Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TURNUSKURS Agder 16.og 17. juni 2011

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TURNUSKURS Agder 16.og 17. juni 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1 TURNUSKURS Agder 16.og 17. juni 2011
Eldar Lior / Egil Lunde Bolk 1 – DAG FRA KL. 20 minutter lysark 2 VELKOMMEN Presentasjon av kursholderen: Tillitsvalgterfaring Arbeidserfaring Trekk fram spesielt egen erfaring med arbeid i og oppsett av turnus Presentasjon av kursdeltakerne: Kort presentasjonsrunde Navn Arbeidssted – Noter dette til bruk for gruppesammensetning. Tillitsvalgtrolle Erfaring med turnus Spesielle problemer man ønsker svar på ? PRESENTASJON AV KURSET Hovedfokus på rollen som tillitsvalgt – og indirekte arbeidsgivers rolle. Du blir ikke ”eksperten” i å sette opp turnus, men får kjennskap til både lov og avtaleverkets bestemmelser, som gjør at du kan gjøre jobben på vegne av medlemmene Oppbygging av kurset: I dag gjennomgang av og forklaring av tariffavtalenes og lovens bestemmelser om turnusarbeid I morgen gjennomgang av praktisk turnusoppsett, og gruppearbeid med oppsett av turnus Avslutter siste dag med gjennomgang og gruppeoppgaver i hjelpeturnus, samt forhold ved ferieavvikling og turavtaler. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

2 Turnuskurs KS/Spekter Helse
Arbeidstidsbestemmelser i lov og avtaleverk Kompensasjonsbestemmelser Helg- og høytider og ferier Tillitsvalgtes og arbeidsgivers rolle Praktisk øvelse Kort om turavtaler Litt om nye, fleksible arbeidstidsordninger, f.eks. ønsketurnus Men aller først: BOLK 2 DAG 1 Fra kl. 30 min Lysark 2-8 Kursheftets kap 3,4 og 6 TURNUSPLANLEGGING - INNLEDNING HVA ER EN TURNUS Begrepet turnus brukes ikke i Arbeidsmiljøloven, der brukes begrepet arbeidsplan. Arbeidsplan og turnus må derfor forstås som synonymer, slik Aml’s § 10-3 er å forstå. Loven gir ingen definisjon av turnusarbeid. De ulike tariffavtalene gir heller ikke et entydig svar på dette. I en protokoll mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og arbeidstakerorganisasjonene (1973) ble det tatt inn en definisjon på turnusordninger. Denne felles forståelse av turnusbegrepet står sentralt i alle arbeidsrettssaker. ”Med arbeidstakere i turnusordninger menes arbeidstakere som etter godkjent tjenesteliste har skiftende tjeneste fra dag til dag og/eller fra uke til uke over en bestemt tjenesteperiode fastsatt i tjenestelisten.” Det er i utgangspunktet ingen uenighet mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakerorganisasjonene om hva som er den grunnleggende forståelse av turnusarbeid. Dersom en arbeidstaker skal kunne sies å arbeide i turnus, må vedkommende arbeide etter en godkjent arbeidsplan der hun eller han har skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller fra uke til uke. Arbeidsplanen må være ”rullerende” over et bestemt tidspunkt, den må dekke en periode på minimum 2 uker eller mer. Arbeidet må utføres utover ordinær arbeidstid etter en på forhånd fastlagt arbeidsplan. Turnusarbeid i tariffavtalens forstand forutsetter ikke at arbeidstakerne ”avløser” hverandre. Prosess: Det er arbeidskrevende å lage en god turnusplan. Og i og med at den skal brukes over tid er det en god investering å bruke god tid, prioritere prosessen, ha en oversiktlig åpen prosess der alle vet hvor og hvordan de kan påvirke og lage den så god som mulig. Det er en påkjenning og skifte turnus ofte, så det anbefales å legge mye arbeid i turnusarbeidet, slik at alle kan bli så fornøyd som mulig, og at den kan vare over tid. Det kan se ut som om dette blir vanskeligere og vanskeligere nå som budsjettene endres flere ganger om året. Men en kan legge noen grunnprinsipper som skal være med uansett. Arbeidstidsplanlegging er noe mer enn å regne sammen vakter og arbeidstid. Det er et nyttig redskap til mange formål. En turnusplan kan brukes som et virkemiddel til å skape et bedre arbeidsmiljø bla.:  ved å skape en jevn fordeling av vakter eller arbeidsbelastning tydeliggjøre behov for kompetanse og lignende. Ved å ta hensyn til ønsker fra de som skal gå i turnusen . En turnusplan kan brukes som et virkemiddel for å få budsjettoversikt, og som et budsjettverktøy. En turnusplan vil gi oversikt over behovet for ansatte, som igjen viser hvor mye en må bruke av et budsjett. Gjennom det vil en også se hva en har igjen til andre formål. Det er viktig å beregne hva en bruker til faste ufravikelige ting. For eksempel koster helg og høytid mye hvis det skal være bemanning da. Kostnadene styres av lov og avtaleverk og er lite påvirkelig. Turnusplanen kan brukes som et virkemiddel ved organiseringen av arbeidet ved - beregning av personalbehovet . Hvor mye trenger vi av personalet og hva koster det. - fordeling av personale på de ulike vaktene. Arbeidstidsplanleggingen skal også sikre at alle nødvendige forhold som for eksempel behov for tilsyn, samarbeid, sikkerhet og daglige gjøremål blir ivaretatt. SAMFUNNSTREKK - HVEM JOBBER TURNUS: Stadig flere tjenester ytes på kveld og helg – tenk etter selv i fht. utvikling på åpningstider etc. Veiarbeid – for at vi/samfunnet skal komme seg greit fram og unngå kø i rushet – veiarbeid utøves på kvelds og nattid – samfunnspresset påvirker direkte arbeidsmiljøet for andre…. Press mot arbeidstakere å jobbe på ukurante tider. Statistisk sentralbyrå – I 1973 jobbet 85% innenfor normalarbeidsdagen 2005: Til sammen arbeidet 31 prosent av alle ansatte utenom vanlig dagtid (mandag-fredag kl ) ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for 2. kvartal Totalt utgjorde dette ansatte. De fleste hadde en skift- eller turnusordning. Andelen som arbeidet utenfor vanlig dagtid i 2005 har økt med to prosentpoeng fra 2001. I FO regner en med at ca 30% av våre medlemmer arbeider turnus. FLERE TYPER TURNUSORDNINGER Skiftarbeid – helkontinuerlig skift og to-skift = Oftest menn – industri - avtalefestet arbeidstid 33,6 t/u. (Lov 36 timer) Turnusarbeid – to-delt turnus, tre-delt turnus, døgnkontinuerlig turnus = Oftest kvinner – helse/omsorg – avtalefestet arbeidstid 35,5 (Lov 38 timer) Undersøkelse i senere tid viser at det ikke er de forskjellene i belastning som tidligere forutsatt i fht. skift og tredelt/døgnkontinuerlig turnus. Derfor krav fra FO (lenge) og LO (Kongressen i mai-01) om å likestille skift og tredelt turnus i fht. arbeidstid. Turnusplanlegging og turnusjobbing virker sterkt inn på arbeidsmiljøet. Slik sett vil vi komme inn på arbeidsmiljødelen i turnusplanleggingen. Dette er vel så viktige områder å jobbe på som ”puslespillet” Et godt forarbeid letter selve turnusskrivingen. En arbeidsgiver må vektlegge at den turnusen som lages ivaretar enhetens behov, samtidig som personalets ve og vel skal ivaretas. Det må sees både på organisering av arbeidet og mulighet til å disponere fritiden på best mulig måte Turnusen skal både ta hensyn til forsvarlig drift og arbeidstakernes sikkerhet og velferd. Pga at turnusarbeid virker inn på ansatte sin helse er det nødvendig å ha et helseperspektiv når turnusen lages. Når en skal utarbeide en turnusplan må den tilpasses de ulike behovene som er på hvert enkelt arbeidssted. Derfor kan ikke en turnus automatisk overføres fra et sted til et annet. Når vi skal lage en turnusplan er det mange forhold som påvirker hverandre. Og vi må bruke mange ulike informasjoner. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

3 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Hva påvirker turnus? Interessenter Brukernes behov Arbeidsgivers behov Personalets behov Faglige behov Ytre faktorer: Lovgivning Avtaleverk Budsjett Samarbeid med andre Bolk 2 30 min Lysark 2- 5 Kursheftet: kap. 3,4 og 6 INTERESSENTER BRUKERNES BEHOV: Behandling/opplæring Døgnrytme Kontinuitet/forutsigbarhet Arbeidsgivers behov: Budsjettmessig dekning Oppdekking av vakter i tråd med bemanning – bemanning/normering av antall stillinger er viktig. ”Grå” stillinger/hull i turnus ikke lov jf. bestemmelsen om midlertidig tilsetting , aml § 14-9 Kvalifisert personale v/behov jf. for eksempel lovkrav i LOST § 4 a, Personalets behov: Offentlig kommunikasjon / Åpningstider barnehage etc Døgnrytme / Belastning Fridager og fritid – sosiale forhold Forutsigbarhet Faglige behov: Møtetid, rapportering, veiledning, informasjon etc Interessene er ikke nødvendigvis like. Derfor vil en turnusplan ofte bli et kompromiss . Det vil være umulig å tilfredsstille alle ønsker og behov, derfor må resultatet være et samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte der prioriteringene og valg er synlig og kjent for alle. Det er lettere å ha en ugunstig turnus hvis en vet at valgene som er gjort er riktige og rettferdige. Og at de er tatt etter nøye vurderinger og drøftinger. Alle bør vite hvilke valg som er tatt. En synlig forpliktende prosess der alle har hatt mulighet til å komme med ønsker, og der valg er foretatt i samråd med tillitsvalgte, gir en større mulighet til å lage en turnus alle kan gå i . En god turnus ivaretar arbeidsmiljøet og de ansattes helse. Som tillitsvalgt skal vi kjenne til arbeidsgivers syn for å kunne påvirke arbeide til å bli det beste for ansatte og brukere, og ikke bare bruke ” arbeidsgiver”-hensyn. Det er viktig som arbeidstaker å være opptatt av hvilke rettigheter en har. Slik at alle hensyn kan vektlegges når turnusen skal planlegges. Eksempel på dette er at det i første rekke er budsjettet som styrer, og personalet må gå flere og kortere vakter for å strekke midlene så langt som mulig . Uten å ta hensyn til helse og mulighet til å benytte fritiden sin fornuftig. Det er laget flere bøker om turnusoppsett, hvorav i hvert fall 3 er utgitt av KS. Flere av bøkene inneholder relativt ensidige tolkninger av lov- og avtaleverket. Et eksempel på dette er den siste boka fra KS, som etter vår mening ikke forholder seg til lov- og avtaleverket når det gjelder helligdagsarbeid. Det er viktig å ha dette med seg når man leser disse bøkene – de kan gi god hjelp, men gir ikke bestandig de riktige svar på alt. Som tillitsvalgte skal vi ha samme forhold til personalhåndbøkene. Det er ofte nyttige redskaper for å få hjelp i gitte situasjoner. Men - vi må hele tida huske på at det er dokumenter som ensidig er skrevet av arbeidsgiver. Det kan være forståelser og tolkninger vi som tillitsvalgte eller organisasjoner ikke er enige i. Det er viktig at en har felles oversikt over hvilke faktorer som styrer planleggingen, og hvor det er viktig å påvirke som arbeidstaker og som tillitsvalgt. YTRE FAKTORER Lovgivning: AML, Ferieloven, Sosialtjenesteloven, helselovgivning om kvalifisert bemanning, ulike forskrifter til lover og mer til, avhengig av hva man jobber med Avtaleverk: tariffavtalen, Hovedavtalen, lokale og sentrale særavtaler Budsjett: Både de direkte økonomiske rammene men også eventuelle verbalvedtak, som gir politiske føringer for driften. Også andre politiske vedtak eller styrevedtak i helseforetakene kan gi føringer som man må kjenne til. Samarbeid med andre: – hvem er det viktig å samarbeide med og når er de tilgjengelige ? Eks pårørende, eksterne fagmiljøer, skole, helsevesen etc. Ved noen enheter kan det også være andre rammer som styrer turnusplanleggingen  sikkerhet – både for beboere og ansatte Fritidsaktiviteter/ dagaktiviteter der en person må følges av ansatt m.m enkeltvedtak for enkelte beboere som setter krav til bemanning, kompetanse etc. I selve arbeidstidsplanleggingen er grunnlagsarbeidet viktig. Dette for å få et resultat som er dekkende for alle behov. Turnusplanleggingen er arbeidskrevende, og det å endre allerede innarbeidede arbeidstider er en belastning for personale og bør ikke skje for ofte. Derfor er det viktig å legge nok arbeid i å definere behov, ønsker, hva styres av lov og avtaleverk, budsjett og lignende. Vi kommer mer konkret tilbake til dette i morgen, når vi i tilknytning til oppsettet av turnus skal gå gjennom bemanningsplan og døgnrytmeplan som grunnlagsdokumenter for turnusen. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

4 Ansvarsforhold etter AML:
Arbeidsgiver Arbeidstilsynet Fagforening/tillitsvalgt Vernetjeneste/arbeidsmiljøutvalg Arbeidsgiver: Lage og iverksette turnusplaner i samarbeid med tillitsvalgte Eventuelt søke om dispensasjon/forhandle om tariffavtale jf (4) - unntaksbestemmelsen Ansvar for HMS i virksomheten Arbeidstilsynet: Kontrollere og innvilge dispensasjoner Føre tilsyn Fagforening/tillitsvalgt: Samarbeide med arbeidsgiver om å lage og iverksette turnus Kontrollere/godkjenne turnusen Inngå avtale innenfor aml. Uttalerett ved dispensasjonssøknader Kontrollere at evt. dispensasjonssøknad sendes Innstillingsrett etter aml § (4) Vernetjeneste/arbeidsmiljøutvalg: Vurdere verne- og helsemessige sider ved turnuser STRAFFEANSVAR: Overtredelse av aml er straffbart. Straffeansvaret er regulert i kapittel 19. Dette gjelder også ved oppsetting av ulovlige turnuser. Det er arbeidsgiver som har straffeansvaret. En turnusplan må derfor holde seg innenfor rammene av aml og tariffavtalene. En arbeidstaker som bryter bestemmelsene i kap.10, er unntatt straffeansvaret, fordi lovgiverne anser arbeidstakerne for underlagt arbeidsgivers styring i fht. arbeidstid. DISPENSASJON: I ulike situasjoner kan det være et ønske om å arbeide annerledes enn loven gir tillatelse til – f.eks lengre ukentlig arbeidstid, lengre daglig arbeidstid etc. Slike ordninger må det søkes arbeidstilsynet om dispensasjon for eller inngå avtale etter aml § (4). Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at søknaden blir sendt. Det skal alltid foreligge uttalelse fra de ansatte eller deres tillitsvalgte når saken oversendes til arbeidstilsynet. Hvis en slik søknad ikke blir godkjent fra det lokale tilsynet, kan saken ankes til Arbeidsdirektoratet som tar den endelige avgjørelsen. Hvis både ansatte/tillitsvalgte og arbeidsgiver ønsker dispensasjonen, gir vanligvis arbeidstilsynet dette. evt. med pålegg om helsekontroller etc. eller tillatelse så lenge alle arbeidstakere er enige, men hvis en sier i fra, trekkes godkjenningen tilbake. Dispensasjonene gis ALLTID tidsbegrenset, maksimalt for 1 år av gangen. Dette fordi aml. ikke tillater gjennomsnittsberegning for mer enn 1 år. En turnus er derfor ikke gyldig i mer enn 1 år av gangen – dispensasjonene gis derfor bare for maksimalt 1 år av gangen. Det må søkes ny disp når tiden er ute. Den nye aml. Har innskrenket Arbeidstilsynets mulighet til å gi dispensasjoner. Dette pga av EUs arbeidstidsdirektiv som Norge er forpliktet til å følge pga EØS-avtalen. Det siste punktet gjelder også ved enighet om turnusen – 1-årsregelen gjelder alle turnuser. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

5 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Døgnrytmen Lavest aktivitet kl. 3-4 på natta Lavest kroppstemperatur, lavest aktivitet i organene (inkludert hjernen, fordøyelsen osv.) Våkner kl. 6-8 (mer A-menneske med alderen) Best rustet for aktivitet kl Best fordøyelse rundt kl. 12 (”middag”) Nedtrapping fra kl Forberedelse til søvn og reparasjon kl Dette er den fysiologiske/biologiske døgnrytmen, slik forskning og medisinsk kunnskap viser at vi mennesker er skapt. Kjennskap til denne døgnrytmen er grunnen til at bl.a fagforeningene står så hardt på å verne om normalarbeidsdagen, hvor det skal være normalt å arbeide på dagen, og unormalt å jobbe slik turnusarbeidere jobber. Helsekonsekvensene ved å jobbe utenom normalarbeidsdagen kan være store: oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

6 Arbeid i utakt med døgnrytmen
Søvnproblemer - trøtthet 20-30% dupper av på nattskift Doblet risiko for arbeidsulykker, ti-doblet risiko for alene-ulykker i bil om natta Fordøyelsesproblemer Økt risiko for brystkreft Økt risiko for ”stressykdommer” Magesår, hjerteinfarkt I utakt med familie og fellesskap Vanskeligere å leve ”sunt” Stressbelastning på ungene Søvnforstyrrelser problemer med fordøyelse forhøyet blodtrykk lettere påvirkelig i fht. Stress muskelsmerter ”vondter” hodepine. Typiske stressymptomer / psykosomatiske lidelser som er vanskelig å relatere til arbeidstid. Særlig utsatt er de som arbeider på natt: AML-bestemmelse om helsekontroller før og jevnlig for de som jobber natt. Dansk undersøkelse om at kvinnelige nattarbeidere er mer utsatt for brystkreft enn andre. ( Legg fram artikler fra bl.a. Ebba Wergeland – annen kortfattet litteratur om helsekonsekvenser av skift/turnusarbeid) Derfor er det ekstra begrensninger i lov- og avtaleverket for arbeid på ubekvem arbeidstid – det er altså ikke bare for å være snille og greie med turnusarbeidere at arbeidstida skal være kortere, og at man får økonomisk kompensasjon. Det er for å ivareta helsemessige forhold. Da kan vi se kort på hvordan loven er bygd opp: oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

7 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Arbeidsmiljøloven Vernelov Generelt trekk: Arbeidsgiver pålegges stort ansvar for ivaretakelsen av loven (bl.a.§ 2-1 og § 2-2 og kap. 3 ) Ansatte pålegges ansvar for å følge bestemmelser og varsle (bl.a. § 2-3) “Ordentlig” lov - med straffemuligheter Bolk 3 45 min Lysark 6- 8 Kursheftet kap. 5.2 ARBEIDSMILJØLOVENS GENERELLE BESTEMMELSER: Den første arbeidsmiljøloven fikk vi i Den var en fortsettelse og videreutbygging av tidligere arbeidervernlover. Grunnlaget for vår arbeidervernlovgivning ble lagt ved lov i 1892 – om tilsyn med arbeid i fabrikker med mer. Først i 1936 fikk loven et langt større virkeområde enn tidligere lover, og kunne med rette karakteriseres som en alminnelig arbeidervernlov. Den nåværende Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv er av 17.juni 2005 med endring av 21. desember 2005 og siste endring (trer i kraft ) Generelt: loven er en minimumslov. Avtaleverket kan gi bedre rettigheter – men aldri verre. Historisk sett har avtaleverket gått foran og forbedret lovbestemmelsene, særlig i fht. arbeidstid og ferie. Arbeidsmiljøloven griper inn i arbeidsgivers styringsrett, ved at noen ting er regulert konkret, andre forhold gis tillitsvalgte, ansatte og/ eller verneombud rett til å beslutte eller delta i beslutningene på. Før vi går på arbeidstidsbestemmelsene, er det viktig å kjenne til disse bestemmelsene i AML: oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

8 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
AML § 1-1Lovens formål Full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Sikre velferdsmessig standard i samsvar med teknologisk og sosial utvikling i samfunnet Trygge tilsettingsforhold. Meningsfylt arbeidssituasjon. Grunnlag for å løse problemer på arbeidsplassene i samarbeid. Bidra til et inkluderende arbeidsliv Det er arbeidsmiljøloven som legger de prinsipielle rammer for turnusarbeid. Tillitsvalgte må bidra til at det utarbeides turnusplaner som er i samsvar med kravene i lov- og avtaleverket. I hovedtrekk dreier dette seg om å tilegne seg kunnskap i forhold til tre typer relevante bestemmelser i arbeidsmiljøloven: - Bestemmelsene som regulerer forholdet om arbeidsgiver og arbeidstaker, arbeidsavtaler og turnusplaner. - Bestemmelser som omhandler arbeidstid, overtid, pauser, ferie, vakter m.m. - Bestemmelsene som omhandler og stiller krav til arbeidsmiljøet, og ikke minst kravene til kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. (§ 1-1 og § 4-1, 1. ledd) Hvordan en turnusplan er satt opp må være gjenstand for en helhetlig vurdering av om arbeidsmiljøets totale belastninger er tilfredsstillende ivaretatt. Både ut i fra den enkeltes behov og en samlet vurdering. Det blir viktig å tenke helhet og langsiktige vurderinger, en turnusplan som i utgangspunktet er forsvarlig, kan over tid medføre store arbeidsmiljøbelastninger. Det er av vesentlig betydning å vurdere den totale belastning ulike arbeidstidsordninger kan innebære over lengre tid. Det er også på sin plass å minne om at det også er viktig å ivareta velferdshensyn. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

9 Kapittel 4. Krav til arbeidsmiljøet
§ 4-1: Generelle krav: Arbeidets organisering Tilrettelegging og ledelse Arbeidstidsordninger Teknologi Lønnsystemer Disse skal innrettes / legges opp slik at det ikke blir: Overbelastninger – både fysisk og psykisk Skader/ulykker Sykdommer Arbeidets organisering/tilrettelegging og ledelse = regelverk/prosedyrer – hvordan og hvem i hvilken sammenheng Teknologi = produksjonsmetoder, edb, kontorforhold, fysiske betingelser Lønnsystemer = f.eks akkordlønnsystemer / bonusordninger / provisjoner kan være helseskadelige Kapittelet stiller krav til forsvarlighet og tilrettelegging. Arbeidsmiljøet skal være fullt ut forsvarlig – både fysisk og psykisk. Dette er et dynamisk begrep som vil endre seg etter hvert som kunnskap, teknologi osv utvikles. Akseptable forhold til dag kan bli sett på som urimelige/skadelige om 10 år pga utvikling av ny kunnskap. Loven stiller krav om at en allerede på planleggingsstadiet skal ha fokus på forebygging av skader og sykdommer. Alle aktuelle faktorer må vurderes på en slik måte at den enkelte ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger, og slik at sikkerheten ivaretas. AML § 4 -1 generelle krav til arbeidsmiljøet Bestemmelsen gir generelle regler for hvordan arbeidet skal tilrettelegges. Den vektlegger særlig psykiske, sosiale og ergonomiske forhold. Helse og sikkerhet står sentralt. Lovteksten sier i nr.1 at arbeidstidsordninger generelt tilrettelegges "slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivaretakelse av sikkerhetshensyn ikke forringes" Paragrafen sier også at arbeidssituasjonen skal tilrettelegges slik at de ansatte gis mulighet for videreutvikling både faglig og personlig. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

10 Kapittel 4. Krav til arbeidsmiljøet
§ 4-1 forts. Nytt 2. og 3. ledd fra Sikkerhetshensyn og krav om risikovurdering knyttet til alenearbeid. § 4-2 Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling § 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet Fra blir loven endret: § 4-1 får nytt 2. og 3. ledd som forplikter sikkerhetshensyn ivaretas (2) og det er kommet inn konkret at særlig risiko til alenearbeid skal vurderes. Dette er saker som FO spilte sterkt inn i forhold til siste revidering – jamfør vårt høringssvar. § 4-2: Arbeidet skal organiseres slik at det tar hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. Det skal legges til rette for faglig og personlig utvikling gjennom arbeidet. § 4-3: I bestemmelsen om det psykososiale arbeidsmiljøet legges det vekt på at arbeidstaker skal, så langt det er mulig beskyttes mot vold og trusler og uheldige belastninger. Denne bestemmelsen er viktig når det skal vurderes hvordan bemanningsplanen skal se ut. For eksempel kan den brukes i tilfeller det forventes at en er alene på vakt. Det er en klar ledelsesplikt å sørge for at arbeidet ikke skaper fysiske og psykiske helseproblemer for den enkelte arbeidstaker. Lovens formål er blant annet å forebygge / redusere risikoen for at yrkeshemning oppstår. – Se for øvrig 4-6 I tillegg nevnes: AML § 2-1 Arbeidsgiversplikter og § 3-1 krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Bestemmelsen pålegger arbeidsgiveren et generelt ansvar for at loven blir forskriftsmessig gjennomført. Den sier at arbeidsgiveren har en klar handlingsplikt og et særskilt ansvar for at loven håndheves. Dette er en plikt som inntrer allerede på planleggingsstadiet. Arbeidsgiverne plikt til ivaretakelse og håndhevelse av loven, er viktig kunnskap for tillitsvalgte i arbeidet med turnusplanlegging. Her blir det også for tillitsvalgte viktig å bli med i prosessen på et tidlig tidspunkt, og dialogen og kontakten med de ansatte er meget avgjørende i forhold til å etablere gode betingelser for arbeidsmiljøet. Loven nevner nattarbeid spesielt, det slås fast at nattarbeid kan medføre helsebelastninger. Arbeidsgiveren skal gi nattarbeidere tilbud om helsekontroll før tiltredelse, og samtidig følge opp med jevnlige kontroller og helsesjekk. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

11 § 10-2. Arbeidstidsordninger
Ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger. Ivareta sikkerhetshensyn. Rett til fritak fra nattarbeid ved helsemessige, sosiale eller vektige velferdsgrunner. Rett til fleksibel arbeidstid. Rett til redusert arbeidstid ved helsemessige, sosiale eller vektige velferdsgrunner. Nytt i den nye loven er at kravene til fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjentas også i arbeidstidskapitlet i § 10-2 § Arbeidstidsordninger (1) Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. (2) Arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra den arbeidstidsordning som gjelder for arbeidstakergruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. (3) Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. (4) Arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Under ellers like forhold har arbeidstaker med redusert arbeidstid fortrinnsrett til å øke sin arbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten, forutsatt at stillingen helt eller i det vesentlige er tillagt de samme arbeidsoppgavene. I Ot.prp nr 49 ( ) = lovforarbeidet - skriver departementet: ”arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn”. En slik synliggjøring i tilknytning til arbeidstidsreglene vil klargjøre kravet om at det også i forhold til arbeidstid er nødvendig å foreta kartlegging og risikovurdering for å komme fram til akseptable arbeidstidsordninger. Bestemmelsen vil således legge føringer for hvilke arbeidstidsordninger / organisering av arbeidstiden som faktisk kan gjennomføres.” Her pekes det bl.a. behov for pauser og hviletid vil variere etter hvor fysisk tungt arbeidet er – tilsvarende kan vi si i fht. hvor tungt psykisk arbeidet er. Slutt på bolk 3. LUNSJ 1 TIME – fra – 12.30! oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

12 Arbeidstidsbestemmelser - 1
Arbeidsmiljølovens kap. 10 KS – hovedtariffavtalen: Kap 1. Fellesbestemmelsene: § 4 konkrete arbeidstidsbestemmelser § 5 betalingsbestemmelsene for arbeid på ubekvem arbeidstid § 6 overtid og forskjøvet arbeidstid Bolk 4 DAG 1 Fra kl. 6 timer Lysark 9-25 Kursheftet kap 6, 7 (KS) og 8 (NAVO Helse) ARBEIDSTIDSBESTEMMELSENE I LOV- OG AVTALEVERKET Her finner vi bestemmelsene om arbeidstid. Kommer til å gå ganske detaljert gjennom disse. Utfordringen blir å krysskoble loven og avtalebestemmelsene. Aml kap. 10 – regulerer daglig/ukentlig/månedlig og årlig arbeids- og fritid – inklusive pauser i arbeidstida. Regulerer i tillegg hvem som er parter i turnusplanleggingen. Arbeidsgiver har ansvar, mens tillitsvalgte skal dels samarbeide, dels være drøftingspart og dels kontrollere. Viktig å også ha i mente aml mer generelle bestemmelser - §§ 1, 2 3, 4, 7 – som sier noe om et trygt arbeidsmiljø og en trygg arbeidssituasjon for alle ansatte. Også viktig med arbeidsavtalene – grå stillinger er ikke tillatt Bestemmelser om overtid og merarbeid Tariffavtalene – forbedrer arbeidstida ukentlig. Omhandler ellers lønn, tillegg, forskjøvet arbeidstid, overtidskompensasjon. Kommer ikke til å gå veldig detaljert igjennom kompensasjonsbestemmelsene, men nevne de. Det er her de største forskjellene er mellom de ulike tariffavtalene. KS: Kommer til å gå gjennom bestemmelsene når vi ser på de konkrete bestemmelsene når vi går gjennom lovens bestemmelser der hvor de forbedrer/ supplerer. Hva mangler – er ikke lov- eller avtaleregulert??? Oppsigelsestid på turnusplaner, evalueringsperiode – bør inntas i turnusavtalen også i fht. hjelpeturnus. Kommer mer tilbake til dette senere. Kommer til å veksle mellom lovbestemmelser og avtalebestemmelser. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

13 Arbeidstidsbestemmelser - 2
Spekter Helse: Overenskomstens del III, Arbeidstid og ulempetillegg mv. 2 Arbeidstidsbestemmelsene 3 Godtgjøring for særskilt arbeidstid 4 Godtgjøring for overtid/forskjøvet arbeidstid 5 Vaktordninger Spekter Helse: A2-delen gir generelle arbeidstidsbestemmelser, men merk sikringsbestemmelsen for Oslo. De eneste som kan avtale noe annet, er de sentrale parter som forhandler om A2-avtalen. Det kan også ligge noen endringer i godtgjøringene i B-delen – dvs. den lokale avtalen for hvert enkelt foretak. Hva mangler – er ikke lov- eller avtaleregulert??? Oppsigelsestid på turnusplaner, evalueringsperiode – bør inntas i turnusavtalen også i fht. hjelpeturnus. Kommer mer tilbake til dette senere. Kommer til å veksle mellom lovbestemmelser og avtalebestemmelser. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

14 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Aml. § Arbeidsplan Dersom arbeidet skal utføres til forskjellig tid på døgnet skal det i samarbeid med tillitsvalgt utarbeides en arbeidsplan. Skal vise arbeidstid og fritid. Vektlegge hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet. Være klar senest 2 uker før iverksettelse Skal være oppslått på arbeidsstedet. AML. § påbyr at det skal utarbeides en turnusplan når de ansatte arbeider på forskjellige tider på døgnet. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at dette blir gjort. Loven sier videre at dette arbeidet skal gjøres i samarbeid med de ansatte eller de tillitsvalgte. Griper direkte inn i arbeidsgivers styringsrett i og med at det slås fast at det skal samarbeides. Dette er sterkere enn konferanseplikt, dvs. ikke bare forelegge en ferdig utarbeidet turnus å si ”hva syns du??”. Samarbeidet strekker seg lenger. De tillitsvalgte skal involveres i planleggingen av turnusplaner på et så tidlig tidspunkt som mulig. Arbeidsgiver skal seriøst behandle innspill, kommentarer og synspunkter i løpet av prosessen. Arbeidsmiljøloven skiller mellom å samarbeide med de tillitsvalgte om utarbeidelsen og å drøfte / godkjenne arbeidsplanen senest 14 dager før iverksettelsen. Dette gir tillitsvalgte 2 roller i oppsettet – en aktiv samarbeidsrolle, og en ”vanlig” drøfte/inngå avtale- rolle. Hva med uenighet? Mener tillitsvalgte turnusen er ulovlig, er saken klar. Arbeidstilsynet er uten tvil ankeinstans. Det samme gjelder hvis arbeidsgiver vil ha dispensasjon – da skal saken til arbeidstilsynet, også når vi er enige i at det skal være disp. Hva da hvis turnusen er lovlig, men vi er uenige om den ? Friberg: loven kan tolkes dit hen at tilsynet også kan være ankeinstans ved en uenighet selv om turnusen er lovlig, f.eks på bakgrunn av for stor arbeidsbelastning for enkelte. Tilsynene ulik praksis her- noen aksepterer denne rollen, andre ikke. Praksis viser at arbeidsgivers styringsrett står sterkt her. Ikke minst derfor er det viktig å få til et godt samarbeid med arbeidsgiver om oppsettet av turnusen – vi tjener mer på å påvirke hele prosessen enn å komme inn negativt på slutten. Også eventuell uenighet kan da begrunnes bedre for Arbeidstilsynet – og sjansene for at de skal lytte til oss øker. Ved utarbeiding eller endring skal det særlig legges vekt på arbeidstakerenes sin helse og sikkerhet. NB! En god prosess gir et godt arbeidsmiljø. Og lov og avtaleverk legger opp til at det skal være stor grad av medvirkning rundt arbeidstidsplanleggingen på flere områder. Ledere og tillitsvalgte er tillagt en aktiv rolle og det er viktig at de innehar de nødvendige kunnskapene. Det er ikke meningen at alle skal kunne alle avtaler på rams, men det er viktig å kunne bruke lov- og avtaleverket aktivt. Det er også viktig å vite hvem en kan spørre når en står fast. Som arbeidsgiver og tillitsvalgt må en påse at prosessen går i hele arbeidsmiljøet. Det er viktig å legge opp til en forpliktende forutsigbar prosess. Det skal ikke være slik at en ny turnus bare kommer "dumpende" ned 14 dager før den iverksettes. Tillitsvalgte har et særskilt ansvar for dette. I motsetning til arbeidsgiver, som er ansatt for å bl.a ta ansvar for turnusoppsett, er vår rolle basert på fullmakt gitt av medlemmene. Denne tilliten forplikter !!! I dagens arbeidsliv skjer det til enhver tid store forandringer. Budsjettene endres, nye krav til effektivitet og kvalitet gjør at alle må være fleksible for å yte best mulig tjenester på den tiden arbeidsgiver og samfunnet krever. Dette betyr at vi som arbeidstakere må være fleksible hele tiden. Tidligere kunne en ha turnuser som rullet og gikk i årevis uten store endringer, mens vi nå opplever at turnusene ofte endres 3 til 4 ganger årlig. Mellom 60 og 85 % av de totale driftsutgiftene i fylkeskommuner og kommuner er knyttet til den menneskelige arbeidskraften. Derfor er det viktig å ha en riktig turnus i forhold til de behovene man skal dekke.  oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

15 Aml. § 10-4. Alminnelig arbeidstid
9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av sju dager 38 timer i løpet av sju dager for døgnkont. turnus o.l., to skift m/søndagsarb, nattarbeid 36 timers arbeidsuke for helkontinuerlig skiftarbeid Kan forlenges med inntil 2 timer pr. 24 timer og 10 timer pr. 7 dager ved beredskapstjeneste / passiv tjeneste. Hjemmevakt = arbeidstid 1:5 (hovedregel). Skal i hovedregel innarbeides i den vanlige arbeidstiden. SLÅ OPP I LOVEN!!! Noter gjerne i margen. Et lovhefte skal synes at den blir brukt – alltid litt utafor når jeg har en ny lovutgave foran meg, fordi jeg mister mange av mine egne anmerkninger til loven. GÅ GJENNOM TEKSTEN I LOVEN – TEST FORSTÅELSE AV FORMULERINGER – JF. KURSHEFTET: Loven er minimum. Dvs. ingen får ha dårligere arbeidsvilkår. Setter rammer for daglig arbeidstid. Start med Aml 10-1 Definisjoner – hva er arbeidstid/fritid Hva er kriteriene for å komme inn under 38/36 timer Forklar bestemmelsene om økning knyttet til passiv tjeneste § 10-4, 2. ledd AML § 10-1 Definisjoner: Med arbeidstid menes den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiver Med arbeidsfri menes den tid arbeidstakeren ikke står til disposisjon for arbeidsgiver Hvilepause regnes som arbeidstid dersom arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsplassen i pausen. Poengter: Her er det viktig å bruke denne bestemmelsen i forhold til diskusjonen om fagmøter og andre faglige ting som legges inn på arbeidstakers fridager. Det er i strid med denne bestemmelsen. AML § 10-4 Alminnelig arbeidstid (tidl. § 46 i gml. lov) Gammel lov brukte begrepene døgn og uke. Dette er nå konsekvent erstattet med "i løpet av 24 timer" og "i løpet av sju dager". LOs juridiske har uttalt at de ikke oppfatter dette som en realitetsendring, dvs. at "Arbeidstidsforkortingstrappa" i fht. dagarbeid, turnus og helkontinuerlig skift er tilsvarende bestemmelsene som før. Den daglige arbeidstiden skal ikke overstige 9 timer per vakt, med mindre vakten består av passiv tjeneste (beredskapstjeneste f.eks. hvilende vakt). I slike tilfeller kan vakten forlenges, men ikke mer enn 2 timer i døgnet og 10 timer i uka. Bestemmelsen sier også at som hovedregel skal minst 1/5 av hjemmevakten regnes med i den alminnelige arbeidstiden. Hvis dette ikke gjøres, skal det lages en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på at vi har tariffavtaler som er bedre enn loven. Tariffavtalenes bestemmelser sier: 37,5 timers uke for dagarbeidere, 35,5 timers uke for turnusarbeidere og 33,6 timers uke for de med helkontinuerlig skiftarbeid d.v.s. dag, kveld og natt når bestemte kriterier om natt- og søndagsarbeid er oppfylt. Dersom arbeidsgiver og tillitsvalgte går inn for en ordning med lengre daglig- og ukentlig arbeidstid, kan Arbeidstilsynet i visse og gitte situasjoner gi samtykke til dette. Vedtaket vil da gjelde for ett år av gangen. En slik avtale forutsetter at de tillitsvalgte har god dialog med de ansatte, slik at helse- miljø og sikkerhetsaspektet til enhver tid blir ivaretatt. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

16 AML: Likestilling av skift og turnus fra 1.1.2010- Ny §10-4 (6)
For tredelt skift og turnusarbeid som ikke faller inn under fjerde eller femte ledd og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige arbeidstiden etter første ledd ved at hver time arbeidet på søn- og helgedager regnes lik 1 time og 10 min., og hver time om natten regnes lik 1 time og 15 min. Må innfelles i tariffavtale før bestemmelsen kan iverksettes. Nattarbeid defineres som arbeid mellom kl og kl Forklaring kommer når vi har fått den sjekket ut med LOs juridiske avdeling. Omregningen starter ved 40. Kan vise seg å ikke gi uttelling i realiteten! Kommer rundskriv m hvordan forstå bestemmelsen etter vurdering av LOs juridiske. Fylkesavdelingen videresender til klubbene/tillitsvalgte/deltakerne på kurset. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

17 HTA likestilling av skift og turnus gjeldende fra 1.januar 2011
HTA KS 4.2.4 oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

18 Aml.§ 10-5. Gjennomsnittsberegning
Over en periode på høyst 52 uker: 48 timer i løpet av syv dager, fortsatt 9 timer i døgnet Ved tariffavtale og etter avtale med tillitsvalgte maks 54 timer pr. 7 dager og maks. 10 timer pr. 24 timer. Samtykke fra Arbeidstilsynet inntil 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av syv dager. Maks 26 uker. Avtale med fagforening med innstillingsrett = LO > over 13 timer daglig arbeidstid. ALLE TURNUSER ER BASERT PÅ GJENNOMSNITTSBEREGNING. HVIS IKKE – ARBEIDSTIDEN FORDELES PÅ DAG/KVELD/NATT, MEN DEN UKENTLIGE ARBEIDSTIDA STÅR FAST PÅ 38 TIMER (loven) / 35,5 (avtale) For å bruke gjennomsnittsberegning, må det lages skriftlig avtale – derfor protokoll i fht turnus = turnusavtale. Den alminnelige arbeidstiden kan forlenges til 48 timer i 9 timer per vakt. Tillitsvalgte kan også på et selvstendig grunnlag avtale 54 timer per uke og 10 timer per vakt. Tillitsvalgte må vektlegge om slike ordninger medfører ekstra belastninger vedrørende helse- og sikkerhetshensyn. Tillitsvalgte har et særskilt ansvar for å påse at ordningene er forsvarlige, noe som igjen forutsetter at man på forhånd har vurdert de forskjellige sider i saken. Ved gjennomsnittsberegning av arbeidstida, er det viktig å huske at den samlede arbeidstida for turnusarbeidere ikke skal overskride 35,5 timer i uka i snitt. Å lage en turnus for et helt år, er lov. Ikke å anbefale, da man MÅ gjøre endringer underveis i fht. ferier, høytider etc. Vanskelig å holde samlet oversikt v/dette. Velg ut en kortere tidsperiode å lage turnusen ut ifra. La denne rullere. Avtalen varer i 1 år, uansett hvor mange uker turnusen går over. Når året er omme, må det enten inngås en prolongering av avtalen (det vil si at den avtalen man allerede har inngått gjelder for ett år til) eller framforhandle en ny avtale. Arbeidstilsynets adgang til å gi dispensasjon er begrenset i den nye loven. Hensvisning til § ledd. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at § 10-5 (3) ikke gjelder for virksomheter som er bundet av tariffavtale. Der skal arbeidsgiver søke fagforeningene om bruk av innstillingsretten. Dette er KS og Spekter enige i forståelsen av. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

19 Aml. § 10-8. Daglig og ukentlig fritid
Arbeidsfri periode på minst 11 timer i løpet av 24 timer. Kan avtales ned til 8 timer med tillitsvalgt Sammenhengende fritid på minst 35 timer i løpet av sju dager. Fortrinnsvis på søndag. Kan avtales ned til 28 timer. Skal inneholde et helt kalenderdøgn. Fri påfølgende søn- og helgedagsdøgn ved arbeid på søn- og helgedøgn. 11 timers daglig hviletid på grunn av et EU-direktiv. Kan muntlig avtale kortvarige arbeidsoppdrag i friperioden dersom det brått oppstår fare for alvorlig driftsforstyrrelse. Dette er hjemmelen for overtidsarbeid… Tilsvarer gjeldende rett. Ukentlig fritid redusert med 1 time jfr. gammel lov. Er nå på 35 timer pr. sju dager. Jf. 10-8, 4. ledd skal den ukentlige arbeidsfri så vidt mulig omfatte søndag. Det åpnes for å avtale kortere daglig fritid og kortere ukentlig fritid der man har tariffavtale. Dette var også mulig tidligere, men er nå blitt gjort sterkere. Det er tatt inn en forutsetning som ikke var med i tidligere lov: "Slik avtale kan bare inngås dersom arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern". Dette er en klar styrking av verneperspektivet i fht. behovet for lengre sammenhengende fritid for å hente seg inn igjen. Etter min oppfatning skal det svært gode grunner for å avtale en daglig fritid på kun 8 timer. Tenk på reisevei til og fra arbeid i fht. dette!!!! Ukentlig fritid på 35 timer burde ikke være noe problem å overholde!!! Fri påfølgende søn- og helgedagsdøgn gjelder for ALLE inklusive vikarer/ekstravakter. Dette er hovedregelen. Loven åpner for å gjennomsnittsberegne slik at arbeidstaker får fri annenhver søn- eller helgedag. Maks periode 26 uker. Da må man minimum sikre at det ukentlige fridøgn minst faller på hver tredje søndag eller helgedag. Denne adgangen til å avtale slik gjennomsnittsberegning var tidligere forbeholdt virksomheter med tariffavtale og skulle avtales med tillitsvalgte. Vi kommer nærmere tilbake til dette når vi snakker om hjelpeturnus. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

20 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Aml. § Pauser Minst en pause når daglig arbeidstid overstiger ½ time. Minst halv time pause sammenlagt når daglig arbeidstid er minst 8 timer. Pausen defineres som arbeidstid hvis man ikke fritt kan forlate arbeidsplassen. Også krav om egnet pause- spiserom. Kan forskyves hvis nødvendig. Pause på en halv time ved arbeid mer enn to timer etter at den alminnelige arbeidstid er avviklet (overtidsarbeid) med overtidsbetaling. Loven slår fast at er arbeidstiden over 5,5 timer har man krav på pause. Fastsetter ikke lengde, før arbeidstiden er minst 8 timer. Da er kravet om at pausene til sammen skal være en halv time. I fht spisepauser – dersom det er krav om tilgjengelighet under spisepausene, skal denne regnes som arbeidstid og være betalt. Kan man gå fritt fra arbeidsplassen i pausen, er det ikke arbeidstid og ubetalt. Om spisepausen er betalt eller ikke skal fremkomme av Arbeidsavtalen, jf. minimumskravene til arbeidsavtale i § 14-6. Det er spesielt viktig i forbindelse med utarbeiding av turnusplaner at man har klarhet i bestemmelsene som regulerer hvilepauser, hvorvidt disse skal betraktes som fritid eller regnes inn i arbeidstiden. Lovteksten er meget klar, og gir lite rom for tolkninger. Pausene skal fastsettes fra kl. til kl. Dette er ikke vanskelig i fht. lunsjpause, men verre på kvelds- og nattevakt. Hvor mange har fastsatt pause på kveldsvakt??? Ved arbeid i minst to timer etter ordinær arbeidstid – pause på en halv time betalt som overtid. Skal ikke medregnes i "overtidsregnskapet". TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

21 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Aml. § Søndagsarbeid Påbud om arbeidsfri fra kl dagen før søn- og helgedag. Jul-, påske- og pinseaften fra Kun tillatt når ”arbeidets art” gjør det nødvendig. Kan skriftlig avtale med arbeidstaker om arbeid på søn- og helgedag mot tilsvarende fri på andre dager som i hht. arbeidstakers religion er helge- eller høytidsdag. Aml. § Søndagsarbeid Påbud om arbeidsfri fra kl dagen før søn- og helgedag. Jul-, påske- og pinseaften fra Ikke tillatt med arbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. – i gml. lov var det en oppramsing av type virksomheter det var tillatt med søndagsarbeid. At denne oppramsingen er borte er ingen utvidelse av adgangen til søndagsarbeid. Gjeldende rett videreføres. Skal drøfte behovet med tillitsvalgt. Ved tariffavtale – kan inngå skriftlig avtale med tillitsvalgt om arbeid på søn- og helgedag ved særlige og tidsavgrensede behov. Kan skriftlig avtale med arbeidstaker om arbeid på søn- og helgedag mot tilsvarende fri på andre dager som i hht. arbeidstakers religion er helge- eller høytidsdag. Forbudet ikke av helse- og sikkerhetsmessige grunner, men velferds- og samfunnsmessige. Felles hvile- og helgedager ivaretar en samfunnsinteresse ved at det muliggjør aktiviteter som skaper en følelse av fellesskap og kollektiv tilhørighet i samfunnet, skrives det i Ot.prpen. Kommer tilbake til dette senere i kurset – når vi snakker om hjelpeturnuser. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

22 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Aml. § Nattarbeid: Definerer nattarbeid mellom og Kun tillatt når ”arbeidets art” gjør det nødvendig. Maks 8 timer arbeidstid pr døgn i gjennomsnitt for de som jevnlig arbeider minst 3 timer om natten. Maks 8 timer v/ særlig risiko for fysisk eller psykisk belastning v/mer enn 3 t. om natten. Kan fravikes ved avtale ved tariffavtale mot kompenserende hvile perioder / annet vern. Tilbud om helsekontroller Aml. § Nattarbeid: Definerer nattarbeid mellom og Begrensninger i nattarbeider er gjort av helsemessige grunner. Her er det innstramminger i fht. gjeldende rett – dvs. et styrket vern mot helseskader pga nattarbeid. dette pga Eus arbeidstidsdirektiv som Norge er forpliktet il å innarbeide i lovverket. Dette har gjort at det for eksempel er satt en maksimal grense på 8 timers arbeid pr. døgn for de som jobber minst 3 timer om natten. Dette kan gjennomsnittsberegnes over 4 uker. Dersom det er nattarbeid hvor det er fare for fysiske eller psykisk belastning og man arbeider regelmessig mer enn 3 timer om natter, er det ikke lenger mulighet til å gjennomsnittsberegne, men kravet er da skjerpet til å kun arbeide 8 timer pr. døgn. Her kan imidlertid tillitsvalgt og arbeidsgiver inngå avtale om å fravike dette mot at det blir gitt tilsvarende kompenserende hvileperiode eller andre tiltak for å verne arbeidstakeren mot skade. Husk også retten til fritak fra nattarbeid i § 10-2, 2. ledd. Beregning i hht (5): Lovteksten: Den alminnelige arbeidstiden for arbeidstaker som jevnlig arbeider mer enn tre timer om natten, skal i gjennomsnitt ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer. Gjennomsnittet skal beregnes over fire uke. Minimumsperioden for ukentlig arbeidsfri i § 10-8 andre ledd skal ikke tas med ved beregning av gjennomsnittet. Sånn jeg forstår dette, må man først regne ut antall timer fire uker minus ukentlig fridøgn utgjør. Dette gjør jeg i tre operasjoner: 4 (uker) * 24 t * 7 (døgn pr uke) = 672 t 4 * 35 t (fridøgn jf 10-8 (2)) = 140 t 672 t – 140 t = 532 t (Dette er altså timetallet som skal brukes som basis å regne ut gjennomsnittlig arbeidstid pr døgn over fire uker, jf lovtekstens 2. og 3. setning.) Neste skritt blir å regne ut totale timetallet for nattevaktene i fireukersperioden. Dette deles på basistallet for utregning av gj.snitt (se pkt 3). Resultatet ganges med 24 t for å få gjennomsnittet pr. døgn. Bruker eksempel med 7 nattevakter over fire-ukersperioden. Vaktens lengde er 10 timer (relativt vanlig nattevaktsturnus). Med utgangspunkt i utregningen ovenfor, blir regnestykket som følger: 7 vakter a 10 timer over 4 uker = 70 timer. 70 t : 532 t (se pkt 3 over) * 24 t = 3,15 t. Dvs langt innenfor lovens krav. Har forsøkt å snu på utregningen for å finne ut hvor mange timer en må arbeide for å nærme seg lovens grense om maks 8 timer gjennomsnittlig arbeidstid pr døgn over 4 uker. Da kommer jeg fram til at dette utgjør 175,5 timer over 4 uker. Med utgangspunkt i eksempelet med 10 timers vakter, betyr det en turnus med over 17 vakter i fireukersperioden før lovbestemmelsen slår inn for å redusere arbeidstiden. Men tenker jeg riktig??? Har spurt arbeidstilsynet om hvordan denne bestemmelsen skal forstås / beregnes, men de visste ikke (over ett år siden jeg spurte…) TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

23 Avtaler vedr. arbeidstid
Avtale med tillitsvalgt. Begrenset omfang > 10 t. Avtale Arbeidstilsynet. Begrenset omfang > 13 Avtale med fagforening med innstillingsrett = LO > over 13 t. Forhandle lokalt, skrive protokoll og deretter oversendes til forbundet med tillitsvalgtes syn. Arbeidstakere i ledende stillinger og særlig uavhengige stillinger er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, men omfattet av vernebestemmelsene i § 10.2 Avtale med tillitsvalgt. Begrenset omfang: Maks 10 timer pr. døgn / 54 timer pr. uke – eller 12 og 64 hvis passiv tjeneste Min. 8 timer hvile pr. døgn / 28 timer pr. uke Lovens grenser minimums og maksbestemmelser – tenke bevisst på dette – verneaspektet. Restriktive til å inngå unntak. Ang. overtid – etter avtale med tillitsvalgte kan rammene utvides: Fra 10 t/uke til 15 timer. Fra 25 timer pr/4 uker til 40 timer. Fra 200 t/år til 300 timer. Avtale Arbeidstilsynet. Begrenset omfang – gjelder ikke i tariffbundne virksomheter!! Maks 13 timer pr døgn. Ikke mindre enn 11 timer hvile pr. døgn / 35 timer hvile pr. uke Skal være drøftet med partene lokalt. Protokoll fra drøftingene skal vedlegges henvendelse til Arbeidstilsynet. Avtale med fagforening med innstillingsrett (med mer enn medlemmer, jf Arbeidstvistloven) (Aml. § ). For LO forbund må slike avtaler godkjennes av LO. Ved bruk av innstillingsretten kan FO inngå tariffavtale uten begrensninger, med unntak av det som er nevnt særskilt i § 10-14, 4. Ledd. Dvs kan ikke avtale oss bort fra HMS-bestemmelsene i § 10-2, 1.ledd, 2.ledd og 4. ledd. Hvis en avtaler andre arbeidstidsbestemmelser vedr. fritid, må disse sikres gjennom tilsvarende kompenserende hvileperioder. Rutiner i FO ved bruk av innstillingsretten, jf. § 10-12, 4. ledd: Dette har medført behov for klare rutiner når slike tariffavtaler skal inngås: Partene lokalt inngår drøftinger om behov for avvikende arbeidstidsordninger. Så fremt det er mulig, bør konkrete arbeidsplaner utarbeides i fellesskap. Lokal tillitsvalgt må allerede på dette stadiet drøfte dette med fylkesavdeling før de kan skrive under på enighet.!!!!! 2. Arbeidsgiver må deretter søke den respektive fagforening (dvs FO sentralt) om godkjenning av arbeidstidsordningen. Ønsket arbeidsplan vedlegges søknaden, gjerne undertegnet av alle berørte parter. Hvis arbeidsplanene ikke er undertegnet av partene, må tillitsvalgte lage egen innstilling som sendes til forbundet. Er det flere LO-forbund eller fagforeninger som skal ha likelydende tariffavtale, må dette komme klart fram i søknaden om godkjenning. Det må sende en søknad til hvert forbund som har innstillingsrett. 3. Den enkelte fagforening saksbehandler søknaden og lager en innstilling overfor LOs forhandlingsavdeling. De sluttfører saksbehandlingen og legger saken fra for LO sekretariatet for endelig godkjenning. 4. Tariffavtalen godkjennes evnt. med kommentarer/premisser for godkjenningen som sendes ut til de berørte parter. En mer hensiktsmessig håndtering av dette, vil være at det inngås rammeavtaler for arbeidstidsordninger innenfor ulike felt. Det er blitt gjort f.eks. innenfor oljeindustrien. Dette er nå til vurdering, bl.a. i LO stat i forhold til ulike typer virksomheter i NAVO og staten. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

24 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
NY § (5) fra Dersom det er inngått avtale som nevnt i §§ 10-5 (2), 10-6, 10-8 (3), 10-10, eller (4) og et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen, kan arbeidsgiver gjøre avtalens bestemmelser om arbeidstid gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter. Endringen er en presisering i forhold til § 10-5 – tidligere gjaldt bestemmelsen hele § 10-5 – nå gjelder den kun andre ledd, dvs. avtale m tillitsvalgt om 10 t/54 t ved tariffavtale § 10-8 – nå gjelder den kun tredje ledd, dvs. avtale m tillitsvalgt om kortere daglig/ukentlig hviletid mot kompenserende hvile/annet passende vern TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

25 Tariffbestemmelser om arbeidstid
37,5 timer pr. uke (KS:§ 4.2, SH: del III, 2.2) 35,5 timer pr. uke (KS:§ 4.2.2, SH del III, 2.4): Mellom og 06.00, og/eller Søndagstjeneste minst hver 3. søndag, og/eller Døgnkontinuerlig skiftarbeid 33,6 timer pr. uke (KS:§ 4.2.3, SH: del III, 2.6): Helkontinuerlig skift Sammenlignbar turnus (minst 539 timer nattarbeid mellom og 06.00, og minst 231 søndagstimer) 35,5 t og ned til 33,6 (KS: § 4.2.4, SH: del III, 2.5): 3 delt skift / turnus og minst hver 3. helg) Spesielt i SH: Fritak for nattevakt (del III 2.6) for de over 55. SLÅ OPP I TARIFFAVTALEN: KS= § 4, Spekter Helse = del III, § 2. 33,6 timer timer pr. uke (der loven sier 36 timer): Ikke i klartekst, men man må telle nattimer og søndagstimer. I praksis må man fylle XXXX. Flere kom inn under bestemmelsen da det var vanlig med arbeid annenhver uke. Merk døgnskille kl 35,5 timer pr uke (der loven sier 38 timer) : Viktig å merke seg kriteriene. Mye diskusjon OG tvister i fht. hvor mye arbeidstid etter kl det skal jobbes for å komme inn under denne bestemmelsen. Mange rettssaker og de spriker i avgjørelsene – 30 min ukentlig OK, mens 2 t. Pr. 14.dag ikke OK. Variable kvelder for arbeid eller ikke, synes å ha avgjørende betydning i enkelte saker. 37,5 timer pr. uke (der loven sier 40 timer): Normalarbeidstiden for ordinært dagarbeid på normalarbeidsdagen – eventuelt supplert med fleksitidsavtale – som er noe helt annet enn turnus. Tvistesaker: Som vi har vært igjennom, er oppsett av turnus og definisjon av arbeidstid omfattet av lov- og avtaleverket i stor grad. Selv om mange av bestemmelsene er entydige, har det over tid vært uenigheter om forståelsen av ulike bestemmelser mellom arbeidsgiversiden og organisasjonene. De fleste sakene blir løst mellom partene etter forhandlinger, men enkelte ganger er uenigheten så stor, eller dreier seg om så prinsipielle forståelser at partene ikke har kommet til enighet. Da ender saken ofte i rettsystemet, oftest Arbeidsretten. Avgjørelser i rettsystemet får ofte prinsipiell betydning – den betydningen eller beslutningen rettsystemet fatter, får betydning for senere saker. Problemet med arbeidsrettssaker i forhold til om en bestemt arbeidstidsordning gir rett til redusert arbeidstid (kommer inn under 35,5 t/uke), er at de spriker i alle retninger. Det som kan kommenteres ut i fra de domsavgjørelser som foreligger er følgende: Arbeidstakere må jobbe etter en godkjent arbeidsplan, med skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller fra uke til uke. Arbeidsplanen må være ”rullerende” over en periode på minst 2 uker. Nattarbeid må utføres i et visst omfang, nattarbeid defineres i tariffavtalene som arbeid utført i tidsrommet og Hvilket omfang som kreves, kan ikke domstolene angi presist ved å gi et generelt kriterium. Etter kommentarene til pkt i KS personalhåndbok fra 1989 fremgår det at et omfang på 2,5 timer nattarbeid i gjennomsnitt per uke anses som tilstrekkelig belastning for å tilfredsstille omfangskravet. Det er av avgjørende betydning om arbeidsplanen har hyppige vekslinger og mange ulike arbeidstider. Turnusarbeid i tariffavtalens forstand forutsetter ikke at arbeidstakerne ”avløser” hverandre. VÅRT UTGANGSPUNKT/KRAV TIL DERE: ALLE som har planlagt/gjentakende arbeidstid etter kl skal defineres som turnusarbeidere (35,5). Mener arbeidsgiver noe annet – dere skal tviste på dette og kontakte fylkesavdelingen i fht. dette. Vi må da vurdere hva som videre skal gjøres, f.eks. reise spm overfor KS eller evt. stevne arbeidsgiver for arbeidsretten om brudd på tariffavtalen. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

26 KS 4.2.4 / SH del III § 2.5– beregning av arbeidstid
Rundskriv KS B 10/2010 Gjelder fulle stillinger. Rundskriv KS B 01/2011 Gjelder deltidsansatte. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

27 Tariffbestemmelser om arbeidstid
Vakt på vaktrom (KS:§ 4.3.1, SH del III, 5.1): Arbeidstid etter Arbeidsmiljøloven = time for time Lønn og tillegg etter omregningsfaktor 1:3 Ved utrykning utbetales timelønn + 50%/ % (minst 14 minutter) Hjemmevakt (KS § 4.3.2, SH del III, 5.2): Arbeidstid normalt 1:5. Timelønn normalt 1:5 Ved utrykning utbetales overtid for faktisk medgått tid. Tillegg etter gjeldende regler og omregningsfaktor Hvilende vakt: 100% arbeidstid medfører ikke 100% lønn for hvilende vakt. Mange PC-baserte turnusprogrammer på markedet, men få tar hensyn til arbeidstiden i fht. hvilende vakt. PC-programmene oftest utarbeidet som et verktøy for økonomisk beregning av kostnadene. Problemstillinger i fht. Hvilende vakt Hvilende vakt benyttes hovedsakelig om natten i heldøgnsinstitusjoner av ulik karakter (innenfor pleie- og omsorgssektoren, boliger for utviklingshemmede, psykiatriboliger, barnevernsinstitusjoner eller rusinstitusjoner).   En svært vanlig problemstilling knyttet til hvilende vakt er at arbeidstiden beregnes tilsvarende som for timetallet (de timene man får lønn for), dvs. at også arbeidstiden for hvilende vakt blir beregnet etter forholdet 1:3. Dette er ikke i tråd arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidstid, jfr. Aml. § 10 -1 Definisjon av arbeidstid og fritid: Med arbeidstid menes den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren. Den tid arbeidstakeren ikke står til disposisjon for arbeidsgiveren regnes som fritid. Hvilepauser regnes som arbeidstid dersom arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen. Av dette følger at den perioden av nattevakten som er hvilende, skal arbeidstiden beregnes fullt ut klokketime for klokketime. I denne perioden vil arbeidstakeren kun få betalt 1/3 lønn pr. klokketime. Arbeidstakere som ansettes for kun å fylle en stilling som nattevakt med hvilende vakt, vil her få en stillingsstørrelse som i arbeidstid er større enn den prosentvise andelen av lønnen.    Det er praktisk mulig å inngå en arbeidsavtale hvor stillingsstørrelse ut i fra arbeidstid og %-andel av lønn for hel stilling framgår tydelig i avtalen. Dette er også et krav som arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsavtalens innehold, jfr. § 55 C. Ved senere endringer av turnusen vil det kunne oppstå problemstillinger knyttet til arbeidsavtalen og de lønns- og arbeidsvilkår som er inngått her. Dersom lønns- og arbeidsvilkårene blir vesentlig forringet, vil en kunne hevde at turnusendringen vil være som en endringsoppsigelse. (For eksempel ved endring av turnus fra våken nattevakt til hvilende nattevakt, vil arbeidstakeren gå vesentlig ned i lønn eller øke sin arbeidstid vesentlig for å opprettholde samme lønnsnivå.) Den individuelle arbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om den normale daglige eller ukentlige arbeidstid, jfr. aml. § i tillegg til at avtalen inneholder arbeidstakerens lønnsvilkår for stillingen. Arbeidsavtalene må være i samsvar med tariffavtalens bestemmelser ut i fra ufravikelighetsprinsippet, jfr. arbeidstvistloven. De enkelte ansattes arbeidsavtaler vil dermed legge begrensninger på hvordan arbeidstiden innrettes (hvordan arbeidsplanen settes opp), jfr. problemstillinger beskrevet i notatet: Dersom en skal forholde seg til tariffavtalens/arbeidsavtalens bestemmelser om ukentlig arbeidstid på 35,5 timer pr. uke, vil dette medføre en reduksjon i lønnsutbetaling, da hvilende vakt omregnes etter forholdet 1:3. Dersom en skal forholde seg til at arbeidstakeren skal ha 100% lønn for hel stilling, vil dette medføre at arbeidstiden må økes, for å ”dekke inn” omregningen av hvilende vakt. Men da vil en ikke forholde seg til tariffbestemmelsene om ukentlig arbeidstid, hvilket vil være i strid med ufravikelighetsprinsippet. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

28 Godtgjørelse for skift-/turnusarbeid :
Tabelltillegg mellom kl (KS § / SH del III, 3.3) Merk KS § og SH 3.3 annen del for arbeid etter 17 som ikke regnes /godtgjøres som turnusarbeid. Lørdag/søndagstillegg: KS § 5.2 kr 35,- pr. time, SH del III, 3.1 kr 35,- pr. time Helligdagstillegg: 1 1/3 timelønn pr. time (KS § / SH del III, 3.2). Kan etter drøfting helt eller delvis gis som 1 1/3 time fri pr. arbeidet time. Merk: begrensninger for utbetaling av de ulike tilleggene. Det betales kveldstillegg samtidig med lør- søndagstillegg, helge- høytidstillegg og delt dagsverk. Men ikke ved overtid. Tabelltillegg mellom kl (KS § 5.4.1, SH del III, 3.3) Merk KS § og SH 3.3 annen del for turnusarbeid som ikke kommer inn under får for arbeid mellom g kr 21| Spekter – for dem som ikke arbeider i turnus gis et tillegg på kr 21 mellom kl og 07.00 Lørdag/søndagstillegg: KS § 5.2 kr 35,- pr. time, SH del III, 3.1 kr 35,- pr. time Helligdagstillegg: 1 1/3 timelønn pr. time (KS § 5.3.1, SH del III, 3.2). Kan etter drøfting helt eller delvis gis som 1 1/3 time fri pr. arbeidet time. Merk: begrensninger for utbetaling av de ulike tilleggene. Det betales kveldstillegg samtidig med lør- søndagstillegg, helge- høytidstillegg og delt dagsverk. Men ikke ved overtid. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

29 Tilleggslønn (KS kap. 3 § 3.7, SH del III, 3.5)
Matematisk utregning / fordeling av kvelds- og nattillegg, samt lør/søndagstillegg Omfatter ikke godtgjøring for overtid, forskjøvet arbeidstid eller helligdager Alle som får månedslønn er omfattet. Vikarer på timelønn er unntatt. Tilleggslønn er pensjonsgivende Ved endring av vaktbelastning på under 6 ukers varighet gjøres ikke endring av tilleggslønn. Hovedformålet i begge tariffområdene er å : Sørge for at tilleggene blir en del av lønna som pensjonen skal beregnes fra ( tilleggene er en vesentlig del av økonomien til turnusarbeidere) Sørge for at utbetalingen fra måned til måned ikke varierer kraftig. Overtid – skal ikke være planlagt, derfor ikke med Forskyving – skal ikke være fast planlagt ordning, derfor ikke med Helligdager- hovedregel fri uten trekk i lønn – og 2.hver/halvparten fri – derfor ikke med. Uavhengig av utregningsmetode: Tariffbestemmelsene gjelder. Tillegg utbetalt etter utregning skal tilsvare tariffavtalenes bestemmelser – resten blir teknikk. Er man i tvil- regn ut etter antall kvelds- og helgetimer og kontroller enkelt på den måten. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

30 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Aml. § Overtid Arbeid ut over avtalt arbeidstid må ikke utføres – uten v/særlig og tidsavgrenset behov (1. ledd) Arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid = overtidsarbeid. (2. ledd) Skal drøfte behovet med tillitsvalgt – hvis mulig (3. ledd). Rett til fritak av helsemessige eller andre vektige sosiale grunner (10. ledd) Skal godtgjøres med minst 40 % tillegg. Overtidstillegget skal alltid utbetales. (11.ledd) Overtidstimer kan avspaseres etter avtale med den enkelte (12.ledd). ledd: Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten av det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov = tilsvarer formuleringen i gammel lov: Overtidsarbeid og merarbeid må ikke gjennomføres som en fast ordning og må ikke finne sted uten i følgende særlige tilfelle……. ledd: definerer det lovmessige overtidsbegrepet. Ny lovtekst skiller ikke på begrepene overtid og merarbeid, men gjeldende rett skal videreføres. Det stilles mao like strenge krav til merarbeid (= arbeid ut over avtalt arbeidstid) som til overtidsarbeid (= arbeid utover lovens grense) § 10-6, 3. ledd gir tillitsvalgte drøftingsrett i fht. overtidens nødvendighet. Dette er i hovedsak mest rettet inn mot privat sektor, for eksempel industri, entrepenørfirmawer etc. hvor man inngår avtaler om bruk av overtidsarbeid for å klare frister osv. Kan også brukes i vår sektor, for eksempel ved omfattende sykdom blant ansatte… § 10-6, 10. ledd: Gir rett til fritak av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Må be om det aktivt selv. Arbeidsgiver plikter også å frita arbeidstaker som ber om det, nå arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Overtid etter AML: Arbeid ut over 9 timer pr. dag – og ut over 40/38/36 timer pr. uke. Dette er den overtida lengden på overtid i § 10-6, 4.ledd regnes ut fra, når man skal finne ut om overtida er innenfor grensene. Det er også ut fra disse rammene årlig overtid regnes. Overtid etter tariffavtalene: Rett til overtidsbetaling når du jobber ut over den fastsatte arbeidstida ( i full stilling). Tegne overtid etter aml og merarbeid etter aml, sett opp i mot overtid etter tariffavtalen. Lønningskontorene må derfor ha oversikt over overtid både etter lovens bestemmelser (for å kontrollere lovligheten) og etter tariffavtalens bestemmelser (for å utbetale riktig godtgjøring). AML § 10-7 stiller krav om at det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Denne skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte. Overtid/mertid Ansatte i full stilling har krav på overtidsbetaling fra første time. Deltidsansatte får først krav på overtidsbetaling når de har arbeidet opp til full stilling. Dette som en følge av at lovgiverne mener at belastningen ved overtid først blir så stor når den går ut over full stilling. Mange opplever dette som urettferdig – det vil ofte være like ubekvemt for en i 40 % stilling å bli pålagt å arbeide mer enn de har avtalt. Det er viktig å være klar over at de samme strenge kriteriene for tillatt overtid også gjelder merarbeid for deltidstilsatte. Det er også viktig å være klar over at at mange arbeidsgivere spekulerer i dette, og pålegger deltidsansatte merarbeid før de pålegger fulltidsansatte overtid – fordi de sparer masse penger på dette. Kan også nevne i forbifarten at utstrakt bruk av merarbeid over tid for deltidsansatte kan være et godt argument for å kreve høyere stillingsandel der hvor deltiden er uønsket/ den ansatte ønsker mer arbeid. Man kan da argumentere med at arbeidsgiver bruker ulovlig planlagt overtid for å dekke opp personalbehovet. Hvilke begreper setter aml opp i fht. arbeidstid: Alminnelig arbeidstid. Arbeidsfri Avtalt arbeidstid. Overtidsarbeid. Tariffavtalene: Ordinær arbeidstid Fritid Overtid = all overtid skal være pålagt Forskjøvet arbeidstid. Fleksitid. Problematisere rundt begrepet PÅLAGT OVERTID - ”IKKE PÅLAGT” OVERTID finnes det frivillig overtid?? (NEI !!!) Gjelder det da annen kompensasjon for dette? (NEI) Viktig å klargjøre hvordan pålegg kan gis ( direkte fra overordnet, rutiner for ”eget pålegg” i gitte situasjoner) TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

31 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Aml. § Overtid, forts. § 10-6, 4. ledd = Lengden på overtid: må ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager. må ikke overstige 25 timer i fire sammenhengende uker må ikke overstige 200 timer i løpet av 52 uker § 10-6, 5. ledd = avtale m/tillitsvalgt i inntil 12 uker: inntil 15 timer i løpet av sju dager men ikke over 40 timer i fire sammenhengende uker. og ikke over 300 timer i løpet av 52 uker. § 10-6, 4. ledd = Lengden på overtid: må ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager. må ikke overstige 25 timer i fire sammenhengende uker må ikke overstige 200 timer i løpet av 52 uker § 10-6, 5. ledd = avtale m/tillitsvalgt i inntil 12 uker: inntil 15 timer i løpet av sju dager men ikke over 40 timer i fire sammenhengende uker. og ikke over 300 timer i løpet av 52 uker. Dette tilsvarer bestemmelsene fra 2003 – før Victor Normann endret disse… TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

32 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Aml. § Overtid, forts. § 10-6, 6. ledd Arbeidstilsynet kan innvilge utvidede grenser overtid etter søknad. § 10-6, 7. ledd: Overtidsarbeid ut over normalregelen (4. ledd) kan bare pålegges de som har sagt seg villige til det! § 10-6, 8. ledd: Samlet arbeidstid (inkl. overtid) må ikke overstige 13 timer pr. 24 timer eller 48 timer pr. sju dager. § 10-6, 6. ledd Arbeidstilsynet kan innvilge utvidede grenser overtid etter søknad. § 10-6, 7. ledd: Overtidsarbeid ut over normalregelen (4. ledd) kan bare pålegges de som har sagt seg villige til det! § 10-6, 8. ledd: Samlet arbeidstid (inkl. overtid) må ikke overstige 13 timer pr. 24 timer eller 48 timer pr. sju dager. (I tidligere lovbestemmelse (2003) var samlet arbeidstid og overtid på 14 timer.) Problemstilling : dobbeltvakter – trippelvakter som overtidsarbeid…. Hvordan løse dette? Kasus: Har jobbet kveldsvakt 14 – Nattevakt (22.00 – 07.30) blir syk og du tar nattevakten som overtid. Total arbeidstid og overtid blir fra – = 17,5 timer. Dette er 4,5 timer for mye i hht loven. Skal loven følges, skal du gå fra jobb kl Er det rimelig å kreve at en av tidligvaktene skal komme på jobb kl ???? Hva med å ringe arbeidstilsynet ? Jf. 10-6,6.ledd – søke om utvidede grenser for overtid i en akuttsituasjon – kan gjøres i etterkant…? Hva hvis du i dette eksempelet har tidligvakt dagen etter? Avspasere? Fri med ord. lønn? (Det siste er riktig. Du har krav på arbeidshvile i minst 8 timer før neste gang du skal på arbeid!!!!) TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

33 Overtid (tariffavtalene)
Overtidsarbeid skal begrenses mest mulig (KS §6.2, SH del III, 4) og være pålagt Deltidsansatte har krav på overtid dersom de arbeider ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog min. 6 timer) eller uke (KS § 6.2, SH del III § 4.2). TILBAKE TIL AVTALEN. Oslo kommune = kap. 11 NAVO-Helse = del III, § 4.2 – se notat til neste bilde HSH = § 6. – se notat til neste bilde KS = § 6.2 – se notat til neste bilde HSH Virksomhet = I de enkelte paragrafer i Vedlegg 2, samt § 12 i overenskomsten TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

34 Overtid (tariffavtalene) forts.
Overtidstilleggene: 133 % - helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag (KS § / SH del III § 4.4.1)) 50 % - 2 timer før og 4 timer etter skift (KS § / SH del III § 4.4.2) 100 % - Overstiger 4 timer ved vakt, og alle andre tider (KS § 6.6.3, SH del III § 4.4.3) Overtidsbetaling ved tilsigelse – 2 timer og utbetales for hver påbegynte halve time (KS § 6.7, SH del III § 4.5) Overtidstilleggene: 133 % - helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag (KS § / NH del III § 4.4.1) 50 % - 2 timer før og 4 timer etter skift (KS § / NH del III § 4.4.2) 100 % - Overstiger 4 timer ved vakt, og alle andre tider (KS § 6.6.3, NH del III § 4.4.3) Overtidsbetaling ved tilsigelse – 2 timer og utbetales for hver påbegynte halve time (KS § 6.7, NH del III § 4.5) TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

35 Forskjøvet arbeidstid
KS § 6.8 / SH del III 4.8: Kan når tillitsvalgt er enig forskyve arbeidstid for kortere tidsrom. Kompenseres med 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Varsles såvidt mulig 3 dager i forveien, aldri mindre enn 1 dag. Spekter Helse har mer detaljerte regler om forståelsen av varslingstidspunktet- er resultat av samordningen av forskjellige tariffavtaler ved inngåelsen av den første tariffavtalen (hentet fra Oslo) TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

36 Praktisk turnusoppsett - 1
Avklar hvilke krav lover og avtaler stiller Avklar brukernes behov og ønsker Avklar personalets behov og ønsker Avklar betingelser/forutsetninger i fht. samarbeid med andre instanser Avklar betingelser budsjett/bemanning gir Sett opp døgnrytmeplan Sett opp bemanningsplan BOLK 5 (45 min) Dag 2 Fra kl. 45 min Lysark 26 og 27 Heftet kap. 13 DEFINISJONER ETC. – GJENNOMGANG AV BEGREPER I PRAKTISK TURNUSOPPSETT: Generelt kan man si at det finnes to hovedtyper turnus: Rullerende: - at alle ansatte i løpet av en periode dekker alle vakter på en matematisk lik måte Faste vakter; - bestemmer faste frikvelder/dager først, og fordeler arbeidstid etter dette. Denne typen turnus ivaretar ofte de ansattes behov for en forutsigbar fritid best. Ulempen er at det er vanskelig å få til en rettferdig fordeling av ubekvemme vakter, slik at det blir ulik vaktbelastning på de ansatte. En vanlig 3. variant er ”blanding” av disse to hovedtypene. Ny type turnus – "ønsketurnus": setter opp noen grunnprinsipper for fordelingen av arbeidstida (antall kveldsvakter, frekvens på helger etc.) eller en grunnturnus i bunn. Lager kortere turnusplaner, for eksempel 14 dagers-planer, eller en tradisjonell turnusperiode på f.eks 6 uker. De ansatte kan sette seg opp på vakter etter eget ønske. Fratar ikke arbeidsgivers ansvar for en helhetlig turnus, jf. Helseperspektiv etc. Tillitsvalgtsrollen helt annerledes her. Foreløpig mest brukt innenfor sykehjem etc. Kommer tilbake til dette siste dag. Prosess for turnusoppsett: Avklare hvilke krav LOVER og AVTALER stiller – for eksempel sosialtjenesteloven, lov om helsepersonell m.m I tillegg til aml og tariffavtaler… Avklare personalets ønsker og behov (helgefrekvens, fast frikveld i uka). Hvilke konsekvenser har dette og hvordan prioritere. Avklare brukernes behov og ønsker  hvordan forenes disse med personalets ønsker? Avklare hvilke betingelser / forutsetninger som er nødvendig i fht samarbeid med andre (eksterne) instanser. Avklare betingelsene budsjett / bemanning gir for utarbeidelse av turnusplan. Personelloversikt (se kursheftet pkt. 13.4) 6. Utarbeide døgnrytmeplan som viser institusjonens aktivitet på de ulike tider av døgnet: Døgnrytmeplan: En døgnrytmeplan skal gi en oversikt over forutsigbare aktiviteter og gi bakgrunnskunnskap for en bemanningsplan. Det er viktig at alle aktiviteter nedfelles både direkte og indirekte. Aktiviteter som er personalrettet skal også så langt det er mulig inn i en slik plan. -         ringing etter vakter -         registrering av skader -         debriefing -         kjøretid mellom oppdrag -         personalmøte -         samarbeidstid -         osv…… For enkelte enheter bør det lages en plan for hver dag hvis aktivitetene skifter ofte. En plan for hver dag ivaretar lettere muligheten for å spesifisere hver enkelt aktivitet. Og tidsangi den istedenfor å ha en fellespost for aktiviteter. Innenfor bolken fritidsaktiviteter 17 til 21 kan det romme mye annet arbeid som må gjøres. Bestille drosje, reisetid, slutte av koret fordi at vakta må hjem og lignende. Utgangspunktet for døgnrytmeplanen er enhetens målsetting, arbeidsoppgaver og organisering. En døgnrytmeplan gir en oversikt over hvilke aktiviteter som gjøres når, hvor mange personer som trengs og til sist kan den gi et bilde av hvilke aktiviteter som kan gjøres til andre tider enn først planlagt. Det er viktig at flere bidrar til hva som skal være med i døgnrytmeplanen. Det er lett å glemme noe, og enkelte ting er vanskelig å tidfeste. Derfor blir gjerne resultatet bedre hvis flere kommer med innspill. 7. Bemanningsplan Når vi har laga en god oversiktlig døgnrytmeplan skal vi med utgangspunkt i den lage en bemanningsplan. En bemanningsplan er en oversikt over hvor mange personer som må være på vakt på de ulike ukedagene. Her vil vi se at en god døgnrytmeplan styrer personalressursene mot behovene. Det er alltid lettere å være kreativ når alt er nytt. Hvis en skal endre en turnus vil mye være lagt. Det er viktig å legge mye arbeid i å lage en omfattende døgnrytmeplan for å være sikker på at alle faktorer er kommet med. Det er også et viktig redskap når oppgaver skal flyttes eller prioriteres bort. Det vil være mulig å se at noen oppgaver lettere kan flyttes på til andre tidspunkt for å få en jevnere fordeling , eller mulighet til å gjennomføre det en har behov for. En bemanningsplan sett i sammenheng med døgnrytmeplanen kan også være et utgangspunkt for å se hvilke aktiviteter / ønska tilbud vi må prioritere bort hvis vi ser at vi ikke har budsjett til å dekke det vi mener må ligge til grunn for tilbudet. Det er viktig å være klar over hvilke konsekvenser ulike valg gir . For eksempel vil en reduksjon av overlappingstid på 15 minutter a’ 4 vakter utgjøre en time som kan brukes bedre. Da må man veksle mellom døgnrytmeplanen og bemanningsplanen for å se hva en kan prioritere bort. Denne bortprioriteringen er viktig da det viser hva en ikke har mulighet for å løse innenfor dagens rammer. Dette er en prosess som det er viktig å ha med hele personalgruppa på slik at alle er kjent med forventningene som ligger i innenfor rammene. Det å utarbeide en bemanningsplan er en metode eller et redskap til å skaffe seg oversikt over hvor mange stillinger som trengs for å realisere målsettingene for virksomheten, og hvordan en skal fordele stillingene best mulig for å oppnå det resultatet som ønskes. Det er lite lurt å ha flest stillinger på dagtid hvis behovet er på kveldstid. På enkelte enheter er det nødvendig å dele personalet i grupper for å sikre nødvendig kompetanse til enhver tid. Døgnrytmeplanen vil beskrive behovet og bemanningsplanen vil styre kompetansen til de tider det er mest behov. Sett til slutt opp start og sluttidspunkt for de enkelte vaktene. Det bør ikke være for mange alternativer på de ulike vaktlengdene, men erfaring viser at det er fornuftig med 2-3 alternativer på dagtid og 1-2 alternativer på kveld og natt ( for å ivareta samlet arbeidstid, om man er i miljøet eller ikke om morgenen, seinere dagvaktstart i helgene og lignende.) AML bestemmelser om hviletid og vaktlengder er styrende allerede her. Punktene 1 – 7 er punktene det skal samarbeides om jf. Aml § 10-3 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

37 Praktisk turnusoppsett - 2
Utarbeid turnusplan Sett inn lovbestemt fritid Sett inn ubekvemme vakter Sett inn faste møtetidspunkter Sett inn resten av arbeidstida Sett inn resten av fritida Inngå turnusavtale / sett opp protokoll Iverksett på prøve / Evaluer / Juster Endelig turnusavtale - maks 1 år. 8. Utarbeide turnusplan Bemanningsplan og døgnrytmeplan er bakgrunnsarbeidet for en turnusplan. Nå kobles alle faktorene inn, som f.eks budsjett, ønsker fra personalet, verne- og helsemessige hensyn + lov- og avtaleverk. Med dette som bakgrunn, er vi nå klare til å sette opp den faktiske turnusen. NB! Lovbestemt fridag skal markeres særskilt – F1. Andre fridager kan markeres med F2. Når turnusplanen er ferdig, kommer drøftingsplikten i aml. § 10-3 inn, og dere (arbeidsgiver og tillitsvalgt) lager en turnusavtale (se neste plansje). 9. inngåelse av turnusavtale 10. Iverksetting av ny turnus/ evaluering/ justering 11. Endelig – turnus gyldig for ett år Ved inngåelse av en turnusavtale, kan det være vanskelig å vite hva konsekvensene blir. Det anbefales derfor at en iverksetter en prøveperiode for turnusplanen før endelig avtale inngås. Prøveperioden bør ikke settes for kort, men heller ikke for lang. Et utgangspunkt; to ganger planens lengde. Finner man at man må gjøre mindre endringer, kan dette gjøres uten oppsigelse – husk allikevel minimumskravet om at ny plan skal presenteres minst 14 dager før den skal iverksettes. Endring av turnus: Det vil alltid være slik at vi må endre turnusene til tross for at vi har lagt mye arbeid i å få de så gode som mulig. Før turnusplanen sies opp og det iverksettes arbeid med en ny, bør partene evaluere og vurdere planen ut i fra faglige, budsjettmessige og arbeidsmiljømessige hensyn. Dette er et punkt som sjeldent ivaretas. Som tillitsvalgt bør vi kreve at den eksisterende turnusen evalueres . Dette er viktig for at vi kan være bevist på hva vi vil ta med oss videre , og hva som må unngås. En av partene kan si opp turnusen og arbeide med å utarbeide en ny bør starte umiddelbart. Det sliter på et arbeidsmiljø å ikke vite hvordan turnusen blir framover. Det finnes ingen lov eller avtalebestemmelser som regulerer oppsigelse. Bør derfor avtale oppsigelsestid i protokoll. Personlige arbeidsavtaler, for eksempel avtaler om å jobbe bare på kveld , kan ikke slettes ved inngåelse av en ny turnus. Avtaler med "for tiden arbeidstid" sånn og sånn kan endres. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

38 Hva bør protokollen inneholde?
Generell bestemmelse om enighet om bruk av gjennomsnittsberegning Starttidspunkt og varighet for turnusen Turnusen/arbeidsplanen Bestemmelser vedr. oppsigelse av turnus Bestemmelser vedr. prøveperiode Bestemmelser vedr. bruk av hjelpeturnus Bestemmelser vedr. spisepause Bestemmelser vedr. ferieavvikling Dato for inngåelse av protokollen PROSESS FORTSATT: 9. INNGÅELSE AV TURNUSAVTALE GÅ GJENNOM PUNKTENE I LYSARKET JFR KURSHEFTET Har man avtalt lengre ukentlig / daglig arbeidstid enn det som er normalbestemmelsen i § 10-4, jf. 10-5, skal dette også med og være presisert hvor lang ukentlig/daglig arbeidstid man har blitt enige om. Samme gjelder hvis man er enige om kortere daglig fritid enn 11 timer. Turnus og protokoller er plandokumenter og må oppbevares i 10 år. Vi kan kreve tilbakebetalt for eksempel for lite lønn eller feil utbetalt lønn 3 år tilbake i tid. Turnuser og protokoller er historisk viktige dokument. Oppsigelse av turnus: FO anbefaler 3 mnd. med begrunnelse at dersom arbeidstaker må finne ny jobb pga endringer i arbeidstiden, er det rimelig med så lang tid å områ seg på. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

39 Praktisk turnusoppsett
oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

40 GRUPPEOPPGAVE - Turnusoppsett
Velg kasus Sett opp døgnrytmeplan Sett opp bemanningsplan UTARBEID TURNUS ! Kursleder vil være tilgjengelig og komme rundt. Oppsummering i plenum mot slutten av dagen BOLK 6 Dag 2 Fra kl. Tid: ca. 6 timer GRUPPEOPPGAVE – turnusoppsett Deltakerne deles inn i grupper, helst med likhet i arbeidssituasjon. Kasus deles ut, og hver gruppe velger ett kasus, helst så lik som mulig deres egen arbeidsplass. Hvis det er mange deltakere fra samme arbeidsplass, kan disse utarbeide eget kasus basert på arbeidsplassen. Ut fra kasuset brukes ca. 45 min til å sette opp en døgnrytmeplan (bruk fri fantasi der hvor det trengs for å supplere kasuset) og ca 30 min til å sette opp en bemanningsplan. Turnusark, blyanter, kalkulatorer etc. deles ut, og turnusoppsettet starter. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

41 Søndags- og helgedagsarbeid
§ 10-8, 4. ledd Dagl. og ukentlig fritid: Fri påfølgende søn- og helgedag. Kan avtale med den enkelte arbeidstaker gjennomsnitt annenhver søn- og helgedag fri – maks periode på 26 uker. Turnus settes opp på vanlig måte med TV § Søndagsarbeid Påbud om arbeidsfri fra kl dagen før søn- og helgedag. Jul-, påske- og pinseaften fra Ikke tillatt med arbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Bolk 7 Dag 2 Fra kl: Tid: ca. 1 time 45 min Lysark Kursheftet kap. 15 HJELPETURNUS / SØN- OG HELLIGDAGSARBEID Se på loven. Gå gjennom bestemmelsene. Beregning av F3-dager – gjennomgå prinsippet om gjennomsnittsberegning og prinsippet om å telle hver annen (husk da søndagsdøgn før og etter beregningsperiode). Aml. § Søndagsarbeid Påbud om arbeidsfri fra kl dagen før søn- og helgedag. Jul-, påske- og pinseaften fra Ikke tillatt med arbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Skal drøfte behovet med tillitsvalgt. Ved tariffavtale – kan inngå skriftlig avtale med tillitsvalgt om arbeid på søn- og helgedag ved særlige og tidsavgrensede behov. Kan skriftlig avtale med arbeidstaker om arbeid på søn- og helgedag mot tilsvarende fri på andre dager som i hht. arbeidstakers religion er helge- eller høytidsdag. § 10-8, 4. ledd Dagl. og ukentlig fritid: Fri påfølgende søn- og helgedag. (er grunnlaget for beregning hver annen dag) Kan avtale med arbeidstaker gjennomsnitt annenhver søn- og helgedag fri – maks periode på 26 uker (er grunnlaget for å beregne etter gjennomsnitt. NB! Fordrer avtale med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver bør avklare om den vil kunne forholde seg til begge prinsippene eller om det er tilstrekkelig for en ansatt å nekte gjennomsnitt, så får alle etter annenhver-prinsippet). Avtale om gjennomsnittsberegning – lovens ulike momenter: - Arbeidsgiver og arbeidstaker - KAN – dvs. ved enighet - Skriftlig avtale = en forutsetning - i gjennomsnitt gir arbeidstakeren fri annenhver søn- og helgedag (dvs. halvparten søn- og helgedagene) - maks periode på 26 uker - denne kan gjøres kortere og bør gjøres så kort som mulig - MEN skal sikres: - at det ukentlige fridøgn = F1 - minst hver tredje uke - faller på en søndag eller helligdag Hva regulerer helligdagene? Lov om helligdagsfred av 4. Juni 1965 definerer hva som er helgedager = 1. og 2. Juledag, Nyttårsdag, Skjærtorsdag, Langfredag, 1. og 2. Påskedag, Kristi Himmelfart, 1. og 2. Pinsedag. Krav om helligdagsfred fra kl – døgnet før. Lov av 26. april 1947 likestiller 1. og 17. mai som høgtidsdager med søn- og helligdager. Unntatt er kravet om helligdagsfred fra , dvs. at arbeid kan pågå til Høytidsturnus  I ble det utarbeidet retningslinjer for turnusplanlegging for de større høytider mellom arbeidstagerorganisasjonene og KS. Retningslinjene er nedfelt i B-rundskriv nr 24/ 1979 og bygger på tariffavtaler og Arbeidsmiljøloven. AML bestemmelser om fritid i forbindelse med søn og helligdager fører til endringer i turnusplanen ved store høytider. Hjelpeturnuser i forbindelse med høytider er også arbeidsplaner som skal utarbeides sammen med tillitsvalgte. Og varsles min 14 dager før iverksettelse. NB !! I turnusavtalen kan andre varslingstidspunkt avtales. Hjelpeturnusen er en turnus i tillegg. Den vanlige turnusen ligger ”hvilende” i den avtalte perioden. Når en skal lage en høytidsturnus må en ta utgangspunkt i ordinær turnus for å finne ut når den enkelte har krav på fri. F1 og F2 skal være markert i ordinær turnus. Arbeidsgiver og tillitsvalgte må bli enig om hvor lang periode en skal ta ut av den ordinære turnusen for å lage hjelpeturnus. Hjelpeturnusen bør starte ved et ukeskille i den ordinære turnusen. Noen arbeidsgivere ønsker å bruke hele året som beregningsperiode (i siste turnusbok fra KS er dette anbefalt). Dette er ikke lovlig! 6 mnd. er maks periode å gjennomsnittsberegne i fht. søn- og helgedagsarbeid, jf. 10-8, 4. ledd. Anbefaler ikke dette i forhold til at alle endringene i turnusene som er pr. år nå kan det gi et feil bilde og skape mye arbeid. For å kvalitetssikre en slik måte å regne på, må en ved årets slutt regne over hele året for å være sikker på at endringer i løpet av året ikke har innvirkning på dette. For arbeidstakerne er dette ikke en gunstig avregningsmåte. Vi anbefaler en periode i turnusen og at ordinær turnus starter igjen på det uketallet som naturlig følger, minimum at perioden ”går opp” i fht. arbeidshelger. (6 ukers turnus – minimum 3 ukers hjelpeturnus, osv) TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

42 Helge- og høytidstillegg
På helge- og høytidsdager og påskeaften (inkl. 1. og 17. mai) utbetales tillegg på 1 1/3 tillegg. På julaften, nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag, pinseaften utbetales 1 1/3 tillegg mellom – Evt. avtale 1 1/3 fri helt eller delvis pr. arbeidet time (KS § 5.3, SH del III 3.2) Erstatning av fridag: F1-dag som er lagt til andre dager enn søndag, og som samtidig faller på helge- eller høytidsdag, utløser en ekstra fridag innen en mnd. (F 5) Eventuelt utbetales en daglønn. (KS § 5.6, SH del III 3.4) NB! JULAFTEN, NYTTÅRSAFTEN, PÅSKEAFTEN OG PINSEAFTEN ER IKKE HELLIGDAGER OG REGNES IKKE MED VED BEREGNING AV EKSTRA FRIDAGER. MEN MAN FÅR KOMPENSASJON FOR Å JOBBE DISSE DAGENE. PÅSKEAFTEN – HELE DØGNET JULAFTEN, NYTTÅRSAFTEN, ONSDAG FØR SKJÆRTORSDAG OG PINSEAFTEN– FRA KL Julaften, påskeaften, pinseaften og ettermiddagsvakter/kveldsvakter & beregning av F3-dager: TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

43 Definisjon av fridager
F - dagene: F1 = “Søndagsfri” F2 = “Lørdagsfri” F3 = “Helgefridager” F4 = “Godtgjøringsfridag” F5 = “Erstatningsfridag” F1: Den lovbestemte fridagen, aml Minimum 35 timer og omfatte et helt kalenderdøgn – fortrinnsvis søndag. Skal alltid være markert i turnusen!!!!! F2: Ekstra fridager i turnus for at arbeidstiden skal gå opp. Sammenlignet med kontorarbeidstakere – lørdagsfri. F3: Helgedagsfri, dvs. ekstra fridager for å sikre minimum annenhver søn-helgedag fri, alternativt fri minst halvparten av disse dagene. Det er viktig å være klar over at dette er minimumsbestemmelser. Lovens utgangspunkt er klart: Kan man ha fri, skal man ha fri – og uten trekk i lønn !!! Dette pga påbud om arbeidsfri jf. aml. § 10-10 NB!!!!! I beregningen av F3- dager skal ikke jul-, nyttårs-, påske-, og pinseaften telle med, kun søndag, helligdag og høytidsdager skal telles = "røde" dager. Men ved arbeid etter kl skal julaften, påskeaften og pinseaften være med i beregning av F3-dager (pga krav om arbeidsfri etter kl i § 10-10). (Selvfølgelig teller man julaften/nyttårsaften hvis de faller på en søndag….)    F4: Godtgjøringsfri – jf. KS § 5.3.2, NH del III § 3.2 annet ledd  Arbeidsgiver og tillitsvalgte må bli enige om kompensasjon (tillegget) for arbeid på høytidsdagene skal utbetales eller helt eller delvis omgjøres i fri. Hvis kompensasjonen helt eller delvis tas ut i fri, skal dette legges til ordinære arbeidsdager (ikke søn- og helligdager) og markeres med F4. F5 dager – erstatningsfri. Hvis F1-dag på vanlig turnus er lagt på en annen dag enn søndag, og denne dagen også blir en rød dag, skal det gis ekstra fri en hverdag man er satt opp på vakt innen en mnd. Jfr KS § 5.6, NH del III § 3.4 Når antall fridager er regnet ut, må bemanningsbehovet (NB! MINIMUM) fastlegges, og fordeling av vakter kan starte. Det anbefales å ha så få endringer som mulig fra ordinær turnus. Det å lage en hjelpeturnus bør ikke oppleves som ulempe for personalet. Men en må regne med i en hjelpeturnus at arbeidstid og fritid kan være endra for å ivareta enhetens behov. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

44 HJELPETURNUS - høytider
Ønsker fra ansatte kartlegges. Definisjon av hjelpeturnusperiode - bør gå opp i fht. helgejobbing. Definisjon av bemanningsbehov - minimumsbemanning. Utregning av F3-dager. Plassering av F1 og F3-dager. Plassering av vakter - ubekvemme vakter i tråd med grunnturnus. Plassering av annen fritid (F2, F4 og F5 hvis aktuelt). Undertegne protokoll - klar 2 uker før! Framgangsmåte for utarbeidelse av hjelpeturnus v/høytider. SLUTT DAG 2 – Middag kl TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

45 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
KS B-rundskriv 12/2009 Rundskrivet er grunnleggende feil: F3 dager skal ikke som KS hevder innarbeides eller trekkes i lønn! Ikke under noen omstendigheter!!!!!!!!!! Tvistesaker om dette mottas med takk! oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

46 GRUPPEARBEID - Hjelpeturnus
Ut fra utdelt turnus – beregn antall ”ekstra” fridager (F3) Plasser fridagene i turnus Oppsummering i plenum BOLK 8 Dag 3 Fra kl. Tid: ca 1,5 time Lysark 35 GRUPPEOPPGAVE HJELPETURNUS Del ut gruppeoppgave Gjennomfør gruppeoppgaven i ca. 1 time ut fra lysarkets bestilling Gå gjennom ”fasit” i plenum Drøft i plenum: Medlemmer vil jobbe mer enn halvparten av søn- og helligdagene fordi de tjener så mye penger på de! Oppleves som urettferdig at vikarer skal settes inn og ”stikke av med gevinsten”. Hva gjør du som tillitsvalgt?? Plassering av nattevakter i turnus – tre alternativer: Markert i det døgnet vakten startet Markert i det døgnet med flest timer (dette letter beregning i fht F3) Markert midt i mellom rutene for begge døgn… Samme turnus vil gi ulikt utslag når man beregner F3 Samme turnus vil gi ulikt utslag når man beregner F3 – demonstrer… TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

47 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
FERIELOVEN Ingen har lønn under ferie!!! Feriefritiden trekkes av lønnen. Feriepenger utbetales i stedet for lønn! Arbeidsgiver plikter å sørge for avvikling av ferie Arbeidstaker plikter å avholde lovfestet ferie (lovfestede unntak) BOLK 9 Dag 3 Fra kl. Tid: 1 time Lysark 36 Kursheftet kap. 14 Skille på feriefritid og feriepenger: Alle har rett på å ta ut full ferie, selv om man ikke har full feriepengeopptjening. Hvis man IKKE har full feriepengeopptjening kan man unnlate/vegre seg for å ta ut full feriefritid, men ikke hvis virksomheten har fastsatt fellesferie/stengt jul/nyttår/påske etc. Arbeidsgivers styringsrett vedrørende fastsetting av ferie er sterk – jf. § 6. Ferietidspunktet skal være avklart 2 mnd før avvikling. Arbeidsgivers drøftingsplikt i fht feriefastsetting er sterkere nå enn før grunnet avtalefestet ferie. Arbeidsgiver har en plikt i fht å sørge for at arbeidstakerne får tatt ut ferien sin. Denne plikten er strengere nå (fra ). Ikke like enkelt å "betale ut" ferie til arbeidstakere. Arbeidstakers plikt til å avholde ferie, tilsvarende streng Unntak – de som ikke har full feriepengeopptjening kan fortsatt motsette seg avvikling av ferie + avtalt forskuddsferie eller overført ferie inntil 12 virkedager + de som har blitt syke før el under ferie og ved avvikling av foreldrepermisjon. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

48 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
FERIELOVEN Alminnelig feriefritid 25 virkedager (4 uker + 1 dag) Virkedag = alle dager som ikke er søndag eller lovbestemt helge- eller høytidsdag Trekkes ferie for turnusfri Arbeidsfri søndag før eller umiddelbart etter ferien for skift/turnusarbeidere. 16-timersregelen for skift/turnusarbeidere De over 60 år får 6 dager ekstra (en uke) Avtalefestet ferie = 5 virkedager. Ekstrauke for de over 60 år Lovendring pr – for ALLE som fyller 60 år i ferieåret! (Ikke bare de som fyller før 1.9 som tidligere). Avtalefesta ferie: Utgjør den 5. ferieuka sammen med ferieloven. Skal utgjøre minst 4 arbeidsdager for turnusarbeidere. Definisjon av virkedager; ferieloven opererer med 6 dagers uke VEDR. FERIE OG "RØDE" DAGER: Ferie trekkes ikke på "RØDE" dager, kun på virkedager. Oppstår ofte problemer/krangler om uttak av ferie i forbindelse med jul og påske fordi arbeidstakeren "tjener" på det i fht trekk i feriedager. Virkedager i ferien som etter arbeidsplanen er fridager – beregnes derimot som feriedager og en får dem ikke kompensert. Det er viktig å avklare holdningen rundt dette som et generelt prinsipp og ikke i tilknytning til at problemstillingen dukker opp. Turnusarbeidere – krav om fri søndag før eller etter ferien v/uttak av minst 1 uke (6 feriedager) 16-timers-regelen – tegn og forklar…: 16 timers fri i tillegg til ferie v/uttak av 3 uker (18 feriedager). Legg sammen tidsrommet fra arbeidstidens slutt før ferie fram til (f.eks Kveld – = 1 ½ time) + fra siste feriedag fram til arbeidet begynner (f.eks fra – (dagvakt) = 7 timer. Totalt 8 ½ timer. Vedkommende vil ha krav på 71/2 timer ytterligere fri enten FØR ferien eller etter ferien. SØNDAGSDØGNET HOLDES UTENOM, DVS. MAN MÅ REGNE FRA LØRDAG KVELD TIL MANDAG MORGEN – I DETTE TILFELLET. HVIS MAN HAR SØNDAG FRI BÅDE FØR OG ETTER FERIEN – VIL IKKE HA KRAV PÅ DETTE… "Tunge" og "lette" uker – ved ferie tar man også ferie på fridagene (F2). Ingen bør spekulere i dette – i hvert fall ikke for mye. Over tid vil dette jevne seg ut. Avtalefestet ferie – Følger de samme prinsipper som ferieloven. Ett positivt unntak er akkurat F2-dagene. Avtalefestet ferie tas ut bare på dager man aktivt er satt opp på arbeid. Avtalefestet ferie kan også overføres til påfølgende feriëår Deltidsansatte og feriefastsetting Ved uttak i hele uker ikke noe problem – arbeidstid og fritid balanseres. Ved uttak i dager: Ferielovens intensjon er å sikre sammenhengende hvile, men åpner for uttak på enkeltdager. For ansatte i full stilling er dette ikke noe problem- alle hverdager er i utgangspunktet arbeidsdager. For deltidsansatte skiller dette seg ut. Hvis de kun tar ut arbeidsdager enkeltvis, vil de få mye lengre fri enn andre ansatte, og lengre fri enn ferieloven fastsetter. Likedan kan det virke urettferdig å ta ut ferie på dager som allerede er fridager. Ferieloven legger opp til at man lokalt skal finne rettferdige ordninger på dette – hvor verken arbeidstaker eller arbeidsgiver spekulerer i dette. NB ! Et økende problem er at ferie regnes i minutter og timer. Dette er ikke tillatt etter ferieloven – kun uker og hele dager er tillatt som beregning og uttak av ferie !!! TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

49 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
FERIELOVEN Krav på 18 sammenhengende virkedager mellom 1.6. – 30.9 (Hovedferie) Krav på samlet uttak av restferie (7 virkedager) Kan avtale å overføre inntil 12 virkedager etter ferieloven – obs nytt siste ledd. Ferie som i strid med loven ikke er avviklet skal overføres til det påfølgende år. Avtalefestet ferie 5 virkedager – kan kreves å tas enkeltvis. ”Seniluka ” bestemmer arbeidstakeren suverent når skal tas. Evt. enkeltvise dager. alle har krev på 3 uker sammenhengende i hovedferien (mellom 1.6 og 30.9). Restferien kan kreves tatt ut samlet Avtalefesta ferie – kan kreves tatt enkeltvis. Kan overføres i tillegg til den lovfesta ferien. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

50 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
TURAVTALER I KS nedfelt i sentral generell særavtale SGS 1010 Følge av pasient og arbeidstid ved ferieopphold AML kan fravikes ved behov – dispensasjon fra Arbeidstilsynet kan innhentes Det skal inngås lokal avtale om kompensasjon, arbeidstid med mer Tillegg på kr. 255, - pr. døgn I Spekter Helse: Følge av pasient mest vanlig - men begge deler må nedfelles i lokale avtaler (Tidligere KS-bestemmelser videreført ved overføringen)  Bolk 10 Tid: 45 min Lysark 37 Kursheftet kap. 16 TURAVTALER KS: Utdrag av SGS 1010 (er under forhandling) 4.2Arbeidstid på feriereiser Arbeidstid på feriereiser er i prinsippet arbeidstid etter Arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen. Det skal utarbeides en arbeidsplan for den enkelte ferietur, inkludert reisetid. Dersom pasient/klientgruppas behov tilsier det eller turens art er av en slik karakter at det behov for det, kan Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid pr. uke og hviletidsbestemmelsene fravikes under forutsetning av at det er gitt nødvendig dispensasjon av det lokale arbeidstilsynet. De lokale avtalene skal inneholde bestemmelser om hvordan arbeidstiden på ferietur utover ordinær arbeidsplan skal kompenseres i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning og Hovedtariffavtalen, jfr pkt og overtidsbestemmelsene. De lokale parter finner de løsninger som er mest hensiktsmessig for den enkelte arbeidsplass. Arbeidstid for nattevakt både under reisen og opphold er i henhold til Hovedtariffavtalens pkt For den tiden reisen/oppholdet varer, gis arbeidstakeren et tillegg på minimum kr. 220,- pr. døgn. Påbegynt døgn over 6 timer regnet fra reisens begynnelse godtgjøres som fullt døgn. For mindre enn 6 timer gis ingen kompensasjon. NAVO Helse: Ingen sentral avtale som regulerer dette, må nedfelles i lokale avtaler i virksomheten. Ved overføringen fra KS ble tidligere bestemmelser i KS videreført. I tillegg til det som vi har gjennomgått vedr. ferie, gjaldt også ”arbeidstid ved følge av pasient m.v”:  3 Følge av pasient   Pkt. 3 gjelder ansatte som har omsorgs-/tilsynsoppgaver i forbindelse med følge av pasienter/klienter til eller fra institusjon eller lignende.  3.1 Beregning av arbeidstid og godtgjøringer Beregning av arbeidstid m.v. ved følge av pasienter/klienter til eller fra institusjoner eller liknende. Kommunenes reiseregulativ gjelder fullt ut. Alle godtgjøringer betales av kommunen. Eventuelle refusjoner av trygdekontor, Rikstrygdeverket og lignende gjøres direkte opp med kommunen. Som reisetid regnes den tid som medgår fra reisens påbegynnelse fra arbeidssted/bosted til ankomst på institusjon eller lignende inkludert nødvendig ventetid underveis. Tilbakereisen regnes på tilsvarende måte. 3.2 Reisetid der arbeidstakeren er pålagt tilsyn med pasient/klient Reisetid regnes som arbeidstid i de tidsrom arbeidstakeren har aktivt tilsyn med pasient. Reisetid som varer 8 timer eller mindre fra avreise til tilbakekomst hvor arbeidstakeren etter oppdrag skal følge pasient, regnes i sin helhet som arbeidstid. På reiser som varer over 8 timer, men hvor arbeidstakeren bare har tilsyn med pasienter/klienter en del av reisen, skal minst 8 timer regnes som arbeidstid. Reisetid mellom kl og beregnes som hvilende vakt når arbeidstakeren tillates å sove og bare plikter å etterse pasient/klient med visse mellomrom etter varsel,jfr. HTA 3.3 Reisetid der arbeidstakeren ikke er pålagt tilsyn med pasienten/klienten Reisetid i ordinær arbeidstid regnes som arbeidstid. Reisetid utenom ordinær arbeidstid på arbeidsdager regnes lik 1/4 tid. For rene reisedager kan det på arbeidsdager aldri betales overtidsgodtgjøring eller gis fritidskompensasjon. Reiseregulativet gjelder fullt ut; i tillegg gjelder: Reisetid inntil 7 timer på fridager regnes lik 1/2 tid. Reisetid utover 7 timer regnes lik 1/4 tid. Dersom den samlede reisetid på fridag utgjør 9 timer eller mer, kan det – dersom partene er enige om det – i stedet for kompensasjon etter foranstående ledd, gis ny fridag innen en måned. Reisetid på helge-/høytidsdager samt påskeaften og etter kl pinse-, jul- og nyttårsaften regnes lik 1/2 tid.  3.4 Hviletid Dersom den totale reisetid har vart over 8 timer og reisen avsluttes med tilsyn med pasient, tilkommer arbeidstakeren en hviletid på minst 11 timer før vedkommende tiltrer sin ordinære tjeneste. 3.5 Særskilt arbeidstid Reguleres i HTA § 5.  3.6 Overtid Overtid etter pkt. 3.2 og 3.3 framkommer ved at det i den beregnede arbeidstid gjøres fradrag for arbeidstid i henhold til tjenesteplan. Overtiden godtgjøres med timelønn pluss 50 % tillegg for de fire første timer, overskytende timer godtgjøres med timelønn %. Hvis ingen annen avtale er inngått, gjelder fortsatt disse bestemmelsene. Sjekk ut med tillitsvalgt i foretaket. TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

51 Nye fleksible arbeidstidsordninger
3 + 3 3dager på 3 dager fri. Kontinuerlig Ønsketurnus Grunnturnus i bunnen. Ansatte setter selv opp ønsket turnus for samme tidsperiode (4, 6 el. 8 uker). BAT – Bevegelig arbeidstid Selvstyrte grupper setter opp turnus over 6 uker Prioritering av behov: 1. pasienten 2. ansattes 3. driften VITT – Virksomhets- og individtilpasset turnus. Beboeren i sentrum. Ansatte bestemmer bemannings-plan ut fra belegg. Bemanningsplanen styrer turnus. BOLK 11 Tid: ca. 30 min Lysark 38-39 Kursheftet kap. 17 Arbeidstidsordninger og fleksibilitet Tendensene de siste årene har vist at vi beveger oss inn i et arbeidsliv hvor ønsket om et fleksibelt arbeidsliv gradvis får større legitimitet. Politikerne som styrer dette landet har lenge ønsket liberalisering av vårt lovverk, begrunnet med endringer i samfunnsstrukturen, og ikke minst EØS tilpassing. Store deler av Arbeidsmiljøloven er under revidering, og signalene går i retning av større fleksibilitet. Vi ser også at forvaltningsorganer som Direktoratet for Arbeidstilsynet påvirkes av de politiske signalene, de har i den seinere tid gitt dispensasjoner for ulike arbeidstidsordninger, som etter vår mening er lite akseptable. Et eksempel på dette er en sak FO arbeider med, hvor Arbeidstilsynet hadde gitt en fylkeskommune dispensasjon fra bestemmelsene om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden til gjennomsnittlig arbeidstid på 58 timer per uke, turnusen gikk over tre uker og besto av to langvakter. Den ene på 99 timer og den andre på 75 timer. Det som er spesielt i denne saken er at Arbeidstilsynet definerte dagvaktene som passiv tjeneste fordi klientene var på skolen på dagtid. FO er prinsipielt i mot at dagvakter defineres som passiv tjeneste, vi vet bestemt at miljøarbeidere på dagtid er sysselsatt med en rekke arbeidsoppgaver som praktiske gjøremål, møtevirksomhet og generell planlegging. Disse arbeidsoppgavene gjør at det ikke blir mye reell hviletid på dagtid. FO er generelt skeptisk til så lange vakter som det i dette tilfellet er gitt åpning for, selv om vi har forståelse for faglige argumenter som kontinuitet og stabile samhandlingsrelasjoner. Arbeid med klienter i en vanskelig livssituasjon er både krevende og stressbelastende. En gjennomsnittlig arbeidstid som det i dette eksempelet er gitt dispensasjon for, kan være direkte helseskadelig over tid. Som tillitsvalgte må vi være svært bevisste på de ulike helse- og belastningskader som arbeidstakere i ulike turnusordninger er utsatt for. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og hvile har uomtvistelig til hensikt å redusere belastningen ved turnusarbeid. Forskning viser at store arbeidstakergrupper innen helse- og sosial sektoren slutter i turnusarbeid på grunn av utslitthet og belastningslidelser, og at arbeidstidsordningene er en av grunnene til dette. Når vi som tillitsvalgte arbeider med turnusplanlegging må hensynet til den enkelte arbeidstakers helse, velferd og sikkerhet alltid stå som det sentrale utgangspunkt. Det bør også være i samfunnets interesse at det kontinuerlig utvikles en bedre verne- og helsemessig situasjon for arbeidstakerne. Diskuter de faglige aspektene ved å jobbe en såpass omfattende og lang arbeidsøkt som dette eksempelet viser. Diskuter årsakene til at skift og turnusarbeid er belastende for den enkelte arbeidstakers helse og velferd. Diskuter arbeidstakerens og arbeidsgiverens behov for individuelle arbeidstidsordninger og fleksibilitet opp i mot forsvaret av normalarbeidsdagen. Hvordan forholder vi oss til nye, mer fleksible arbeidstidsordninger som ønsketurnus, BAT og VITT ? Hva er fordelene og ulempene ? TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

52 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Medleverordninger Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medlever-ordning (FOR nr 686) Kun for institusjoner med særlig omsorgs- og behandlings-oppgaver i fht rus og atferdsvansker. BV + RUS. Absolutt ikke PUH Dekker både medleverskap (kollektiv) og medleverturnus (langturnus). "Lengre sammenhengende perioder" = minst 24 timer Se forskriftens kommentarer + egne notater til denne. For virksomheter med tariffavtale som bruker medleverforskriften: FOs standpunkt er: Prinsippet om "tariffavtalens ufravikelighet" tilsier at gjennomsnittlig arbeidstid skal være 35,5 timer pr. uke selv om man bruker medlemerforskriften som hjemmel for lengre sammenhengende arbeidstid. Gjennomsnittet skal maks beregnes over 52 uker. Dersom man også har gjennomsnittsberegning av søndagsfri, er maksimal periode 26 uker. NB: avtale om langturnus i staten… Alle fått utdelt rundskriv og avtale. Er ikke gyldig for andre enn de i statens barnevern, men kan brukes som pekepinn/ramme ved drøftinger/forhandlinger etter aml. § (4) om unntak. Har FO akseptert noen grenser på ett område, må kunne akseptere samme grenser på andre tariffområder!!! Sett inn notater etterpå!!! TURNUSKURS - KS/Spekter Helse

53 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse
Avslutning Turnus kan være morsomt til tross for mange detaljer på en gang… … men krevende og utmattende – særlig hvis forarbeidet er mangelfullt! Lykke til. oktober 2009 TURNUSKURS - KS/Spekter Helse


Laste ned ppt "TURNUSKURS Agder 16.og 17. juni 2011"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google