Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Marginal problematferd i skolen Vagabondering som fenomen Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet 2008 Litt om skulk Litt om hærverk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Marginal problematferd i skolen Vagabondering som fenomen Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet 2008 Litt om skulk Litt om hærverk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Marginal problematferd i skolen Vagabondering som fenomen Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet 2008 Litt om skulk Litt om hærverk

2 Utfordringer i skolesystemet Høyere studier Kvinnedominans, lange utdanningsløp, frafall, fravær, juks. (gutter) Vid. skole Frafall-Linjeskifte ( Afrikanske land 50%, innvandrere - 30/50% - norske ( 30%) Gutter dominerer.-Sterk økning i problemdefinerte eleveri forhold til u- trinn. ( økn. 8-10%) Ungdomsskolen : Banale kulturer- Vagabondering -Læringsmotstand- Manglende prestasjonskultur. ( 70% gutter i lavkompetansegruppen) Manglende læringstrykk Barneskolen : Manglende vurderingskultur- Manglende læringstrykk.-Vent og se holdning ( Stort. meld.31) •Spesialundervisning koster 8-9 milliarder i året uten dokumentert effekt •Tilpasset opplæring får vi ikke til. •Manglende læringstrykk (30- 50% av tiden brukes til andre tng enn læring)( Stort.meld. 31) •Det inkluderende aspektet er i ferd med å minske: Økt smågruppe/segregering der Rogaland og Hordaland ligger på topp. ( ref. Lillegården komp.senter)

3 Smågruppetiltak for elever med problematferd. Ref. Utdanningsspeilet 2005, s 59-60, Utdanningsdirektoratet. 271 smågruppetiltak på landsbasis. 122 interne ( lokalisert på skolen) 69 eksterne ( administrativt underlagt skolen, lokalisert utenfor) 80 selvstendige tiltak ( egen enhet med egen administrasjon) I perioden • Svak nedgang i interne tiltak. • Fordobling av eksterne/selvstendige tiltak. Spesiell opphoping av tiltak i fylker rundt Oslofjorden, Vest-Agder, Hordaland og ROGALAND.

4 Vagabondering har vi når elever flyter rundt i skolesamfunnet og ikke er til stede i naturlige læringssituasjoner. Vagabonderende elever er ofte elever med tilkortkommingsproblematikk, tilhørighetsproblemer, fremmedgjøring. Det er ofte sammenheng mellom vagabondering og : a. Hærverk b. Mobbing og konflikter c. Brannstiftelse d. Stjeling e. Rusutprøving f. Kriminell atferd

5 Utviklingsnivå : Vi er ikke tilfreds med tingenes tilstand og føler at det må skje en forandring. Slik vil vi ikke ha det over tid. Det skifter og veksler, men trenden er negativ. Bekymringsnivå : Vi begynner å merke at skolehverdagen er belastende og at konfliktnivået er for høyt. Det er generelt for mye uro og manglende faglig fokus. Problemnivå : Vi begynner å se at elevatferden eskalerer, skulk tiltar, læringsmotstand og generell uro brer seg. Tiltakende småhærverk og utprøving. Krise : Alvorlige episoder med trusler og vold. Foreldre bekymrer seg. Slitasje både blant elever og lærere. Vanskelig å gjennomføre undervisning. Tiltakende avmakt i skolesystemet. Massiv skulk, vagabondering. Ekstremt høyt konfliktnivå. Massiv hærverk. Akutt : Aksjoner på gang blant lærere og foreldre. Sykemeldinger hos lærere. Elevene har overtatt kontrollen og gjør som de vil. Total avmakt i hele skolesystemet. Stor smitteeffekt. Gjenger av elever som truer. Rusing på skolen. Motaggresjon og yrkeskrise.

6 De elevene som utfordrer skolen er ofte elever som føler seg fremmedgjort i skolen. 75% av de som blir fremmedgjort i skolen finner andre med samme erfaring. De har ingen mulighet for å bygge status og selvverd gjennom skolens naturlige aktiviteter. Klasserommet er en arena for manglende mestring, nederlag og tilkortkomming. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. De kommer på skolen for å treffe venner, ikke for å treffe lærere.

7 Fremmedgjøring (5-7% av elevene) Angst Depresjon Lavt selvverd Stress

8 William W Hartup I : Benett M, 1999, ”Development psycology,achievements and prospects,Philadelphia,Psycology press. 75% av elevene som er marginalisert (utstøtt-upopulære-avvist) i forhold til sine klassekamarater opplever selv at de har venner.Dette er ofte venner som selv er marginalisert. Karakteristika ved problemnettverk Relasjoner preget av labilitet ( skifte fra fellesskap og intimitet til konflikter og motsetninger 1. Relasjonell labilitet ( skifte mellom sterk intimitet og konflikt) 2. Manglende sosial kapital. ( hjelp og støtte i problemer/noen å snakke med om vanskelige ting) 3. Nettverket er problemforsterkende fordi aktørene har felles problematikk. 4. Nettverket er hemmende i forhold til utvikling av sosial kompetanse.

9 Årsakene til vagabondering finner vi internt i skolen. Skoler som har utbredt vagabondering vil også være en spennende arena for elever som skulker fra andre skoler, tidligere elever med problemer eller andre med problembelastning i nærmiljø. Et sentralt element i arbeid mot vagabondering er derfor å ha kontroll med fremmedelementer og bortvise dem. Men fenomenet vagabondering kan verken forklares med eller løses ved å ta tak i fremmedelementer.

10 Evidensbaserte tiltak : Størst effekt i arbeid mot antiosial atferd får vi når tiltakene er : Multimodale : At vi gjør mange ting samtidig som trekker i samme retning. Multisystemiske : Overgripende mellom ulike arenaer, der vi trekker inn flest mulig sentrale aktører og koordinerer vårfelles virksomhet.

11 Strategi- stjerna Situasjonell forebygging Sosial forebygging Restriktiv forebygging Systemisk forebygging Konstruktiv forebygging For arbeid med risikoutsatte elever Spesifikk forebygging Redusere mulighet, takle situasjoner, hjelp, beredskap Kartlegge risikofaktorer og ressurser og sette inn tiltak i hjem/fritid Arbeid med grenser, strukturer og konsekvenser i skole og hjem. Danne profesjonelle nettverk rundt eleven Jobbe med læringsmiljøet og fremme elevens kompetanse til å mestre klasserommet Individuell utredning, kartlegging, dokumentasjon.

12 Vagabondering og røykehjørnet Det er stor sannsynlighet for at elever som vagabonderer i skolesamfunnet også er aktive medspillere i skolens røykehjørne. Tiltak rettet mot røykehjørnet vil derfor også innvirke på fenomenet vagabondering. 1. Kartlegging av røykehjørnet 2. Hindre tilsig av nye elever. 3. Jobbe individuelt med sentrale aktører.

13 Vagabondering I skoletid På skolen I nærmiljø På fritid I sentrum-negative miljøer etc.( ofte med eldre ungdommer) Vagabonderingens rasjonalitet er å unndra seg voksenkontakt og voksnes innsyn. Noen ungdommer flyter rundt i systemene uten voksne referanser. Disse kan ofte være et lett bytte for narkolangere og kriminelle. Noen av dem har oppholdssteder hos voksne outsidere som åpner hjemmet sitt for sosial kontakt og/eller kjøp/bytte av tjenester.

14 1. Unndra seg voksenkontroll 2. Unndra seg krav og forventninger. 3. Utfordrer skolens normsystem 4. Skaper turbulens og stress i skolesamfunnet. 5. Skaper avmakt i skolesamfunnet.

15 Vagabondering kan forstås i lys av 3 faktorer •Proaktiv makt •Proaktiv tilhørighet •Proaktiv spenning

16 Basert på sosial integrasjonsteori og Heiders balanseteori. FELLESSKAP OM PROBLEMATFERD Det skaper indre samhold og følelse av fellesskap og tilhørighet å ha et felles ytre fiendebilde eller være sammen om problematferd. På hvilken arena opplever ungdommen mestring og behovsdekning?

17 • Tilkortkomming • Manglende mestring. • Manglende kompetanse • Manglende muligheter • Marginalisering • Kjedsomhet • Ensomhet • Tilhørighet ved å være sammen, føle seg inkludert. •Spenning gjennom antisosial atferd. • Trygghet ved at andre stiller opp for deg. • Kontroll ved å være sterke i kraft av flere. • Makt ved mulighet for å utøve makt internt og eksternt. • Status ved medlemskap og rolle. • Idefellesskap ved felles ytre fiendebilder. • Mestring og utfordringer ved å sprenge grenser og beherske problematferd. • Aktivitet ved utøvelse av problematferd. • Ansvarspulverisering ved å være felles om atferd. •Tilgang på penger,goder, materielle ting.

18 Disiplinproblemer og tilhørighetsorientert problematferd. ( Connect Oslo, 2003) Påstand 1 : Er eleven med i en subgruppe, gjeng i klassen som er sammen om negativ atferd. Veldig uenig Litt uenig Litt enig Veldig enig 85,2% 6,4% 5,6% - 1,2 % Påstand 2 : Er eleven med i subgruppe, gjeng som utfører negativ atferd utenom klassen. 92,9% 3,0% 2,5% 1,6% 6,8% 4,1%

19 Vagabondering er en sterkt normbrytende atferd i skolen Overt form: (åpen) • Trusler • Åpne konfrontasjoner • Vold • Mobbing Kovert form ( skjult) • Tyverier • Skjult hærverk • Skulk • Regelbrudd • Rusing

20 Matrise over normbrytende atferd ( Andershed, Normbrytende atferd hos barn, Gyldendal Akademisk 07) Overt Kovert Ikke destruktiv Destruktiv 2. Fysisk/trusler/aggressiv atferd preger vagabonderingen 3.Trass/opposisjon/ verbal aggresjon preger vagabonderingen 1. Hærverk, stjeling, løgner 4. Skulk, regelbrudd

21 Tilstedeværelse Mentalt fraværende inne i klassen gjennom å ikke delta i klassens aktivitetsprogram Fysisk fraværende ved å forlate klasserommet når ting blir komplisert eller kjedsomt. Forlate skolens område : SKULK Være på skolen, ikke forlate område, men heller ikke gå til klassen. VAGABONDERING Ofte en kombinasjon

22 •ref. Nordahl,Thomas ; Eleven som aktør”,Universitetsforlaget STERK SVAK PASSIV AKTIV •Tenke på andre ting. •Drømme seg bort • Forstyrre medelever • Kjedsomhet• Forstyrre undervisningen • Kritiske kommentarer • Bråk/uro • Ikke utføre oppgaver • Direkte negative ytringer til lærer • Sabotere undervisningen • Skulk/ vagabondering

23 1. Tilhørighetsorientert fordi det ofte er flere sammen om vagabonderingstendensene. Dersom det er en ” ensom ulv” er dette ofte et tegn på større individuell problembelastning. 2. Eskalerende fordi normbruddene ofte utvikler seg raskt i negativ retning og der normbruddenes alvorsgrad raskt går fra små normbrudd til mer alvorlige brudd. 3. Symboleffekt fordi dette er en atferd som er offentlig fordi mange ser og observerer disse elevene i skolehverdagen. 4. Statuspreget i gitte subkulturer fordi det er en enkel og åpen måte viser at en tør og våger å utfordre skolesamfunnet. 5. Mestringsorientert fordi dette ofte er elevens rasjonalitet i forhold til løsning på en følelse av tilkortkomming og fremmedgjøring.

24 Faremoment Det er ikke fraværet fra undervisning som representerer det største problemet innen vagabondering men derimot risikoen ved å signalisere tilhørighet i negative subgrupper og de farene og den stigmati- seringen dette representerer.

25 Nivåer i Vagabondering Nivå 1 : Unndragelse : Elevene holder seg borte, gjemmer seg vekk, sniker seg unna. Vekker minst mulig oppmerksomhet. Nivå 2 : Ugagn : Elevene driver med småhærverk, litt skikkanering og kommentarslenging til medelever, litt spillopper i ganger, toaletter og korridorer. Stenge veien for andre elever, rote, søle, grise, banke på klasserom etc. Nivå 3 : Opposisjon : Elevene provoserer de voksne, demonstrerer makt, røyker offentlig, neglisjerer regler og kommentarer/irettesettelser fra voksne, negativt språkbruk etc. Nivå 4 : Kriminalisert atferd : Tyveri, grovt skadeverk, trusler mot medelever og voksne, mobbing av medelever, vold mot medelever etc

26 Gutter versus jenter i vagabondering •Tilbakemeldingen fra skoler er at vagabondering er et guttefenomen ( særlig den åpne og aggressive varianten) (overt form) •Dersom jenter vagabonderer (jentemiljø) så er det oftest kovert form (skjult) med skulk, unnaluring, rus etc. Stor sammenheng mellom jentevagabondering og rus. •Noen skoler melder om vagabondering med blanding av gutter og jenter. Noen jenter kan i slike miljøer ha en ”guttete” atferd med sterk verbal aggresjon og svært provokativ oppførsel etc.

27 Vagabondering i lys av fremmedgjøring Ref. Edm. Edvardsen Bedre skolenr 4-98 side Skolefravær Der du er fysisk borte fra undervisningen Er du er fysisk til stede, men mentalt ikke tilstede. Tilstedeværelse : 1. Gjennom identifikasjon : Ved at du identifiserer deg med skolens og investerer krefter og utholdenhet i tråd med skolens forventninger og innspill. 2. Gjennom manglende identifikasjon : Ved at du er til stede men bruker dine krefter, oppfinnsomhet og utholdenhet i unndragelse og utfordring av rammer.

28 Elevene har 4 hovedstrategier innen motstand : 1.Individuell respons : Selvforsvar der eleven tilkjennegir uavhengighet : Jeg driter i dere og jeg driter i skolen. Kan forlate klassen. 2.Uformelt frirom : Ved at elevene utvider friminutt og bruker timene til å snakke om andre ting enn fag.( Jeg gjør akkurat det som passer meg til enhver tid) 3.Interaktive opptrinn : Ved at elevene bruker situasjoner til å skape relasjonelle koalisjoner gjennom små eller store provokative utfordringer av lærerautoritet. (Hvor langt kan jeg/vi strekke strikken) 4.Opptøyer : Testing av lærere, katt og mus lek, lure lærere i det offentlige rom etc. (Blir fort kjedelig uten litt action) Kan være i klasserom eller i skolebygning.

29 Kjennetegn ved skoler som har vagabondering •1. Generelt lav grad av voksentilsyn •2. Segregerende spesialundervisning ( elever tas ofte ut) •3. Elever bortvises fra timer uten tilsyn. •4. Generelt lav kontroll/ svake tilbakemeldingsrutiner ved fravær. •5.Mye sykefravær og vikarer. •6. Lappesystemer i hylle fra timelærere. •7. Ritualisering som hovedstrategi

30 Registrering av fravær Det er et viktig forebyggende tiltak å ha registreringssystemer for tilstedeværelse/forseintkomming, men systemet skal i hovedsak være et redskap for å få elevene inn i gode spor ved å gripe fravær tidlig og ikke primært som et redskap for straff og sanksjoner. Når registeringen kun har et dokumenterende og straffende perspektiv, så har det ingen effekt overfor elever i risikosonen. Registrering må ha fokus på informasjon til elev/foresatte samt dialog omkring hva som skal til for å skape endring. Dokumentasjon for utvikling.

31 • Faglig og sosial tilkortkomming. • Høy problembelastning i eget nettverk. • Høyere grad av rusutprøving enn gjennomsnittet. • Mindre grad av voksenorientering enn gjennomsnittet. • Dårligere relasjoner til andre ( både jevnaldrende og voksne generelt) • Uorganisert fritid. • Generelt lavere trivsel enn jevnaldrende både i skole og ellers. KJERNEFELT Eget og foresattes rusbruk Foreldreengasjement Skolefaglig tilpasning og mestring Fritidsmønster

32 Elever som utfordrer oss skaper ofte en følelse av avmakt i skolesamfunnet. Når vi står i avmakt så har vi en tendens til innøvd inkompetanse fordi vi opplever stress. Vi tyr ofte til reaksjoner som ikke har noen effekt. Vi gjør bare mer av det samme. Dette er elever som virkelig utfordrer skolesamfunnet og som reagerer atypisk på våre vanlige sanksjoner : • Blir de hjemsendt så har de fått fri. • Blir de bortvist så går de ikke hjem. • Får de anmerkninger så bryr de seg ikke. ( de samler på) • Karakternedsetting bryr de seg ikke om. • Å bli sendt til rektor gir status.

33 De utfordrer oss på 3 områder Strukturelt Relasjonelt Verdimessig Elevene bryter regler og rutiner i hele skolesamfunnet. Det å ikke være til stede i timene er et svært sentralt normbrudd • Elevene hører ikke på hva vi sier og bryr seg ikke om våre mening. Lar seg ikke påvirke av våre samtaler og signaliserer at vår relasjon er uten verdi. • Deres vagabondering bryter med hele skolens verdigrunnlag, deres atferd provoserer oss personlig. krenker våre verdier og skaper frustrasjon og avmakt.

34 Voksenperspektivet Vagabondering er i seg selv provoserende fordi : 1.Læreren føler ansvar for disse elevene samtidig som han/hun har ansvar for de elevene som er i klassen. 2.Læreren vet ikke hva disse elevene foretar seg, hvem det går ut over, hvor de er etc. De har ikke oversikt og kontroll. 3.Kolleger er ofte en byrde heller enn en støtte. Jeg så dine elever…….. De er alltid tilstede i mine timer……Nå må du snart se å gjøre noe……..

35 • Elevene gjør akkurat som de vil. • Samtaler/sanksjoner ser ikke ut til å hjelpe. • Lærere er redd for smitteeffekt i klassene. • Det undergraver lærernes autoritet. • Jeg føler ansvar for eleven, men vet ikke hvor han er og hva han gjør? • Jeg får ofte kommentarer fra andre lærere som jeg føler sårende. • De gjør dette helt åpenlyst. • De kommer når de vil, går når de vil og arbeider når de vil. • Alt er kjedelig, de har ikke lyst til noen ting. • Det nytter ikke å stoppe dem, for da blir det bare krangel, utagering og trusler.

36 • Det nytter ikke med snakk, jeg må stoppe dem fysisk, stille meg i døra etc. Selv det hjelper ikke. • De blåser bare av trusler om nedsatt oppførsel, om brev hjem, innkallelse til rektor og lignende • Vagabondering vekker enorme følelser i meg fordi jeg føler meg helt avmektig i situasjonen.Lurer på hva de andre elevene tenker. • Det er bedre at de holder seg borte slik at jeg kan fokusere på de elevene som vil lære. Når de er i timene så lager de bare krøll likevel.

37 Avtalt med andre,bli hentet av andre, mobilbruk etc. Elevuttalelser : •” Det er alltid noen andre som sviver i gangene og noe action som skjer” sier C. • ”Det er ikke de samme jeg holder meg med etter skoletid ” sier C. • ” Det begynte da jeg ble kastet ut av læreren fra klasserommet” sier E. • ”Jeg kjeder meg i klassen, ute er det mye mer som skjer” sier R.

38 • ”Det er kjekt å se at lærerne ikke tør å gjøre noe. Av og til går vi bare bort til vaktene og sier at nå stikker vi” sier R. • ”Vi stikker rett som det er hjem til en eller annen for å se video eller spille play-station” sier R. ” Lærerne vet hvor vi er, men de bryr seg ikke.De er nok bare glad til, tenker jeg”. • ” Det er ikke alle lærerne jeg tør å stikke av fra. Særlig timelærer og vikarer bryr seg ikke” sier D. • ”Vi røyker når vi vil og hvor vi vil. Det driter vi i ” sier C. • Komme for seint om morgenen. • For seint innen til timer. • Har glemt/ikke gjort. • Uteblir i enkelttimer. • Uteblir på slutten av dagen. • Jobber dårlig i timene.

39 1. Provosere fram utkastelse. 2. Reise seg plutselig og gli stille ut. 3. Forlate klassen når lærer er stresset og ikke ser. 4. Forlate klassen med eder og galle og protest. 5. Si at de skal på do, tannlege etc. 6. Bli hentet av andre elever midt i timene,får mobiltelefon/melding om å komme….. 7. Blir tiltrukket av bråk/uro i ganger etc.

40 Skoletretthet - Kjedsomhet-Grenseutprøvende- Konfliktpreget-Begynnende småskulk(enkelttimer) - Bråk og uro i timer. Vanskelig temperament-Vedvarende normbrudd- Opposisjon-Manglende sosial kompetanse- Småtyverier- Småhærverk-Konsentrasjonsproblemer- Aversivitet ( truende atferd) – Skulk ( hele dager) Begynnende vagabondering på skolearenaen. Hyperaktivitet-Generelt lavt kompetansenivå- Vanskelige hjemmeforhold-Kriminell atferd ( tyveri- ran-innbrudd-vold-hevnreaksjoner) –Storskulk i lange perioder. Vagabondering i skole og fritid.

41

42 Enkeltstående tiltak mot vagabondering

43 Sweeper-vakt •Mye av problemene oppstår ofte når de andre elevene er og vaktene er gått inn. •En av vaktene er sweeper d.v.s at vedkommende henger igjen og påser at alle er kommet inn/følger seine elever til rommene etc. og holder oppsyn med steder der elever ”henger etter”

44 Green-card ( grønt kort) mot vagabondering •Skal en elev forlate klasserommet, så må han/hun be lærer om grønt kort. ( Disse kortene er ferdig opptrykket og påført dagens dato.) •Elevens navn føres på + romnr. ( Per 102) •Kortet leveres inn når elev kommer tilbake til klassen. •Alle lærere som ser elever i ganger/toaletter etc i timene, forplikter seg på å spørre etter kort.(NB!! Viktig at alle følger opp) •Har ikke eleven grønt kort, skal eleven følges tilbake til undervisningsrommet. ( Viktig at dette gjøres) •Ved gjentatte ganger uten kort lages det en konsekvensmatrise for eleven. •Lærere kan kun gi et gitt antall grønne kort i en time. ( må avtales i personalet)

45 Mobilisering •Ved jevne mellomrom foretar hele administrasjonen sjekk i ganger/korridorer/toaletter. •Elever i flyt registreres med navn/klasse. Meldes tilbake til kontaktlærer. •Elever som registreres ved gjentatte observasjoner må møte med sin kontaktlærer og administrasjon. •Ved ytterliggere observasjon kontaktes foresatte og det arrangeres møte.

46 Stress-team •Noen lærere/miljøarbeidere etablerer et team som får i oppgave å stresse elever som henger rundt. •Disse lærerne jobber primært i etterkant av friminutt og er to-lærere i denne perioden. •Får elevene tilbake til klasserommene. •Så går lærerne til sine oppgaver etterpå.

47 Adgangskort Enkelte skoler utstyrer elevene sine med adgangskort som kan inndras ved brudd på de reglene som gjelder. 1.Inndraging for resten av uka 2.Inndraging for resten+neste uke 3.Inndraging for en mnd 4.Inndraging for resten av semesteret. ( halvår) Adgangskortet kan gjelde : ( Kan spesifiseres) Kantine Klasserom ( hvis lov å være inne) Gang ( hvis uro/bråk etc) Do-besøk i timer På kortet er det bilde+klasse+regler+konsekvenser ved brudd på regel. Hvis eleven blir tatt for å være et sted ulovlig (med inndratt kort) så går konsekvensene opp et hakk automatisk) Hvis en skal lykkes med dette systemet, så må det sikres at det er info om hvem som har fått inndratt adgangskortet til alle til enhver tid ( en utfordring)( oppslag der en henter gule vester?)( Inndratte kort i en skuff alle vet om?) (Må ikke være synlig for vanlig besøkende.) Regler Navn klasse Konsekvenser

48 Systematisk jobbing med vagabondering

49 1. Kartlegging : Hvilke elever dreier det seg om?Kartlegge sosial status/roller i miljøet.Hvor ofte skjer det?Når skjer det?Hva pleier lærere å gjøre?Hvilke bieffekter har vagabonderingen ( mobbing- hærverk-skulk etc) 2. Redusere tilsig.Passe på at nye elever stoppes og ikke dras med. 4. Utvikle kollektiv kompetanse ved å ta et felles ansvar på skolen for denne problematikken slik at lærerne sikres støtte og at kollegiet i fellesskap utvikler felles holdninger og strategier. 3. Ved ikke å bortvise elever fra timene uten tilsyn. 5. Beredskapsplaner ( grønn-gul-rød) med ulike grader av voksenoppfølging/kontroll.

50 Fortetting av voksenmiljø Lærere generelt har ofte en svært hektisk og timeplanlagt arbeidsdag med lite fleksibilitet. Elever som vagabonderer gjør dette i perioder der alle har ansvar og oppdrag og egentlig ikke tid til å ta seg av elever som ikke er i timene. Skolen må enten : 1.Opprette atferdsteam som har fleksibel timeplan og fleksimulighet. Et slikt team bør bestå av relasjonsterke voksne, med kulturell kompetanse som vet hva som rører seg blant de unge.Et slikt team bør bestå av minst 2 personer og helst av mann/kvinne. 2.Ansette miljøarbeidere på systemnivå med økt mulighet for kontaktskaping, forebygging og på fleksibilitet.

51 Fallgruber •Fellessamtaler med de elevene som vagabonderer. •Etablering av skoleinterne tiltak der en samler disse elevene. •Økning av ritualisering ( straffeprosesser) rettet mot elevene som gruppe.

52 Individualiserte tiltak •Benytt individuelle samtaler med hver enkelt elev. •Bruk foreldresamtaler med hver enkelt elev. •Benytt strategistjerna til å kvalitetssikre arbeidet rundt hver enkelt elev.

53 Intensivert tilnærming •Trekk inn foreldre individuelt ( ikke samlet) •Ha elevsamtaler med hver elev. Lag klare avtaler. •Splitt miljøet gjennom å gi elevene ulike tilbud på ulike dager. ( arbeidsutplassering - bruk av eksterne tiltak etc) •Få politiet til å intensivere/ta tak i kriminelle forhold for hver enkelt elev. •Få PPT på banen til å intensivere arbeidet rundt den enkelte elev. •Få barnevernet på banen der det trengs. •Vurder det skoleinterne tilbudet for hver enkelt elev og tilpass. •Tildel hver elev en mentor som følger opp og har faste samtaler. •Trekk inn utekontakten der det er formålstjenelig. ( ikke på gruppebasis) •Sett inn flest mulig tiltak på kortest mulig tid for å vise at noe skjer. •Opprett en koordinator som har oversikt over det som skjer med hver enkelt elev. Det viktigste elementet i tilnærmingen er å splitte miljøet.

54 •RØYKEHJØRNET

55 X (sattelitter) Kjerne Medløpere Interessenter Kjernen består av elever som er rollemodeller og som har makt og sosial status. Medløpere er elever som deltar,men ikke har posisjon og status foreløpig. Interessenter er elever som er til stede, kikker, synes det er spennende, men er ikke aktører ennå. Sattelitter er elever som sirkler rundt, synes det er spennende, men våger ikke helt å nærme seg foreløpig. Perifere elever ( som røyker og går igjen) P= perifere elever.

56 Problematferden blir elevens redskap og kan forstås i lys av : Proaktiv MAKT Proaktiv TILHØRIGHET Proaktiv SPENNING Gjøre som vi vil. Drite i det meste. Ikke bry oss. Være sammen om negative handlinger og aktiviteter. Være flere som gjør det samme. Strekke strikker. Tøye grenser Hemmeligholdelse.

57 Røykehjørnet Bensinstasjonen Kjøpesenteret Sentrum Jo lenger borte fra primærarena, jo viktigere posisjon i problemnettverket, desto større problematikk. Hva kan vi gjøre ? • Observere og kartlegge miljøene. • Hindre tilsig av nye elever til nettverket. • Stresse miljøet. • Splitte opp miljøet. • Starte ytterst og jobbe oss gradvis innover mot kjernen. • Jobbe systematisk med klassetilhørighet.

58 • Elever vil med stor sannsynlighet bli gradvis dradd inn mot kjernen av miljøet og mot andre mer perifære arenaer. • Dersom kjernen splittes ( ved at elever får alternative tilbud eller elevene slutter/går over på videre skoleslag) vil nye elever fra medløperposisjoner overta rollen. • Problematferden vil ikke starte fra 0, men vil ta utgangspunkt i det nivået som var med den gamle kjernen. Derfor vil problematferden eskalere. • Problematferden i slike miljøer kan raskt forverres i løpet av kort tid dersom miljøet får lov å utvikle seg uten inngripen. • Inngangsbilletten til problemnettverkene varier fra miljø til miljø, men øker med avstanden fra elevens naturlige miljø. • Ved enkelte skoler var inngangsbilletten å bli tatt for noe mens resten ser på, andre steder å viser opposisjon/frekkhet mot vakter i nettverkets påhør.Det er derfor også viktig å kartlegge inngangsbiletten til problemnettverket.

59 Generell ref. spes.ped 7/99 side 37 v/ Solveig N. Ervik Atferden kan være en måte å få kontroll over seg selv eller omgivelsene. Atferden kan være en måte å kommunisere at en opplever manglende forståelse,ikke blir sett, respektert. Atferden kan være en måte å skjerme seg, unngå krav. Atferden kan være stimulerende i seg selv. Atferden kan være en måte å opprettholde ønskede betingelser i miljøet. UNNGÅOPPNÅ VEDLIKE- HOLDE STIMULERE Duran,V.M & Carr E.G. Journal of applied Behaviour Analysis 1991 side

60 4 viktige pedagogiske prinsipper i arbeid med atferdsvansker. Ref. Slåttøy, problematferd i klasserommet, Cappelen 2002 Trygghet : Være trygge på de personene de skal være sammen, og de rammene de skal fungere innenfor. Oversikt : Oversikt over hva som skal skje og hva som skal gjøre. Deltakelse : Være med å planlegge skoledag og aktiviteter. Mestring : Kunne mestre de oppgaver og aktiviteter som tilbys.

61

62 Ref. Tidsskrift for ungdomsforskning nr 2/03, Hilde Pape og Sturla Falck : Ungdomskriminalitet side 101 Antall ganger Hærverk blant ungdom ( under 18 år) N=10460 ( 1992) (2002) Antall ung som driver med hærverk har steget med 1,2% for de som har gjort dette 1 gang og med 1,4% for de som har utført hærverk flere ganger.

63 Småhærverk Ref. Tidsskrift for ungdomsforskning nr 2/03, Hilde Pape og Sturla Falck : Ungdomskriminalitet side 101 Antall ganger ( Under 18 år) N=10460 ( 1992) (2002)

64 Ref.” Som elever ser det”, Anne-Harriet Berger,Cappelen 2000 • For å hevne seg på skolen for de forsmederligheter man mener seg utsatt for. • For å tøffe seg og få status blant sine egne. • Fordi skolen er kjedelig og vi ikke bryr oss om skolen vår. • Fordi skolen vår allerede er stygg.

65 1. Grovt skadeverk : Ruteknusing-grov tagging- ødelegging av inventar-vannskader-brann. 2. Vanlig hærverk : Småtagging-tilgrising- toaletthærverk-bossdunktømming etc. 3. Småhærverk : Skribling- skjæring i pult - kaste papir - sparke i dører-ting i låser-behandle inventar litt hardhendt. Elevene selv opplevde ikke at småhærverk var skadeverk fordi det var noe alle gjorde.

66 • At lærere samarbeider med elevene om vaktsystem og at de driver med felles kontrollvirksomhet. • At elevene selv må reparere noe som de har ødelagt. • At eleven får et eget oppbevaringssted med lås der de kan legge ting. • At lærere og elever i fellesskap utvikler og iverksetter tiltaksplan i skolen mot hærverk.

67 • Elevrådet er viktig i arbeid mot problematferd • Ansvarselever for å registrere hærverk. • Snarlig reperasjon av enten de som har gjort hærverket eller av ei prosjektgruppe blant elevene. • Holdningsskapende arbeid i klassene. • Hærverkskasse som disponeres av elevene. • Identifisering av risikoelever. • Oppfølging av risikoelever.

68 1. Problemet drøftes på klassenivå-lærernivå og på elevråd. 2. Det utlyses en stilkonkurranse. 3. Elevrådet organiserer elevvakt-system. 4. Vi utsmykker skolen vår-klassen vår. 5. Ryddekampanjer. 6. Premiering av det fineste klasserommet. 7. Tilbakemeldingssystemer til klasser fra rengjøringspersonalet. 8. Strenge sanksjoner ved hærverk. 9. Økt vakt/inspeksjon der steder normalt oppstår.

69

70 Antall Forekomst av skulk. ( ungdom under 19 år) N= ( 1992) N= (2002) Ref. Tidsskrift for ungdomsforskning nr 2/03, Hilde Pape og Sturla Falck : Ungdomskriminalitet side 101

71 Skoleskulk representerer høy skolemotstand fordi den den er : 1. En aktiv atferd 2. En sterk reaksjon. Elever som ikke finner seg til rette i skolen og har atferds- og læreproblemer har oftere ugyldig fravær enn andre elever. ( Egelund og Foss Hansen 1997) Skulk kan ses på som en type motstand der rasjonaliteten er å beskytte sin egen verdighet og motsette seg devaluering. Ref.Tidsskrift for ungdomsforskning årgang 3 nr 2/2003 Thomas Nordahl : Hegemonisk skole og handlende ungdom

72 Ref.Thomas Nordahl

73 • Skulk = ulovlig fravær. Skulkere ble tidligere kalt ”drop-outs”, men kalles nå ofte for ”push-outs”. • Det er et skille mellom skulk og skolevegring/skolefobi. • Edvard Befring ( Læring og skole) hevder at det i en del høystatusmiljøer forgår skulk, men at dette dekkes over ved at foreldre skriver melding. • Skulk har sammenheng med kvalitetskriterier i skolesamfunnet.Derfor er det store individuelle forskjeller mellom skoler som er tilnærmet like i sosio - kulturelle forhold. • Alvorlige skulkproblemer er et signal på at det er noe grunnleggende ”galt” hos eleven eller i relasjon mellom eleven og skole/klasse.

74 • Manglende skolemotivasjon • Personlige problemer • Mestringsproblemer • Psyko-sosiale vansker • Konflikter • Manglende foredrekontroll. Forekomst i Oslo ( Befring) A. 6 % av eleven hadde stort ulovlig fravær. B. 45% av elevene hadde ikke skulket C. 19% en til to dager + enkeltimer. D. 30 % hadde skulket enkelttimer. Storskulkere i ungdomsskolen hadde ofte hatt ulovlig fravær gjennom hele barneskolen ( særlig fra 4. Klassetrinn) Høyere forekomst hos gutter enn hos jenter.

75 • På 8. Klassetrinn sier flere elever at de skulker fordi de er redde for å bli mobbet og at de er redde for å gå på skolen /enkeltimer. • Jenter på slutten av 9.klasse og i 10.klasse sier at de er slitne og trette og at de derfor skulker. • Flere sier at de skulker fordi de ikke regner med å bli oppdaget. Befring sier at vi kan finne sammenheng mellom skulk og kombinasjon av ulike faktorer som : 1. Lav trivsel 2.Opposisjon 3.Svak skolemotivasjon 4. Manglende mestring 5. Lavt selvbilde 6.Høy stressbelastning. 7. Generell utrygghet8. Manglende struktur i hjemmet. 9. Manglende struktur og oversikt i skolen. 10. Manglende oppfølging og samarbeid mellom lærere. 11. Manglende kvalitet i skoletilbudet. Klar sammenheng mellom massiv skulkeproblematikk og forekomst av antisosial atferd. ( 6 av 7 har rusbelastning)

76 Skoleskulk ( Nævdal F: Ung i Bergen, 2002) • 20 % av elevene i 10.klasse hadde skulket timer siste halvår. • 13 % hadde skulket hele dager siste halvår. • 36% av de som skulket var hjemme. • 35% skulket sammen med andre. • 5,5% vandrer ute alene. • 8 % skulker med andre som ikke går på egen skole.( særlig risikabelt for jenter og problemutvikling) • 15 % varierer ( noen ganger alene, noen ganger med andre)

77 • Skoleskulkere skårer høyere på depresjon enn andre. • Sterk sammenheng mellom depresjon, skoleskulk og samvær med andre som ikke er fra eget skolemiljø. • Klar sammenheng mellom storskulkere og voldsakseptering. • Sammenheng mellom skoleskulk og opplevelsen av å være utstøtt og mobbeutsatt. • Sammenheng mellom skoleskulk og eksperimentering med ulovlige rusmidler. • Sammenhen mellom skoleskulk og manglende skolestrivsel.

78 Skulkere med egen kultur ref. spes.ped.0302 side Helge Fagerli Nilsen. • Bildet om den ensomme skulkeren som vandrer gatelangs stemmer ikke lenger med den nye virkeligheten. • Det er nå små menigheter som søker et fellesskap utenfor skolearenaen, en egen subkultur. Kartlegging fra 2002 over fenomenet skulk ( n:900 fra 10.trinn) • 10% hadde skulket 10 dager eller mer. • 13% hadde skulket noen dager eller mer. • 20% hadde skulket enkelttimer. • Gjennomsnittlig fravær 2-3 dager ( lovlig og ulovlig) • 2/3 sier at det ikke har forekommet skulk i siste halvår ( vår) • Like mange gutter som jenter skulker.

79 Det største problemet ved skulk er ikke : Tapt undervisning, men den risiko eleven utsetter seg for ved ikke å være tilstede fordi : • Å skulke og være alene hjemme setter sosiale relasjoner i fare og representerer mulighet for psykiatriske problemer/muskel-skjelettlidelser/ psykosomatikk etc. • Å skulke og oppsøke alternative miljøer fører ofte til devaluering av skolens verdier og representer muligheten for varig misstilpasning.

80 Menn hevder at de oftere griper fatt i og at de i langt større grad enn kvinner lykkes med sine tiltak. Tiltak: ( Ken Reid) • Vær offensive • Ha faste systemer for fraværsregistrering • Trekk foresatte tidlig inn og lag ansvarsavtaler. • Ansvarliggjør eleven. ( konsekvenser,avtaler,oppfølging) • Grip inn tidlig, ikke ”vent og se holdning.” • Trekk tidlig inn andre samarbeidspartnere. ( helsesøster, sosiallærer,PPT etc) • Jobb med å ansvarliggjøre lærere for å lage et godt faglig tilbud til eleven.

81 • Kartlegg utstøtingsmekanismer i klassen. • Hver skole bør ha et eget team som jobber med å forebygge, kartlegge, være støttespillere og pådrivere innen antisosial atferd. ( awareness-education) • Noen skoler har ringeordninger med foresatte ved fravær. • Noen skoler allierer seg med utekontakt/bydelspoliti/ kjøpmenn i bydelen dersom det er flere ungdommer som skulker og henger rundt for eksempel kjøpesenter på dagtid. • Noen skoler har utviklet kameratstøtte-systemer. • Noen ansetter miljøarbeidere. • Noen har systematisk henteordning av elever.

82 OECD -rapport gir Norge strykkarakter i skulk: • I rapporten kommer Norge svært dårlig ut dersom en ser på forskjellen mellom vanlig norsk ungdom og innvandrerungdom i forhold til skulk. • Det er m.a.o på forskjellene mellom de to gruppene at Norge kommer dårligere ut, ikke på skulk generelt. • Det generelle fraværet i Norske skoler er lavere enn gjennomsnittet : • Snitt 20% - Generelt fravær i Norge 17,7% • Sosial bakgrunn har liten korrelasjon med skolefravær, men samsvarer likevel med svakere tilhørighet, lite lyst til å gå på skolen, at de har problemer med venner. • En kan derfor si at elever med lav sosial bakgrunn går på skolen, men har ikke lyst til det og trives dårligere enn andre. Ref. Aftenposten jan.2004

83 Analyse av skulk : 1 og 2 orden. Analyse 1. orden. Ref. Skolen og de utfordrende elevene, Terje Overland, Fagbokforlaget 2007 Jan skulker enkelttimer Skulk får ingen konsekvens som betyr noe for Jan. Skulk oppdages ikke Andre elever skulker også Lærestoffet er for vanskelig for Jan Skulk gir status i elevgruppa Foreldrene får liten informasjon om Jans skulk. ( før seinere)

84 Skulk analyse 2 orden ( vi tar for oss et element i 1.orden og analyserer videre) Foreldrene får beskjed om skulk lenge etterpå Ingen fast samarbeidsrutine med Jans foresatte ut over det normale Ingen faste rutiner ved skolen for å informere foreldre. Ikke vanlig å involvere foreldre i problemløsnin g ved vår skole. Foreldre mener det er skolens oppgave å hindre skulk. Skolen tror ikke Jans foreldre kan bidra med noe i denne saken. Holdning blant lærere er at når Jan er borte så er det bedre arbeidsro i timene

85 Skulk 3. orden Lærerne mener det er bedre arbeidsro når Jan er borte. Lærerne signaliserer at de opplever Jan som et uromoment. Lærerne ønsker egentlig ikke at Jan er til stede. Lærerne bryr seg egentlig ikke når Jan går Lærerne har egentlig ingen god relasjon til Jan


Laste ned ppt "Marginal problematferd i skolen Vagabondering som fenomen Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet 2008 Litt om skulk Litt om hærverk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google