Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tariff 2014 – Lønn, arbeidstid, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til…

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tariff 2014 – Lønn, arbeidstid, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til…"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tariff 2014 – Lønn, arbeidstid, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til…

2 Agenda • Bakgrunn – Trender i tiden • Tema i årets oppgjør • Lønn • Arbeidstid • Pensjon • Hovedavtalen • Beredskap

3 Bakgrunn – Trender i tiden

4

5 Internasjonale trender • Den nordiske modellen – 1920-tallet • Velferdsstaten i Norge • Streikebølger og fagforeningsknusing på 1980-tallet • Finanskrisen • Verdensbanken (og EU)– krav om kutt i offentlige utgifter • Oppsigelser og lønnsnedgang i Europa (og USA) • Danmark – Folkeskolereform/arbeidstid

6 Fagforeningsknusing • Utdanningsforbundet sendte 22. februar et støttebrev til American Federation of Teachers (AFT) og National Education Association (NEA), der vi uttrykte bekymring over guvernør Scott Walkers budsjettforslag i delstaten Wisconsin. Hard kamp i Wisconsin Guvernør Walker foreslo at ansatte ikke skulle kunne forhandle om annet enn lønn. Han vil i tillegg at offentlig ansatte betaler en større del av inntekten sin til egen pensjon og sykeforsikring. Walker foreslo opp til 30 prosent kutt i utdanningsbudsjettet. Dette er et klart forsøk på å svekke fagforeningene, og grasrotopposisjonen mot guvernørens forslag spredte seg raskt over flere stater.

7 • Må forsvare offentlige tjenester! Randi Weingarten, president i AFT, sier dagens situasjon er den farligste hun har opplevd. Under forkledning av ”reformer”, ”effektivitet”, ”dele byrdene” og ”stramme beltene” forsøkes det å svekke offentlig ansattes pensjoner og skyve offentlige skoler og tjenester over til det private.

8 Videoer • Utdanningsforbundet video Spill avSpill av • Hell no! Spill avSpill av

9 Arbeidsmiljølov • Tilsettinger – Krav om økt midlertidighet – Oppsigelsesvern • Arbeidstid – Krav om utvidelse av normalarbeidsdagen – Ulempetillegg – Turnusordninger (Vetorett)

10 Sykelønn • Regel – Full lønn fra første dag – Full lønn i ett år ved sykdom – Fulle rettigheter igjen etter opptjening i 26 uker • Løsning – Karensdag – Press på å si opp del av stilling man er ufør i

11 Tema i årets oppgjør • Lønn – Ramme (frontfagsmodell) – Innretning på lønnstillegg (profil – lavtlønn eller utdanningsgruppene) • Pensjon • Hovedavtalen • Arbeidstid

12 TariffområderMedlemsgrupper / antall medlemmerForhandlingsstart KS De største medlemsgruppene i tariffområdet KS, som omfatter alle kommuner og fylkeskommuner foruten Oslo, er lærere, skoleledere, førskolelærere og styrere + FAS-grupper april Oslo kommune De største medlemsgruppene i tariffområdet Oslo kommune er lærere, skoleledere, førskolelærere og styrere + FAS-grupper april Staten De største medlemsgruppene i statlig tariffområde er arbeidsplassene knyttet til høgskoler, universiteter og kompetansesentra april PBL Private Barnehagers Landsforbund er en interesseorganisasjon for private barnehager Spekter Spekter omfatter en rekke tidligere statlige virksomheter, blant annet helseforetakene hvor Utdanningsforbundet har de fleste av sine medlemmer, de fleste i barnehager april Virke De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer jobber i private skoler og barnehager KA Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) er en organisasjon for kirkelige organer og organisasjoner. De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer jobber i barnehager. 200 FUS Utdanningsforbundet har rundt 500 medlemmer i FUS-barnehagene. 550

13 Utdanningsforbundets krav i KS levert UNIO

14 Utdanningsforbundets krav i KS levert UNIO (2)

15 Tariff prosess • Unio vedtok sine overordnede krav ca 15. mars • Tariffstart 3. april. (Forhandlingsperiode ) • Meklingsstart 2. mai. (Meklingsperiode 2.5-ca 22.5) • Meklingsløsning -> Ingen streik (Uravstemming) • Ikke meklingsløsning ->Streik

16 TARIFFOMRÅDE KS: Frister for megling og plassoppsigelse før streik etter Arbeidstvistloven Plassfratredelsens endelige omfang 4 dager før. Dessuten: Riksmeglingsmannen kan samordne fristene i off.sektor.

17 Lønn

18 Anslag for den økonomiske utviklingen Kilde: Nasjonalbudsjettet SSB og Finansdep.SSBFinansdep. Årslønnsvekst3,53,83,5 Prisvekst1,9 1,6 Reallønnsvekst1,61,9 Arbeidsledighet3,43,5

19 Frontfagsmodell og forholdet mellom de ulike tariffområder (slik det har vært) • Industrien (NHO-området) forhandles først og legger som frontfag de økonomiske rammer for de påfølgende tariffoppgjør. Kronetilleggene som avtales legger i praksis også føringer på profilen for etterfølgende tariffoppgjør. • En utvidet frontfagsmodell omfatter også lønnsutvikling for funksjonærer i industrien året før (NHO-området) • Staten fungerer i praksis som ”frontfag” for offentlig sektor. Hovedtariffoppgjøret i staten legger den økonomiske rammen og føringer på profilen for tariffoppgjøret i KS- området og det parallelle oppgjøret i Oslo kommune. • Hovedtariffoppgjøret i KS legger igjen økonomiske rammer og føringer for profilen for det parallelle tariffoppgjøret i Oslo kommune. s1919

20 Holden III • Satt ned ved kongelig resolusjon av 14. desember 2012 av regjeringen Stoltenberg II. • Ekspertutvalg som skulle vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen i årene framover. • La frem sin rapport (NOU 2013: 13) Konklusjoner: • Lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet bør være normgivende for resten av økonomien. Siden utfallet av de lokale forhandlingene ikke er avklart, bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien. • Profilen i oppgjøret i frontfaget skal ikke overføres til andre sektorer, men bestemmes på bakgrunn av behovene i de enkelte sektorene. Særlig kan prioriteringene være en utfordring i offentlig sektor, hvor lønnsforskjellene er mindre enn i privat sektor.

21 Praktisering av frontfagsmodellen • Økonomisk ramme – Må være minst på tilsvarende nivå som for industriens samlete grupper – Med en lik økonomisk ramme er det i praksis umulig å minke lønnsgapet – Etterslep på ½ prosent • Profil – Grupper med høyere utdanning må sammenliknes med tilsvarende grupper i det private – Holden 3 peker på at lavtlønnsprofilen de siste oppgjørene har bidratt til at grupper med høyere utdanning sakker bakut

22 Anslag for ramma under lønnsoppgjøret i KS i 2013 Årslønns- vekst kap 4kap 4Bkap 4C Generelt tillegg 0,75 % min kr0,540,560,5 Overheng2,72,82,6 Glidning i 20130,30,50,1 20 år sikringsbestemmelsen0,10,150,0 Anslag for ramma for oppgjøret per 1. mai 20133,64,03,2

23 TBU februar 2014 Årslønnsvekst Årslønn 2013 Overheng til 2014 Industri i alt industriarbeider3, ,75 - industrifunksjonærer4, ,25 Varehandel i Virke-bedrifter Finanstjenester6, ,5 Statsansatte Kommuneansatte*3, ,5 -skoleverket*3, ,25 - øvrige ansatte i kommunene*3, ,75 Spekter helse ,25 Øvrige Spekter-bedrifter3, ,25 * andre tall i TBSK

24 Nøkkeltall fra TBSK Alle kap. Kap. 4Kap. 4B Kap. 4C Kap. 5Kap Årslønnsvekst 20133,7%3,6%3,9%3,2%4,5%4,0% Lønnsglidning 20130,6%0,3%0,5%0,1%3,0%2,5% Lønnsglidning 3 siste år0,2% 3,2%3,0% Antall årsverk Lønnsmasse i mill. kr (86%) (59,7%) (26,3%) (8,4%) (5,6%) Overheng til 20140,5%0,4%0,5%0,3%1,2%0,9% Årslønn 2005Årslønn 2013Lønnsøkning Kommuneansatte ,2 % Skoleverket ,8 % Gjennomsnittlønn i 4C i perioden

25 Arbeidstid

26 Arbeidstid - Krav-Tilbud • Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver utføres innenfor årsverket på 1687,5 timer fordelt på inntil 45 uker. • Undervisningsomfanget fastsettes på den enkelte skole etter drøftinger. Det tas utgangspunkt i årsrammene for undervisning. Det skal tas hensyn til arbeidsmengde, gruppestørrelse, erfaring, alder, oppgaver m.m. • Undervisningspersonalet skal gis tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. • (utdrag) • Reduksjon i årsrammene for undervisning og en tydeliggjøring av hva som er å regne som undervisning. • Avsetting av tid til faglig og pedagogisk veiledning som bringer nyutdannede inn i lærerrollen og reduserer risikoen for tidlig frafall fra yrket. • Utdanningsforbundet krever en tydeliggjøring av kommunens/fylkeskommunens ansvar for å sikre ressurser og handlingsrom til pedagogisk ledelse av skolen.

27

28 SFS 2213 – Hva som er problemet. To utfordringer! • KS sine krav er en trussel mot kvaliteten i skolen • KS vil flytte arbeidstid fra tiden elevene er på skolen til tiden elevene er på ferie • Lærerne vil få mindre tid til forberedelser, etterarbeid, tilrettelegging for tilpasset opplæring og vurderingsarbeid. • KS krever at lærerne skal kunne undervise mer. Dette vil også gå på bekostning av for- og etterarbeid, og vil samtidig med all sannsynlighet medføre økonomiske nedskjæringer i skolen • KS sitt krav er en trussel mot forhandlingsretten og forhandlingssystemet. • Den norske modellen bygger på forhandlingssystemet. Vår system sikrer arbeidstakerne forhandlingsrett på lønn og arbeidstid, og sikrer medbestemmelse på innholdet i arbeidstiden. • Modellen sikrer forutsigbarhet for arbeidsgiver gjennom at streik kun kan skje ved reforhandlinger. • KS vil bryte med dette systemet, og frata lærerne (og siden andre grupper) forhandlingsrett gjennom sentrale avtalebestemmelser om arbeidstid

29 Ragnhild Lied til representantskapet 13. februar 2014 • Den striden vi står oppe i om arbeidstidsavtalen for lærarane, handlar om den framtidige lærarrolla. Sjølvsagt er ikkje dette den einaste saka som vil avgjere dette, men problemstillinga er sett på spissen av KS sitt krav om full styringsrett over lærarane sin tidsbruk. Det handlar rett og slett om vi skal utvikle oss i retning av å bli ein profesjon, med den status, dei plikter og det ansvaret det inneber. Eller om vi skal bli læringsfunksjonærar i eit system der dei faglege vurderingane og avgjerdene om korleis jobben skal gjerast, blir tatt i styringslinja med bistand frå eksterne ekspertar utan ansvar for det som faktisk skjer i praksis.

30

31 Hva skjer nå? • 1000-vis av lærere skriver i aviser og på nettet om hva som gir kvalitet i utdanningen. • Målet er å overbevise politikere, foreldre og resten av opinionen at vi som fagfolk vet hva som ikke virker og hva som virker. • Ledelsen (Lied, Skyvulstad og Handal), fylkesledere, lokallagsledere og tillitsvalgte på alle nivåer er mye i media og skriver innlegg og har uttalelser knyttet til både forhandlingsretten og kvalitet i utdanningen – men det viktigste akkurat i fasen fram til 1. mai er fremdeles «Stemmen fra klasserommet»

32 Pensjon

33 • Blir neppe et sentralt tema i offentlig sektor • Unntaket er uførepensjon – Uførepensjon skal skattlegges som inntekt, ikke pensjon – Må gi høyere sats, på grunn av høyere skatt. – Skal gi samme netto • -men utregninger viser at en del av våre medlemmer taper en god del.. • LO ønsker tariffesting av bred pensjonsordning for privat sektor – NHO vil ikke at dette skal være tema

34 Hovedavtalen

35 • Forhandlingene om ny HA brøt sammen i januar, med den konsekvens at denne også går inn i hovedtariffoppgjøret. • Unio krever endringer som sikrer medbestemmelsen bedre der man organiserer seg med parlamentarisme, interkommunale selskap, og andre styringsformer der det kan være krevende å finne de rette arenaer for medbestemmelse • Det er uenighet ved hvorvidt KS Bedrift kan skilles mer ut, dette kan få alvorlige konsekvenser for pensjonsrettigheter


Laste ned ppt "Tariff 2014 – Lønn, arbeidstid, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til…"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google