bergen, Stavanger  1 militærmedisinsk poliklinikk, NMP ( Oslo )  KPS gir gjennomgående oppfølging  For tjenestegjørende i utland m/familie gjelder dette tilbud både før deployering, underveis og etter hjemkomst

4  Overordnet ansvar AFA  PE personell skal ivaretas fra KPS`s side av SMTØ/ Sessvollmoen  Major / Mil.psyk. Jostein Kusslid  tlf /   SMTØ Sessvollmoen tlf  Prest, (Europa)  NOSU  Kolleger / nettverk forøvrig

5  Mange forventninger….  Karrieremessig høydepunkt ?  Ledsagers ”fri år”, hvor romsligere økonomi tillater nye valg  Barnas muligheter for internasjonal læring og utvikling  Et sosialt og aktivt liv i spennende omgivelser  3 – 4 år vurderes vanligvis å være en riktig utestasjoneringsperiode, - arbeidsmessig så vel familiært  En stor berikelse med personlig og karrieremessig vekst

6  Den enkelte, familien og arbeidsgiver må være godt forberedt  Det praktiske kan tilrettelegges i stor grad  Personlighet, tidligere erfaringer, familiebånd, kollegaer – kan ikke i like stor grad ”tilpasses”  Applewhite fant tidlig på 90 tallet at ” vanskelige familieforhold og en lite fleksibel arbeidsorganisasjon” slet mest på ved utestasjonering. Dette stemmer også med våre erfaringer.

7  Omstillings-utfordringer, både for den enkelte og familien. Mer om det etterpå  Kultur og språk  Nye jobbkrav, behov for å bevise at man duger, for å komme i posisjon, bli tatt med, samtidig som familie skal prioriteres.  Dobbelt-deployering  Familien sitter igjen i Tyskland ?  Deployering til Afghanistan / Afrika  Da er det andre utfordringer man møter  Hektet av i fht de hjemme, forsvaret, lite informasjon om hva som skjer, utlysninger av runder et.c  Savn etter familie / venner / nettverk hjemme.  Mange nasjoner samlet – kan innebære både kultur- og kommunikasjons-utfordringer  Samhold, arbeidsmiljø, krav/lite fleksibilitet hos arbeidsgiver

8 Omstillingsvansker / belastning kan gi plager som:  Samlivsvansker  Irritabilitet, krangling  Surhet/taushet  Isolasjon, tilbaketrekning  Tretthet  Glemsel og konsentrasjonsvansker  Hode-/nakkesmerter  Skjelett-/muskelplager  Mageproblemer  Nedsatt stemningsleie / depressive symptomer  Søvnvansker  Engstelse/uro/rastløshet Det er derfor gode grunner til å begrense / motvirke slike effekter !

9  Mor og/eller far  De fleste har også søsken, ektefelle / samboer og barn  Enhver (stor)familie fungerer som et sosialt system, som må finne sin nye balanse når elementer flyttes  Viktig at familieutfordringene tas på alvor

10  Dere skal gjøre mange store endringer samtidig; reise fra familie, venner, kollegaer, huset, jobben, skolen…..  Dette er forbigående savn og belastninger for store som for små  Møteplasser må etableres på ny; Samlivet, familien og den sosiale gruppen  I beste fall kilde til styrket forhold, i verste fall en familie i krise

11  Hva er den bygget på  Gjensidig respekt eller kamp  Interessefellesskap eller distanse ( kløft )  Løses konflikter innad – konstruktivt ?  Er kommunikasjonen god nok…  Avklar og snakk om forventninger. Både dere som reiser ut som familie og dere som etterlater familie hjemme.  Vær rause med hverandre, vær klar over at dere som familie kan være satt under press.  Vil gamle vanskeligheter bli forstørret ?

12  Det kreves god evne til forandring og omstilling.  Det er en forutsetning for at barna skal ha det bra, at foreldrene har det bra  Barna må føle seg så trygge på foreldrene at de også kan sende ut faresignaler!  Søsken etablerer ofte sterkere samhold – kompenserer for tap  PREP-Kurs ?  Sjekk med NOSU, anbefales på det varmeste.

13  Barn vil ikke flytte  De reagerer ofte først – og sterkest  Men omstiller seg også først  Ny skolesituasjon  Ofte krevende oppstart  Nye språk  Noe forsinket språkutvikling som flerkulturell  For de fleste uproblematisk å være 2 – språklig oftere en berikelse for senere liv  Nye venner  Endrede omgangsformer  Det de har med hjemmefra er ikke like gagnbart  Knekke kodene

14  0-4 åringer har det godt ute  Holder seg til hjemmet  Utforsker de nære ting  Kan være slitsomt for ledsager!  5-8 åringer har det godt ute  Skolestart / tilpasning  Nysgjerrige og åpne, etablerer lett kontakt  9-12 åringer  Orienterer seg ut av hjemmet  Søker kamerater, gjerne i interessefellesskap  Savner gamle kamerater

15  Tenåringene  Den mest utfordrende gruppen  Avhengig av likesinnede  Identifiserer seg mer utover – enn innover  Krever større frihet  Mindre mulighet for eksperimentering og selvstendighet?

16  Sjelden mulighet for eget arbeid  Etablere sosiale nettverk  Ensomhet  Barn krever mer  Administrasjon av hus og hjem  Ansvar og bekymring  Egen identitet, tap av egen jobb, følelse av ” mindreverd ”, endrede familieroller…  Dårlig samvittighet  Manglende språkkunnskaper

17  Tap av sosial status  Dårligere økonomi  Fremmedfølelse i nærmiljø  Mye har forandret seg  Få er interessert i å høre mye om erfaringer og opplevelser under ute-stasjoneringen

18  Barn:  Aktiv kontakt med klassen  Reisebrev ? Besøke hjemmeklassen ?  ( Vet dere hva dere skal tilbake til?)  Kontakt med venner  Invitere på besøk / ferie  Lese lokalavisen ?  Hjelp barna til å opprettholde en lokal forankring

19  Ledsager:  Skal man fortsette i ”gammelt yrke / jobb”?  Opprettholde kompetanse. Videreutdanning ? – kompetanseheving ?  Kan ute-erfaringen brukes aktivt?  Holde kontakt med arbeidsplass/fagmiljø  Holde kontakt med sosialt miljø og nettverk

20  Offiseren:  Holde kontakt med hjemmeavdeling hvis naturlig; besøk når du er i hjemlandet  Hold deg orientert om hva som skjer i avdeling, Forsvaret, runder et.c  Vurdere bruk av ny kompetanse/erfaring  Når og hvor  Ny utestasjonering?  Ny arbeidsgiver / jobb ?

21  God planlegging og gode forberedelser.  God planlegging og gode forberedelser kan forebygge veldig mye. Både i forhold til par-relasjon, barn og jobb. Dette både i forkant av deployering og underveis.  Håndtering av personlig stress / belastning:  Vit noe om hvordan du reagerer når du blir stresset  Vær oppmerksom på egne behov, og hva den enkelte av dere trenger for å ivareta seg selv på en god måte  Sosialt nettverk, venner, fortrolige.  Egen-tid – rekreasjon - variasjon  Let etter positive løsninger  Alle kan gjøre feil, vær inkluderende, aksepter og støtt, si i fra til andre  Prøv å ha en du kan snakke fortrolig med  Der hvor dere er flere familier samlet har dere et ansvar for hverandre…

22 Jostein Kusslid Major/Psykolog KPS / SMTØ Forsvarets Sanitet Sessvollmoen


Laste ned ppt "Ved Jostein Kusslid Major/Psykolog KPS / SMTØ Forsvarets Sanitet Sessvollmoen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google