Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vær og klima Forelesning i Byggteknikk Høgskolelektor Liv Torjussen Høgskolen i Gjøvik 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vær og klima Forelesning i Byggteknikk Høgskolelektor Liv Torjussen Høgskolen i Gjøvik 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vær og klima Forelesning i Byggteknikk Høgskolelektor Liv Torjussen Høgskolen i Gjøvik 1

2 Byggteknikk • Bygningsfysikk, - læreboka – Relevans for byggteknikk • Byggedetaljer, - Byggforskserien – Hvordan bygge i praksis 2

3 Vær og klima • Definisjoner – Vær - tilstanden her og nå • Temperatur • Nedbør: regn, slagregn, snø • Fukt, RF i lufta • Vind • Lufttrykk • Stråling • Støv, partikler • Lydfenomener – Klima – tilstanden et bestemt sted over lengre tid 3

4 Klimaet i Norge • Langt mot nord – 60° nordlig bredde • I vestavindsbeltet – Fuktig luft fra vest, -nedbør • Ved Golfstrømmen – Relativt høg temperatur – Arktisk klima uten Golfstrømmen! 4

5 Klimaet i ulike soner • Kyst klima • Vindkrefter, - bæreevne og forankring • Slagregn og fukt, - tetting • Innlandsklima • Kulde, - isolasjon • Kondensfare, - tetting • Snø, - bæreevne og tetting • Polarklima og høgfjellsklima • Kulde, - isolasjon, • Kondensfare, - tetting ”Ambolt” • Snø og snødrev, - bæreevne og tetting • Vindkrefter, - bæreevne og forankring 5

6 Temperatur • Middeltemperatur Θ m • Gjennomsnittlig temperatur over en normalperiode på 30 år • Målt årlig eller månedlig • Minimumstemperatur Θ 3 • Laveste snitt i en 3-døgns periode Rimfrost • Effektbehovet i bygningen • Frostmengde • Summen av (0°C – Θ m ) time for time (h°C) • Beregner tyledybde og frostsikring (tabell 2.1) Klimadata for termisk dimensjonering og frostsikring Telesikring av uoppvarmede bygninger og konstruksjoner Valg av fundamentering og konstruksjoner mot grunnen Se også nettsidene til Meteorologisk institutt 6

7 Lokalklimatiske forhold • Vind – Tabell 2.2: Vindavkjøling og følt temperatur – Planlegge for lune uteplasser • Luftfuktighet – Høy fuktighet forsterker både hete og kulde • Inversjon – Vanlig: kaldest høyere oppe Morgentåke – Inversjon: kaldest nærmest bakken 7

8 Nedbør – Nedbørsmengder regnes i mm pr tidsintervall – Nedbør er: • Yr • Regn • Sludd • Snø • Hagl • Slagregn Nedbørsmåler – Se tabell 2.3 om Nedbørsmengder i Norge 8

9 Regn • Vertikal nedbør – Taket tåler nedbør – Mye regn er kritisk for: • Takrenner og nedløp • Kummer og avløpssystemer • Veger og plasser – Klimadata for dimensjonering mot regnpåkjenning 9

10 Regnskygge 10

11 Slagregn • Kombinert regn og vind • Trenger inn i bygningen i alle vinkler • Krever gode tettedetaljer 11

12 Takformer 12

13 Tett takfot 13

14 Flom • Middelflom: Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år. • 5-årsflom: Flom med gjentaksintervall 5 år. Det er 20% sannsynlighet, hvert år, for en flom av denne størrelse vil overskrides. • 50-årsflom: Det er 2% sannsynlighet, hvert år, for at en flom av denne størrelse vil overskrides. 14

15 Snø • Løs nysnø – Vannverdi 0,1 • 30 cm veier 30kg/m2 • Tung snø – Vannverdi 0,4 • 1m veier 400kg/m2 • Fokksnø – Driver i fonner – Driver inn i åpninger – Lekkasjeskader når snø smelter 15

16 Vekten av snø 16 1mm vann på 1m² flate veier 1 kg 1.Tørr nysnø, - vannverdi 0,1: 50cm nysnø veier: 1 kg/(m²·mm)·500mm·0,1 = 50kg/m² 2.Gammel grov våt snø, - vannverdi 0,4: 80cm veier: 1 kg/(m²·mm)·800mm·0,4 = 320kg/m²

17 Snø 17

18 Vind • Vindkrefter, trykk • Vindhastighet v i m/s • Vindtrykk= v²/1,6 Pa 1 Pa=1N/m² ~ 0,1kg/m² – Frisk bris har v= 9m/s • Vindtrykk p= 9²/1,6= 50,6Pa • Belastningskurver • Se fig. 2.7 og NS 3479 Laststandarden • Vindkrefter på tak • Avkjølende effekt • Plassering og utforming av mindre bygninger på værharde steder 18

19 Eksempel på hvordan bygninger splitter vinden, slik at det oppstår sugvind eller virvler på taket, ved hjørner og langs bakken 19

20 Forankring av tresvill til fundament med ekspansjonsbolter. 20

21 Vindforankring Se byggdetaljblad nr : Vindforankring av trehus og nr : Stormsikring av lette trebygninger 21

22 Stormer på Jæren: 22 • Sandstorm • Stormen Tjuva i 2008

23 Solstråling • UV-stråling – Bryter ned overflater • Synlig lys – Skjerming • Varmestråling – Varmeeffekt på 900W/m² i klart vær. – 30 – 50 % av oppvarmingsbehovet i boliger – Skjerming – Ventilasjon/kjøling NBI-blad: "Solstrålingsdata for energi- og effektberegninger" 23

24 Varme fra sola • Beregning av energitilskudd • Strålingsintensitet mot ruta • Tabeller i NS 3031 • Direkte og indirekte stråling • Blå kortbølget diffus stråling, 40% • Direkte stråling, 60% • Drivhuseffekt • Kortbølget stråling slipper inn gjennom vindu • Absorberes og omdannes til langbølget, og slipper ikke ut igjen Gå gjennom eksempel 1, 2 og 3 NBI-blad: "Solstrålingsdata for energi- og effektberegninger" 24

25 Solstråling gjennom ulike glass – Rutas solfaktor, tab – Glassareal=75% av vindusareal – Avskjerming, reduserer – Beregningsperiode • Måned (720 til 744 timer) • År (8 760 timer) Gå gjennom eksempel 1, 2, 3 og 4 Solstråling • Utnyttelsesgrad – Funksjon av forholdet mellom oppvarmingsbehov og innstrålt energi Se eksempel 1 ”Gratisvarme”. 25

26 UV-stråling • Ultrafiolett lys – Bryter ned materialer • Tørker ut • Blir sprø • Mister funksjonsevne – Bryter ned fargepigmenter • Fargede fasade/takplater i metall • Vanlig maling 26

27 Gass fra grunnen • Radon • Radioaktiv gass • Bequerel pr. kubikkmeter luft • Radonmengde • Snittverdi i boliger: 110 Bq/m³ • Anbefalt grense < 200 Bq/m³ • Radon finnes i Alunskifer og granitt • I grunnen • I byggematerialer • I vann • I løsmasser Byggdetaljblad nr Sikring mot radon ved nybygging 27

28 28 Kart fra 2003 som illustrerer hvor stor andel av målingene i hver kommune som viser radonkonsentrasjoner over tiltaksnivået på 200 Bq/m 3. Om lag halvparten av landets kommuner har utført målinger.

29 Tiltak i nye bygninger – Tetting mot grunnen • Folie eller membran på kjellergolv av betong • Tette godt langs ytterkant – Ventilering av grunnen • Drensrør i pukklag, med perforeringen ned • Samlekanal til fri luft, over tak • Samlekanal med vifte – Generell ventilasjon • System som skaper overtrykk overalt 29

30 Tiltak i eksisterende bygg • Måle konsentrasjonen, hvis over 200 Bq/m³: – Ikke benytte til oppholdsrom – Utbedre kjellergolv • Tette kjellergulv – Ventilasjon – Evt. fjerne gammelt gulv, nytt betonggulv med radonsperre 30

31 Radonbrønn • Eksempel på radonbrønn montert i golvkonstruksjon. Ved aktivering kobles brønnen til et rør som føres til friluft, eventuelt med vifte. Rundt brønnen må massene være grove nok til å sikre fri åpning til rørets perforering. 31

32 Radonsperre i golv på grunnen med ringmur. Tett godt rundt alle gjennomføringer. Alle skjøter må klebes med spesielle klebebånd og tettes med fugemasse eller sveise 32


Laste ned ppt "Vær og klima Forelesning i Byggteknikk Høgskolelektor Liv Torjussen Høgskolen i Gjøvik 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google