Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier Kristian Gould Fysioterapiutdanningen 30.03.04.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier Kristian Gould Fysioterapiutdanningen 30.03.04."— Utskrift av presentasjonen:

1 Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier Kristian Gould Fysioterapiutdanningen

2 2 Timeplan 0830 – 0915 Generelt om observasjon Deltagende/ikke-deltagende observasjon Kvalitativ observasjonsanalyse 0915 – 0930Pause 0930 – 1015Kvantitative observasjonsmetoder Feilkilder (bias) i observasjon 1015 – 1030Pause 1030 – 1115Standardiserte observasjonsmetoder i arbeidsmiljøundersøkelser

3 3 Hva er en observasjonsstudie? En strukturert observasjon av et system, uten å forandre det. Ikke en ”tilfeldig kikk” på hva som foregår.

4 4 Hva er en observasjonsstudie? Sagt enkelt: Man stoler på øynene sine til å vurdere hva mennesker gjør. Men – benytter i visse tilfeller muntlig informasjon uten å være ”intervju”

5 5 Om observasjon Generelle fordeler: • Beste måte å dokumentere menneskers adferd • Direkte metode, ikke farget av språk og holdninger • Enkelt å dokumentere

6 6 Om observasjon Generelle fordeler: • Beste måte å dokumentere menneskers adferd • Direkte metode, ikke farget av språk og holdninger • Enkelt å dokumentere • Krever trening og talent • Kapasitetsproblemer • ”Objektive” metoder er sjelden 100% objektive • Påvirker deltagerne Generelle svakheter:

7 7 To typer observatørroller Deltagende observasjon • Observatøren er en del det observerte miljøet • Vurdering av fysiske, sosiale og ”ikke-synlige” aspekter ved arbeidet • Mye brukt i sosiologisk og sosialantropologisk forskning • Brukes i hovedsak ved kvalitativ observasjon.

8 8 To typer observatørroller Deltagende observasjon: Grader av deltagelse 1. Fullstendig deltager – Deltagerne vet ikke at observatøren observerer de, observatøren utfører alle oppgaver. 2. Deltageren som observatør – Deltagerne vet at de blir observert, observatøren har mulighet til å stille spørsmål m.m. Observatøren utfører de fleste oppgaver. 3. Marginal deltager – Deltagerne vet at de blir observert, observatøren utfører i hovedsak ikke oppgaver. Hvordan blir man akseptert av den observerte gruppen?

9 9 To typer observatørroller Deltagende observasjon: Fordeler • Man blir ”gjennomsiktig” • Førstehåndskunnskap om arbeidssituasjonen • Lite observasjonsstøy • Nærbilde av situasjonen

10 10 To typer observatørroller Deltagende observasjon: Ulemper • Nærbilde av situasjonen • Man påvirker miljøet som blir observert • Hverdagslige fenomener blir ofte utelatt til fordel for sjeldnere, mer ”eksotiske” hendelser • Læringseffekt hos observatøren • Deltagernes holdninger blir ofte overført til observatøren • Etikk: Hva gjør du når deltagerne spiller kabal på jobb.

11 11 To typer observatørroller Deltagende observasjon: Ulemper • Nærbilde av situasjonen • Man påvirker miljøet som blir observert • Hverdagslige fenomener blir ofte utelatt til fordel for sjeldnere, mer ”eksotiske” hendelser • Læringseffekt hos observatøren • Deltagernes holdninger blir ofte overført til observatøren • Etikk: Hva gjør du når deltagerne spiller kabal på jobb. Viktigst: Det blir lite tid til å observere og registrere data når man er opptatt med å delta i arbeidsoppgavene.

12 12 To typer observatørroller Ikke-deltagende observasjon • Observatøren betrakter miljøet utenfra • Vurdering av kun synlige fenomener • Vanligste type å bruke i ergonomi- og helseforskning • Kan brukes ved både kvalitativ og kvantitativ analyse

13 13 To typer observatørroller Ikke-deltagende observasjon: Fordeler • 100% fokus på observatørrollen • Objektivt • Globalt perspektiv (god oversikt) • Etikk: Deltagerne vet at de blir observert

14 14 To typer observatørroller Ikke-deltagende observasjon: Ulemper • Deltagere forandrer adferd (”forsøkseffekt”) • Deltagere retter oppmerksomhet mot det observerte fenomenet (”måleeffekt”) • Observasjonsstøy • Kan bare dokumentere synlige fenomener • Lett å feiltolke observert adferd

15 15 Analyse av observasjonsdata KVALITATIV analyse • Beskrivende vurdering med høyt detaljnivå • Tillater subjektive vurderinger • Kan ikke brukes i statistiske analyser • Ikke mulig å registrere endringer Forsøk å si så mye som mulig om innholdet i situasjonen

16 16 Analyse av observasjonsdata Kvalitativ analyse: Aspekter i en deskriptiv observasjon 1. Rom- Utforming av det fysiske arbeidsmiljøet 2. Personer- Detaljer om personene involvert 3. Aktiviteter- Innholdet i oppgavene som blir utført 4. Handlinger- Spesifikke handlinger utført av deltagerne 5. Objekter- Detaljer om utstyr som blir benyttet 6. Hendelser- Detaljer om spesifikke hendelser 7. Sekvenser- Rekkefølgen i ulike handlinger som blir utført 8. Mål- Hvilke mål deltagerne forsøker å oppnå

17 17 Analyse av observasjonsdata Kvalitativ analyse Semi-kvantitativ risikoanalyse er en form for kvalitativ observasjon Moderat skadeAlvorlig skade Svært alvorlig skade Lav sannsynlighet Minimal risikoAkseptabel risiko Moderat risiko Middels sannsynlighet Akseptabel risiko Moderat risikoBetydelig risiko Høy sannsynlighet Moderat risikoBetydelig risikoUakseptabel risiko

18 18 Presentasjon av data Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata? Oppgave nummer 1 Oppgave nummer 2 Oppgave nummer 3 Personer Rom Utstyr Arbeids- teknikk Systematiser dataene i en tabell – gjør det enklere å få oversikt

19 19 Presentasjon av data Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata? Lag flytkart hvis dere skal beskrive sekvenser pasienten ligger i sengen pasienten sitter på sengekanten F F F pasienten står pasienten sitter i rullestolen F = pleieren forflytter

20 20 Presentasjon av data Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata? Utdyp alltid hver tabell/figur med tekst • Detaljert beskrivelse av kategoriene for hver observasjon • Sammendrag av viktigste observasjonsfunn • Påpeke eventuelle mønster

21 21 spørsmål

22 22 Analyse av observasjonsdata KVANTITATIV analyse (strukturert observasjon) • Fokus på begrenset antall detaljer (variabler) • Tillater ikke subjektive vurderinger • Mulig å bruke til statistikk (gjennomsnitt, %-andeler, etc) • Mulig å registrere endringer

23 23 Strukturert observasjon To typer rådata: TILSTANDER (states) • Observatøren noterer tilstander etter bestemte kriterier • Gir relative frekvensdata • Gjøres ved tidssampling (f.eks. 1/30s) eller ved tilstandsendring • F.eks: personens arbeidsstilling, vekt på gjenstand som blir løftet HENDELSER (events) • Observatøren noterer når en hendelse skjer, ofte ved hjelp av en sjekkliste • Gir absolutte og relative frekvensdata • F.eks: antall kofferter båret, antall pasientforflytninger

24 24 Strukturert observasjon To typer rådata: TILSTANDER (states) For eksempel Arbeidsstilling Arbeid/pause

25 25 Strukturert observasjon To typer rådata: TILSTANDER (states)HENDELSER (events) • Observatøren noterer når en hendelse skjer, ofte ved hjelp av en sjekkliste • Gir absolutte og relative frekvensdata • F.eks: antall kofferter båret, antall pasientforflytninger • Observatøren noterer tilstander etter bestemte kriterier • Gir relative frekvensdata • Gjøres ved tidssampling (f.eks. 1/30s) eller ved tilstandsendring • F.eks: personens arbeidsstilling, vekt på gjenstand som blir løftet

26 26 Strukturert observasjon To typer rådata: HENDELSER (events) For eksempel Antall varer forflyttet Antall kunder ekspedert

27 27 Strukturert observasjon To typer rådata: TILSTANDER (states)HENDELSER (events) • Observatøren noterer når en hendelse skjer, ofte ved hjelp av en sjekkliste • Gir absolutte og relative frekvensdata • F.eks: antall kofferter båret, antall pasientforflytninger • Observatøren noterer tilstander etter bestemte kriterier • Gir relative frekvensdata • Gjøres ved tidssampling (f.eks. 1/30s) eller ved tilstandsendring • F.eks: personens arbeidsstilling, vekt på gjenstand som blir løftet Bruk enten koding av tilstander eller hendelser etter hva som er hensiktsmessig i forhold til problemstillingen.

28 28 Koding Hvorfor bruke koder? • Enkelt å notere raskt • Mulig å notere mer data Data bør være notert innen 5 sek etter observasjonen er gjort

29 29 Koding Prinsipper for utforming av koder 1. Fokus- Avgrens faktorene du skal observere, vær sikker på at du får nytte for de 2. Objektivitet- Baser kodene på så lite subjektive vurderinger som mulig 3. Presisjon- Vær nøyaktig i definisjonen av kodene 4. Fullstendighet- Kodene skal være uttømmende. Det vil si at det ikke skal være sentrale faktorer som ikke blir notert 5. Gjensidig eksklusiv- Det skal ikke være tvil om hvilken kode som skal benyttes 6. Enkelhet- Kodene skal være enkle å huske og raske å notere

30 30 Koding Hvis mulig – Bruk et eksisterende standardskjema

31 31 Utstyr Hva trenger du? Direkte observasjon • Papir (kodeskjema/sjekkliste) • Blyant • Stoppeklokke Indirekte observasjon • Fotoapparat • Videokamera

32 32 Koding av hendelser 1. Enkel sjekkliste Hendelse: 123 ||||||||| 2. Sekvensregistrering på tidsskala Eksempel: 1 – pasientforflytning med heis 2 – pasientforflytning med to personer 3 – pasientforflytning alene, uten heis

33 33 Koding av tilstander Eksempel: SI= SitterST=Står LØ= LøfterDY= Dytter/skyver DR=Drar/trekkerPR= Presisjonsarbeid 00:00ST 00:30ST LØ 01:00ST LØ 01:30ST DY 02:00ST LØ PR 02:30ST DR 03:00SI 03:30ST

34 34 Presentasjon av data Hvordan presentere kvantitative observasjonsdata? • Frekvenser (prosent eller absolutte verdier) • Gjennomsnitt • Høyeste/laveste verdi Plasseres gjerne i en tabell

35 35 Presentasjon av data Bruk figurer til å trekke frem kontraster eller likheter i dataene Performing repetitive arm motions* UsuallySomeRarely Søylediagrammer brukes til å sammenligne ulike kategorier

36 36 Presentasjon av data Bruk figurer til å trekke frem kontraster eller likheter i dataene Kakediagrammer brukes til å vise andeler av ulike kategorier

37 37 Presentasjon av data Bruk figurer til å trekke frem kontraster eller likheter i dataene Linjediagrammer brukes til å vise utvikling over tid

38 38 Presentasjon av data Gantt-kart Viser tidsandel til flere kategorier parallellt 1:001:151:301:452:002:152:302:453:00 står går bærer sitter

39 39 Feilkilder (bias) Problemet med observasjon Menneskers persepsjon er ikke perfekt

40 40 Feilkilder (bias) Selektiv oppmerksomhet • Persepsjon påvirkes av fokus, erfaring og forventninger • Det kuriøse overskygger det ”normale” Hvordan motvirke? • Forsøk bevisst å fordele oppmerksomheten din jevnt og bredt

41 41 Feilkilder (bias) Selektiv hukommelse • Begrenset korttidsminne • Spesielle hendinger blir husket bedre enn andre Hvordan motvirke? • Forsøk å notere hyppig

42 42 Feilkilder (bias) Selektiv koding • Forventninger fører ofte til at ikke-hendelser kodes Hvordan motvirke? • Ha et åpent sinn • Vær nøktern

43 43 Feilkilder (bias) Upresis gradsangivelse • Vanskelig å beregne kroppsvinkler fra alle perspektiver • Vanskelig å kategorisere kroppsvinkler med presisjon Hvordan motvirke? • Bruk grove kategorier • Bruk foto/video • Tren på observasjon

44 44 Interrater-reliabilitet Når flere enn en observerer • Forskjell i vurderinger • Ulikt perspektiv Hvordan løse? Video: Bli enige Foto/direkte observasjon: Flertallsavgjørelse, evt. dokumenter samsvar

45 45 Feilkilder (bias) Forsøkseffekter • Deltagerne endrer adferd når de blir observert Hvordan motvirke? • Utfør flere målinger • Bruk tid, la deltagerne bli vant til deg

46 46 Om bruk av foto/video Tillatelse • Sørg alltid for å ha tillatelse fra deltagerne/arbeidsgiver Bruk sjekkliste • Batterier og film kan alltid mangle Vær klar over tidsbehov ved analyse • 10x opptakstid er vanlig

47 47 Gangen i en observasjonsundersøkelse Se på hva som foregår. Lytt. Lag problemstilling Finn egnet metode. Lag koder etc. Gjør observasjoner Sammenfatt og analyser data Vurder og gjør rede for eventuelle feilkilder

48 48 Valg av metode DeltagendeIkke- deltagende KvalitativKvantitativ TilstanderHendelser Avgjøre kategorier Lage koder

49 49 Standardverktøy for observasjon QEC (Quick Exposure Checklist)

50 50 Øvelser


Laste ned ppt "Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier Kristian Gould Fysioterapiutdanningen 30.03.04."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google