Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter

Presentasjon om: "Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter
Kristin S. Fuglerud og Ivar Solheim Telefon: e-post:

2 Innhold Bakgrunn for prosjektet Mål og metode Utvalg
Hjelpemiddelapparatet Opplæring Teknologi, infrastruktur, åpen programvare Nettbruk og hverdagsteknologi Barrierer og muligheter Tiltak og videre arbeid

3 Bakgrunn for prosjektet
I samarbeid med Norges Blindeforbund Finansiert av Deltasenteret Dokumentasjonssenteret FAD – Fornyings og administrasjonsdepartementet IT- Funk

4 Mål og metode Hovedmål: Kartlegge og undersøke IKT bruk av blant synshemmede ved hjelp av Fokusgruppeintervju Litteratur Dybdeintervju med 28 synshemmede Ca 1 time intervju + 1 time observasjon med IKT-oppgaver med informantens eget utstyr De fleste intervjuene foregikk hjemme hos informanten, eller på deres arbeids- eller studiested Tilleggsundersøkelse: Telefonintervju med 10 synshemmede som ikke bruker PC. Metoden med dybdintervju og observasjon (baser på metoden kontekst-intervju og tenke høyt) bred og eksplorerende tilnærming Utvalg: Blindeforbundet har gjort en veldig god jobb med å rekruttere deltagere. med intervju + oppgaver fungerer bra Under intervjuet, veldig positive og løsningsorienterte. De praktiske oppgavene viste tydelig at informantene abstraherer bort en del problemer under intervjudelen

5 Utvalg Dybdeintervju med 28 personer (alle med eget IKT-utstyr) med bosted i følgende fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark. 7 under utdanning i arbeid utenfor utdanning eller arbeid 14 blinde svaksynte 16 kvinner menn Telefonintervju med 10 personer som ikke bruker PC - hvorav 7 menn og 3 kvinner i alderen 30 til 62 år, 2 blinde og 8 svaksynte, 7 menn og 3 kvinner. Ikke et tilfeldig utvalg i statistisk forstand Men informantenes erfaringer er reelle, og gir signaler som det er viktig å ta med videre som grunnlag for forbedringer.

6 Utvalg hovedundersøkelse
God aldersmessige fordelingen fra 17 år til 60 år.

7 Forholdet til hjelpemiddelapparatet
Klare variasjoner mellom de ulike hjelpemiddelsentralene Uforutsigbar og ofte svært lang saksbehandlingstid Ulik tolking av lover og regler. Noen fylker oppleves som bedre enn andre. Varierende, men ofte manglende kunnskap i hjelpemiddelsentralene om IKT og om hva synshemmede trenger Mange synshemmede mangler informasjon om hva som finnes En del har relativt gammelt utstyr En del har opplevd lang ventetid på reparasjoner og på nytt utstyr. Mye tekniske problemer De fleste er avhengig av hjelp ved oppgraderinger, liten systematikk De synshemmedes egne ressurser og pågangsmot er ofte avgjørende. Flere av informantene hadde klare synspunkter når det gjelder hvilke hjelpemiddelsentraler som var ”gode” og hvilke som hadde et dårligere rykte. En student meldte flytting for å kunne søke i Oslo framfor sitt hjemfylke. Flere informanter har opplevd å få masse dyrt ekstrautstyr, men for svak PC, som ikke klarer å håndtere ekstrautstyret, og som dermed ”henger” og krasjer. Dette skjer på tross av at man har meldt fra om behovet for kraftigere PC i utgangspunktet. En informant som hadde sagt fra om dette problemet, foreslo at hun istedenfor å få syntetisk tale kunne få litt ekstra datakraft. Men det gikk ikke, selv om hun klaget.

8 Opplæring Problematisk skille mellom opplæring i hjelpemiddelets funksjon og opplæring i ordinær programvare/IKT. Uklare ansvarsforhold mellom ulike instanser angående opplæring Kommunen (skolen) vs. hjelpemiddelsentralen (hjelpemiddelleverandør) Ofte for liten kunnskap om IKT og hjelpemidler blant lærere i skolen Opplæring fra leverandør fungerer bra, men begrenset uklare rammer Hjelpemidler er en viktig del av synshemmedes IKT-hverdag, som bare må på plass. Avhengig av om man er i jobb eller arbeid og ellers av hvilket fylke man bor i, samt saksbehandlers kompetanse og holdning, og ikke minst egen kunnskap om mulighetene. Slående med tekniske problemer. Ofte lite effektiv situasjon med (ustabile systemer) Interoperabilitet (eks: leselist faller ut) og Programmet henger seg Muligheten til å løse problemene selv er dårlig når problemene ofte går ut over leselist/skjermleser – en mulig forklaring (som vi må se nærmere på) er at mange rett og slett har for svake maskiner i forhold til at de skal fungere med hjelpemidler, noen har fått nye drivere som krever mindre minne, og da går det bedre. Når er det rimelig å oppdatere utstyr? (for noen oppleves det som at utstyret må være utslitt. I arbeidslivet og på skolene snakker man om 3 års levetid. Virker som synshemmede har eldre utstyr.) Stor operasjon å bytte utstyr, samt oppgraderinger: betyr ny tilpassing. Finne riktige settinger etc. Også en problemstilling ved oppgradering av programvare. (Kan dette være blant årsakene til at man venter med å bytte utstyr?) Opplæring - Veldig varierende opplæringstilbud og kompetansenivå Problematisk skille mellom opplæring av hjelpemiddelets funksjon og opplæring ordinær programvare. F.eks Excelle Viktig å ha spesiell opplæring med hjelpemiddelet for å kunne jobbe effektivt. De fleste er fornøyd med en-til-en opplæring fra leverandør. Uformell opplæring? De fleste er helt avhengig av støtte og hjelp fra familie/venner. Finnes en mail-liste (ISE-lista). Denne blir for teknisk for mange. Det er mulig at det er behov for arena for å dele kunnskap og erfaringer. Tastatur og Braille leselist

9 Opplæring Veldig variabelt hva slags utstyr informantene hadde.
Manglende forståelse for betydning av individuelt tilpasset opplæring Oppsett og tilpasning, avhengig av eget utstyr Behov for spesiell dataopplæring, bruk av funksjonstaster Veldig variabelt hva slags utstyr informantene hadde. ulikt behov for synshemmede og blinde forskjellige hjelpemidler fra ulike leverandører Uformell opplæring og nettverk Behov for å samle kompetanse og erfaringer og for å kunne dele dette. Egen hjelp til selvhjelpportal/nettested for synshemmede? generelt vs individuelt Det er behov for et sted hvor man kan samle og dele kunnskap, praktiske erfaringer og informasjon relatert til bruk av IKT for synshemmede. Dette bør være leverandøruavhengig. En mulighet er å lage et nettsted/en portal for synshemmede hvor de brukerne selv kan bidra med informasjon om sine erfaringer, for eksempel om tilgjengelige eller utilgjengelige nettsteder, og annen teknologi, slik som hvilke mobiltelefonmodeller som egner seg etc.

10 Teknologi og infrastruktur
Spesielle rammebetingelser og utfordringer for synshemmede bredere spekter av utstyr og programmer gir økte krav til kapasitet, ytelse og interoperabilitet utvikling går mot mer visuelle og grafikkbaserte grensesnitt, Vanskelig å finne ut og rette opp tekniske problemer selv Systemer på arbeidsplasser er ofte utilgjengelige, men tilpasning er i mange ganger relativt sett lite kostnadskrevende. Læringsplattformer (som Fronter) og studentinformasjon har ikke god nok tilgjengelighet. Lang tid uten nødvendig utstyr pga reparasjon, eller lang saksbehandlingstid ved søknad om nye hjelpemidler kan få alvorlige konsekvenser for i en utdannings- eller jobbsituasjon. Den synshemmede må typisk ta i bruk et bredere spekter av utstyr, verktøy og hjelpeprogrammer enn en seende for å kunne dra full nytte av IKT. Dette stiller ikke bare krav til kompetanse, men også til utstyret selv med hensyn på robusthet, være oppgradert, interoperabelt etc Det stilles ekstra store krav til ytelse og kapasitet på PC-er for at de skal kunne kjøre flere tunge applikasjoner samtidig, f eks stilles det ofte betydelig krav til prosessorkraft og internminne. Den generelle utviklingen i retning av mer visuelle og multimediale IKT-løsninger og brukergrensesnitt er ekstra utfordrende for blinde og sterkt svaksynte som generelt ønsker mest mulig tekstbaserte løsninger og grensesnitt. Mange virksomheters teknologiske infrastruktur og brukergrensesnitt er ofte ikke tilpasset de synshemmedes behov, selv om en slik tilpasning ofte bare krever enkle og lite kostnadskrevende grep. Muligheten til selv å finne ut og rette opp tekniske problemer er mindre, både fordi tekniske problemer ofte går ut over hjelpemidlene og fordi det ofte ikke finnes tilgjengelige bruksanvisninger.

11 Åpen programvare og formater
Økt bruk av åpen kildekode, åpne standarder og formater, vil kunne få alvorlige konsekvenser når det gjelder tilgjengelighet. Tilgjengelighet i åpen programvare? Tilgang til hjelpemiddelprogramvare som fungerer sammen med åpen programvare? Kompetanse i hjelpemiddelsentralene? Utrulling/Installasjon/oppgradering? Brukerstøtte, videreutvikling, oppgradering Man må se på tekniske og organisatoriske aspekter ved dette Regjeringen har bestemt at offentlige nettsteder fra 2009 skal bruke dokumentformatene HTML, PDF og ODF. Tiltak for å sikre tilgjengelighet av PDF og ODF formatene må igangsettes. Det svært viktig at alle aspekter rundt disse dokumentformatene og tilgjengelighet undersøkes nøye. Hvilke verktøy finnes for å produsere, lagre og lese dokumenter i slike formater? I hvilken grad kan disse verktøyene brukes av ulike grupper med funksjonsnedsettelser? Fungerer verktøyene sammen med IKT-hjelpemidler som brukere har i dag? Har hjelpemiddelsentralene kunnskap om dette? Finnes det funksjoner for å gjøre dokumentene tilgjengelige, og hvordan skal brukerne læres opp i dette?

12 Nettbruk og nettsteder
Norske nettsteder har store mangler når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming. Dette gjør mange interaktive tjenester, informasjonssøk, elektroniske skjemaer og e-handel er svært vanskelig å bruke for synshemmede. Stort forbedringspotensial å få flere til å følge eksisterende retningslinjer som W3C WAI-retningslinjene: Helt sentrale, offentlige nettsteder som NSB og NRK er i praksis utilgjengelig for synshemmede fordi enkelte deltjenester er utilgjengelige, f eks billettbestilling på NSBs nettsider. De fleste synshemmede foretrekker å benytte telefon (og epost) for bestilling og informasjonsinnhenting framfor internett. Skjemaer foreligger på svært mange forskjellige formater og måter. Utfylling av skjemaer er ofte utilgjengelige. De praktiske oppgavene viser at mange viktige nettsteder og tjenester er gjennomgående vanskelige å bruke for synshemmede. I forhold til tidligere brukerundersøkelser jeg har gjort – enda større forskjeller her. Stor forskjell på leslistbrukere og brukere med forstørrelsesprogrammer Informantene generelt svært positive og løsningsorienterte men de praktiske oppgavene viser at mange vanlige netsteder og tjenester er vanskelige /tunge og umulige, krever stor innsats og læringsevne.

13 Hverdagsteknologi - fra manuell til elektronisk betjening
E-post og mobilbruk går greit, mens interaktive tjenester, som informasjonssøk, skjemaer og e-handel har dårlig tilgjengelighet Automater er utfordring, slik som minibanker – pugger noen få minibanker. Samtlige opplever Køordningssystemer som ubehagelig - mange unngår å gå alene til slike steder Foretrekker å benytte telefon, men opplever at det nå er lengre køer og vanskeligere å få service via telefon, blir oftere henvist til nettsteder Irriterende og urettferdig at produkter og tjenester er dyrere ved bestilling via telefon enn via Internett eller over skranke. Gode eksempler: De som har prøvd Nordea’s talende minibanker er svært fornøyd Er også i ferd med å utvikle et køordningssystem med tale. Sikkerhetsløsninger, for eksempel for pålogging. Kodebrikker med syntetisk tale (DnB NOR), eller kode på SMS (Skandiabanken). De fleste synshemmede foretrekker å benytte telefon for bestilling og informasjonsinnhenting framfor internett. (En del bruke mye epost) Uttrykk for at store deler av internett er dårlig tilgjengelig. De raskeste og flinkeste databrukerne får til ganske mye, men ofte er tungving og krever stor innsats. Opplever det som urettferdig at produkter og tjenester er dyrere dersom man via telefon enn via Internett. Dessuten er det ikke alltid mulig å bestille på nettet dersom man synshemmet både fordi løsningene utilgjengelige/dårlig tilgjengelig samt at man ikke kan bestille assistanse eller oppgi at man for eksempel har førerhund. Store og sentraliserte butikker (mange køer innen en butikk) Noen mener at det er lengre køer og vanskeligere å få service via telefon. Kølapper: mange viser imponerende tilpassingsvilje og evne (teller antall pip) Begrenser bevegelsesrommet for synshemmede Automater: Ingen av de vi har snakket med kan bruke NSB sine billettautomater, Foreløpig konklusjon: store barrierer for mange, og en forverring av situasjonen (enkelte sier at det er svært frustrerende ikke å kunne gjøre det man faktisk fint mestret tidligere) Fremmedgjøring og utestengning. Gå i banken, kjøpe billetter på tog. Undersøkelse blant synshemmede (MMI intervjuet 400 synshemmede ) 50% av synshemmede med minibankkort hadde aldri brukt kortet i minibank uten hjelp fra andre.. 80% opplevde ”ofte eller av og til” at de ikke kunne betjene heis uten hjelp fra andre 78% kunne ikke betjene køordningssystemer på egenhånd

14 Fra registrering på www.facebook.com
Opplesning av koder Eks: Opplesing av bokstaver og tall, såkalt ”Capthca” eller ”scramblet” kode. Fra registrering på

15 Selvstendighet, deltakelse og likeverd
IKT har viktige sosiale aspekter og er en viktig læringsarena Mange er avhengig av bistand fra familiemedlemmer og andre. (”Uten dem hadde det vært umulig”) Teknologiske framskritt kan gi økt selvstendighet E-post Positiv utvikling i retning av bærbare enheter med tale etc. Mobiltelefonen med syntetisk tale GPS? Mange får bistand fra familiemedlemmer. (”Uten dem hadde det vært umulig”) Stor forskjell i bevissthet omkring muligheten for selvstendighet: Noen oppfatter barrierene som naturgitt mens andre er veldig bevisst på å ta i bruk teknologien for i størst mulig grad å kunne opptre likeverdig og selvstendig. Bevissthet - Noen tar ikke i bruk teknologien

16 Muligheter Bruken av hjelpemidler, ofte fra tidlig skolealder, gjør mange til svært kreative og trenede teknologibrukere E-post og tilgang til elektroniske dokumenter et stort framskritt Eksempel: Vanskelig å få tak i noter i Blindeskrift. Bruk av Daisy-spiller (avbildet) for å øve inn musikkstykker Stor forskjell i bevissthet omkring mulighetene, blant synshemmede selv og hos omgivelsene

17 Tiltak (1) Sette i gang et arbeid for å gjøre dokumenter i PDF og ODF format tilgjenglig for brukere av IKT-hjelpemidler. Tekniske og organisatoriske aspekter. Utrede åpen programvare og tilgjengelighet. Det må utarbeides bedre retningslinjer for offentlige elektroniske skjemaer. Det må sikres klart ansvar for oppfølging av PC-relatert utstyr slik at dette til en hver tid er operativt. Det må sikres klart ansvar for en samordnet opplæring både for IKT generelt for bruk av hjelpemidler, samt for effektiv bruk av spesifikke verktøy. Alle synshemmede som søker om PC-relaterte hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralen bør få dette.

18 Tiltak (2) Hverdagsteknologi som blant annet billettautomater og køordningssystemer må utformes slik at også synshemmede kan betjene disse. Det er nødvendig med mer detaljerte indikatorer for å kunne følge utviklingen knyttet til IKT-utfordringer for synshemmede (og evt. andre grupper med funksjonsnedsettelser) Skole og utdanningsinstitusjoner sørge for tilgjengelige læringsplattformer og læringsmateriell Arbeidsgivere må sørge for at virksomhetens IKT-systemer er gjort tilgjengelig for synshemmede arbeidstakere. Erfarings- og kunnskapsportal om IKT og synshemmede Det er behov for et sted hvor man kan samle og dele kunnskap, praktiske erfaringer og informasjon relatert til bruk av IKT for synshemmede. Dette bør være leverandøruavhengig. En mulighet er å lage et nettsted/en portal for synshemmede hvor de brukerne selv kan bidra med informasjon om sine erfaringer, for eksempel om tilgjengelige eller utilgjengelige nettsteder, og annen teknologi, slik som hvilke mobiltelefonmodeller som egner seg etc. Tiltak

19 Videre arbeid Vi har dokumentert store barrierer på flere områder.
Behov for å gå enda dypere i konkrete problemstillinger. Trenger brukerstudier, teknisk utredninger: Årsaker til tekniske problemer ved bruk av IKT-hjelpemidler må undersøkes nøyere. Klarere tekniske spesifikasjoner med hensyn på interoperabilitet, kapasitet, ytelse. Bedre og mer konkrete spesifikasjoner og retningslinjer – konkretisering av universell utforming av IKT. Retningslinjer for offentlige skjemaer (ELMER) må forbedres slik at de i større grad tar hensyn til ulike grupper Behov for bedre og mer smidig organisering av hjelpemiddelappratet

20 Takk for oppmerksomheten!
Spørsmål? Ta gjerne kontakt Norsk Regnesentral Tlf: