Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV 2003-04 1 Forskningsmetoder Utfyllende stoff finnes i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag, kap.3 & 4.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV 2003-04 1 Forskningsmetoder Utfyllende stoff finnes i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag, kap.3 & 4."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Forskningsmetoder Utfyllende stoff finnes i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag, kap.3 & 4

2 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Tema  Problemformulering  Valg av forskningsmetode  Innsamling av data  Reliabilitet, validitet  Resultat, konklusjon Kontaktforfattere for denne serien: Bodil Ask, HiA & Harald Haugen, HSH

3 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV  Innenfor mange utdanninger er en ofte mer opptatt av forsøks- og utviklingsarbeid (”FoU”) enn av forskning –forsøk med nye metoder –utvikling av nye hjelpemiddel –registrering av hendinger  Forskning baserer seg på vitenskapelige arbeidsmåter og metoder Fra ”FoU” til Forskning

4 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Forskningsprosjekt  Vanskeligste delen for utrente forskere er ofte å definere HVA en skal forske på, d.e. problemformuleringen  Neste utfordring er HVORDAN forskningen skal gjøres, d.e. plan og valg av metode  Så må en vurdere dataene en har fått og hva de betyr, d.e. analyse og resultat  Til slutt skal en rapportere og evnt. publisere

5 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Problemformulering krever:  Kunnskap og innsikt i fagområdet, temaet  Oversikt over litteratur, teori og tidligere forskning; forankring av problemet  Evne til å avgrense og presisere påstanden eller spørsmålsstillingen –vanlig ’feil’ å stille altfor omfattende, generelle spørsmål/påstander/hypoteser –husk at en skal fram til et ’svar’, et resultat, og at dette helst skal ha interesse for flere enn forskeren selv

6 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Formulering og ordbruk  Kravet til nøyaktighet innenfor vitenskap krever –klare begrep og definisjoner –entydige formuleringer (NB! daglig bruk av ’data’) –’problemet’ skal være entydig definert –variabler skal være vel definerte / kjente begrep –presisering av hva som er basert på spesielle situasjoner (’case’) eller generaliserbare data og hypoteser

7 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Planlegging  Hvordan skal forskningen gjennomføres for å –få svar på problemstillingen –ha kontroll med aktuelle faktorer, variabler –unngå uventet innvirkning av ukjente / ukon- trollerbare effekter –ta vare på observasjoner, registreringer, målinger, start-/slutt-status –ha vitenskapelig grunnlag, ryggdekning for resultat og konklusjoner

8 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Forberedelse & etterarbeid  Plan og metodevalg må tilpasses problem- område og forskningsarena  Ta etiske hensyn til forskingsobjekt og målgruppe –anonymisering, unngå sensitive data –ansvar for publisering av pålitelige resultat –korrekte referanser og kilder  Informativ og korrekt publisering / rapport –Unngå taktisk / strategisk vagl av funn / resultat

9 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Valg av metode  Enklest å holde seg til velkjente metoder, som er aksepterte i akademiske kretser  Kategorier av metoder: –Kvantitative metoder innebærer •måling, telling, regning av ulike størrelser •statistisk databehandling, analyser –Kvalitative metoder går mer på •vurdering av kvaliteter, egenskaper •mer komplekse, helhetlige observasjoner •kan ha innslag av kvantitative analyser •blir lett subjektive, farget av eget syn, ’før-forståing’

10 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Kvantitative metoder Noen vanlige metoder –Survey blir brukt for å få innsyn i forhold for en stor gruppe, en populasjon –Eksperiment benytter en for å avgrense tallet på variabler og ser gjerne etter kausale sammenhenger •Felt-eksperiment når en arbeider i naturlige settinger, eks. i klasserommet, i naturen •Laboratorie-eksperiment når en lager ’kunstige’ situasjoner, eks. isolerte individ eller grupper

11 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Survey  Ofte store datamengder å holde orden på –avgrenser ofte ved å ta utvalg av populasjonen –utvalget kan være tilfeldig eller stratifisert –utvalgskriteriene må passe til problemformuleringen –bearbeiding og generalisering innebærer bruk av kvantitative metoder: statistikk, dataprogr. –resultatet må baseres på reliable og valide data; reliabilitet og validitet; rapporter feilkilder

12 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Eksperiment  D.e. studier under mest mulig kontrollerte forhold, faste rammer, valg av variabler –Laboratorieeksperiment er mest kontrollert –Felteksperiment kan innebære ’skjulte variabler’  Velg ut eksperimentgruppe(r) og kontroll- gruppe(r) –gruppene må være representative om resultatet skal generaliseres (stratifiserte eller tilfeldige) –krav til reliabilitet og validitet

13 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Vanlige kvalitative metoder  Observasjon, registrering –Passiv eller deltakende observasjon  Intervju, spørreskjema –Direkte eller indirekte kontakt med personer for å få fram informasjon og data  Kasus (case) studium –Konsentrerer forskningen til en avgrenset gruppe i en gitt situasjon  Aksjonsforskning kjennetegnes ved at forskeren ’aksjonerer’ i situasjonen, ofte over lengre tid

14 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Observasjon, registrering  Passiv observasjon er en tradisjonell framgangsmåte der forskeren – –sitter på utsida og registrerer hendinger, utvikling (Jmf. Salmer fra kjøkkenet) –noterer systematisk, gjør opptak e.l.  Deltakende observasjon gir forskeren en rolle i situasjonen, blant annet for å – –få bedre innblikk i hendinger og sammenhenger –økt forståelse av hendinger, mønster osv.

15 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Intervju, spørreskjema  Intervju med individ og grupper gir innsyn i kvalitative variabler, i form av –fritt formulerte svar - open-ended intervju –valg mellom faste svaralternativ – lukket intervju  Spørreskjema blir brukt for å nå over flere individ på kortere tid, også her med åpne eller lukket svaralternativ  Behov for utarbeiding av –intervjuguide, d.e. planlegging av spørsmål osv. – spørreskjema, formulering av spørsmål, evt. svar

16 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Case studier  Kan i utgangspunktet se enkle ut fordi en –ser bare på en avgrenset gruppe, et tilfelle –kan velge hva, hvem og når en vil observere  Utfordringen ligger i å velge ’rett’, slik at –problemstillingen har en viss generell interesse –utvalget / gruppa er ’typisk’ og interessant –tidspunktet / -intervallet viser noe ’spennende’ –reservasjoner, rammer, feilkilder blir presisert

17 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Innsamling og bruk av data  All forskning medfører bruk av data, dvs. –registrering, måling, observasjon –behandling –vurdering –presentasjon  Data kan være av høyst ulike kategorier: –tall, ord, eventyr/fortellinger, video, lyd, film,..

18 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Data / informasjon  Alt etter forskningsområde, problemformu- lering og valg av metode, kan en velge strategi for innsamling / utvalg av data –eksisterende data som må finnes frem / velges ut, –data en selv samler inn gjennom observasjon, registrering, … –eller data som andre skaffer frem, registrerer og rapporterer, eks. i meteorologi, fiske, skole

19 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Informasjonskilder  Dokument betyr tradisjonelt skrift på papir  I dag bruker en også begrepet om –bilde, film, lydbånd, video … –innholdet i elektroniske databaser og Internett med alle varianter av representasjoner  Dokument omfatter blant annet –offentlige dokument, statistikker, valgresultat, bøker, private notat / brev, referat, journaler –kart, bildesamlinger, aviser, plandokument

20 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Kildekritikk  Krav til dokument som blir brukt –generelle, nøytrale registreringer, ikke laget for å støtte et eller annet argument –ikke være påvirket av ukjente / ukontrollerbare effekter, eks. endring, redigering, forfalsking –registrert / produsert av kvalifisert(e) person(er) og utstyr –merket som originalt, kopiert eller sitert dok. –klarlagt opphav fra primær el. sekundær kilde

21 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Spesielt for Internett/web  Elektroniske dokument –er lettere å forfalske, endre, tilpasse, enn trykt og skrevet materiell –kan være originalt eller i redigert utgave –avhenger av kvalitet / omdømme for selve nett- stedet; er nettsida vedlikeholdt / kontrollert •oppgi hvo/når materiellet er funnet, publisert når? •har forfatteren vitenskapelig troverdighet; kjent navn? •krysskontrollér innhold/detaljer om mulig –er ofte dynamiske, blir oppdaterte og justerte

22 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Etisk bruk av eksisterende data  Husk alltid å oppgi kilde / opphav !  Elektroniske dokument kommer inn under samme lover som trykt materiell m.h.t. opphavsrett og kopiretter  En har lov til å sitere (med ref.!), bruke innhold og kopiere, MEN -  - ikke omskrive, tolke, reformulere uten å gi klart uttrykk for at dette er egen tolking

23 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Bruk av eksisterende data  Selv med referanse til kilden, sjekk - –om dokumentet er offentlig tilgjengelig, kan siteres –hva slags restriksjoner innholdet er pålagt •Personvern, hensyn til privatlivet; ref. Lov om personvern •Hemmeligstemplet eks. av Forsvaret, Politiet, Helsevesenet •Identifisertbart, geografisk, politisk, nasjonalt, rase •Forretnings-hemmelig, patent, produksjon,- -

24 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Utvalg fra eksisterende data  Mange dokument inneholder langt flere data enn forskeren har bruk for i sitt prosjekt –avpass utvalg etter problemformulering og målsetning  Vurder og velg bevisst hvordan utvalget skal gjøres –randomiserte data, d.e. ’tilfeldig utvalg’, t.d. ved lodd- trekning for å unngå subjektiv påvirkning –stratifisert, etter en plan, eks. for balanse mellom kjønn •metodisk, eks. hver 10. for å få et utvalg på 10% av pop. •geografisk (hele landet), demografisk (aldersgrupper) osv.  Forklar / dokumentér / argumentér for utvalget

25 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Innsamling av data fra logg, dagbøker  Systematiske nedtegninger over tid –registrering av temperatur, nedbør, soltimer –observasjoner av dyr, fugler, mennesker –arbeidsinnsats, trafikk, Internett-bruk, elevaktivitet  Observatør som fører ’logg’ for forskeren, eks læreren i en klasse, fiskeren på feltet –vurder arbeidsmengde/innsats i forhold til behov –vektlegg ’nøytralitet’, strukturerte observasjoner

26 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Registrering  Føring av logg/dagbøker kan forenkles ved bruk av –skjema for å sikre systematikk, enklere registrering –bruk at automatikk/medier; video, data-logging –måleinstrument med manuell/auto registrering  Kontroll ved at flere gjør parallelle observa- sjoner og noterer uavhengig  Punktobservasjoner vs. intervallregistrering – hver mandag i et år vs. hver dag i to uker

27 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Spørreskjema  Ofte brukt når mange skal gi svar på de samme spørsmålene –kvalitativt om meninger, vurderinger, inntrykk,.. –kvantitativt om forbruk, innsats, kostnad, karakterer,… –’kvantifisert kvalitativt’, dvs. gradert ’synsing’ med svar-alternativ –kan følges opp med intervju for dypere innsyn

28 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Skjemautvikling  Viktig med plan for hva en vil ha svar på  S t o r e skjema blir gjerne unøyaktig utfylt  Papir-og-penn skjema har sine fordeler ved utfylling utenfor kontor/arbeidsplass  IKT-/web-baserte skjema har fordeler om de kan fylles ut på PC - og særlig i etterarbeidet, ved arkivering og behandling av data  Vurder bruk/behandling av innkomne data, strukturér og test før utsending !

29 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Skjemautvikling  Ta tid med språk og formulering! –sikre at alle oppfatter spørsmålene likt –unngå tvetydige og vanskelige ord –finn gode & entydige svaralternativ  Prøv å holde en logisk ’tråd’ gjennom hele skjemaet; unngå forvirring og tilfeldige svar  Test skjemaet på en mindre gruppe først for å sikre relevans, forståelse etc.

30 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Intervju  Her går forskeren direkte til individ/grupper som (sannsynligvis) har relevant informasjon  Intervjuet må forberedes på samme måte som et spørreskjema; –lag intervjuguide, spesielt om flere utfører intervjuene –lag gjerne et ’intervjuskjema’ til å notere i –få frem mer nyanser og dypere innsikt enn ved spørreskjema –hjelp objektet med svarformulering; presisering, men unngå påvirkning av innhold

31 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Sentrale begrep  Validitet er uttrykk for at de data en samler inn, virkelig gjelder det temaet / problemet en forsker på  Reliabilitet er tilsvarende et uttrykk for at de data en samler inn er rette, sikre, at registreringa er gjort på korrekt måte, med pålitelige instrument  Både reliabilitet og validitet er viktige og gir uttrykk for hvor ’god forskning’ som er gjort

32 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Ordspill om reliabilitet / validitet I Høy reliabilitet er ikke garanti for høy validitet –dvs. nøyaktige målinger hjelper ikke om det er feil variabel en måler –Eksempel: •Omkrets av hodet på nærmeste millimeter som uttrykk for intelligens •Nøyaktige tall på tastetrykk for hver elev pr. dag som mål for hvor nyttig IKT er for læring av matematikk

33 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Ordspill om reliabilitet / validitet II Lav reliabilitet gir lav validitet –usikker/dårlig måling kan ikke gi godt slutt- resultat –Eksempel: •rapportering av trafikksikkerhet på bak- grunn av subjektiv vurdering av hastighet for bilene (uten måleinstrument) •’synsing’ om elevaktivitet i klassen som uttrykk for at IT medfører faglige diskusjoner

34 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Ordspill om reliabilitet / validitet III God reliabilitet er en forutsetning for god validitet –dvs. målingene må være korrekte for at resultatet skal være gyldig / ha interesse –Eksempel: •Måling av temperaturer må være korrekt utført over lang tid for å kunne gi uttrykk for klimaendringer •Vurdering av både rettskriving, innhold, ordforråd må registreres på akseptert måte for å kunne si noe om effekten av lese/skriveopplæring på PC

35 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Analyse, bruk av data  For å nå målet med forskningen må - –innsamlet data systematiseres og analyseres –en prøve å finne frem til interessante konklusjoner, svar på problemstillingen, ”funn”  Kvalitative og kvantitative data blir analysert og brukt på ulike måter –Kvalitativt ofte knyttet til kasus, ikke generaliserbare resultat –Kvantitativ bearbeiding ved statistikk, hypoteser osv. for generalisering

36 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Hypotesetesting  Hypotese er mest aktuell for kvantitativ forskning; –er en foreløpig formulering av resultat, konklusjon –må vurderes og testes og evt. forkastes eller re- formuleres  Hypotestesting for å generalisere resultat/funn  Statistisk signifikans avgjør om hypotesen kan brukes eller må forkastes –Signifikans er knyttet til behandling av kvantitative data

37 Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV Resultat av forskningen  Konklusjonen er det endelige målet som –gir ”svar’ på problemformuleringen –entydig forklarer fenomen og observasjoner –blir publisert, debattert og inkludert i kunn- skapstilfanget, som del av vitenskaplig teori –kan gi utgangspunkt for ny forskning og ny utvikling av kunnskap


Laste ned ppt "Eit prosjekt støtta av SOFF/NUV 2003-04 1 Forskningsmetoder Utfyllende stoff finnes i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag, kap.3 & 4."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google