Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskapsløftet KOMOPP Hvorfor ennå en utdanningsreform ? Hva er nytt? Hva er utfordringene for bedriftene?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskapsløftet KOMOPP Hvorfor ennå en utdanningsreform ? Hva er nytt? Hva er utfordringene for bedriftene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet KOMOPP Hvorfor ennå en utdanningsreform ? Hva er nytt? Hva er utfordringene for bedriftene?

2 Hvorfor KUNNSKAPSLØFTET ? •Stort frafall •Et ”riktig yrkesvalg” •Uutnyttede arbeidskraftressurser/mange faller utenom utdanning/arbeid •Innholdsreform •PISA •Viktig at læreplanene/opplæringen tilpasses den raske utviklinga i fagene/yrkene •Viktig med helhetstenkning i opplæringa KOMOPP

3 Dette er de viktigste endringene som følge av Kunnskapsløftet: • Grunnleggende ferdigheter styrkes • Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn • Kompetanseplattformer for alle fag • Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse • Ny fag- og timefordeling • Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring • Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen KOMOPP

4 Mål for Kunnskapsløftet Alle skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter og den kompetansen som de trenger for å klarer seg gjennom livet. Alle skal få den samme muligheten til å utvikle sine evner, uansett kjønn, sosial eller etnisk bakgrunn Alle har krav på en tilpasset opplæring ut fra egne forutsetninger og behov ▼ SKAPE EN BEDRE KULTUR FOR LÆRING

5 Kunnskapsløftet i bedrift • Lærlingen/Lærekandidaten • Instruktør/veileder • Faglig leder • Tilsynsperson/tillitsvalgt • Ansvarlig leder • Opplæringskontor KOMOPP

6 Forvaltning/beslutningstakere • Fylkeskommunen (utdanningsetat) • Prøvenemnder • Yrkesopplæringsnemnd • Fylkesting • Kunnskapsdep. – utdanningsdirektorat – SRY – Faglige råd – Klagenemnder KOMOPP

7 Det viktigste for oss bedrifter: • Å sikre rekrutteringa • At fagopplæringa dekker vårt framtidige kompetansebehov • At vi kan forstå og benytte læreplanen i opplæring av lærlingene • At læreplanen er i tråd med fagets utvikling • At vi får hjelp til å ivareta dokumentasjons- kravene og kvalitetssikringa av opplæringa • At vi får hjelp til tilrettelegging og tilpasning av opplæringa for de lærlingene/lærekandidatene som har særskilte behov og problemer KOMOPP

8 KARRI 21 opplæringskontor i Troms som representerer til sammen ca 80 % av alle lærebedrifter/lærlinger i fylket KOMOPP

9 Dagens betegnelserNye betegnelser StudieretningerUtdanningsprogram KursProgramområder Grunnkurs (GK)Videregående trinn 1 (Vg1) Videregående kurs 1 (VK1)Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående kurs 2 (VK2)Videregående trinn 3 (Vg3) Felles allmenne fagFellesfag (FF) StudieretningsfagFelles programfag (FPF) Valgfrie programfag (studieforberedende) Prosjekt til fordypning (yrkesfaglig)

10 Forenkling av tilbudsstrukturen R 94Kunnskapsløftet 15 GK12 VG1 102 VK1Ca 57 VG2 255 VK2/lærefagIngen store endringer

11 R 94Kunnskapsløftet Mekaniske fag og kjemi- og prosessfagTeknikk og industriell produksjon Elektrofag Byggfag og tekniske byggfagBygg- og anleggsteknikk Hotell- og næringsmiddelfagRestaurant- og matfag Helse- og sosialfag Fag fra formgivningsfag, trearbeidsfag, mekaniske fag og tekniske byggfag Design og håndverksfag Medier og kommunikasjon Salg og service og transportfagService og samferdsel Naturbruk

12 Grunnopplæringens struktur Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfatter hele grunnopplæringen. Grunnopplæringen omfatter grunnskole og videregående opplæring. KOMOPP

13 • Enda bredere utdanningsprogrammer – flere lærefag sammen i Vg1 og Vg2 • Kompetanseplattformer styrende for læreplanarbeidet i Vg1 og vg2 • Praksis og kompetansefokus (fra fokus på lærestoff og produkter) • Utstrakt behov for samarbeid skole arbeidsliv – hensikt: relevant opplæring, motivasjon, rekruttering i ungdomsskolen – programfag til valg i videregående – prosjekt til fordypning (alle fag) 6 timer per uke på vg1 og 9 timer per uke på vg2 • Grunnleggende ferdigheter – i alle fag, for skoler og bedrifter • Større tolkningsrom i læreplanene Lokal tilpasning Tilpasset opplæring KOMOPP Hva er nytt ?

14 Fag- og timefordeling Yrkesfaglige utdanningsprogram Timetallene er oppgitt i 45 minutters enheter per uke.

15 2+2 modellen •Hovedmodellen ligger fast, men det er åpnet opp for avvik •Opplæring i skole og bedrift kan skje i en annen rekkefølge enn det som følger av læreplanen i faget •Lærebedriften tar ansvar for en større del av opplæringen •Forutsetter nært samarbeid med lærebedrift og vid.g. skole

16 KAMPEN OM ARBEIDSKRAFTEN • Kjøpers marked for den faglærte arbeidstaker • Et konkurransefortrinn for bedriften: Å kunne tilby kvalitativt god fagopplæring der lærlingen får god allsidig opplæring og oppfølging. • Kunne tilby opplæring/kvalifisering også til de som ikke har størst forutsetninger KOMOPP

17 PROSJEKT TIL FORDYPNING En mulighet for bedriften • til å rekruttere ungdom • til å bli kjent med og vurdere eleven før en tilbyr læreplass • Til å bidra til et godt samarbeid med skolen KOMOPP

18 PROSJEKT TIL FORDYPNING • 6 timer per uke i VG1 • 9 timer per uke i VG2 • Skolen har ansvar for eleven • Skolen/Fylkeskommunen må sørge for at eleven er forsikret under arbeid i bedrift • Skolen har ansvar for å lage en lokal læreplan for prosjekt til fordypning. Denne bør utarbeides i dialog/samarbeid med bedriften KOMOPP

19 Forskrift for Prosjekt til fordypning: ” De lokale læreplanene: - skal inneholde et kompetansemål om at eleven skal dokumentere arbeidet underveis. - skal være formulert slik at de kan danne grunnlag for dialog mellom elev, foresatte, lærere og aktuelle samarbeids- partnere, som lokalt næringsliv.”

20 Service og samferdsel

21 •Læreplanverket for opplæring i bedrift KOMOPP • Kompetanseplattform for alle fag • Nye læreplaner for opplæring i bedrift : a) Formål b) Grunnleggende ferdigheter c) Hovedvekt på kompetansemålene (d.v.s. Den kompetansen lærlingen skal inneha ved endt opplæring) d) Vurdering

22 Kompetanseplattformer •Kompetanseplattformer for alle yrker / fag •Kompetanseplattformene er utgangspunktet for utarbeiding av nye læreplaner •Kompetanseplattformene beskriver kompetansen innenfor det enkelte fag/yrke og de faglige oppgavene som elevene og lærlingene skal løse etter fullført utdanning •Kompetanseplattformene vil være grunnlaget for det viktige arbeidet med internasjonalisering av våre utdanninger •Kompetanseplattformene vil være styrende for utvikling av fagprøver •Kompetanseplattformene Kan brukes av virksomhetene i deres kompetansepolitikk •Kompetanseplattformenes viktigste formuleringer gjenspeiler seg i læreplanene

23 De nye læreplanene KOMOPP

24 Læreplanforståelse: • Det viktigste i bedriften er utvikling av fagforståelse, ønskede holdninger og ferdigheter • Læreplanen er et verktøy i prosessen med å lære dette KOMOPP

25 •Hele arbeidsprosessen i fokus - uansett produkt/tjeneste - helhetlig yrkeskompetanse - danning (Grethe Haaland Sund)

26 I flg Udir. dreier læreplanarbeidet seg om å: • Skape helhet i lærlingenes opplæring ved å gjøre progresjon og sammenheng tydelig • Konkretisere innhold i faget som bidrar til å nå fastsatte kompetansemål • Konkretisere virkemidler for lærlingens læring • Skape grunnlag for tilpasset opplæring og individuelle læringsløp • Utarbeide grunnlag for vurdering av lærlingens læring • Etablere grunnlag for samspill og samarbeid mellom nivåene i grunnopplæringen KOMOPP

27 Læreplanen er ikke faget • Læreplanen er et forsøk på å beskrive den kompetansen en må ha for å utøve faget • De fleste fag utvikler seg i større tempo enn en læreplan har mulighet til å beskrive. Bl.a. kravet til kunnskaper, ferdigheter, metoder, verktøy, etikk / holdninger • Kunnskapsløftets læreplaner har tatt dette på alvor og en har forsøkt å beskrive kompetansemål som kan ha relevans i mange år framover • Arbeidsmål /metoder /verktøy / utstyr / kravspesifikasjoner / må beskrives fortløpende lokalt (gjerne i hver enkelt bedrift, og gjerne oppdateres jevnlig ) KOMOPP

28 • Møtet med faget er ikke fragmentert slik målene i læreplanen er • En arbeidsoppgave stiller mange krav samtidig • Derfor må vi stimulere/lære lærlingen til å tenke helhetlig • I skolen kan en jobbe med utgangspunkt i det enkelte læreplanmål – vi må jobbe med utgangspunkt i arbeidsoppgavene på arbeidsplassen • læreplanen skal hjelpe oss til å planlegge opplæringa og vurdere lærlingen og læreprosessen KOMOPP

29 Lokal tilpasning i bedriftsopplæringa • I en fagopplæring i bedrift må det være yrkesutøvelsen i bedriften som skaper rammen for opplæringa og hva som skal læres. • Opplæringa skal gi rom for lokale metoder, produkter og tjenester men kvaliteten skal være like god uansett hvor i landet opplæringa blir gitt KOMOPP

30 Individuell tilpasning i bedrifts-opplæringa Husk: • Noen lærer best ved oppdeling av problemet • Noen lærer best ved å se helheten (gatebarna i Brasil) • Noen trenger visualisering/ først se på • Noen lærer best ved å lese først- så øve i praksis • Noen lærer best gjennom utøvelse • Alle må få lov til å prøve og feile Vi må prøve å tilpasse opplæringa til hver enkelt. Dette gjør vi best ved først å ha en løpende kommunikasjon med lærlingen fra første dag. Vi må ta høyde for at læreprosessen kan ta kortere eller lengere tid for forskjellige lærlinger KOMOPP

31 Grunnleggende ferdigheter KOMOPP Stor vekt på de grunnleggende ferdighetene i hele utdanningsløpet, også i opplæringa i bedrift. De grunnleggende ferdighetene er vektlagt og beskrevet i læreplanene for opplæring i bedrift: • Å kunne uttrykke seg muntlig • Å kunne lese • Å kunne uttrykke seg skriftlig • Å kunne regne • Å kunne bruke digitale verktøy

32 Grunnleggende ferdigheter i fagopplæringa Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I ……faget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne regne i IKT-servicefaget innebærer å forstå tallstørrelser i tilknytning til datakommunikasjon og kapasitet i IKT-systemer. Det innebærer også å beregne og forstå tallstørrelser i tilknytning til kostnader, gevinster, investeringer og driftsutgifter for IKT-systemer. Å kunne lese i barne- og ungdomsarbeiderfaget innebærer å holde seg orientert om, bruke og formidle barne- og ungdomslitteratur i pedagogisk arbeid. Det innebærer videre å sette seg inn i faglitteratur og planer for virksomheten. Å kunne uttrykke seg muntlig i kontor- og administrasjonsfaget innebærer å kommunisere med brukere og kunder som ledd i den totale serviceleveransen. KOMOPP

33 • Å kunne lese i anleggsmaskinførerfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, monteringsanvisninger, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser. • Å kunne regne i kokkfaget innebærer å tilpasse oppskrifter, beregne mengder, regne ut energi- og næringsinnhold, bruke mål og vekt i praksis, foreta enkel prisberegning og kalkulasjon ved bruk av normtall og vurdere lønnsomhet. • Å kunne bruke digitale verktøy i fiske og fangst innebærer å formidle og presentere, kalkulere og hente og utveksle informasjon. Det innebærer å bruke yrkesrelevante digitale instrumenter til målinger, kartlegging, kommunikasjon, posisjonsbestemmelse og navigasjon. Det betyr også å bruke digitale kart. KOMOPP

34 Hovedområder EKS. YRKESSJÅFØR Beskrivelse av hovedområdene Planlegging og drift Hovedområdet omfatter hvordan en transportbedrift er organisert. Videre inngår planlegging av transporttjenester i samsvar med kundens bestilling og bedriftens krav til lønnsomhet. Hovedområdet omfatter samhandling internt i bedriften og med kunder og eksterne samarbeidspartnere. I hovedområdet inngår også regelverk knyttet til sikre og miljøvennlige transporttjenester. Transport Hovedområdet omfatter sikker og effektiv lasting, lossing og forflytting av personer og varer i samsvar med gjeldende regelverk. Hovedområdet omfatter også miljøvennlig behandling av gods og kundebehandling. Hovedområdet dekker valg og bruk av utstyr og transportmidler som kan forebygge skade på personer, gods og miljø. Videre inngår enklere vedlikehold av utstyr og hjelpemidler knyttet til transportoppdrag. I hovedområdet inngår også bruk av manuelt og elektronisk verktøy til behandling av transportdokumenter, kommunikasjon og effektiv utføring av transportoppdrag. KOMOPP

35 Kompetansemål Fiske og Fangst Drift Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne •planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere fiske under varierende forhold og i tråd med gjeldende regelverk og reguleringer •velge driftsformer knyttet til fartøy, fiskeredskaper og fangst på bakgrunn av sesongfiske •vurdere økonomiske resultater ut fra hvert enkelt fiske •omsette sjømat av høy kvalitet og til optimal pris i markedet •forklare sammenhenger mellom fangstinntekter, kostnader, lott og hyreoppgjør •dokumentere omsetning av sjømat etter gjeldende regelverk •arbeide etter regelverk og avtaler som regulerer arbeidsforhold i fiskerinæringen, og gjøre rede for arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter og rettigheter •forklare arbeidsoppgaver knyttet til rederidrift av fiskefartøy KOMOPP

36 Fangst og fartøy Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne •planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidsprosesser om bord •velge og bruke maskiner, instrumenter og redskaper i forbindelse med fangst på fiskefeltet i tråd med gjeldende regelverk •utføre daglig ettersyn og vedlikehold av fartøy og utstyr i tråd med gjeldende egenkontrollsystem •utføre vedlikehold og enkel reparasjon av fiske- og fangstredskaper •foreta daglig ettersyn av motorer, produksjonsutstyr og instrumenter om bord •beregne og utføre sikker seilas ved bruk av navigasjonsinstrumenter og terrestrisk navigasjon •utføre arbeidsoppgaver under fangstoperasjoner, selvstendig og i samarbeid med andre •bruke digitale verktøy knyttet til fartøy, fangst og fangstbehandling •kommunisere ved bruk av maritim radio •velge og bruke redskaper og utstyr under fangst •vurdere uttak og beskatning av ressursene i havet i tråd med miljøkrav og bærekraftig forvaltning •vurdere og velge metode for oppbevaring av råstoff og fiskeprodukter om bord •vurdere råstoff og levere sjømatprodukter til landanlegg i henhold til gjeldende kvalitetsforskrifter og markedskrav •ivareta hygiene og renhold i hele verdikjeden etter gjeldende regelverk og standarder •bruke det gjeldende kvalitetssikringssystemet for valgt driftsform •vurdere risiko og ivareta egen og andres helse og sikkerhet om bord i henhold til gjeldende regelverk •vurdere virkningen av lasting og lossing på fartøyets stabilitet •utføre arbeidsoppgaver i fiske og fangst på en ergonomisk riktig måte KOMOPP

37 Bruk av læreplan i opplæringa: Eksempel Ikt- servicefag Arbeidsoppgave som lærlingen får veiledning på og skal utføre : Oppsett av arbeidsplass med påfølgende opplæring av bruker. Hentet fra ”Kompetanseplattformen”: Det legges derfor vekt på systematisk og nøyaktig arbeid, både selvstendig og i samarbeid med andre. Hentet fra ”Formålet”: opplæringen skal legge til rette for at lærlingen kan utvikle en profesjonell kundebehandling i brukerstøtte og tjenesteutvikling. • Hentet fra ”Systemdrift og systemovervåking”: a) planlegge og gjennomføre oppsett av en arbeidsplass i henhold til brukerens og virksomhetens kravspesifikasjon og gjeldende regelverk b) utføre kvalitetskontroll og dokumentere oppsett av en arbeidsplass KOMOPP

38 • Hentet fra ”Bruker- og driftsstøtte”: a) yte service i bruker- og driftsstøtte i samsvar med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, personvern og virksomhetens etiske retningslinjer b) gjennomføre opplæring av brukere og veilede i sikker bruk av virksomhetens IKT-tjenester med tilhørende regelverk • Hentet fra ”Tjenesteutvikling”: utføre arbeidsoppgaver på en ergonomisk riktig måte  Hentet fra ”Grunnleggende ferdigheter”: Å kunne uttrykke seg muntlig i IKT-servicefaget innebærer å kommunisere og presentere faglig innhold på norsk og engelsk til brukere og leverandører. KOMOPP

39 Den som tar imot lærling skal i tillegg til utøvelse av sin fagkompetanse utøve et annet fag ”veilederrollen” Lærlingens møte med faget må skje gradvis Bedriften/Veilederen må styre denne prosessen Det bedriften/veilederen behøver er hjelp til å systematisere prosessen og hjelp til å dokumentere hvor lærlingen står i forhold til fagets krav til utøvelse (læreplan/sluttkompetanse) KOMOPP

40 En av utfordringene til bedriften er å prioritere opplæring innenfor rammen av alle de andre prioriteringene en arbeidshverdag består av. Dette kan best skje ved at opplæringsprosessen blir en naturlig del av yrkesutøvelsen KOMOPP

41 Etikk er et viktig element i fagene Egnethet i faget knytter seg i like stor grad til holdninger som til andre ferdigheter KOMOPP

42 Endringer i Opplæringsloven Med utgangspunkt i bl.a. kunnskapsløftet ble det i juli 2007 vedtatt endringer i flere lovparagrafer i opplæringsloven. Endringene er vedtatt med virkning fra 1. August 2007

43 § Lærlingen/Lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten. Lærlingen/Lærekandidaten er arbeidstakar i den bedrifta dei har teikna arbeidsavtale med og er plassert i, med dei rettane og pliktene som følger av lover og tariffavtaler

44 § Bl.a. For at eit opplæringskontor eller ein opplæringsring skal bli godkjend, må dei enkelte bedriftene som inngår i kontoret eller ringen, vere godkjende av fylkeskommunen

45 § Lærebedrifta pliktar å leggje til rette produksjonen og opplæringa slik at lærlingen og lærekandidaten kan nå måla i den fastsette læreplanen. Lærebedrifta skal utvikle ein intern plan for opplæringa, for å sikre ei opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen

46 § Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen/lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. Lærebedrifta skal årleg rapportere til fylkes- kommunen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar.

47 § I samband med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettleie og følgje opp bedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning.

48 Utfordringer for bedriftene. •Kultur for opplæring må forankres i toppledelsen. •Lage gode rammebetingelser for opplæringen •Opplæringen må sees på som rekrutteringsarbeid •Kursing av faglige ledere/instruktører •Ny læreplan må omsettes til praksis / lokal handlefrihet •Rutiner for kvalitetssikring og dokumentasjon av opplæringen •Tettere samarbeid skole/bedrift/prøvenemnd/fylkeskommunen •Tilsyn (veiledning) og kvalitetskontroll fra myndighetene.

49 Vurdering. Sluttvurderinga vil fremdels være fagprøven. Obligatorisk ½ årlig vurderingssamtale som tidligere I den løpende underveisvurderinga er det viktig å ta utgangspunkt i progresjonen i opplæringa. Husk: Underveisvurdering skal ikke bare være en oppsummering av resultater, men også et viktig element i læreprosessen (motivasjon i det videre arbeidet) KOMOPP

50 Opplæringsplanlegging/Læreplanarbeid i bedriften: •Faglig leder/veileder setter seg grundig inn i kompetanseplattform og læreplan •Arbeidsoppgaver /arbeidsprosesser/ læringsarenaer i bedriften kartlegges og beskrives. Dette gjøres med jevne mellomrom (utgangspunkt for lokal læreplan) •Kompetanseplattform og læreplan gjennomgås for a) å knytte arbeidsoppgaver og formål b) å knytte arbeidsoppgaver og kompetansemål c) å knytte arbeidsoppgaver og grunnleggende ferdigheter d) å kartlegge behov for å bruke opplæringsarenaer utenfor lærebedriften. KOMOPP

51 OPPLÆRINGSPLANLEGGING for faglig leder/veileder Kartlegging av arbeidsoppgaver/læringsarenaer/tidsplanlegging KOMOPP Aktuelle læringsarenaer Beskrivelse av arbeidsoppgaver Aktuelle Kompetansemål fra forskjellige hovedområder i læreplanen Aktuelle tidsrom

52 Lærlingens planleggings/dokumentasjonsverktøy (Dokumentasjonsskjema): KOMOPP Hovedområde:Aktuelle arbeidsoppgaver (stikkord) Kjenner til (sign. veileder) Behersker (sign. veileder) Kompetansemål

53 Arbeidsbok for lærlingen KOMOPP Beskrivelse av arbeidsoppgave (HVA): Merknad fra veileder: Metode (Hvordan),tids og utstyrsbeskrivelse: Aktuelle Kompetansemål (Hvorfor): Dette har jeg lært: Dette vil jeg gjøre annerledes neste gang:

54 • Delprøve (arbeidsoppdrag) hver 3. mnd. • Det opprettes en delprøvebank • Delprøvene knyttes opp mot forskjellige kompetansemål • Delprøvene bør ha stigende vanskelighetsgrad KOMOPP DELPRØVE (ARBEIDSOPPDRAG)

55 Andre momenter: • Gode rutiner for mottak av lærling • Behov for opplæring av faglige ledere og instruktører • Økonomi • Lærlinglønn/ tilskudd • Opplæringsbok/ lærlingens dokumentasjon av arbeid og læring KOMOPP

56


Laste ned ppt "Kunnskapsløftet KOMOPP Hvorfor ennå en utdanningsreform ? Hva er nytt? Hva er utfordringene for bedriftene?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google