Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Smerteevaluering hos pasienter med demens Bodø, Smerteevaluering hos pasienter med demens Bodø, 04.06.07 Institutt for samfunnsmedisinske.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Smerteevaluering hos pasienter med demens Bodø, Smerteevaluering hos pasienter med demens Bodø, 04.06.07 Institutt for samfunnsmedisinske."— Utskrift av presentasjonen:

1 Smerteevaluering hos pasienter med demens Bodø, Smerteevaluering hos pasienter med demens Bodø, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UIB Kavli`s forskningssenter for demens Bergen Røde Kors sykehjem

2 1. Prevalenz av demens og smerte 2. Utfordringer i forhold til smertevurdering 3. Muligheter i forhold til smertevurdering 4. MOBID 2 Pain Scale

3 Demens - hyppighet  Verdensbasis: 24.3 mill. pasienter med demens  Hvert år: 4.6 mill. nye tilfeller  Europa: 10 mill. mennesker  2% av befolkningen  4% av befolkningen i 2040  China, Asia, Latinamerika  Ca. 350% økning in 2040 Ferri CP. Lancet 2005

4 Pasienter på sykehjem: kognitiv svikt/ smerte  personer med demens i Norge (Ott 1995)  9000 nye tilfeller hvert år  sykehjemssenger  75% prevalens av demens i sykehjem (Engedal 1993)  De fleste moderat/ alvorlig (Nygaard 2003)  Aldersdemens hovedårsak til innleggelse (Romøren 1998)  Ca. 10.mill. i Europa

5 Pasienter på sykehjem: kognitiv svikt/ smerte  Pasienter på sykehjem lider av vedvarende, underdiagnostisert og mangelfullt behandlet smerte (AGS-Panel 1998; Weiner 1999; Frampton 2003).  83% av sykehjemspasientene opplever regelmessig smerte som fører til inaktivitet, depresjon og redusert livskvalitet (Ferrell 1995).  Pasienter uten kognitiv svikt får 3 ganger mer analgetika enn pasienter med demens (Cohen-Mansfield 2002).

6 Demens – sannsynlige smerteplager  Degenerative lidelser: Ledd / skjelett / muskulatur  Kreft  Nevropatier – som herpes zoster  Traumer (Lårhalsbrudd, ribbensbrudd, etc)  Tidligere kroniske smertetilstander  ALDRI kun fysisk  Ubearbeidet sorg

7 Publikasjoner: kognitiv svikt/ smerte søk 1987 – 02/ Pain + Dementia Pain + Dementia + Nursing Home Pain + Dementia + Nursing Home + Europe 12 12

8 1. Konklusjon  Kombinasjon av demens og smerte gjelder mange mennesker

9 Symptomer v/Alzheimer`s  Atferd  Depresjon, Isolasjon  Angst, panikk  Hallusinasjon  Uro, vandring  Repetisjoner (roping, handling)  Forandret døgnrytme  Motorikk  Muskelstivhet,  Styringsproblem  Balanceproblem  Inkontinens  Kognitive evner  Hukommelse  Læring  Orientering  Tenkeevne, planlegging  Oppmerksomhet  Språk  Forståelse  Dyspraksi  Visuell

10 Utfordringer ved smerteevaluering  Demente klager mindre over smerte  Mindre smertediagnoser?/mindre smerte?  Redusert eller mangel av self-rapport kapasitet  Hukommelse  Abstrakt tenkning  Språk  Personal  Pain assessment White 1997; Werner 1998; Huffmann 2000

11 Smertevurdering  Forutsettning for smertebehandling er smertevurdering (Turk, 1968)  Gullstandard = Det hva pasienten selv sier som er vondt  Ingen smert – o- meter  Smerte er en indre tilstand  Ingen entydige yttre tegn  NRS, VAS, VRS, Colour Scale, Face Scale ikke aktuelle (Manfredi, 1999)

12 Pain avoidance effect  Smerte er usynlig i ro  Smerte er usynlig under ADL – funksjoner  Pasienter med smerte unngår smertefulle bevegelser  Forventning av smerte? Lethem 1998; Hadjistravropoulos 2000; Prkachim 2001

13 2. Konklusjon  Demensatferd kan være identisk med smerteatferd!  Pasienter med demens kan ikke formidle smerte!  Demente unngår smertefulle bevegelser

14 I. Verbal Smerteuttrykk I. Verbal Smerteuttrykk  Verbal smerteuttrykk og smertelyder må registreres  Lyder eller ord: “Au”, “det gjør vondt”, stønning, roping, klaging  MEN:  Du kan ikke stole på det!  Afasi, repetisjoner, fremmed språk

15 II. Ansiktsuttrykk  Ansiktsuttrykk  rynker på pannen  lukker øynene  presser munnen  MEN:  hud, rynker, gebiss, parese, M. Parkinson  kronisk (80%) – akutt smerte  tilvenningseffekt  ANGST

16 III. Avvergereaksjoner  Kroppsspråk  Stivner, holder pusten  avverger  beskytter seg  slår  MEN:  immobilitet (parese)  kontraktur, M. Parkinson  manglende evne, til å forvente smerte

17  Pleiepersonalet  Tettest kontakt med pasient under morgenstell - eksperter  Observasjon er avhengig av utdannelse og oppmerksomhet  “Vi ønsker ikke å såre pasienten!”  Tilvenningseffekt? Selvbeskyttelse?  „Hvorfor skal jeg registrere smerte, når det ikke har konsekvenser?  Høy turn over/ legedekning?  Undervisning  Til alle! Godt men urealistisk mål

18

19 Fra smerteatferd til smerteintensitet  Smerteatferd  Personalets interpretasjon  Smerteintensitet

20 3. Konklusjon  Smerteregistrering er avhengig av  Verbal smerteuttrykk  Ansiktsreaksjoner  Avvergereaksjoner  Personalets interpretasjon

21 Evalueringsinstrument for smerteatferd  Observasjonsskjema for smerteatferd – begrenset i sin klinisk brukbarhet ( Stolee, 2005)  ESAS – kun v/orienterte pasienter  DS-DAT (Hurley, 1992)  ADD (Kovach, 1999)  CNPI (Feldt, 2000)  PAEP (Manfredi, 2003)  PAINAD (Warden, 2003)  PADE (Villanueva, 2003)  Abbey (Abbey, 2004)  PACSLAC (Fuchs-Lacelle, 2004)  DOLOPLUS 2 (Lefebvre-Chapiro, 2001)  NOPPAIN (Snow, 2004)

22 MOBID 2 Pain Scale  Mobilization  Observation  Behavior  Intensity  Dementia

23

24

25 MOBID 2 Pain Scale  Kronisk smerte blir synlig under systematisk og forsiktig mobilisering av kroppen  Observert smerteatferd interpreteres til smerteintensitet  MOBID 2 fanger opp smerte fra hodet, indre organer og hud  Bruk av smertetegning  Pleiepersonalet har nøkkelposisjon

26 RELIABILITY INTERNAL CONSISTENCY VALIDITY  Video uptake  27 pasienter med alvorlig demens  Bedside testing  77 pasienter med alvorlig demens  Bedside testing  181 pasienter med alvorlig, moderat, mild, ingen demens

27 4. Konklusjon  MOBID 2 har høy reliabilitet og validitet  Muskuloskeletale smerte hyppigere enn fra indre organer, hodet og hud  62% med smerte >3 (0-10)  Skåring er høyre fra video enn bedside  Pasienter med forskjellige demensgrader opplever like mye smerte  Ingen forskjell mellom Alzheimer`s, vaskular demens og ikke demens  Men de får mindre morfin preparater

28


Laste ned ppt "Smerteevaluering hos pasienter med demens Bodø, Smerteevaluering hos pasienter med demens Bodø, 04.06.07 Institutt for samfunnsmedisinske."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google