Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dokumentert forebyggende tiltak i klinisk hverdag Vegard Nilsen Overlege Med.avd. SSK og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering SSK.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dokumentert forebyggende tiltak i klinisk hverdag Vegard Nilsen Overlege Med.avd. SSK og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering SSK."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dokumentert forebyggende tiltak i klinisk hverdag Vegard Nilsen Overlege Med.avd. SSK og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering SSK

2 •Intelektuelle løser problemer •Genier forebygger dem

3

4 Avgrensninger •Ikke fokus på medikamentell profylakse •Fokus rettes mot –Kost –Aktivitet –Tobakk –Alkohol

5 Masse beinbrudd i et alpinsenter •Økt ambulanseberedskap og flere ortopeder •Helsepersonell i bakken i de mest besøkte periodene •Infoskilt på om at ferdsel skjer på eget ansvar •Varselskilt i bakken ved de mest ulykkesbelastede partiene i bakken •Legge om løypa •Stenge bakken

6 Fedmeepidemien •Økt ambulanseberedskap og flere endokrinologer •Helsepersonell i samfunnet i de mest belastede periodene •Infoskilt på om at livsførsel skjer på eget ansvar •Varselskilt i samfunnet ved de mest belastede partiene i livet –Jul/ferier/giftemål/skilsmisse/graviditet/depresjon/sykemeldinger •Legge om livsstilen •Endre samfunnet for at folk klarer livsstilsendring

7 Samfunnsansvar vs egenansvar •Hvis bare 1 av 3 holder seg friske –Individfokus eller miljøfokus

8 Narkotika •For å begrense bruken til et minimum har vi … •En politikk med lover og regler som forbyr all omgang •Få dør av narkotika i Norge

9 Alkohol •Vårt eneste legale rusmiddel •Restriktiv politikk under press –Billigere og lettere tilgjengelig enn før •Noen tusen dør av alkohol i Norge hvert år •Enormt sosialt problem

10 Tobakk •Tross stadig færre røykere er tobakk fortsatt årsak til en betydelig del av sykdomsbildet •Flere tusen dør av tobakk i Norge hvert år –Noen hundre p.g.a. andres røyking •Samfunnsøkonomisk gunstig?

11 Fedme / inaktivitet •Vårt største folkehelseproblem •Mange tusen dør av fedme/inaktivitet hvert år •Ingen bevisst politikk på dette området –Men mange fine ord og planer •Problemet vil vokse

12 Alt øker i størrelse 200g 250g 300g 350g 500g

13

14 Langlevere

15 Bakgrunn Arch Intern Med 2008;168: •Tvillingstudier tilsier at genetikk forklarer ca 25% av variasjonen i livslengde –miljøfaktorer kan forklare opp til ca 75% •Nesten utelukkende gjort studier på kvinner •Hvilke faktorer predikerer levetid > 90år hos menn?

16 Metode Arch Intern Med 2008;168: •Prospektive data fra ”the Physicians Health Study” (PHS) som kunne bli minst 90 år i løpet av de neste 25 år –2357 mannlige leger med gjennomsnittsalder 72 år (66-84år) ved baseline •Datainnsamling årlig frem til 2006 –selvrapportert livsstilsfaktorer + sykdom –svarprosent 96% •Overlevelse til 90-årsdag var hovedutkomme

17 Funn Arch Intern Med 2008;168: •41% fikk oppleve sin egen 90-årsdag •Hva var sannsynligheten for at en 70-åring skulle leve 20 år til? •54% –ved fravær av røyking, diabetes, fedme, høyt BT og inaktivtet •4% –for det samme ved alle faktorer tilstede Har de et mer kjedelig liv de som ikke røyker, ikke har diabetes, har normal vekt og BT og lever aktivt?

18 Minst 50% av all sykdom

19 4 livsstilsfaktorers betydning på død Arch Intern med 2010;170: •4886 briter med gjennomsnittsalder 44 år (SD17) •Fulgt i 20 år •4 variabler: 1.Høyt alkoholinntak = > 14 enheter/uke for kvinner og > 21 for menn 2.Lite trening = < 2 timer pr uke 3.Lite frukt og grønnsaker = inntak < 3 ganger pr dag 4.Røyking

20 •0 risikofaktorhos 8%8% døde •1 risikofaktorhos 26% 18% døde •2 risikofaktorerhos 37% 24% døde •3 risikofaktorerhos 23% 27% døde •4 risikofaktorerhos 6% 29% døde Betydning for død i en 20-årsperiode Arch Intern med 2010;170:

21

22 Gode kliniske eksempler

23 Hjerte- karsykdom

24 Lyonstudien Lancet 1994;343: •Hjerteinfarktpasienter < 70 år blir fulgt i 27 mnd. –303 kontrollpasienter –302 fikk diettintervensjon = ”KRETADIETT” •Diettråd: –mer brød, mer fisk, mindre kjøtt –mer rotfrukter,mer grønne grønnsaker, frukt hver dag –egen margarin(fra rapsolje)

25 Matpyramiden på Kreta

26 Resultater død og nytt hjerteinfarkt The Lancet 1994;343: •20 dødsfall mot 8 –hvorav 16 hjertedødsfall mot 3 •17 nye hjerteinfarkt mot 5 •Reduksjon i død/nytt infarkt på 73% •Kolesterolverdien uendret

27 Blokking vs. trening ved stabil angina Circulation 2004;109: •101 menn < 70 år med stabil angina (CCS 1-3) •Minst 75% innsnevring av blodåren –Blokking med stent + ASA + Plavix 4 uker (n= 50) –Trening i institusjonen 6x10 min daglig i 2 uker til 70% av maxpuls, anbefalt 20 min. ergometersykling daglig + 1 time aerobic pr uke (n=51)

28 Resultater Circulation 2004;109: •Like god symptomforbedring etter 12 mnd. •30% i ”blokketgruppen” fikk ”hendelse” mot 12% •Ingen alvorlige hendelser under trening •Treningsgruppen fikk: –Lavere hvilepuls –Større arbeidskapasiet uten angina –Bedre kondisjon

29 Effekten av røykestopp etter hjerteinfarkt Sparrow D, Dawber TR. The influence of cigarette smoking on prognosis after a first myocardial infarction. A report from the Framingham study. Journal of Chronic Diseases 1978;31:

30 Langtids effekt av røykestopp etter hjerteinfarkt eller ustabil angina pectoris Daly LE, et al.. Long term effect on mortality of stopping smoking after unstable angina and myocardial infarction. BMJ 1983;287:324-6.

31 Kan vi få hjertepasienter til å kaste røyken?

32 TOBAMI (TOBakksavvenning etter AMI) •Randomisert studie av røykeavvenning hos innlagte pasienter med AMI, UAP og ACB •Sørlandet Sykehus Kr.sand, •Sykepleiebasert intervensjon •Anvendelig og enkel å implementere •Primære endepunkt: Gir intervensjonen signifikant flere røykfrie etter ett år ?

33 Kontroll gruppen •Vanlig opplegg –Antirøykebudskap fra lege u. innl. og etter 6-8 uker –Generell informasjon via undervisning av sykepleiere to ggr per uke –Video –Informasjonshefte

34 Intervensjonen •Sykepleiebasert •To konsultasjoner under innleggelsen •Telefon etter 2 dgr, 1 uke, 3 uker, 3 mndr og 5 mndr •Pol. kons. etter 6 uker •Ekstra telefoner /konsultasjoner for dem som hadde spesielle behov

35 Pasient hefte

36 Helserisiko ved fortsatt røyking

37 NNT: 5.1 ”Intention to treat” analyse: 50% mot 37%, p Røykestopp rater etter ett år Quist-Paulsen P, Gallefoss F. Randomised controlled trial of smoking cessation intervention after admission for coronary heart disease. BMJ 2003; 327:

38 Kostnadseffekt sammenliknet med andre behandlinger ved hjertesykdom

39 DM2

40 Endring av livsstil N Engl J Med, Vol. 344, No 18, 3.mai 2001: •522 kvinner og menn med metabolsk syndrom, gjennomsnittlig alder 55 år og BMI på 31 •Målsetting å redusere andelen som får diabetes •Halvparten fikk spesielt fokus på kost og aktivitet, den andre halvparten fikk vanlige råd hos fastlegen •Oppfølging i 3,2 år

41 Råd og mål N Engl J Med, Vol. 344, No 18, 3.mai 2001: •Vekttap minst 5% •Fettenergi% på < 30 •Mettetfettenergi% på < 10 •Fiberinntak minst 15g pr kcal •Aktivitet minst 30 min. pr. dag •Råd: grov kost, frukt/grønnsaker, magert

42 Diabetesforekomst etter 3,2 år N Engl J Med, Vol. 344, No 18, 3.mai 2001: •Andel som fikk diabetes : 11% mot 23%

43 Resultat avh. av antall innfridde delmål

44 Tilsvarende studie i USA N Engl J Med, Vol. 346, No. 6; 7.feb. 2002: •1082 fikk placebo •1073 fikk metformin 850 mg x2 •1079 fikk livsstilintervensjon •Fulgt i 2,8 år

45 Resultater N Engl J Med, Vol. 346, No. 6; 7.feb. 2002: Livsstilsgruppe: Number needed to treat 6.9 i 3 år

46 Ann Intern Med 2005;142: Diabetes utsatt

47 Konklusjon DM2

48 DMII og lavkaloridiett

49 Hypotese •Teste om både betacellesvikt og insulinresistens kan reverseres ved energirestriksjon

50 Metode •11 deltagere (9 menn, 2 kvinner) •Diabetesvarighet <4 år •HbA1c 6.5–9.0% •Alder 49.5± 2.5 år •BMI 33.6±1.2 •Måledata samlet før og etter1, 4 og 8 uker •Diet 600 kcal/dag

51 Metode.. •Dietten: –”Flytende” diet (46,4% karbohydrater, 32,5% protein og 20,1% fett) tilsatt vitaminer og mineraler (510 kcal) –3 porsjoner med grønnsaker uten stivelse (80 kcal) –Sum 600 kcal

52 Resultater fastende plasmaglukose –1. uke: 9.2±0.4 to 5.9±0.4 mmol/l (p=0.003) –4. og 8. uke: 5.7±0.5 mmol/l

53 Resultater HbA1c –7.4±0.3% ved start –6.0±0.2 etter 8 uker (5.7±0.1% kontroller)

54 Resultater fastende plasmainsulin •1. uke: fra151±31 to 73±10 pmol/l •8.uke: 65±15 pmol/l

55 Resultater fettlever Leverens innhold av triglyserider: –Redusert fra12.8±2.4% til 2,9 % (kontroller 8.5±1.9%) –Totalt ↓70±5%

56 Resultater betacellefunksjon –Insulinsekresjon •(glukose initieringsdose, deretter 20% glukoseløsning (infusjon) og arginininfusjon etter 60 minutter)

57 Resultater vekttap •Totalt: 15.3±1.2 kg, •Tilsvarer 15±1% •1. uke: 3.9±0.2 kg (61% fett) •4. uke: 5.7±0.6 kg (86% fett) •8. uke: 5.7±0.7 kg (94% fett)

58 Her har vi sett.. •Store metabolske endringer over 8 uker p.g.a. stort kaloriunderskudd •Tallrike studier taler i retning av at kalorioverskudd over tid gjør oss syke •Hva med kalorioverskudd av sunn mat?

59 Junkdietten 2010 •Ernæringsprofessor ved Kansas state University levde på Twinkies, Donuts, Dorito chips og Oreos og annen junk i 10 uker •Oppnådde følgende: –BMI ned fra 28,8 til 24,9 –Fett% ned fra 33,4 til 24,9 –LDL ned 20% –HDL opp 20% –TG ned 39%

60 •Spiste junk hver 3. time. Aktivitetsnivået var moderat både før og under denne dietten •Det hører med til historien at han tok en multivitaminpille, 1 proteinshake + spiste litt grønnsaker i tillegg per dag •Det hører også med at han satte seg som mål å innta max 1800 kcal/dag = mindre enn han brukte •Han var frustrert fordi han før dietten spiste balansert og næringsrikt, men for MYE •Når vi er i kaloriunderskudd skjer mange gunstige metabolske endringer –Det er dette lavkarbo/høy-fett diettene støtter seg til Super-size me eksperimentet over 1 mnd ga vektøkning 84 – 95kg og kolesterol økte 65%

61 Muskel- svinn

62 Sarcopeni The Journal of Gerontology 2003;58A: Ugeskrift læger 2003;165: •Sarcopeni er et multifaktorielt fenomen •Vanlig hos eldre •Sterk korrelasjon til å bli hjelpetrengende •Stort utbytte av styrketrening •For å bygge muskler kreves positiv energibalanse

63 Effekter av styrketrening Ugeskrift læger 2003;165: •3 mnd. styrketrening kan reversere 10 års muskelmassetap •Muskestyrke økt 10-45% –mest hos de dårligste pasientene •Styrketrening er et effektivt mottiltak mot sarcopeni –kompenserer for irreversible aldringsprosesser •Effektivt for å utsette hjelpebehov

64 Kreft

65 Beregnet kreftgevinst Food,nutrition and the prevention of cancer: a global perspective American Institute for Cancer Research,1997:87-8 •Inkluderer råd om ”5-om dagen”, mosjon, unngå fedme og reduksjon av rødt kjøtt •30-40% færre krefttilfeller •= færre kreftsyke pr år i Norge

66 Og etter det litt valgkamp Avrunding

67 •Inaktivitet ses ofte sammen med fedme og er en årsak til fedme •Inaktivitet og fedme er uavhengige risikofaktorer for mange av de samme sykdommene •Fedme assosiert med økt inflammasjon •Hvis vi tenker at det trengs en terskelverdi av cytokiner for å utvikle sykdom så er kombinasjonen fedme og inaktivitet svært ugunstig Inaktivitet og fedme Nature 2008;454:463-69

68 Nature 2008;454:463-60

69 Sitting disease

70 Nature 2008;454:463-60

71 •De som tror at de ikke har tid til fysisk aktivitet må før eller siden sette av tid til sykdom Edward Stanley ( )

72 Valg 2011

73 Helse- og overvektpartiets program

74 Helse- og overvektspartiets program •Tredobling av sukker- og alkoholavavgiften •Ny brusavgift på kr. 20,- per liter (10 mrd/år) •Ny pølseavgift på kr. 10,- per pølse •Fjerne moms på frukt og grønnsaker •Gratis frukt og grønnsaker til alle grunnskoleelever •Forbud mot kjøring av friske barn til skolen •Trygg skolevei med sykkelsti i hele Norge

75 •Parkeringsavgift kr 1000,- per måned på enhver arbeidsplass –Pengene brukes til å subsidiere sykkelkjøp eller joggesko på den enkelte arbeidsplass til de som ikke betaler avgiften •Overskudd fra parkeringsavgiften deles ut som julegratiale til de som ikke har betalt og som har syklet eller gått i minst 8 mnd. •Dobling av bensin- og dieselavgiftene •Sykkelstier langs alle innfartsårer til alle byer i Norge •Doble antall flerbrukshaller innen 4 år Helse- og overvektspartiets program..

76 •Omvendt bomavgift for syklister og gående •1 minutt kortere arbeidsdag per km du sykler til og fra jobb –10km til jobb = 1 time og 40 minutter per arbeidsuke = 2 uker pr år •5 minutt kortere arbeidsdag per km du går til og fra jobb –2km til jobb = 1 time og 40 minutter per arbeidsuke = 2 uker pr år Helse- og overvektspartiets program.. Belønning mer enn pisk

77 •Samtaler rundt middagsbordet initiert av ungene –Brannversuke –Ernæringsuke –Aktivitetsuke –Tobakksuke –Mobbeuke –Venneuke –…. Helse- og overvektspartiets program.. Barnehager

78 •Daglig gym •Forbud mot å handle på butikk •”Gåbuss-ordninger” •Klassekonkurranser i gå/sykle til skolen •Matpakke-konkurranser •Kortere skoledag for å gå/sykle til skolen Helse- og overvektspartiets program.. Skoler

79 Hadde dette partiet fått rent flertall •Dramatisk bedret folkehelse og tannhelse •Behov for fedmerehabilitering og fedmekirurgi dramatisk redusert •Hvert 3. krefttilfelle ville vært unngått •Minst halvering av diabetes type 2 •Mindre hjerte-karsykdom •Færre uføre •Økte pensjonsutbetalinger

80 Mange upopulære tiltak Noen populære Vil folk ha det?

81 Hvordan få folket til å.. •Spise sunn mat i hverdagen? •Bruke kroppen daglig? •Være i energibalanse? •Ikke starte med tobakk/alkohol/natkotika? •Slutte med tobakk/alkohol/narkotika? •Ta vare på seg selv, vennskap og familie

82 Løsningene •I hovedsak politiske •Helsevesenets rolle minimal –Med unntak av å påvirke de politiske prosessene •Barnehager og skoler gode arenaer •Pris og tilgjengelighet gode virkemidler •Saklig og korrekt informasjon må komme bedre frem •Skape gode møteplasser for folk i alle aldre

83 Vi trenger.. •Samfunnsmedisinere som tør si fra •Samfunnsmedisinere som kommer med fakta •En legestand for øvrig som gjør det samme •Miljøendring for å snu fedme-, inaktivitets-, diabetes og kreftbølgen (inflammasjonssykdommene) •Politikere med mot

84 Røykeloven •Et godt eksempel på politisk mot •Stor støtte i befolkningen i etterkant •Bør bane veien for nye restriktive tiltak •Kombinert med ”gulrottiltak”

85 Alt er mulig for den som vil Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Dokumentert forebyggende tiltak i klinisk hverdag Vegard Nilsen Overlege Med.avd. SSK og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering SSK."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google