Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter Kristin S. Fuglerud og Ivar Solheim Telefon: 22 85 25 00 e-post:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter Kristin S. Fuglerud og Ivar Solheim Telefon: 22 85 25 00 e-post:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter Kristin S. Fuglerud og Ivar Solheim Telefon: e-post:

2 2 Innhold ► Bakgrunn for prosjektet ► Mål og metode ► Utvalg ► Hjelpemiddelapparatet ► Opplæring ► Teknologi, infrastruktur, åpen programvare ► Nettbruk og hverdagsteknologi ► Barrierer og muligheter ► Tiltak og videre arbeid

3 3 Bakgrunn for prosjektet ► I samarbeid med Norges Blindeforbund ► Finansiert av ▪Deltasenteret ▪Dokumentasjonssenteret ▪FAD – Fornyings og administrasjonsdepartementet ▪IT- Funk

4 4 Mål og metode ► Hovedmål: Kartlegge og undersøke IKT bruk av blant synshemmede ved hjelp av ► Fokusgruppeintervju ► Litteratur ► Dybdeintervju med 28 synshemmede ▪Ca 1 time intervju + 1 time observasjon med IKT- oppgaver med informantens eget utstyr ▪De fleste intervjuene foregikk hjemme hos informanten, eller på deres arbeids- eller studiested ► Tilleggsundersøkelse: Telefonintervju med 10 synshemmede som ikke bruker PC.

5 5 Utvalg ► Dybdeintervju med 28 personer (alle med eget IKT-utstyr) med bosted i følgende fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark. ► 7 under utdanning 11 i arbeid 10 utenfor utdanning eller arbeid ► 14 blinde 14 svaksynte ► 16 kvinner 12 menn ► Telefonintervju med 10 personer som ikke bruker PC - hvorav 7 menn og 3 kvinner i alderen 30 til 62 år, 2 blinde og 8 svaksynte, 7 menn og 3 kvinner.

6 6 Utvalg hovedundersøkelse ► God aldersmessige fordelingen fra 17 år til 60 år.

7 7 Forholdet til hjelpemiddelapparatet ► Klare variasjoner mellom de ulike hjelpemiddelsentralene ▪Uforutsigbar og ofte svært lang saksbehandlingstid ▪Ulik tolking av lover og regler. Noen fylker oppleves som bedre enn andre. ▪Varierende, men ofte manglende kunnskap i hjelpemiddelsentralene om IKT og om hva synshemmede trenger ► Mange synshemmede mangler informasjon om hva som finnes ► En del har relativt gammelt utstyr ► En del har opplevd lang ventetid på reparasjoner og på nytt utstyr. ► Mye tekniske problemer ► De fleste er avhengig av hjelp ved oppgraderinger, liten systematikk ► De synshemmedes egne ressurser og pågangsmot er ofte avgjørende.

8 8 Opplæring ► Problematisk skille mellom opplæring i hjelpemiddelets funksjon og opplæring i ordinær programvare/IKT. ► Uklare ansvarsforhold mellom ulike instanser angående opplæring ▪Kommunen (skolen) vs. ▪hjelpemiddelsentralen (hjelpemiddelleverandør) ► Ofte for liten kunnskap om IKT og hjelpemidler blant lærere i skolen ► Opplæring fra leverandør fungerer bra, men ▪begrenset ▪uklare rammer Tastatur og Braille leselist

9 9 Opplæring ► Manglende forståelse for betydning av individuelt tilpasset opplæring ► Oppsett og tilpasning, avhengig av eget utstyr ► Behov for spesiell dataopplæring, bruk av funksjonstaster ► Veldig variabelt hva slags utstyr informantene hadde. ▪ulikt behov for synshemmede og blinde ▪forskjellige hjelpemidler fra ulike leverandører ► Uformell opplæring og nettverk ► Behov for å samle kompetanse og erfaringer og for å kunne dele dette. Egen hjelp til selvhjelpportal/nettested for synshemmede?

10 10 Teknologi og infrastruktur ► Spesielle rammebetingelser og utfordringer for synshemmede ▪bredere spekter av utstyr og programmer gir økte krav til kapasitet, ytelse og interoperabilitet ▪utvikling går mot mer visuelle og grafikkbaserte grensesnitt, ▪Vanskelig å finne ut og rette opp tekniske problemer selv ► Systemer på arbeidsplasser er ofte utilgjengelige, men tilpasning er i mange ganger relativt sett lite kostnadskrevende. ► Læringsplattformer (som Fronter) og studentinformasjon har ikke god nok tilgjengelighet. ► Lang tid uten nødvendig utstyr pga reparasjon, eller lang saksbehandlingstid ved søknad om nye hjelpemidler kan få alvorlige konsekvenser for i en utdannings- eller jobbsituasjon.

11 11 Åpen programvare og formater ► Økt bruk av åpen kildekode, åpne standarder og formater, vil kunne få alvorlige konsekvenser når det gjelder tilgjengelighet. ▪Tilgjengelighet i åpen programvare? ▪Tilgang til hjelpemiddelprogramvare som fungerer sammen med åpen programvare? ▪Kompetanse i hjelpemiddelsentralene? Utrulling/Installasjon/oppgradering? ▪Brukerstøtte, videreutvikling, oppgradering ► Man må se på tekniske og organisatoriske aspekter ved dette ► Regjeringen har bestemt at offentlige nettsteder fra 2009 skal bruke dokumentformatene HTML, PDF og ODF. ► Tiltak for å sikre tilgjengelighet av PDF og ODF formatene må igangsettes.

12 12 Nettbruk og nettsteder ► Norske nettsteder har store mangler når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming. Dette gjør mange interaktive tjenester, informasjonssøk, elektroniske skjemaer og e-handel er svært vanskelig å bruke for synshemmede. ► Stort forbedringspotensial å få flere til å følge eksisterende retningslinjer som W3C WAI-retningslinjene: ► Helt sentrale, offentlige nettsteder som NSB og NRK er i praksis utilgjengelig for synshemmede fordi enkelte deltjenester er utilgjengelige, f eks billettbestilling på NSBs nettsider. ► De fleste synshemmede foretrekker å benytte telefon (og epost) for bestilling og informasjonsinnhenting framfor internett. ► Skjemaer foreligger på svært mange forskjellige formater og måter. Utfylling av skjemaer er ofte utilgjengelige.

13 13 Hverdagsteknologi - fra manuell til elektronisk betjening ► E-post og mobilbruk går greit, mens interaktive tjenester, som informasjonssøk, skjemaer og e-handel har dårlig tilgjengelighet ► Automater er utfordring, slik som minibanker – pugger noen få minibanker. Samtlige opplever Køordningssystemer som ubehagelig - mange unngår å gå alene til slike steder ► Foretrekker å benytte telefon, men opplever at det nå er lengre køer og vanskeligere å få service via telefon, blir oftere henvist til nettsteder ► Irriterende og urettferdig at produkter og tjenester er dyrere ved bestilling via telefon enn via Internett eller over skranke. ► Gode eksempler: ▪De som har prøvd Nordea’s talende minibanker er svært fornøyd ▪Er også i ferd med å utvikle et køordningssystem med tale. ▪Sikkerhetsløsninger, for eksempel for pålogging. Kodebrikker med syntetisk tale (DnB NOR), eller kode på SMS (Skandiabanken).

14 14 Opplesning av koder ► Eks: Opplesing av bokstaver og tall, såkalt ”Capthca” eller ”scramblet” kode. Fra registrering på

15 15 Selvstendighet, deltakelse og likeverd ► IKT har viktige sosiale aspekter og er en viktig læringsarena ► Mange er avhengig av bistand fra familiemedlemmer og andre. (”Uten dem hadde det vært umulig”) Teknologiske framskritt kan gi økt selvstendighet ▪E-post ▪Positiv utvikling i retning av bærbare enheter med tale etc. ▪Mobiltelefonen med syntetisk tale ▪GPS?

16 16 Muligheter ► Bruken av hjelpemidler, ofte fra tidlig skolealder, gjør mange til svært kreative og trenede teknologibrukere ► E-post og tilgang til elektroniske dokumenter et stort framskritt ► Eksempel: Vanskelig å få tak i noter i Blindeskrift. Bruk av Daisy-spiller (avbildet) for å øve inn musikkstykker ► Stor forskjell i bevissthet omkring mulighetene, blant synshemmede selv og hos omgivelsene

17 17 Tiltak (1) ► Sette i gang et arbeid for å gjøre dokumenter i PDF og ODF format tilgjenglig for brukere av IKT-hjelpemidler. Tekniske og organisatoriske aspekter. ► Utrede åpen programvare og tilgjengelighet. ► Det må utarbeides bedre retningslinjer for offentlige elektroniske skjemaer. ► Det må sikres klart ansvar for oppfølging av PC-relatert utstyr slik at dette til en hver tid er operativt. ► Det må sikres klart ansvar for en samordnet opplæring både for IKT generelt for bruk av hjelpemidler, samt for effektiv bruk av spesifikke verktøy. ► Alle synshemmede som søker om PC-relaterte hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralen bør få dette.

18 18 Tiltak (2) ► Hverdagsteknologi som blant annet billettautomater og køordningssystemer må utformes slik at også synshemmede kan betjene disse. ► Det er nødvendig med mer detaljerte indikatorer for å kunne følge utviklingen knyttet til IKT-utfordringer for synshemmede (og evt. andre grupper med funksjonsnedsettelser) ► Skole og utdanningsinstitusjoner sørge for tilgjengelige læringsplattformer og læringsmateriell ► Arbeidsgivere må sørge for at virksomhetens IKT-systemer er gjort tilgjengelig for synshemmede arbeidstakere. ► Erfarings- og kunnskapsportal om IKT og synshemmede

19 19 Videre arbeid ► Vi har dokumentert store barrierer på flere områder. ► Behov for å gå enda dypere i konkrete problemstillinger. Trenger brukerstudier, teknisk utredninger: ▪Årsaker til tekniske problemer ved bruk av IKT-hjelpemidler må undersøkes nøyere. Klarere tekniske spesifikasjoner med hensyn på interoperabilitet, kapasitet, ytelse. ▪Bedre og mer konkrete spesifikasjoner og retningslinjer – konkretisering av universell utforming av IKT. ▪Retningslinjer for offentlige skjemaer (ELMER) må forbedres slik at de i større grad tar hensyn til ulike grupper ► Behov for bedre og mer smidig organisering av hjelpemiddelappratet

20 20 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Ta gjerne kontakt Norsk Regnesentral Tlf:


Laste ned ppt "Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter Kristin S. Fuglerud og Ivar Solheim Telefon: 22 85 25 00 e-post:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google