Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Ordkunnskap Forelesning 2A 5.9.02.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Ordkunnskap Forelesning 2A 5.9.02."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Ordkunnskap Forelesning 2A

2 Grensene for mitt språk er grensene for min verden Ludwig Wittgenstein

3 Eit ord er eit under Olav H. Hauge

4 Eit ord - ein stein i ei kald elv. Ein stein til – Eg må ha fleire steinar skal eg koma over Olav H. Hauge

5 Alle fag: • lære ord og begreper Norskfaget: • lære ord og begreper • lære om ord og begreper

6  1. kl. « leike og eksperimentere med ord»  2. kl. «leike med ord», «lære om opphavet til nokre ord», «få ei første innføring i ordklassar»  3. kl. «undersøkje tydinga av og opphavet til sitt eige namn og namnet til andre», «arbeide med ordklassar»  4. kl. «lære meir om ordklassane»  5. kl. «granske korleis vi kan variere språket gjennom ordval» L97

7  6. kl. «undersøkje korleis ulike ordklassar kan brukast...»  7. kl. «finne ord av engelsk opphav i norsk og prøve å finne synonym», «arbeide med ordklassane i tilknytning til tekstar»  9. kl. «språklege bilete»  10. kl: «lånord og nyord», «utanlandske ord og uttrykksmåtar», «hovudtrekka i norsk grammatikk»

8 Hva er et ord?

9 Aspekter ved ordet ORD uttale betydning begrepsinnhold konnotasjonerstilverdi emotiv betydning relasjoner og nettverk stavemåte morfologi struktur ordklasse bøyingavledningsmuligheter syntaks etymologi

10 KJERRING uttale betydning begrepsinnhold konnotasjoner stilverdi emotiv betydning relasjoner og nettverk stavemåte morfologi struktur ordklasse bøying avledningsmuligheter syntaks etymologi

11 Hvordan beskrive begrepsinnhold? • Trekkmodellen et sett av begrepskjennetegn nødvendige og tilstrekkelige • Prototypmodellen en typisk eksemplar av kategorien

12 /hest/ ’husdyr’ + ’hovdyr’+ ’trekkdyr’...

13 /hest/

14 Hvordan forklare betydningen av ord? • anskueliggjøring, illustrasjon (vise, tegne...) • parafase, forklaring • synonymer • antonymer • overordnete begreper (hyperonymer) eller underordnete begreper (hyponymer) • analogi • anekdote

15 Morfologi Ordstruktur = hvordan ordformer er bygd opp

16 betydningsinnholdet betydningsinnholdet betydning innhold s betyd ning tydbe inn hold

17 betydningsinnholdet betydningsinnhold etstamme bøyingsendelse betydning avledning innhold sammensetning betyd ning avledning sammensetning betyd prefiksrot suffiks rot innhold s

18 STAMME = ordform minus bøyingsendelse ORDTYPER: ROTORD = et enkelt SAMMENSETNING = ord som består av to deler som hver for seg svarer til selvstendige ord AVLEDNING = ord som består av

19

20 Ulike perspektiver på ordforrådet • Ordhistorisk • Bruksområder • Frekvens • Betydningsfelt (semantiske felt) • Produksjons- og resepsjonsperspektiv

21 Ordhistorisk perspektiv Det er viktig å hjelpe elevene med å utvide ordtilfanget og utvikle en følelse for presisjon og nyanser i bruken av ord

22 Ordhistorisk perspektiv Det er viktig å hjelpe elevene med å utvide ordtilfanget og utvikle en følelse for presisjon og nyanser i bruken av ord

23 Ordhistorisk perspektiv Det er viktig å hjelpe elevene med å utvide ordtilfanget og utvikle en følelse for presisjon og nyanser i bruken av ord

24 Ordhistorisk perspektiv Det er viktig å hjelpe elevene med å utvide ordtilfanget og utvikle en følelse for presisjon og nyanser i bruken av ord

25 Ordtyper i historisk perspektiv • Arveord • Importord  Lånord  Fremmedord • Nylaginger

26 Kan gekkoer bjeffe? Gekkoer er små øgler som kan kneppe, kvitre og bjeffe. Lydene anvender de når de gjør kur til en make eller forsvarer hjemmet sitt. Det er svært få krypdyr som kan frembringe så mange ulike lyder. Fra Fantastiske fakta om dyr

27 Kan gekkoer bjeffe? Gekkoer er små øgler som kan kneppe, kvitre og bjeffe. Lydene anvender de når de gjør kur til en make eller forsvarer hjemmet sitt. Det er svært få krypdyr som kan frembringe så mange ulike lyder. Fra Fantastiske fakta om dyr

28 Kan gekkoer bjeffe? Gekkoer er små øgler som kan kneppe, kvitre og bjeffe. Lydene anvender de når de gjør kur til en make eller forsvarer hjemmet sitt. Det er svært få krypdyr som kan frembringe så mange ulike lyder. Fra Fantastiske fakta om dyr

29 Kan gekkoer bjeffe? Gekkoer er små øgler som kan kneppe, kvitre og bjeffe. Lydene anvender de når de gjør kur til en make eller forsvarer hjemmet sitt. Det er svært få krypdyr som kan frembringe så mange ulike lyder. Fra Fantastiske fakta om dyr

30 Ordforrådet i bruksområde-perspektiv Allmennord Fagord Vanlige allmennord, hverdagsord Mindre vanlige allmennord, ”litterære ord”

31 I år har vi hatt en makeløs sommer over det meste av landet. Rekorder har falt for så vel antall timer sol som antall dager med temperatur på tjue grader eller mer. I (1) år (36) har (15) vi (26) hatt (157) en (7) makeløs (-) sommer (1331) over (40) det (3) meste (1063) av (8) landet (166). Rekorder (6618) har (15) falt (543) for (10) så (33) vel (11) antall (462) timer (469) sol (2071) som (4) antall (462) dager (223) med (13) temperatur (3416) på (9) tjue (4716) grader (1233) eller (46) mer (65)

32 I (1)OVER (40) DET (ELLER (46) SOM (4)HATT (157) EN (7)LANDET (166) AV (8)DAGER (223) PÅ (9)ANTALL (462) FOR (10)TIMER (469) VEL (11)FALT (543) MED (13)MESTE (1063) HAR (15)GRADER (1233) VI (26)SOL (2071) SÅ (33)TEMPERATUR (3416)

33 Ordforrådet i frekvensperspektiv • Høgfrekvente ord Ca. 50 ord utgjør halvparten av orda i løpende tekst • Mellomfrekvente ord • Lavfrekvente ord De fleste ord i et større tekstmateriale blir brukt bare en eller to ganger

34 E (17,43 %) M (2,87 %) C (0,09 %) R (8,98 %) V (2,08 %) W ( 0,02 %) N (8,74) F (1,95 %) Z ( 0,01 %) T (7,66 %) U (1,86 %) X ( 0,01 %) S (7,20 %) P (1,85 %) Q (0 %) I (6,17 %) B ( 1,42 %) L (5,55 %) H (1,13 %) A (5,12 %) Ø (0,97 % ) K (4,51 %) J (0,96 %) O (4,17 %) Y (0,85 %) D (3,77 %) Å (0,76 %) G (3,69 %) Æ (0,25 %)

35 Jeg var i konfirmasjon i helga. Foreldrene til konfirmanten var selvsagt stolte – mora holdt tale og faren viste video fra oppveksten til dattera. Blant gjestene var det tanter – både ordentlige tanter og filletanter, onkler, fettere og en grandonkel.

36

37 Eksempler på betydningsfelt (semantiske felt) • slektskapsord • fargebetegnelser • bevegelsesverb: gå, løpe, rusler, jogge … • mentale verb: se, høre, tenke, tro, ønske, håpe • ord for høydeformasjoner: haug, kolle, fjell, nut … …

38 Barnets åsyn Hvor ynderikt, hvor mildt og bløtt seg runder det barneåsyn, som i uskyld blunder! som åndede med liv i morgenvind det fine rødt på månedsrosens kinn Hva honningdugg dog disse øyne regner! Hvor søtt et dikt i smil de engle tegner, utslettet fluks med skyggen av en drøm, der traurig er fordi den er så øm!

39 Barnets åsyn Hvor ynderikt, hvor mildt og bløtt seg runder det barneåsyn, som i uskyld blunder! som åndede med liv i morgenvind det fine rødt på månedsrosens kinn Hva honningdugg dog disse øyne regner! Hvor søtt et dikt i smil de engle tegner, utslettet fluks med skyggen av en drøm, der traurig er fordi den er så øm!

40 Produksjons- og resepsjonsperspektiv • Produktivt (”aktivt”) ordforråd • Reseptivt (”passivt”) ordforråd • Tommelfingerregel: Reseptivt ordforråd = produktivt ordforråd X 3

41 Ordlæring og utvikling av ordforråd • oppbygging av et begrepssystem i hjernen og et leksikalsk system, dvs. ord med tilhørende betydning

42 Ord- og begrepsutvikling i skolealderen • endring av ordassiasjonsmønstre • økende abstraksjonsevne • fordobling av ordforrådet fra 4. til 8. Klasse • vekst i ordtilfanget Kl.tr.Førsk.1. kl.4. kl.6. kl.8. kl10. kl Gj.sn

43 • Sammenslåing til ordfamilier (produsere, produsent, produktiv osv.): ca reseptivt or hos voksne

44 Systematisk ordundervisning? • Argumenter for særlig svake elever trenger det effektivt med ordfamilier, hierarkier osv. viktig med opplæring i bruk av ordbøker og lignende • Argumenter mot bare dråper i havet heller: lesing, lytting, samtale …

45 Gode strategier • introduser nye ord i en kontekst med kjente ord • introduser nye ord i ”utpreget” kontekst (dvs. der de hører hjemme) • gjenta nye ord ofte, spre gjentakelsene over tid • gjenta nye ord i varierende kontekster


Laste ned ppt "Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Ordkunnskap Forelesning 2A 5.9.02."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google