Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pasientforløp. Hvordan gjøre de til et nyttig redskap for primærhelsetjenesten? Anders Grimsmo Professor, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, NHN NTNU.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pasientforløp. Hvordan gjøre de til et nyttig redskap for primærhelsetjenesten? Anders Grimsmo Professor, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, NHN NTNU."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pasientforløp. Hvordan gjøre de til et nyttig redskap for primærhelsetjenesten? Anders Grimsmo Professor, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, NHN NTNU

2 Samhandlingsprosjekt i Midt-Norge • Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) (2007) – St. Olavs hospital (inkl. Orkdal sykehus) og Molde sykehus – Trondheim, Orkdal, Hitra, Surnadal, Sunndal og Fræna NTNU • Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (2009)

3 SykehusSykehjem HjemmetjenesteFastlegebesøk Brudd i eierskap Brudd i styringssystem Brudd i regelverk Brudd i finansiering Brudd i behandling Brudd i faglige mål Brudd i informasjonsflyt NTNU Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Utfordringer Pasientforløpet i helsetjenesten er informasjonsdrevet

4 Hovedstrømmer ved innleggelser Legevakt Fastlege Innleggelse Poliklinikk Primærlegen 37% 25% 2 millioner henvisninger 37% Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning 75% 40% 60% 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner NTNU

5 Hvem legger inn i sykehuset? PrimærlegeSpesialist InnleggelserAntall%Til sammen Døgn Døgn og dag LegevaktslegenPoliklinikk legen NTNU

6 Årsaker til innleggelse oppgitt av lege i mottakelsen 6 NTNU

7 Hvorfra kommer pasientene som blir innlagt i sykehus? Innlagt fra(%) Hjemmet68,4 Hjemmet med hjemmetjenester16,4 Sykehjem4,5 Poliklinikk6,2 Annet1,1 Ukjent3,4 Totalt100,0 21 % NTNU

8 Øyeblikkelig hjelp innleggelser – muligheter? • øh.j innleggelser • ( 10 %) akuttsituasjoner (”rød respons”) • (40%) hastetilfeller (”gul respons”) • Resten (50%) grønn respons – tilgjengelig for alternativer? • Forebyggbare innleggelser: Fra 0 til 30% • 1/2 skyldes mangelfulle primærhelsetjenester (hjemmesykepleie, etc) • 1/3 skyldes mangel på informasjon (epikrise, etc) • Hver femte pasient kunne unngått innleggelse hvis alternativer fantes • Akutt tilbud i kommunen, observasjonsplasser, akutt poliklinikk, mm. (registrering ved legevakten) NTNU

9 ”Omsorgs- og rehabiliteringskjeden” Sykehjem Hj. sykepl Bolig opphold Død 2% 8% Død Hovedstrømmene ved utskriving NTNU

10 Utfordringer ved utskriving • Manglende regelverk og uklare mandater har gitt – «en skog av selvgrodde systemer» • Det er en utstrakt ”uformell” muntlig kommunikasjon og muntlige avtaler – i en stegvis oppbygging av informasjon preget av tilfeldigheter og upålitelighet i et betydelig asymmetrisk samarbeidsforhold – utskrivingsdagen er Informasjon i utskrivningsdokumentene er allerede kjent • Utskrivningsdagen: «et system av rutinemessige forsinkelser»: – venting på ferdigstilling av dokumenter som skal følge pasienten. – venting på andre pasienter for samordning av transport NTNU Paulsen B, Romøren TI, Grimsmo A. A collaborative chain out of phase. Int J Integrated Care

11 Fastlegens oppfølging av eldre syke NTNU Brøyn N, Lunde ES, Kvalstad I. SEDA – Sentrale data fra allmennlegetjenesten Oslo: Statistisk Sentralbyrå, 2007

12 Samarbeid i kommunehelsetjenesten • Samarbeid om felles pasienter – Fysisk atskilt – Hvert sitt pasientjournalsystem – Ingen eller få formelle møteplasser • Organisatoriske barrierer – Fraværende overbygning (kommuneledelse) – Inkongruente finansieringsordninger – Personlig kontinuitet vs. organisatorisk kontinuitet NTNU

13 Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) Kommune- helsetjenester Fra Sykehuset Østfold Utred- ning Behand- ling Inn- leggelse Diagno- stikk Opp- følging Ut- skrivelse Opphold i sykehus Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan NTNU

14 ”Kulturforskjeller” PlanleggingKortsiktig – ofte med store endringer på kort tid. Langsiktig – mot resten av livet Lite/langsom endring HelseproblemerOfte fokus på ett problem om gangen. Multimorbide pasienter, hele spektret diagnoser/problemer BehandlingDiagnoseorientert og med avansert teknologi. ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv. Pasient – helsepersonell forhold Sjelden og i korte perioder. Svak pasientrolle Kontinuerlig over mange år, Sterk pasientrolle BeslutningerTas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser SpesialisthelsetjenestenKommunehelsetjenesten Samarbeid med andreI hovedsak med kommune- helsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende NTNU Røsstad T, Garaasen H, Steinsbekk A, Sletvol O, Grimsmo A. Development of a patient centered care pathway across health care providers: A qualitative Study. BMC Health Service Research 2013;

15 Helsefaglige tiltak – med dokumentert effekt Felles kjennetegn for suksess: •Slagpasienter •Kronisk lungesyke •Hjertepasienter •Hofteopererte •Geriatriske pasienter •Tidlig mobilisering, tidlig utskriving •Med vante oppgaver i vante omgivelser •Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten •Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg •Pasient- og pårørendeopplæring •Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving •Pleie og omsorg •Fastlege Pasientgrupper NTNU

16 Hjem: Bruker/pårørende Sykehus Bestillerkontor Fastlege Hjemmetjeneste Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Besøk hos fastleger etter 2 uker Pasienten vurderes utreiseklar Besøk av sykepleier innen 3 dager Observasjon Akutt poliklinikk Mottak i sykehus Daglig observasjon og tjenesteyting Ny samtale med primærkontakt ved 4 uker Utredning/behandling, avdeling Legevakt Fysio-/ergoterapi Sykehjem Daglig observasjon og tjenesteyting Ø.hj: Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Oppfølging fastlege Lege- vakt LV- sentral Fastlege Primær- kontakt/- sykepleier Video- møte Kontakt- person Pasienten blir dårligere Start Ny episode Poliklinikk Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Møte sykehus kommune

17 Bedre kompetanse i primærhelsetjenesten Observasjon Vurdering Tiltak Styrke egenmestring Forebyggende tiltak Kompenserende tiltak (praktisk bistand) Helsetiltak, inkl. beredskapsplan ved forverring Evaluering Klare selv! Forebygge selv! Basiskompetanse Rehabilitering/trening TRONDHEIM KOMMUNE NTNU

18 BMJ 2012;345:e5205 doi: /bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions • Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at functional difficulties and risk factors. Training, muscle strength • Adverse drug events • Insufficient health care utilization • Depression • Mal nutrition • Falls, fire, etc NTNU

19 Alle utskrivningsklare pasienter NTNU

20 Skrives pasienter ut tidligere? NTNU

21

22 Mer fragmenterte pasientforløp? • Hovedmålet med reformen er helhetlige pasientforløp, men: – økt bruk av institusjoner før og etter opphold i sykehus gir et mer oppstykket forløp for mange pasienter – betydelig flere personer å forholde seg til for pasient og pårørende – flere overganger • mer administrativt arbeid • høyere risiko for feil NTNU

23 Til ettertanke • Hvorfor forteller bare et mindretall av kommunene at de planlegger å styrke hjemmetjenestene? – Med unntak av noen bestemte pasientgrupper oppnås de samme resultatene av medisinsk behandling hjemme som i institusjon 1 – De beste rehabiliteringsresultatene oppnås hjemme eller boende hjemme 2 – Hjemmebehandling gir størst pasienttilfredshet • Internasjonalt er det en utvikling mot mer hjemmebasert behandling – hvorfor kan det se ut som om vi går motsatt vei? – Eksempler 3-5 : «Patient centered medical homes», «Hospital at home», «The chronic care model» – Evalueringer 3,6 : høyere kvalitet, lavere kostnad og positive pasienterfaringer Grimsmo A. Hvordan har kommunene løst utfordringen med utskrivningsklare pasienter? Sykepleien forskning 2013;8(2): NTNU

24 CareTrack: assessing the appropriateness of health care delivery in Australia Runciman WB et al. Med J Aust 2012; 197 (2): • The adult Australians in this sample from primary care received appropriate care at 57% (95% CI, 54%–60%) of eligible health care encounters. NTNU

25 Uijen AA. Eur J Gen Pract 2008, Vol. 14, No. s1, Pages Multimorbiditet i allmennpraksis • Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer • De fleste multisyke er likevel under 65 år • Om lag 2/3 av helsebudsjettet går med til behandlingen av multisyke NTNU

26 Multimorbiditet Leder: “Multimorbidity is already the most important burden, and healthcare systems that continue to have a single disease led focus are no longer affordable” US Department of Health and Human Services work.pdf NTNU

27 TimeMedicationsNon-pharmacologic Therapy All DayPeriodic 7 AMIpratropium MDI Alendronate 70mg weekly Check feet Sit upright 30 min. Check blood sugar Joint protection Energy conservation Exercise (non-weight bearing if severe foot disease, weight bearing for osteoporosis) Muscle strengthening exercises, Aerobic Exercise ROM exercises Avoid environmental exposures that might exacerbate COPD Wear appropriate footwear Albuterol MDI prn Limit Alcohol Maintain normal body weight Pneumonia vaccine, Yearly influenza vaccine All provider visits:Evaluate Self- monitoring blood glucose, foot exam and BP Quarterly HbA1c, biannual LFTs Yearly creatinine, electrolytes, microalbuminuria, cholesterol Referrals: Pulmonary rehabilitation Physical Therapy DEXA scan every 2 years Yearly eye exam Medical nutrition therapy Patient Education: High-risk foot conditions, foot care, foot wear Osteoarthritis COPD medication and delivery system training Diabetes Mellitus 8 AMEat Breakfast HCTZ 12.5 mg Lisinopril 40mg Glyburide 10 mg ECASA 81 mg Metformin 850mg Naproxen 250mg Omeprazole 20mg Calcium + Vit D 500mg 2.4gm Na, 90mm K, Adequate Mg, ↓ cholesterol & saturated fat, medical nutrition therapy for diabetes, DASH 12 PMEat Lunch Ipratropium MDI Calcium+ Vit D 500 mg Diet as above 5 PMEat DinnerDiet as above 7 PMIpratropium MDI Metformin 850mg Naproxen 250mg Calcium 500mg Lovastatin 40mg 11 PMIpratropium MDI Kvinne 79 år: høyt blodtrykk, benskjørhet, slitasjegikt, sukkersyke, KOLS Boyd, JAMA 2005;294: seperate medisiner, 5 ulike tidspunkt på dagen og totalt 19 doser/dag. I tillegg til medisin: 14 anbefalte daglige aktiviteter (sjekke føtter, sjekke blodsukker, trene++). Må til fastlege 4 ganger pr år, i tillegg til øyelege 1 gang pr år. Årlig vaksinering, regelmessig oppfølging spesialsykepleiere

28 Anvendbarhet av faglige retningslinjer ved multimorbiditet Tema/problemstillingOmtalt i retningslinjene Påvirkning av livskvalitetSjelden omtalt Målsetning for pasientenAldri omtalt Mulige pasientpreferenserSjeldent omtalt Gjennomførbarhet/byrder for pasientenSjeldent omtalt Anbefalinger ved multimorbiditetEn sjelden gang blir betydningen av annen sykdom omtalt Boyd et al. JAMA 2005;294: Retningslinjer er i hovedsak basert på forskning på pasienter med én enkelt diagnose – hvor eldre og kronisk syke regelmessig er blitt ekskludert NTNU

29

30 Retningslinjer i allmennpraksis Resultat fra undersøkelse av 22 legekontor: • 855 forskjellige retningslinjer (68 cm høy stabel, 28 kg) • 75% omhandlet kliniske problemstillinger

31 Archives of Internal Medicine • More than 4,200 recommendations have been made by Infectious Diseases Society of America (IDSA) between 1994 and 2010 (260 per year). • Only one in seven treatment recommendations from the were based on high-quality data from clinical trials. • Half the recommendations relied solely on expert opinion or anecdotal evidence. Analysis of overall level of evidence behind guidelines from Infectious Diseases Society of America Practice. Lee DH, Vielemeyer O. 2011;171(1): doi:

32 Ann Fam Med July; 7(4): 293–299. doi: /afm /afm.1023 PMCID: PMC EDITORIAL The Paradox of Primary Care Kurt C. Stange, MD, PhD, Editor; Robert L. Ferrer, MD, MPH, Associate Editor Thus, the paradox is that compared with specialty care or with systems dominated by specialty care, primary care is associated with the following: 1)apparently poorer quality care for individual diseases, yet 2)better quality, better health, greater equity, and lower cost for whole people and populations. NTNU

33 Satsing på primærhelsetjeneste og prematur dødelighet i 18 OECD land Potential years of life lost Analysis controlled for GDP, percent elderly, doctors/capita, average income (ppp), alcohol and tobacco use. R2(within)=0.77 Macinko et al, Health Serv Res 2003; 38: NTNU

34 Pasienter og behov i primærhelsetjenesten • Mer enn 90 % av pasientene med behov for kommunal pleie og omsorg er multisyke • Pasienter med flere kroniske sykdommer har mer til felles enn hva som er særlige behov ved oppfølging • Diagnosebaserte forløp eller spesialisering av helsepersonell i primærhelsetjenesten er hverken effektivt eller bærekraftig • Det er sannsynlig at det vil gi bedre helse for pasienter i pleie og omsorg i kommunene hvis det blir lagt større vekt på funksjonsevne og redusere risikofaktorer NTNU

35 Konkrete tilbud (SiO) • Hastetilbud i kommunen (sykehjem/hjemmetjeneste) • Pasienter med funksjonssvikt og avklart diagnose • Observasjonsplasser - Legevakt/Felles akuttmottak/DMS • Pasienter med smerter i brystet • Pasienter med magesmerter • Akutt poliklinikk • Type tilbud, åpningstider, timereservasjon • Interimplasser/forsterket systematisk oppfølging etter utskriving (rehabilitering) • Redusere reinnleggelser og behov for kommunale tjenester • Forebygging/rehabilitering • Årlig besøk til alle over 75 år - rehabilitering Forebygge innleggelser NTNU


Laste ned ppt "Pasientforløp. Hvordan gjøre de til et nyttig redskap for primærhelsetjenesten? Anders Grimsmo Professor, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, NHN NTNU."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google