Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skalldyrkonferansen 2009 Stavanger 02.11 – 03.11 Skjell – og skalldyrnæringen i Norge – noen betraktninger Alf Albrigtsen – pensjonist FHF - Fondet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skalldyrkonferansen 2009 Stavanger 02.11 – 03.11 Skjell – og skalldyrnæringen i Norge – noen betraktninger Alf Albrigtsen – pensjonist FHF - Fondet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skalldyrkonferansen 2009 Stavanger – Skjell – og skalldyrnæringen i Norge – noen betraktninger Alf Albrigtsen – pensjonist FHF - Fondet

2 Avgrensning av innlegget • Kort historikk – prognoser og føringer • Noen forutsetninger – kunnskap, samarbeid/samhandling, tillit, m.v. • Situasjon for de viktigste arter for intensiv oppdrett og for dyrkning. Er det liv laga og hvilke grep bør tas? • Noen vurderinger av fangstbare skjell – og skalldyr arter og andre arter. Strategi og tenkning fra start for utvikling av • Intensiv oppdrett av marine arter – laks/ørret strategi • Ekstensiv – blåskjell – landbruksstrategi - kompensasjonsstrategi • Hatt større oppmerksom på aktører/områder som ikke har lyktes, enn overfor aktører/områder som har lyktes!! Hvis det er mulig, er det gjort; hvis det er umulig, skal det bli gjort” Charles A. de Calonne ( )

3 Noen tidligere prognoser – som også har gitt politiske og faglige føringer for den nasjonale satsning Rådsmøte i Norges Teknisk – Naturvitenskapelig Forskningsråd 1984  Torsk ikke laks Professor Arne Jensen, NTH/NTNU • t oppdrettstorsk i år 2000 • t oppdrettslaks i år 2000 Havbruksutvalget 1985 – 87 – Optimisme • ”..nasjonalt program for kveite i kommersielt oppdrett innen ” • ”.. må også arbeide videre med arter som torsk..” • ”.. det må opprettes et nasjonalt forskningssenter for marine stamorganismer..” • ”.. for å kunne styre reproduksjonen hos kveite og annen marin fisk..” • ”.. det stilles store forventninger til oppdrett av røye… ” • ”.. Norge har spillvarme fra smelteverk for produksjon av 12 – t piggvar …” • ”.. arbeide vider med arter som har bedre markedsmuligheter enn blåskjell og østers..” • ”.. haneskjell, stort kamskjell og hummer i intensiv oppdrett …”

4 Ting tar tid ………………… Salg Torsk t t Kveite t t Blåskjell t t Kamskjell 6 t 28 t Østers 4 t 3 t Andre arter 30 t 11 t Laks/ørret t t

5 Nøkkelkrav til næringsvirksomhet – inklusiv marine ressurser • Bærekraft – ressurs, miljø, helse • Internasjonal konkurranseevene – en forutsetning Fire nøkkelfaktorer • Naturressurser – biologisk/økologisk/topokrafiske forutsetninger • Menneskelige ressurser – kompetanse • Energi • Kapital Bærekraft ressurs, miljø, helse økonomi Hvorfor har vi ikke lyktes med eks. blåskjell, havbeite, m.v.? Kommer tilbake til det etter hvert.

6 Rammebetingelser – Hvem/hva påvirker og hvem bestemmer? Hvordan fremme det som fremmer? Hvordan hemme det som hemmer? Mål: Optimalisere forutsetningene for de viktigste aktørene og det som påvirker.

7 Hovedutfordringsområder – fiskeri/akvakultur - gode sirkler I arbeidet med utvikling av marin sektor har løsning av flaskehalser og problemstillinger alltid stått sentralt. For sektoren er dette først og fremst knyttet til: • Forsknings – og utviklingstiltak (FoU) – som omfattet tiltak for løsning av forvaltningsrelaterte og verdikjederelaterte problemstillinger. • Offentlige rammebetingelser – juridiske og økonomiske. • Nærings – og bedriftsutvikling – Tiltak av felles karakter og tiltak for enkeltaktører. Tiltak og føringer innenfor og mellom disse hovedpilarene må henge sammen. Fra erfaringsbasert  kunnskapsbasert Økonomisk bærekraft

8 Gjennomgående suksessfaktorer – gode sirkler Utvikle fornuftig kombinasjon mellom rivalisering og samarbeid om fellestiltak. -Systematiske oppbygging av en kunnskaps – og innovasjonskultur – Har manglet for skjell? -Oppbygging av en samarbeids- og samhandlingskultur - partnerskap -Oppbygging av en holdnings - /tillitskultur – clûsterkultur Aksept for; at forvaltning og næring har (stort sett) samme mål, men har ulike roller å ivareta.

9 Først litt om marine ressurser – spesielt innenfor grunnlinjen Akvakultur • Intensiv – laks/ørret, marine arter, mv. • Semiintensiv – havbeite hummer og kamskjell • Ekstensiv – blåskjell Fiskeri • Tradisjonelle marine arter • LUR – arter – hvitfisk, pelagisk, pigghuder, skjell, alger, m.v. • Tang og tare • Marine ressurser nede (mikroorganismer) og oppe i næringskjeden (sel, hval) Større fokus i fremtiden på • Privatisering av allmenning – rettigheter • Bevaring av arts mangfold (inklusiv bl.a. lokale/regionale torskestammer) og vern • Bevaring av gyte -, oppvekst -, innsig områder, m.v.

10 Hva har en - sett ut fra et nasjonalt ståsted - ikke lyktes med? • Blåskjell – undervurdert behov for kunnskap – biologisk/produksjon, teknologi og marked. Med unntak av Trøndelag liten eller ingen omsetning. Til nå (nesten) bare utgifter for staten!! • Marine arter – torsk og kveite – er det liv laga? • Havbeite – dagens juridiske rammeverk for forvaltning skaper bare konflikter og gir ikke (liten) verdiskapning. • Fangstbare skjell – og skalldyr arter – bra utvikling i noen regioner, men gjennomgående dårlig sett ut fra et nasjonalt ståsted.

11 Situasjonen i grove trekk Blåskjell • Biologiske forutsetninger er i store trekk tilstede – enkelte områder bedre en andre. • Samlet sett har næringen representert mer problemer og utgifter en inntekter for staten og for private aktører. Mange konkurser!! • Manglende målrettet innretning av de økonomiske virkemidlene og bruken av disse. Dette gjelder både midler til forskning og til utvikling. • Bortsett fra Trøndelag liten eller ingen verdiskapning – Tre selskap i regionen omsetter skjell hver måned. Tjent penger over tid. To selskap står for 90/95 % av innlandsomsetningen, de største opp mot 450/500 t/år. Et selskap eksporterer i bulk til kontinentet. Produksjonsnettverket (i Namdal og Helgeland) til ett selskap i Sør – Trøndelag utgjør ca. 50 % av den seriøse dyrkerkapasiteten i Norge.

12 Forts. - blåskjell • Mer opptatt av å løse problemer for de som ikke lykkes, enn å gjøre de som lykkes enda bedre. – Vi ser konsekvensen av det. • Landbruks – og kompensasjonstenkning (noe har gått galt) eks. Sognefjorden. – Dyrke i liten skala og eksport i stor skala – henger dette sammen? Har næringen vært grunnleggende ærlig i forhold til • Produksjons potensiale • Kvalitet • Leveringsdyktighet • Volum – markedet krever en viss volum Ønsket rask vekst i forhold til gradvis vekst - konsekvensen av det!! Spørsmål: Hvor er det liv laga og hva må gjøres for å få mest mulig ut av eks. offentlige midler til forskning og til utvikling ?

13 Forts. Havbeite – hummer og kamskjell • Store planer og mål som ikke har slått til – ingen eller meget lite verdiskapning. I forarbeidene til havbeiteloven ble det antatt at en lovbeskyttet rett til fangst av arter utsatt i havbeite var en forutsetning for å skape lønnsom næringsvirksomhet. Ikke tilstrekkelig forutsetning for å lykkes!! • Norge er alene om å etablere havbeite med eksklusiv privat rett fangstrett på åpne sjøarealer av stort omfang. • Da havbeiteloven ble vedtatt, ble det lagt for liten vekt på å utvikle kunnskapsgrunnlaget for kommersialisering. • Innretning av det juridiske rammeverket har skapt og skaper betydelig konflikter Marine arter (torsk, kveite, steinbit, m.v.) • Både staten og private aktører har brukt betydelige midler over flere år. • Gjennomgående meget dårlig lønnsomhet/økonomi og fremtidige muligheter er usikker!! • Spørsmål: Har eks. intensiv oppdrett av torsk, kveite og steinbit en framtid?

14 Hva bør gjøres? Blåskjell • Satse off. midler mot få selskap og få områder – bruke disse som referanseselskap/- områder. Ta behovet for utvikling av kunnskap på alvor – ikke kopiere fra andre land. • Rimelig bra utvikling på innlandsmarkedet – men skal næringen få nasjonal næringspolitisk betydning må veksten rettes mot eksportmarkedet • Utfordringer med algetoksiner, gyting flere ganger i året, værforhold, m.v. • Optimalisering av produksjon – yngelsamling og matskjellproduksjon krever ulike forhold. Todelt produksjon vil samlet sett kunne gi et langt bedre resultat. • Krav om kontinuitet og stabilitet i levering – utvikling av langtidslagring/teknologi og større clüstre – I Europa er blåskjell en sesongvare (stort sett). • Arbeidsgruppe nedsatt av KRD – Savner spesielt medlem med markedskompetanse og kanskje også næringsaktører fra eks. Irland. Her er det behov for å ”snu alle steiner” og tenke nytt.

15 Havbeite Status for havbeite – Evalueringsrapport mars • Fra Havbeitelov til Lov om akvakultur – Eksklusiv fangstrett på store sjøarealer – Behov for endring av det juridiske rammeverk. • Havbeite er fremdeles i en forsøksfase • Etablert på manglende kunnskapsgrunnlag - behov for kunnskapsoppbygging • Arealbehov, konflikter og organisering av havbeite • Forutsetning - utvikling av organisasjonsmodeller – ulik grad av eksklusiv fangsrett – kystsamfunnsmodell • Konsentrere virkemidlene mot få referanseanlegg for hum - mer og kamskjell. – Utviklingsprosjekt over 5 år med en kyst -samfunnsmodell. Etablering av strategiske selskap off./priv.?? • Norges Fiskarlag og/eller FHL må ta dette videre i systemet.

16 Marine arter (intensiv oppdrett)– må vi tenke helt nytt? • Startet vi med torsk, kveite og steinbit fordi de var våre ”gamle kjente venner”. • Skulle vi sett på hvilke andre marine fisker som har større verdi og stort kjøttutbytte? • Kan klimaendringer/temperaturøkning gi nytt grunnlag for nye arter? • Er det tid for reell test av eks. lysing (høykost art? • Bør vi få sterkere trøkk i oppdrett av leppefisk??

17 LUR – arter – fangst og dyrking • Fangstbare skjell – og skalldyr arter - i enkelte regioner rimelig bra utvikling på taskekrabbe, kongekrabbe, kamskjell, sjøkreps og etter hvert også kongsnegl, kråkeboller, hjerteskjell, strandsnegler og ulike typer alger (eks. sukkertare). • Midt-Norge - taskekrabbe (7000 t til 15 – t) – kamskjell (900/1000 t til 3 – 4000 t) - blåskjell (1500/2000 t til 5000 t) – kongsnegl (til 3 – 5000 t) – sjøpølse (usikkert) – hjerteskjell (spanske interesser) – strandsnegler og strandkrabbe (interessenter) - interessante planer om dyrking av alger (eks. sukkertare) – maneter (forsøk på gang) - utvikling av ROV – teknologi vil kunne effektivisere høsting, men også representere forvaltningsutfordringer. • Integrert fiskeri/havbruk – polykultur på ulik trofisk nivå – leppefisk fangst/oppdrett – sukkertare (ta opp næringssalter) – m.v. – Planer og tenkning på gang i Trøndelag.

18 Maneter Internasjonalt lang tradisjon med fangst og bruk av maneter i kostholdet (direkte og/eller som ingrediens) og innen medisin. Det foregår nå utnyttelse av maneter utenfor USA, rundt Australia og i flere land i Asia. I tillegg gjennomføres forsøk med oppdrett av maneter (fra 2001 i Australia). Hva med Norge? • Betydelige mengder i norske farvann – mest aktuell er glassmanet (Aurelia arita) – eks. Beistadfjorden inne i Trondheimsfjorden ca t biomasse. Flere andre fjorder (spesielt terskelfjorder) • Kan opptre i store konsentrasjoner og trives best ved lav saltkonsentrasjon. • Bestanden veksler mye. • Aktuell redskap er pelagisk trål (om dagen) og semipelagisk eller bunntrål (om natten).

19 Fangsting Pelagisk trål om dagen Bunntrål om natta Fra prøvetokt med F/F ”Gunnerus” Trondheimsfjorden april 2007

20 Hvorfor beskatte og utnytte maneter? Problemområder • Akvakulturnæringen • Beskatter larver og yngel av en rekke kystnære marine ressurser (torsk, sei, sild, flatfisker, m.m.). • Båttrafikken langs kysten – kjølevannssystemet Mulighetsområder • Maneter er et konsumprodukt (til dels høykost) i eksisterende marked • Medisin og farmasi • Som tilsetning til fôr for oppdrett? • Selv om produktet er ukjent i Norge finnes teknologi og kompetanse internasjonalt

21

22 Sukkertare – dyrking – også som integrert havbruk Behov for areal (eks. kombinere med havvindmøller) og tar opp næringssalter Noen anvendelser ………… • Bioenergi - biodisel • Fjordforbedring – oppretting av økosystem – opptak av næringssalter • Jordforbedring • Konsum • Rekruttering (rødliste arter) • Integrert havbruk

23 Integrert utnyttelse ……………..

24 Drøbak kråkebolle

25 Sjøpølse ….. lekkert??

26 Nam, nam…..???

27 Polykultur – Prosjekt for Ryfylke – bassenget?? På ulik trofisk nivå • Laks – blåskjell – tare Begrunnelse • Unngå eutrofiering – tar ut næringsalter • Mer biomasse på mindre areal • Bedre blåskjelltilvekst • Mindre investeringer • Bedre miljø for laks

28 HVA MÅ TIL FOR Å LYKKES? – Generelle forutsetninger ved utvikling av nye arter • Systematikk – forutsigbarhet - langsiktighet • Satse i oppbyggingen på de mest seriøse aktører på sjø/land – praktiserte ulikhetsprinsipp – egeninteresse som drivkraft • Kapital (risikovillig/tålmodig) – enkeltaktører og/eller gruppe av aktører – Fornuftig fordeling mellom offentlig og privat (bidra fra første dag) • Godt organisatorisk opplegg – riktig kobling mellom næringsaktører og deres organisasjoner (faglig/økonomisk), FoU - institusjoner, forvaltning og økonomisk virkemiddelapparat. • Viktig og avgjørende – noen som tar en sterk rolle (eks. FHL) som initiativtaker, katalysator, pådriver og oppfølger spesielt i første utviklingsfase og under oppfølging.

29 OPPSUMMERING - KONKLUSJON • Mulighetene er tilstede …………. Men …. • Det kreves systematisk og målrettet satsning gjennom næringsutøvere (sjø/land) som er mer en «vanlig» interessert og ikke minst oppbakking fra myndigheter på ulike nivå. Dette er nyskapning og innovasjon i praksis, men resultatene kommer ikke av seg selv. • MOTTO: Alt er mulig uansett. Er du «sterk nok i troen», ta aldri nei for et endelig svar. Men: «Ingenting er så lett at det ikke kan bli vanskelig når det gjøres motvillig.» romersk forfatter

30 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Skalldyrkonferansen 2009 Stavanger 02.11 – 03.11 Skjell – og skalldyrnæringen i Norge – noen betraktninger Alf Albrigtsen – pensjonist FHF - Fondet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google