Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tingsrett for landmålere - Forvaltningsrett Tingsrett for landmålere 1. samling Forvaltningsrett Steinar Taubøll 02.09.08.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tingsrett for landmålere - Forvaltningsrett Tingsrett for landmålere 1. samling Forvaltningsrett Steinar Taubøll 02.09.08."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Tingsrett for landmålere - Forvaltningsrett

3 Tingsrett for landmålere 1. samling Forvaltningsrett Steinar Taubøll

4 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningsrett: Hovedpunkter i forelesningene • Forvaltningens oppbygning • EU og EØS-reglers rolle i norsk rett • Oversikt over forvaltningsretten • Kompetansebegrepene • Habilitet • Forvaltningslovens virkeområde • Vedtaksbegrepet • Begrunnelse av vedtak • Klagereglene • Omgjøring uavhengig av klage • Innsynsrett for allmennheten • Taushetsplikt • Dokumentinnsyn for partene • Forskrifter • Ugyldighet • Materiell kompetanse • Skjønnsutøvelse i forvaltningen

5 Forvaltningens oppbygning

6 Steinar Taubøll - UMB Maktfordelingen • Stortinget -Vedtar lovene -Bevilger pengene • Domstolene -Dømmer uavhengig av andre statsmakter • Kongen = Regjeringen -Setter Stortingets vedtak ut i livet -Regjeringen leder statens forvaltning

7 Steinar Taubøll - UMB Hvordan systematisere forvaltningen? • Stat •Folkevalgt organ = Stortinget •Ledelse = Regjeringen • Fylke •Folkevalgt organ = Fylkestinget •Ledelse = Fylkesutvalget • Kommune •Folkevalgt organ = Kommunestyret •Ledelse = Formannskapet

8 Steinar Taubøll - UMB Hvordan systematisere forvaltningen? • Sentralforvaltning -Hele landet som virkeområde -Statlige organer •Regjeringen •Departementene •Direktorater •Tilsyn, råd mm. • Regional forvaltning -Landsdel eller fylke -Både statlige og fylkeskommunale organer

9 Steinar Taubøll - UMB Hvordan systematisere forvaltningen? • Lokal forvaltning -Kommune eller annet lite område -Statlige, kommunale og fylkeskommunale organer •Eks: Kommune, trygdekontor, lensmannskontor -Ofte omtales også regional forvaltning som ”lokal forvaltning”

10 Steinar Taubøll - UMB Regjeringen og departementene • ”Kongens menn” •Grunnloven § 3: ”Den Udøvende Magt er hos Kongen” •Grunnloven § 12: ”Kongen vælger selv et Raad” • Regjeringens formelle vedtak treffes i statsråd på Slottet •Kongelig resolusjon (kgl.res)

11 Steinar Taubøll - UMB Regjeringen og departementene • Regjeringens oppgaver -Lede statsforvaltningen -Informere Stortinget •Stortingsmeldinger •Lovforslag •Budsjettforslag • Regjeringens arbeidsform -Regjeringskonferanser -Forberedende statsråd -Statsråd på Slottet

12 Steinar Taubøll - UMB Regjeringen og departementene • Dobbelt rolle for regjeringsmedlemmene •Medlem i ”regjeringsgruppa” •Leder av et departement •Departementet er sekretariat for sin statsråd • Departementets oppgaver •Forberede saker for politisk behandling •Planlegge, instruere og kontrollere hele forvaltningsapparatet •Gi forskrifter og treffe vedtak • Hierarkisk organisering •Klare kommandolinjer og ansvarsplassering •

13 Steinar Taubøll - UMB Direktorater og den slags • Mange slags betegnelser •Direktorat, verk, vesen, tilsyn, forvaltning mm. • Sentralt forvaltningsorgan underlagt et departement • Hierarkisk organisert • Arbeidsdeling med departementet •Direktorat: Faglig spesialisering, litt mindre politikk •Departement: Mer politikk, økonomi og samordning •Ulike departement har ulik arbeidsdeling •www.norge.no/samkart/www.norge.no/samkart/

14 Steinar Taubøll - UMB Kollegiale organer • Gruppe som treffer vedtak etter diskusjon eller avstemning •Ingen enkeltperson på toppen som har ansvaret • Mange slags betegnelser •Råd, styre, komité, nemnd, utvalg, kommisjon osv. •Finnes både i sentral, regional og lokal forvaltning • Er det en god idé? •PLUSS: Lang tradisjon. Kan få med eksperter. Kan få med organisasjoner. Allsidige vurderinger. Vedtakene aksepteres. •MINUS: Kan gå tregt. Kan gi dårlige kompromissløsninger. Kan gi særfordeler til representerte grupper.

15 Steinar Taubøll - UMB Kollegiale organer • Eksempler på funksjoner -Fungere som et styre •Styret for Lånekassen -Avgjøre tvister •Trygderetten, Patentstyret, Riksskattenemnda -Kontroll og bevilgningsvirksomhet •Regionale rovviltnemnder, Forskningsrådet -Utredning og rådgivning •Lovkomiteer, undersøkelseskommisjoner • Mange spesialiserte funksjonsmåter

16 Steinar Taubøll - UMB Fylket? • Hva er sammenhengen mellom fylkeskommunen og fylkesmannen?

17 Steinar Taubøll - UMB Regional og lokal statsforvaltning • Fylkesmannen •Statens altmuligmann i fylket •Amtmannstradisjon fra Mange oppgaver •Samordning mellom stat, fylkeskommune og kommune •Avlaster sentralforvaltningen •Kjenner lokale forhold •Avgjørelsesmyndighet i noen sakstyper •www.fylkesmannen.nowww.fylkesmannen.no -Tilknytning til flere departementer

18 Steinar Taubøll - UMB Regional og lokal statsforvaltning • Andre regionale statsorganer -Spesialiserte oppgaver •Eks: Fylkeslandbruksstyre (se jordloven § 5) -Ikke alle distrikter følger fylkesgrensene •Eks: Bispedømme, politidistrikt, forsvarskommando • Lokale statsorganer -Spesialiserte oppgaver •Eks: Skattekontor, lensmann, NAV • Flere store reformer på gang nå

19 Steinar Taubøll - UMB Kommuner og fylkeskommuner • Egne rettssubjekter •Ikke en del av Staten •Opprettet ved lov – kan forandres ved ny lov •Kommunene fra 1837 – formannskapslovene •Fylkeskommunene fra 1974 med direkte valg •Kommuneloven av 25. sept nr. 107 •NOU 2005:06 Om staten og lokaldemokratietNOU 2005:06 •Forvaltningsreformen - Høringsnotat 2008Forvaltningsreformen - Høringsnotat 2008 • Folkevalgte styringsorganer •Kommunestyre og fylkesting velges for 4 år • Egen beskatnings- og bevilgningsmyndighet

20 Steinar Taubøll - UMB Kommunene • Store variasjoner -Antall •1837: 392 •1930: 747 •2008: 430 -Størrelse •Halvparten av kommunene har mindre enn innbyggere •12 kommuner har over innbyggere •Utsira minst med Oslo størst med Omstrukturering vil tvinge seg fram •Samordning og stordriftsfordeler •I 2007 reduserer Danmark fra 275 til 98, og legger ned fylkene -Se St.meld. nr. 12 ( ) -Mer info:

21 Steinar Taubøll - UMB Kommunene • Organisasjon -Noe er pålagt ved lov: •Folkevalgte: Kommunestyre, formannskap, ordfører •Ansatt administrasjon: Administrasjonssjef og regnskapssjef -Resten bestemmes av kommunen selv •Eks: [org.kart]www.as.kommune.no[org.kart] • Oppgaver •Over halvparten av den offentlige tjenesteproduksjon •Viktige områder: Skole, helse- og sosialtjenester, veier, vann og kloakk •Betydelig rolle i arealplanlegging og utbygging

22 Steinar Taubøll - UMB Statens og kommunenes bedrifter • Flere organisasjonsformer finnes •Aksjeselskap •Interkommunalt selskap •Spesialformer vedtatt ved lov – Eks: Helseforetakene, Vinmonopolet, Norsk Tipping, Husbanken • Styring på en annen måte •Selskapene er egne rettssubjekter – egen formue og inntekt •Eierstyring må skje gjennom selskapsorganer – generalforsamling •Ingen formell instruksjonsmyndighet fra høyere forvaltningsorganer •Noen selskaper har både offentlige og private aksjeeiere -Selskapsrettens område

23 Instruksjonsmyndighet

24 Steinar Taubøll - UMB Hvem kan bestemme hva? • Begrepet ”kompetanse” •Juridisk begrep •Har ingenting med CV å gjøre -Rett til å treffe bindende beslutninger •Eks: Lånekassen kan avgjøre en søknad om stipend -Kompetansen er avgrenset •Eks: Lånekassen kan ikke avgjøre byggetillatelser • Kompetanseregler finnes i lover og forskrifter •Eks: Jordloven av 12. mai 1995 nr. 23

25 Steinar Taubøll - UMB Instruksjonsmyndighet • Forvaltningens organer og personale må styres • Kompetansen til å styre henger sammen med posisjoner i hierarkiet • Instrukser -Pålegg om hvordan den underordnede skal forholde seg •Til et underordnet organ •Til en underordnet ansatt i samme organ

26 Steinar Taubøll - UMB Instruksjonsmyndighet • Stortinget -Kan gi instrukser til forvaltningen -En følge av parlamentarismen •Regjeringen kan prøve seg med kabinettspørsmål – Eks: Bondeviks regjering gikk av i gasskraft-saken i Instruksene må ikke stride mot gjeldende lov •Stortinget kan endre loven, men ikke gi den tilbakevirkende kraft

27 Steinar Taubøll - UMB Instruksjonsmyndighet • Regjeringen -Kan instruere lavere organer •Men det finnes noen få unntak – Eks: Trygderetten og Datatilsynet • Departementer, direktorater osv. -Kan instruere innenfor ”sitt hierarki” •Ikke sidelengs – Eks: fra et direktorat til et annet -Noen ganger er hierarkiet litt pussig •Viktig eksempel: Fylkesmannen behandler saker som hører under flere departementer. Disse kan instruere på hvert sitt område -Instrukser kan gis i flere former •Muntlig, notat, brev, rundskriv

28 Steinar Taubøll - UMB Instruksjonsmyndighet: Hva med kommunen? • Innenfor kommunen -Instrukser i hierarkiet •Kommunestyret sitter på toppen – ikke den administrative leder • Kan Statens organer instruere kommunen? •Kommunalt selvstyre forhindrer vanlig instruksjon •Kommuneloven setter grenser for kommunenes handlefrihet •Statskontroll med mange kommunale vedtak •Kommunene er avhengige av økonomiske tilskudd fra Staten •På noen felt gir lovene instruksjonsmyndighet til statsorganer – Eks: Plan og bygningsloven av 14 juni 1985 nr. 77, kap. IV

29 Internasjonale rettssystemer

30 Steinar Taubøll - UMB Internasjonale rettssystemer – angår det meg? • Folkerett -Avtaler mellom nasjonalstater •Kalles konvensjoner, avtaler, traktater mm -Tradisjonelt ingen direkte virkning for borgerne •Forplikter regjeringen til å gjennomføre noe eller avstå fra noe •Kan forplikte til å forandre lovregler -Ingen ”verdensdomstol” som straffer avtalebrudd •Politiske reaksjoner fra avtalepartene er riset bak speilet

31 Steinar Taubøll - UMB Internasjonale rettssystemer – angår det meg? -Noen avtaler oppretter egne organisasjoner som blant annet jobber med å utvikle nye regler •Statene er representert i organisasjonen •FN, EU, EØS, WTO, OSSE, OECD, Europarådet, mmWTOOECDmm •Omfatter ikke private organisasjoner. Eks: Røde kors, WWF -Enkelte av Norges avtaler står i særstilling •Går ved motstrid foran Stortingets lover: • EØS-avtalen • Menneskerettighetskonvensjonene inngått gjennom Europarådet og FN

32 NORGE i eøs og eu

33 Steinar Taubøll - UMB EØS-avtalen • EØS –avtalen -Inngått i sider regeltekst gjort til norsk rett -EØS-loven av 27. nov. nr •EØS-reglene går foran hvis det er konflikt mellom regler -ODA-avtalen •EF-domstolens tolkninger vil påvirke innholdet i norske regler -Dette angår deg som enkeltperson •Eks: Veronica FinangerVeronica Finanger

34 Steinar Taubøll - UMB EØS og EU: Hvordan lages reglene? • EU lager reglene • EØS-avtalen krever at EFTA-landene implementerer reglene i sin lovgivning • Hvem er EFTA? -Norge, Island og Lichtenstein •En global maktfaktor…

35 Steinar Taubøll - UMB Det var en gang et EFTA • 1960: EFTA dannes -Storbritannia -Portugal -Østerrike -Sveits -Norge -Danmark -Sverige -Finland -Island -Liechtenstein (medlem 1991) • Overganger fra EFTA til EU: •1973 – 1986 – 1995 (se oversikt over alle EU-innmeldingene)se oversikt over alle EU-innmeldingene • Sveits er med, men står utenfor EØS-samarbeidet

36 Steinar Taubøll - UMB Lovgivende organer i EU -Kommisjonen -Ministerrådet -Europaparlamentet

37 Steinar Taubøll - UMB Lovgivende organer i EU -Kommisjonen -Ministerrådet -Europaparlamentet •27 Kommisjonærer •27 Generaldirektorater •”Traktatens vokter og unionens røst” •Utøvende organ •Utreder og foreslår lovgivning • ansatte Barroso

38 Steinar Taubøll - UMB Det Europeiske Råd: EUs stats- og regjeringssjefer (toppmøtene) •Ministere fra 27 land •Møtes regelmessig. Sammensetning varierer etter politikkområde •Debatterer og vedtar lovgivning Lovgivende organer i EU -Kommisjonen -Ministerrådet -Europaparlamentet

39 Steinar Taubøll - UMB •EUs folkevalgte organ •785 representanter •Fordelt på åtte parti- grupper •Representasjon på basis av folketall •Debatterer og vedtar lovgivning •490 mill. borgere Lovgivende organer i EU -Kommisjonen -Ministerrådet -Europaparlamentet

40 EØS-RÅDET Ministre fra EU og EFTA EØS-landene EØS-KOMITEEN Kommisjonen og EU- og EFTA-regjerings representanter PARLAMENTARIKER KOMITEEN FOR EØS * EFTA-parlamentarikere og medlemmer av Europa-parlamentet EØS’ KONSULTATIVE KOMITÉ * MINISTERRÅDET for Den europeiske union EUROPA- KOMMISJONEN Administrasjonen EF-DOMSTOLEN (De europeiske felleskapers domstol) EUROPA- PARLAMENTET Sekretariatet DEN ØKONOMISKE OG SOSIALE KOMITÉ (ECOSOC) Sekretariatet EØS-AVTALENS TOPILLAR-STRUKTUR ISLAND LIECHTENSTEIN NORGE EFTAs FASTE KOMITÉ * EFTA-Sekretariatet EFTAs OVERVÅKINGS- ORGAN (ESA) EFTA-DOMSTOLEN EFTA-LANDENES PARLAMENTARIKER- KOMITÉ * EFTA-Sekretariatet EFTAs KONSULTATIVE KOMITÉ EFTA-Sekretariatet * Sveits har observatørstatus 5480

41 EU VEDTATT DIREKTIV MINISTERRÅDETPARLAMENTETET Nasjonal lov eller forskrift Norge Deltagelse i ekspertkomiteer Ingen adgang ”Ja eller nei til direktivet” Storting Departement Norsk lov eller forskrift EØS-komiteer KOMMISJONENs forslag Faser ”Decision–shaping” ”Decision–making” Implementering

42 Steinar Taubøll - UMB Når et direktiv fra EU kommer til Norge • Ny lov eller forskrift må lages -Norske forarbeider får mindre betydning -Forarbeidene til direktivet er vanskelig tilgjengelig og ikke utformet som tolkningsstøtte -Direktivene har i stedet en fortale •Eks: databasedirektivetdatabasedirektivet -De norske forarbeidene blir tynnere enn før -Lite spillerom for Stortinget når staten er forpliktet •To typer regler fra EU: Totalharmonisering og minimumskrav

43 ”Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn” Otto von Bismarck

44 Steinar Taubøll - UMB Tolkning av norske regler som stammer fra EU • Utgangspunkt: vanlig norsk metode * •(Jfr. Jo Stigens forelesning) • Hvis tolkningstvil gjelder begreper fra direktivet -Tolke direktivet •Med fortale •Uten andre EU-forarbeider -EF-domstolen kan ha løst spørsmålet •Norge må følge EF-domstolens løsninger •Domstolen driver dynamisk formålsorientert tolkning

45 Steinar Taubøll - UMB Tolkning av norske regler som stammer fra EU -EF-domstolen •Norske domstoler kan legge fram tolkningsspørsmål for EFTA- domstolen •EFTA-domstolen må følge EF-domstolens metode (ODA-avtalen) •EFTA-domstolen må legge vekt på EF-domstolens dommer Resultat: Reglene kan utvikles videre etter at Stortinget har vedtatt den nye loven Eks: Ospelt-dommen om boplikt: Les dommen Les om virkning i Norge

46 Steinar Taubøll - UMB Tolkning av norske regler som stammer fra EU • Problem for norske domstoler: -Motstrid mellom EF/EFTA-domstolens tolkning og norske lovtekster og forarbeider -Hva går foran? •Finnes en annen norsk regel som viker pga EØS-loven § 2? •Har Stortinget ønsket å trosse direktivet? •Har norske myndigheter skjønt direktivet? •Gir direktivet rettigheter til private i nasjonalstatene? •Mye avklart gjennom Rt s (Finanger I) -Høyesterett bruker mer av EF-domstolens metode enn før

47 Steinar Taubøll - UMB Tolkning av norske regler som stammer fra EU • Problem for norske saksbehandlere i forvaltningen: -Vite hvilke lover og forskrifter som gjennomfører EU-regler -Kjenne til hvordan disse reglene tolkes •Juridisk metode ”med sideblikk til EF-domstolen” (polysentri) -Mulig erstatningsansvar for staten for feil tolkning • Sjekk Europaportalen på regjeringen.noEuropaportalen på regjeringen.no

48 Oversikt over forvaltningsretten

49 Steinar Taubøll - UMB Kompetansebegrepet • Forvaltningens avgjørelser er gyldige når: -Innholdet i vedtaket er riktig etter gjeldende rett •Materiell kompetanse -Saken er behandlet på riktig måte før vedtaket •Prosessuell kompetanse -Det er riktig organ og person som har fattet vedtaket •Personell kompetanse • Dette er hovedinndelingen i forvaltningsretten

50 Steinar Taubøll - UMB Kompetansefeil kan føre til at en avgjørelse blir ugyldig -Materielle feil •Feil rettsanvendelse •Feil fakta •Feil i utnyttelse av skjønnsfrihet •Utenforliggende hensyn •Usaklig forskjellsbehandling •Grov urimelighet •Vilkårlighet •Uforholdsmessighet -Personelle feil •Feil organ •Ulovlig delegering •Feil person -Prosessuelle feil •Brudd på forvaltningslovens regler •Brudd på saksbehandlingsregler i aktuell særlov •Brudd på ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling

51 Materiell kompetanse

52 Steinar Taubøll - UMB Materiell kompetanse • Myndighet til å treffe beslutninger med et bestemt innhold -Må bygge på riktig jus -Må bygge på korrekte fakta -Må tas etter lovlig skjønnsutøvelse • Fokus på innholdet i et vedtak •Materielle feil fører som regel til at vedtaket blir ugyldig •(Mer om materiell kompetanse senere i forelesningene)

53 Personell kompetanse - Delegasjon og habilitet

54 Delegasjon

55 Steinar Taubøll - UMB Delegasjon • Utruste andre med myndighet som en har selv •Den som delegerer må ha primærkompetanse •Den som delegerer må ha kompetanse til å delegere •Delegasjonen må skje i form av et formelt vedtak -Den som delegerer gir ikke fra seg sin egen myndighet eller ansvar -Videre delegasjon er mulig hvis delegasjonskompetansen også blir delegert •Stortinget  Kongen  Departement  Direktorat

56 Steinar Taubøll - UMB Delegasjon • Ekstern delegasjon •Fra organ til organ nedover i hierarkiet •Regjeringen og departementene kan som regel delegere •Andre organer kan som regel ikke – men adgangen kan være bestemt ved lov i noen tilfeller • Intern delegasjon •Innenfor samme organ •Går ikke i kollegiale organer – der fattes beslutninger samlet •Greit nedover i hierarkiske organer – men bare så langt det er faglig forsvarlig

57 Habilitet

58 Steinar Taubøll - UMB Habilitet • Et spørsmål om personell kompetanse •Er saken avgjort av riktig person? •En saksbehandler som under vanlige forhold er riktig person kan i noen tilfeller være feil person • Etiske krav til forvaltningens folk •Ikke dømme i egen sak •Skille fellesinteressen og personlig interesse • Fare for partisk opptreden •Egne interesser, lojalitet, fiendskap ++ •Kan også virke inn ubevisst

59 Steinar Taubøll - UMB Habilitet • Forvaltningen må ha borgernes tillit • Folkets tillit til at det handles upartisk •Mistanke er skadelig •Forhold som er ”egnet til” å svekke tilliten •Uavhengig av den enkelte ansatte • Reglene beskytter også den ansatte •Kan trekke seg fra en sak •Slipper å bli utsatt for kritikk

60 Steinar Taubøll - UMB Habilitet • Streng tolkning kan føre til forsinkelser • Problematisk i små samfunn •”Alle kjenner alle” •Habilitet i Høyesterett: HR P (Tomtefesteloven) og Rt s. 669 • Det er ikke kritikkverdig å være inhabil •Være gift, ha venner, drive eget firma… • Kritikkverdig å behandle en sak når man er inhabil

61 Steinar Taubøll - UMB Habilitetsregler flere steder i loven • De vanligste habilitetsreglene står i forvaltningsloven § 6 •Lov av 10 feb • Spesialregler på noen forvaltningsområder •Eks: Kommuneloven § 40 nr. 3 om de folkevalgte • Spesialregler ved domstolsbehandling •Domstollovens regler har delvis vært mønster for fvl. § 6 •Litt strengere i domstolene

62 Steinar Taubøll - UMB Hvem omfattes av reglene? • Hvilke organer? -Utgangspunkt: fvl. § 1 -Kap. II gjelder ”et hvert organ” (unntak i § 4) • Hvilke personer? -§ 6: ”tjenestemann” -§ 10: ”enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan” •Eks: folkevalgte

63 Steinar Taubøll - UMB Hvilke oppgaver omfattes? § 6: ”treffe avgjørelse” -Mer enn ”vedtak” - myndighetsutøvelse -Omfatter avtaleinngåelse •Eks: Kjøp, leie, kreditt… -Kan omfatte unnlatelse av å gripe inn § 6: ”tilrettelegge grunnlaget” -Internt -Innstilling fra andre organer

64 Steinar Taubøll - UMB Systematikken i fvl. § 6 • En generell skjønnsmessig regel -2. ledd • Spesialtilfeller uten skjønnsvurdering -1. ledd • Avledet inhabilitet for underordnede -3. ledd • Unntak for de aller enkleste avgjørelser -4. ledd

65 Steinar Taubøll - UMB Den generelle regel i fvl. § 6,2 • ”egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet” -Bedømt fra utsiden • ”Særegne forhold” -Markerer en viss terskel -Ikke bare for unike tilfeller -Kan også være av samme art som i 1. ledd •Slektskap og representasjon •Skal da mer til for å utvide spesialregelen (eks: søskenbarn) •Har lovgiver vurdert muligheten? (eks: samboere)

66 Steinar Taubøll - UMB Den generelle regel i fvl. § 6,2 • ”skal legges vekt på” • ”blant annet” • ”særlig fordel, tap eller ulempe” •Eks: naboforhold, konkurranse, interessemotsetninger -”særlig” -Ikke mer generelle interesser •Eks: alminnelige distriktsinteresser, yrkesinteresser

67 Steinar Taubøll - UMB Den generelle regel i fvl. § 6,2 • ”særlig fordel, tap eller ulempe” -Spesiell vurdering i noen kollegiale organer •Organer med interesserepresentasjon (eks: fylkeslandbruksstyret) •Politiske standpunkter i folkevalgte organer • Spesialregler i kommuneloven § 40 nr. 3 -Gjelder folkevalgte som også er ansatte -Skal hindre sammenblanding av roller

68 Steinar Taubøll - UMB Spesialtilfeller uten skjønnsvurdering: fvl. § 6,1 • Etter mønster av domstolloven kap. 6 • Part • Slektskap • Noen andre nærstående •Ikke samboere • Verge og fullmektig •Inkl. advokat • Representasjon av selskaper og lignende •Unntak for heloffentlige selskaper

69 Steinar Taubøll - UMB Spesialtilfeller uten skjønnsvurdering: fvl. § 6,1 • Slektskapsregelen -Dårlig lovgivningsteknikk -”slekt” •Foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn, søsken •Adopsjon inkludert -”svogerskap” •Ett ekteskap + ett slektskap = svogerskap •Eks: Konas søster, sønnens kone •Ikke: Mannen til konas søster

70 Steinar Taubøll - UMB Avledet inhabilitet – fvl. § 6,3 • Avhengighetsforhold til egen sjef • ”direkte underordnet” -Ikke kollegiale organer • ”samme organ” -Direktorat rammes ikke av inhabil statsråd • ”treffe” avgjørelse -Tilrettelegging rammes ikke

71 Steinar Taubøll - UMB Hvem avgjør habilitetsspørsmålet? • Hovedregel: Tjenestemannen selv •Plikt til å vurdere og rapportere seg selv av eget tiltak -Kan overlates til nærmeste overordnet • Kollegiale organer -Organet avgjør - uten at vedkommende deltar -Medlemmer må si fra om forholdet i god tid •Plikt til å si fra •Mulighet for varamann Habilitetsoppgaven

72 Prosessuell kompetanse

73 Steinar Taubøll - UMB Prosessuell kompetanse (saksbehandlingsregler) • Regler om hvordan avgjørelser blir til -Eksempler: •Er denne saken godt nok belyst før vedtaket? •Kan jeg få innsyn i andres saker? •Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min? •Kan jeg kreve en bedre begrunnelse? •Kunne klagefristen vært forlenget? •Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak? -Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven -Offentlighetsloven har en sentral plass -Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt

74 Steinar Taubøll - UMB Prosessuell kompetanse • Hovedhensyn bak reglene: -Rettsikkerhet -Kontradiksjon -Hensynsfullhet -Grundighet -Effektivitet -Graden av åpenhet

75 Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning

76 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens virkeområde • Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives av ”forvaltningsorganer” • Flere unntak og spesielle definisjoner -Eks: offentlig næringsvirksomhet • Kapittel II og III har et stort virkeområde -All ”virksomhet” som drives av organet • Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak” • Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”

77 Steinar Taubøll - UMB Gjelder all virksomhet: Kap. II og III • Habilitet • Veiledningsplikt • Saksbehandlingstid • Nedtegning av opplysninger • Rett til advokat eller annen fullmektig • Taushetsplikt

78 Steinar Taubøll - UMB Gjelder enkeltvedtak: Kap. IV og V • Forhåndsvarsling • Utrednings- og informasjonsplikt • Partenes adgang til dokumentinnsyn • Vedtakets form • Krav til begrunnelse • Underretning om vedtak

79 Steinar Taubøll - UMB Gjelder enkeltvedtak: Kap. VI • Klageadgang • Klageinstans • Klagefrist • Klagens form og innhold • Saksforberedelsen i klagesak • Klageinstansens kompetanse • Omgjøring av vedtak uten klage • Sakskostnader

80 Steinar Taubøll - UMB Gjelder forskrifter: Kap. VII • Utredningsplikt • Forhåndsvarsling • Uttalelser fra interesserte • Formkrav og kunngjøring • Virkning av forsømt kunngjøring

81 Steinar Taubøll - UMB En generell regel i Kap. VIII • § 41 -Viktig regel om følgene av saksbehandlingsfeil -Suppleres av ulovfestede regler om ugyldighet

82 Forvaltningslovens vedtaksbegrep

83 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens vedtaksbegrep • Ikke alle avgjørelser er ”vedtak” • To typer vedtak -Enkeltvedtak – kap. IV-VI -Forskrift- kap VII • Definisjonsregler i § 2

84 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens vedtaksbegrep • § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter eller plikter” -Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse -Trenger ikke være noe man har krav på -Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt -Planer som ikke er bindende for private er ikke ”vedtak” •Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og kommunale reguleringsplaner er bindende

85 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens vedtaksbegrep • § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet” -Avgjørelser som bare det offentlige kan ta -Styringen over borgerne -Tildeling av økonomisk støtte m.m. -Avgrensning mot privatrettslig kompetanse •Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)

86 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens vedtaksbegrep • § 2,1 a: til ”private personer” -Enkeltpersoner -Selskaper, organisasjoner m.m. -Offentlige organer - når det gjelder rettigheter og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4) •Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom •Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift

87 Steinar Taubøll - UMB Enkeltvedtak • § 2,1 b: ”bestemte personer” -Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter bestemt? -Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer •Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte utpeker bestemte grunneiere -Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt personkrets  forskrift •Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis det bare er et par stykker som kan rammes. •Eks: 2 av 3 sementfabrikker

88 Begrunnelse av vedtak

89 Steinar Taubøll - UMB Begrunnelse av vedtak • Hvorfor begrunne? -Forklaring gjør resultatet lettere å akseptere -Den som skal klage trenger informasjon -Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om -Nyttig for klageinstansen og domstolene -Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen Hvorfor begrunne? Hvorfor la være?

90 Steinar Taubøll - UMB Begrunnelse av vedtak • Hvorfor droppe begrunnelse? -Øker arbeidsbyrden -Kan forsinke saken

91 Steinar Taubøll - UMB Begrunnelse av vedtak • Fvl § 24: Plikten til å begrunne • Fvl § 25: Begrunnelsens innhold -Det skal vises til alle de regler som vedtaket bygger på – inkludert ulovfestet rett -Faktiske forhold -Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse •Rt s. 745 (Isenedommen)

92 Rt s. 745 (Isenedommen)

93 Klagereglene i forvaltningsloven

94 Steinar Taubøll - UMB Klagereglene i forvaltningsloven • Gjelder klage til overordnet forvaltningsorgan • Andre muligheter for den misfornøyde: -Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35 -Reise sak for domstolene Klage til Sivilombudsmannen •

95 Steinar Taubøll - UMB Oversikt over saksgangen • Det må klages innen en viss frist • Klagen sendes til organet som gjorde vedtaket = førsteinstansen • Førsteinstansen vurderer: 1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling? 2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør? 3. Skal klagen gis oppsettende virkning?

96 Steinar Taubøll - UMB Oversikt over saksgangen • Førsteinstansen sender saken til klageinstansen – evt. med kommentarer • Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet selvstendig • Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse – alle sider av saken • Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til ugunst for klageren (karaktervedtak…)

97 Steinar Taubøll - UMB Hvem kan klage? • Fvl. § 28: ”en part eller en annen med rettslig klageinteresse” -Andre enn parten kan være sterkt berørt av vedtakets konsekvenser -Den som har klageinteresse blir part i klagesaken -Må sees i sammenheng med adgangen til domstolene •Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2 •Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug § 54: ”rettslig interesse”

98 Steinar Taubøll - UMB Hva er ”rettslig klageinteresse” ? • Alt som omfattes av ”rettslig interesse” • Det skal ikke være vanskeligere å bli part i klagesak enn i rettssak • Dommer om tvml. § 54 trekker grensene for fvl. § 28 • En bit av sivilprosessen kopiert til forvaltningsprosessen

99 Steinar Taubøll - UMB Rettslig interesse for private -Konkurranseforhold til en part •Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift -Interessemotsetninger •Naboforhold, forurensning ++ -Interessefelleskap •Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak •Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån -Rettsetterfølgere •Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket

100 Steinar Taubøll - UMB Rettslig interesse for offentlige organer -I privatrettslig rolle •Eks: Naboforhold -Som representant for samfunnsinteresser •Eks: Naturinngrep i statsallmenning -Kommunen har ikke klagerett som offentlig myndighetsutøver •Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver •Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende myndighets saksområde”

101 Steinar Taubøll - UMB Rettslig interesse for organisasjoner -Ulovfestede regler skapt av rettspraksis -Betydelig utvidet de seneste tiårene •Rt s. 569 (Alta) •Rt s (Iddefjorden) -Må være representativ •Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken? -Innenfor rammen av vanlig interesseområde •Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken) -Ny tvistelov utvider adgangen

102 Steinar Taubøll - UMB Er det sikkert at saken kan løses ved en domstol? • Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et rettskrav” •Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”) •Unødvendig å vurdere i fvl. § 28 •Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for rettigheter eller plikter -Rt s. 468 (Norsk Balalaikaorkester) -Rt s. 308 (Bergen Motorbåtforening) -Rt s (Burhøns 1)

103 Klagefrister i forvaltningsloven

104 Steinar Taubøll - UMB Klagefrister • Generelt om frister: -Når begynner fristen å løpe? -Hvor lang er den? -Hvordan avbryter man utløpet av fristen? • Sammenlign med foreldelse av krav, Foreldelsesloven §15 -Kan fristen forlenges av spesielle forhold? -Er det samme frist for alle?

105 Steinar Taubøll - UMB Hovedregel fvl. §§ 29 og 30: Klagefrist på 3 uker 3 uker Underretning kommet frem til part Offentlig kunngjort Fått eller burde skaffet seg kjennskap Klage fremsatt: Avgitt til postoperatør Gitt til off. tjenestemann med fullmakt Mail kommet frem til organets klageadresse vedtak Postklage mottatt

106 Steinar Taubøll - UMB Spesialtilfelle 1: Part krever begrunnelse etter § 24,3 3 uker Underretning kommet frem til part Offentlig kunngjort Fått eller burde skaffet seg kjennskap vedtak 3 uker Begrunnelseskrav framsatt Begrunnelse mottatt

107 Steinar Taubøll - UMB Spesialtilfelle 2: A har fått en rettighet. B klager. 3 måneder vedtak Kjennskap 1 3 uker Kjennskap 2

108 Steinar Taubøll - UMB Spesialtilfelle 3: Posten kom ikke fram til organet Frist Klage fremsatt: Avgitt til postoperatør Får vite at erklæring ikke har kommet frem 1 uke

109

110 Steinar Taubøll - UMB Oppreisning etter § 31 for oversittet klagefrist • ”Kan” behandle klagen • Hvis klageren ikke kan lastes •Eks: Ikke fått vite om fristens lengde •Eks: Vært alvorlig syk • Hvis klageren kan lastes (ikke har en god unnskyldning) må han ha ”særlige grunner” •Eks: Helt nødvendig sosialstønad • Etter et år er det uansett for sent Klagefristoppgaven

111 Hva kan bli resultatet av klagen?

112 Steinar Taubøll - UMB Klageinstansens kompetanse Fvl. § 34 • Klageinstansen prøver alle sider av saken • Statlig organ skal ”legge vekt på” kommunalt selvstyre ved skjønnsprøving • Ikke bundet av klagerens grunner • Kan ta hensyn til nye fakta i saken • Større frihet enn en overordnet domstol

113 Omgjøring uavhengig av klage

114 Steinar Taubøll - UMB Omgjøring uavhengig av klage Fvl. § 35 • Omgjøring av eget vedtak: -Hvis det ikke er til skade for noen -Hvis ingen har fått vite om vedtaket -Hvis vedtaket må anses ugyldig -Kan også gjøres etter klage. Klagen går da ikke til klageinstansen -Ingen frister, men mindre materiell mulighet

115 Steinar Taubøll - UMB Omgjøring uavhengig av klage Fvl. § 35 • Overordnet organ omgjør vedtaket: -§ 35,3: Mulig innen korte frister -Større materielt spillerom •Eks: Bredvold Skoger AS – konsesjon Statens landbruksforvaltning omgjør fylkeslandbruksstyrets vedtakBredvold Skoger AS – konsesjon • § 35,5 henviser til kompliserte ulovfestede regler. -Sikkerhetsventil for forvaltningen ved tungtveiende samfunnsinteresser •Eks: Omgjøre utslippstillatelse som ødelegger byens drikkevann

116 Innsynsrett for allmennheten

117 Steinar Taubøll - UMB Offentlig dokumentinnsyn: Hvorfor åpne opp? -Mulighet for mediafokus -Avdekke kritikkverdige forhold -Bidra til demokratisk kontroll -Mulighet for enkeltpersoner -Se saker man ikke er part i -Vurdere forskjellsbehandling -Materiale til samfunnsforskning

118 Steinar Taubøll - UMB Offentlig dokumentinnsyn: Hvorfor begrense? -Kan gjøre forvaltningens arbeid vanskeligere -Fare for at realitetene da blir avgjort muntlig i de lukkede rom -Hensynet til forvaltningens klienter -Taushetsplikt

119 Steinar Taubøll - UMB Offentlighetsloven • Lov av 19.juni 1970 nr.69 •Ny lov av 19. mai 2006 nr 16 er ennå ikke trådt i kraft. -Noen dokumenter må legges fram -Noen må holdes hemmelig -Mellomtilfeller •Taushetsrett og opplysningsrett •Plikt til å vurdere meroffentlighet -Samme virkeområde som fvl. kap II og III -Innsynsrett for parter i en sak regulert i fvl. Kap. IV •Ganske likt, men noe mer innsyn

120 Steinar Taubøll - UMB Offentlighetsloven: Hovedregler • § 2,1: ”forvaltningens saksdokumenter” • § 3: dokumentbegrepet -”utferdiget” av organet = avsendt jf. § 3,2 -”kommet inn til eller lagt frem for” organet -Ikke interne arbeidsdokumenter -”logisk avgrenset informasjonsmengde” -Teknologinøytralt begrep •Kart, video, mikrofilm, cd…

121 Steinar Taubøll - UMB Offentlighetsloven: Hovedregler • Hvem kan få informasjon? -§ 2,2: ”enhver kan” -Alle, inkludert utlendinger • Hvordan? -§ 2,2: ”hos vedkommende forvaltningsorgan” -Må kreves – ingen plikt til publisering -Må gjelde en ”bestemt sak” – individualisert -Får se alle dokumentene i denne saken

122 Steinar Taubøll - UMB Offentlighetsloven: Hovedregler • Hvordan komme på sporet av en sak? -§ 2,2: journaler og møtekart •Eks: Postjournaler og sakslister til kommunestyremøter -Et unntak fra kravet om ”bestemt sak” -Mye brukt av media Saksbehandlere ”skriver for nettet”

123 Steinar Taubøll - UMB Unntak for interne dokumenter • § 5: Organet ”kan” unnta dokumentet -Meroffentlighet skal vurderes, jf § 2,3 -Definert etter mønster fra fvl § 18 (se note 2) -§ 5,1: utarbeidet internt -§ 5,2: utarbeidet eksternt til internt bruk -§ 5,2: innhenting av slike dokumenter • Uansett offentlig: -§ 5,2 annet punktum: Høringsbehandling -§ 5,3: Saker til folkevalgte organer

124 Steinar Taubøll - UMB Unntak for taushetsplikt • § 5a: ”er unntatt” fra offentlighet -”Opplysninger” i § 5a - ”Dokument” i § 5 og 6 -Forbudt å gi opplysninger -Ikke rom for meroffentlighet -Taushetsplikt ”i lov eller medhold av lov” •Lov, forskrift, dom -§ 5a,2: Graderte dokumenter kan unntas helt -Sikkerhetsloven av 20.mars 1998 nr. 10 § 11

125

126 Steinar Taubøll - UMB Unntak på grunn av dokumentets innhold • § 6: ”kan” unntas -Gjelder ”dokument” -Når offentlighet ville stikke kjepper i hjulene for forvaltningen -Dokumentet trenger ikke være laget for intern saksbehandling -§ 6,2: ”hele saken” kan unntas om nødvendig

127 Steinar Taubøll - UMB Unntak på grunn av dokumentets innhold • § 6a: ”kan” unntas -Gjelder ”opplysninger” i dokument -Formål: Ikke gjøre arbeidet lettere for kriminelle Galleri Munch

128 Forvaltningslovens regler om taushetsplikt

129 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens regler om taushetsplikt • § 13 - § 13f -Gjelder for alle som arbeider for forvaltningen -Suppleres av spesiallover og forskrifter -Noen yrkesutøvere har taushetsplikt uansett hvor de arbeider •Leger, psykologer, advokater, prester m.fl.

130 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens regler om taushetsplikt • Vern av private interesser -Hovedregel § 13 -Personlige forhold •Helse, økonomi, familiesituasjon, trygdeytelser ++ -Forretningshemmeligheter •Økonomi, oppfinnelser, strategier ++

131 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens regler om taushetsplikt • Vern av offentlige interesser -Sikkerhetsloven mest sentral -Spesiallover har betydning •Eks postloven av 29. nov 1996 nr. 73 § 13 - Fvl. § 13 har betydning for offentlig eid næringsvirksomhet

132 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens regler om taushetsplikt • § 13,1: Taushet om det man ”får vite” -Mer enn dokumenter -Ikke bare skriftlige opplysninger • § 13,3: Plikten er varig • §§ 13a og 13b: begrensninger av plikten -§ 13a,1: Samtykke fra den som blir beskyttet -§ 13b,1: Part i samme sak

133 Dokumentinnsyn for partene

134 Steinar Taubøll - UMB Dokumentinnsyn for partene • Forvaltningsloven kap. IV • Partsoffentlighet • Rett til å se sakens dokumenter • Gjelder ved enkeltvedtak • Gjelder partene og deres representanter • Går på noen områder lenger enn innsyn etter offentlighetsloven Innsynsoppgaven

135 Forskrifter

136 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens regler om forskrifter • Lovens kap. VII • Gjelder myndighetsvedtak som er bestemmende for en ubestemt krets av private personer •Gjelder ikke instrukser og reglementer internt i forvaltningen • Sentrale forskrifter - gjelder hele landet • Lokale forskrifter - begrenset område

137 Varebetegnelse: Fløteis/gräddglass Nettoinnhold: 73 g (125 ml) Ingredienser: Melk/mjölk, fløte/grädde 19%, kjeks/kex 15% (bl.a. hvetemel, vegetabilsk fett, emulgator (soyalecitin), salt), sjokoladeovertrekk/vekaoovertræk/kakaoöverdrag 12,5% (bl.a. kakao), sukker/socker, hasselnøttkrokan 2,5%, glukosesirup/stärkelsesirap, myse-/valle-/vasslepulver, vegetabilsk emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), stabilisatorer (guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan), aroma (bl.a. etylvanillin, vanillin). Næringsinnhold/Näringsvärde/Nutritional information per 100 g Energi/Energy 1300 kJ 310 kcal Protein 3,5 g Karbohydrat/Kulhydrat/ Kolhydrater/Carbohydrate 35 g Fett/Fedt/Fat 17 g

138

139

140

141 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningslovens regler om forskrifter • Rt s.73 • Skiltet er en forskrift • Kan tolkes av retten • Kan være ugyldig Gjelder turbuss

142 Steinar Taubøll - UMB Høring av forskrifter • Fvl. § 37: Høring • Hvorfor gjennomføre høringer? • Hvem bør forhåndsvarsles?

143 Steinar Taubøll - UMB Høring av forskrifter • Hvorfor gjennomføre høringer? -Demokratisering av beslutningsprosessene -Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer -Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken • Hvem bør forhåndsvarsles? -De som antas å bli berørt av forskriftene -De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet -Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig

144 Steinar Taubøll - UMB Kunngjøring av forskrifter • Fvl. § 38: Kunngjøringsform • Hjemmelskjeden helt fra de folkevalgte må beskrives. •Lover •Forskriftshjemler •Delegasjoner • Kunngjøres i Norsk Lovtidend / Lovdata • Annen kunngjøring i unntakstilfeller

145 Fvl. § 41 - En regel om gyldighet

146 Steinar Taubøll - UMB Fvl. § 41 En regel om gyldighet • Gjelder saksbehandlingsfeil •Ikke personelle og materielle feil • Visse vedtak er gyldige på tross av saksbehandlingsfeil -Skal ikke tolkes antitetisk -Sier ikke at alle andre feil fører til ugyldighet

147 Steinar Taubøll - UMB Ugyldighet ved prosessuelle feil • § 41- prinsippet sier ikke når vedtaket er ugyldig. Her gjelder ulovfestede regler: • Ugyldighet avhenger av en helhetsvurdering •Sannsynligheten for at feilen kan ha innvirket? •Hvor grove feil? •Hvor mange feil? •Hvor komplisert er saken? •Hvor inngripende er vedtaket? •Har parten delvis ansvar for feilen? •Er ugyldighet til skade for en privat part?

148 Steinar Taubøll - UMB Og nå: Sport

149 Materiell kompetanse

150 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Materiell kompetanse • Myndighet til å treffe beslutninger med et bestemt innhold -Må bygge på riktig jus -Må bygge på korrekte fakta -Må tas etter lovlig skjønnsutøvelse • Fokus på innholdet i et vedtak •Materielle feil fører som regel til at vedtaket blir ugyldig

151

152 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet • Offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne uten å ha hjemmel for det i formell lov • Prinsipp av grunnlovs rang • Gjelder både for rettslige og faktiske inngrep •Eks: Både byggeforbud og riving av et bygg

153 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Vedtak eller faktiske handlinger? • Et vedtak berører din rettslige stilling •Eks: Du pålegges å rive en ulovlig oppsatt hytte •Eks: Du pålegges å ta en vaksine •Lærebokas kap. 42 • En faktisk handling berører deg fysisk •Eks: Kommunens bulldoser kjører ned hytta •Eks: Sykepleiere holder deg fast og stikker sprøyta i deg •Inngripende handlinger er i utgangspunktet straffbare •Selve tvangen må ha særskilt lovhjemmel •Lærebokas kap. 39 (ikke pensum)

154 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Bakgrunnen • Kan spores tilbake til folkesuverenitetsprinsippet •Folket selv gjennom sine valgte representanter skal bestemme grensene for forvaltningens virksomhet •John Locke: ”Essay on civil government” 1690 •Rousseau: ”Samfunnskontrakten” 1762 •Delvis tatt inn i grunnloven §§ 96 og 99 •Lignende regler i Magnus Lagabøtes landslov 1274 – Kongen måtte følge lovene som var vedtatt på tinget

155 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Bakgrunnen • Delvis begrunnet i maktfordelingsprinsippet -Før parlamentarismen var det ofte motsetninger mellom Regjeringen og stortingsflertallet -I dag viktigere å fokusere på kontrollen av det store forvaltningsapparatet • Legalitetsprinsippet er fundamentet for domstolenes kontroll med forvaltningen -Beskytter borgerne på grunnlag av loven

156 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Virkninger • Økt forutberegnelighet • Minsker faren for myndighetsmisbruk • Lettere å gjennomføre lik behandling av borgerne • Bedre rettssikkerhet for den enkelte • Nært beslektet med menneskerettighetene

157 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kort om menneskerettigheter i norsk rett • Menneskerettsloven av 21 mai 1999 nr. 30 -Inkorporerer flere internasjonale konvensjoner i norsk lov •EMK – Den europeiske menneskerettighetskonvensjon •Flere FN-konvensjoner -Ved motstrid går disse reglene foran vanlige norske lover (unntatt grunnloven) -Unntak fra konvensjonenes hovedregler er i noen tilfeller mulig, men må vedtas i formell lov. (Eks: EMK art. 8 og 10)

158 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet som sperre • Vedtaket må ha hjemmel i lov • Det må være en ubrutt kjede av hjemler fra Stortinget til vedtaket •Lov – forskrift – vedtak • Hva med uklare lovtekster og skjønn? -Legalitetsprinsippet som tolkningsfaktor •Eks: Hønsehaukdommen -Forvaltningens skjønnsfrihet avgjøres ved tolkning av loven

159 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet som tolkningsmoment • Jo mer inngripende vedtaket eller handlingen er, jo strengere blir kravet til klar og tydelig lovhjemmel • Tolkningstvil bør løses i favør av borgeren • Helhetsvurdering •Hvilket livsområde? •Inngrepets art? •Hvordan rammer det? •Hvor tyngende er det? •Hvor viktig er det for samfunnet at det gjøres et inngrep?

160 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Unntakene 1. Organisasjons- og instruksjonsmyndighet •Innenfor statens eget rettsområde. Bestemme over underordnede organer og de ansattes arbeid. 2. Det offentliges private autonomi •Eks: Trenger ikke lovhjemmel for å bestemme over bygg og inventar. 3. Spesielle kompetanseregler i grunnloven •= Stortinget i plenum vedtar skatt og bevilginger •Ikke noe stort unntak. Det skjer uansett i Stortinget 4. Andre sedvanebaserte kompetanser •Helt spesielle situasjoner •Eks: ulovfestet rett til å omgjøre vedtak, jfr. fvl. § 35,5 •Eks: enkelte tilfeller av nødrett

161 Materiell kompetanse – feil – ugyldighet

162 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kompetanse – feil – ugyldighet • Ugyldighet -Vedtaket får ikke rettsvirkninger etter sitt innhold • Feil og ugyldighet -Ikke alle feil fører til ugyldighet •Jfr fvl § 41 som gjelder prosessuelle feil – vedtaket kan være gyldig når feilen ikke påvirker vedtakets innhold -Materielle feil fører som regel til ugyldighet

163 Skjønnsutøvelse i forvaltningen

164 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Skjønnsutøvelse generelt • Noen regler gir en viss frihet til beslutningstageren -Forvaltningen trenger fleksibilitet •Forvaltningsskjønn •Tilpassning til raskt skiftende samfunnsforhold •Tilpassning til politiske og økonomiske rammer -Domstolene trenger fleksibilitet •Domstolsskjønn •Eks: utmåling av straff i forhold til lovbryters personlige forhold •Eks: justering av erstatningssum på grunn av spesielle forhold

165 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Skjønnsutøvelse generelt • Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig regelanvendelse • Visse vilkår for at friheten kan brukes • Grenser for hvordan friheten kan brukes HVIS... SÅ KAN ENTEN ELLER HVIS... SÅ SKAL ALLTID

166 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Skjønnsutøvelse i forvaltningen • Skjønn utøves hvis loven åpner for det • Noen skjønnsvurderinger kan overprøves av domstolene •Eks: Om et utvisningsvedtak er et ”uforholdsmessig tiltak” • Noen regler tar sikte på å gi forvaltningen et spillerom – bare grensene for spillerommet kan overprøves •Eks: Typisk politiske og faglige vurderinger

167 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Skjønnsutøvelse i forvaltningen • Beslutningstakeren skal treffe avgjørelse på grunnlag av sine vurderinger • Utfallet er ikke bestemt på forhånd av andre • For den som berøres av forvaltningens skjønn kan dette bety at: -Deres rettigheter fastsettes ikke av lovgiveren -Domstolene kan ikke prøve dette på grunnlag av regler

168 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Skjønnsutøvelse i forvaltningen • Skjønnsfrihet = fravær av domstolskontroll • Frihetens grenser finner man ved tolkning av hjemmelen • Skjønnsfrihet kan finnes både på vilkårs- og virkningssiden av en regel •Hvis A foreligger kan organet vedta B • Skjønnsfriheten kan gjelde friheten til å treffe vedtak eller la være •Hvis A foreligger kan organet vedta B

169 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Skjønnsutøvelse i forvaltningen • Domstolene har slått ned på enkelte måter å praktisere skjønnsfriheten på -Særlig brudd på prinsipper om saklighet og likebehandling -Omtales ofte som myndighetsmisbruk -Kan også kalles overskridelse av materiell kompetanse -Resultatet kan bli at domstolen kjenner vedtaket ugyldig.

170 Feil SKJØNNSUTØVELSE

171 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Feil i utnyttelse av skjønnsfrihet -Utenforliggende hensyn -Usaklig forskjellsbehandling -Grov urimelighet -Vilkårlighet -Uforholdsmessighet -Ikke alle feil fører automatisk til ugyldighet

172 Utenforliggende hensyn

173 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Utenforliggende hensyn • Hva er hensyn? 1.Formålet med vedtaket – det man vil oppnå -Eks: spare kommunen for utgifter ved å nekte hjemmesykepleie 2.Fakta man legger vekt på ved avgjørelsen -Eks: forbigår en søker fordi han er muslim

174 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Utenforliggende hensyn • Utenforliggende i forhold til hva? -Først må hjemmelen for vedtaket tolkes etter vanlig juridisk metode -Noen ganger er det uklart hvilke hensyn som kan tas -Andre ganger er det klart •Positivt angitt: bare disse hensyn. Eks: barnevernloven - hensynet til barnets beste •Negativt angitt: ikke disse hensyn. Eks: EØS-avtalen art. 4 – forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet er forbudt

175 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Utenforliggende hensyn • Hvis man kan ta flere hensyn, hva med vektfordeling? -Det kan gå klart fram av hjemmelen -Forvaltningen står som regel ganske fritt •Eks: Rt s. 528 (Lunner pukkverk)

176 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Utenforliggende hensyn • Personlige trekk ved en part -Som regel utenforliggende •Eks: Kjønn, religion, etnisk bakgrunn, politisk syn •Unntak kan følge av hjemmelen. Eks: kjønnskvotering -Rt s. 614 (Vaktmesterdommen) •Hensyn til familieforhold godtatt -Rt s. 299 (Skattenekterdommen) •Hensyn til skattenekt og nazisme ikke godtatt

177 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Utenforliggende hensyn • Politiske hensyn -Kan ikke tas av ansatte tjenestemenn -Kan tas av politisk valgte •Må likevel være innenfor det som følger av hjemmelen for vedtaket •Rt s. 712 (Georges-dommen) Arbeiderpartiets representanter i formannskapet gikk for langt i å støtte fagforeningshensyn

178 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Utenforliggende hensyn • Økonomiske hensyn -Som regel greit -Vanskelig hvis økonomisk gevinst er eneste motivasjon •Rt s. 86 (Frogner Hospits) – Ikke godtatt ved hotellbevilling •Rt s (E18-jordskifte) Godtatt som del av helhetsvurdering

179 Rt s (E18-jordskifte)

180 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Utenforliggende hensyn • Når fører utenforliggende hensyn til ugyldighet? -Når det er en viss sannsynlighet for at de har påvirket resultatet •Ligner fvl. § 41: gyldig når det er ”grunn til å regne med” at feilen ikke kan ha virket inn -Spesielt for kollegiale organer: Ugyldig hvis persongruppen med utenforliggende hensyn var stor nok til å ”vippe” resultatet •= annet resultat mulig hvis disse hadde holdt seg til lovlige hensyn

181 Usaklig forskjellsbehandling

182 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Usaklig forskjellsbehandling • Finnes det saklig forskjellsbehandling? • Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn?

183 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Usaklig forskjellsbehandling • Finnes det saklig forskjellsbehandling? -Lovens formål kan tilsi at det tas individuelle hensyn •Ulike mennesker + like regler = ulike vedtak •Eks: sosiale ytelser -Forvaltningen kan ha bestemt seg for en ny kurs som skal følges i alle nye saker •Bevisst og konsekvent kursendring er saklig grunn •Første sak etter kursendringen kan skape misnøye

184 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Usaklig forskjellsbehandling • Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn? -Det trenger ikke være noe galt med avgjørelsen isolert sett -Det er sammenligningen med tilsvarende saker som viser feilen •Eks: Mange saker har kommet inn etter fristen. Alle kunne vært lovlig avvist, men bare to blir avvist (Rt s. 29)

185 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Usaklig forskjellsbehandling • Hva med det kommunale selvstyre? -Kommuner kan være svært ulike •Økonomisk, geografisk, kulturelt -Likhet over kommunegrensene kan være vanskelig å få til -Noen lover har minstekrav til standard •Helsestell, skole osv. -Innenfor hver kommune må samme praksis følges

186 Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet

187 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Grov urimelighet • Ugyldighetsgrunn som fokuserer på virkningen av vedtaket -Eks: Mortvedtdommen (Rt s. 19) •Ble i praksis fratatt sitt yrke pga passivt NS-medlemskap. Ugyldig. -Anføres ofte - fører sjelden fram -Domstolene finner ofte andre feil ved disse sakene •Eks: Isene-dommen og E18-jordskifte - Ugyldig pga for dårlig begrunnelse. Saksbehandlingsfeil.

188 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Vilkårlighet • Når tilfeldighetene avgjør • Disse sakene tas som regel på for dårlig begrunnelse eller usaklig forskjellsbehandling

189 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Uforholdsmessighet • Finnes det et forholdsmessighetsprinsipp i norsk rett? -Noen lover har dette innebygd •Eks: Utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 30,3 -For EØS-reglene gjelder et generelt forholdsmessighetsprinsipp •Påvirker tolkningen av mange norske lover

190 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Uforholdsmessighet -For menneskerettighetene gjelder et forholdsmessighetsprinsipp •Eks: EMK artiklene 8,9,10 og 11 ”nødvendig i et demokratisk samfunn -Ellers i norsk rett er det vanskelig å si at det finnes et spesielt forholdsmessighetsprinsipp -Domstolene kan som regel slå ned på de samme tingene - vurdert som andre feil i skjønnsutøvelsen

191 Steinar Taubøll - UMB Forvaltningsrett: Hovedpunkter i forelesningene • Forvaltningens oppbygning • EU og EØS-reglers rolle i norsk rett • Oversikt over forvaltningsretten • Kompetansebegrepene • Habilitet • Forvaltningslovens virkeområde • Vedtaksbegrepet • Begrunnelse av vedtak • Klagereglene • Omgjøring uavhengig av klage • Innsynsrett for allmennheten • Taushetsplikt • Dokumentinnsyn for partene • Forskrifter • Ugyldighet • Materiell kompetanse • Skjønnsutøvelse i forvaltningen


Laste ned ppt "Tingsrett for landmålere - Forvaltningsrett Tingsrett for landmålere 1. samling Forvaltningsrett Steinar Taubøll 02.09.08."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google