Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

4 Arbeidsliv Jobb og lønn Jobb og livskvalitet Bedriftsetablering

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "4 Arbeidsliv Jobb og lønn Jobb og livskvalitet Bedriftsetablering"— Utskrift av presentasjonen:

1 4 Arbeidsliv Jobb og lønn Jobb og livskvalitet Bedriftsetablering
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne definere omgrepet levestandard, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og drøfte om auken har ført til betre livskvalitet bruke digitale verktøy til å hente informasjon om moglege eigne yrkesval og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag reflektere over verdien av å ha eit arbeid og forklare kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø analysere årsaker til arbeidsløyse og vurdere måtar å redusere arbeidsløysa på diskutere etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår gjere greie for korleis ei bedrift kan etablerast og vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift trekkje ut hovudlinene i eit resultat- og balanserekneskap med manuelle og digitale verktøy

2 Jobb og lønn

3 Lønn Hva er god lønn? Likelønn og rettferdighet
Det er et rimelig krav å få betaling for arbeidet vi gjør. En av grunnene til at vi arbeider, er jo at vi vil tjene penger. Likelønn og rettferdighet Noen mener det er riktig med lik lønn for alle. Det er like hardt og krevende å vaske en skole som å bygge en eller å undervise. Andre protesterer mot at alle skal ha samme lønn uansett hvor mye ansvar de har. De mener dessuten at en som har studert i mange år og skaffet seg større kompetanse, bør ha høyere lønn enn en ufaglært.

4 Lønnsforskjeller Norge har mindre lønnsforskjeller enn mange andre europeiske land, men forskjeller finnes også hos oss. Det har å gjøre med hvor ettertraktet kunnskapen er, men også med hvor i landet en bor, og hva slags jobb det dreier seg om. De siste årene har en del lederlønninger steget mange ganger så mye som vanlige lønninger. Det dreier seg om flere millioner kroner. Lønn og kjønn Kvinneyrker har alltid vært dårligere betalt enn mannsyrker. Overtid og deltid Mange menn ender opp med mer penger enn kvinner fordi de tar mer overtidsarbeid. Kvinnene har mest deltidsarbeid. Bare 10 % av mennene har deltidsjobb, mens det gjelder for 47 % av kvinnene.

5 Lønn og fagorganisering
Lønningene til de aller fleste lønnstakere i Norge blir bestemt i forhandlinger mellom organisasjonene i arbeidslivet. Det er egne organisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere. Omkring 60 % av norske arbeidstakere er medlemmer i fagforeninger og fagforbund. Noen arbeidstakere ønsker av prinsipielle grunner ikke å organisere seg. Andre har problemer fordi arbeidsgiveren motarbeider fagorganisering. Men når fagforeningene forhandler fram bedre lønn, gjelder den også de som ikke er medlemmer. Lønnsforhandlingene mellom de største organisasjonene, LO forarbeidstakerne og NHO for arbeidsgiverne, er de viktigste i Norge.

6 Staten og kommunene

7 Forhandlinger fra topp til bunn
Noen forhandlinger foregår bare mellom toppledelsen i de store sammenslutningene. I andre tilfeller er det forbundsvise oppgjør, det vil si forhandlinger i en bransje. Av og til brukes det samordnede oppgjør, der toppledelsen trekker opp hovedlinjene, mens forbundene tar seg av forhold som spesielt gjelder den enkelte bransje. Det foregår også forhandlinger på lokalplanet mellom bedriftsklubbene og ledelsen i bedriften. Der kan det dreie seg om lokale arbeidsforhold, men en kan også drøfte justering av lønn.

8

9 Gangen i tarifforhandlingene
Riksmeklingsmann - offentlig tjenestemann som leder meklingen i arbeidstvister Streik - arbeiderne som legger ned arbeidet. Lockout - arbeidsgiverne stenger dørene for de ansatte. Frivillig lønnsnemnd -partene kaller inn nemnda og sier at de vil rette seg etter avgjørelsen. Tvungen lønnsnemnd - vedtas i Stortinget for hver gang

10 Gjennomsnittslønn

11 Jobb og livskvalitet

12 Hva er høy levestandard?
Vi kan for eksempel ta bruttonasjonalproduktet og dele det på antall innbyggere. Da finner vi ut at Norge har en mye høyere levestandard enn Tanzania, og det stemmer nok med virkeligheten. For å få et bedre bilde av den materielle levestandarden kan vi se på noen av de godene mange nordmenn deler. 8 av 10 bor i egen bolig 8 av 10 bor i småhus 99 % har dusj eller bad i boligen 4 av 10 har adgang til hytte 78 % har høyere utdanning enn grunnskole 2 av 3 barn i alderen 1–5 år har barnehageplass Det fins mange måter å definere levestandard på. Et mål er HDI (human development index). Her lå Norge på topp i 2006.

13 Levestandard og livskvalitet
I dag har Norge en av de høyeste materielle levestandarder i verden. Det er et viktig grunnlag for å gi befolkningen et godt liv, men det gode livet, den gode livskvaliteten, krever også noe mer. I tillegg til alt det vi kan kjøpe, trenger vi gode venner og god helse, trivsel og velvære både på jobben og i fritiden. Ved siden av slike individuelle sider ved levekårene kan vi nevne de kollektive, et godt miljø og sunne omgivelser. 3 av 10 barn i Norge bor i trafikkfarlige områder. Mange får astma på grunn av forurensing. Mobbing på skolen og arbeidsplassen kan ikke veies opp av penger, moteriktige klær og siste modell i mobiltelefon. Livskvalitet kan også ha med personlige valg å gjøre. Hvordan bruker vi pengene våre? Lar vi oss styre av reklame og press fra omgivelsene? Jobber vi for å tjene penger til forbruksvarer vi egentlig ikke trenger

14 Jobben – en verdi i seg selv?
En jobb har flere sider enn det å gi oss penger til å leve for. Arbeidsplassen er et sted der du kan bruke det du har lært drive med ting du er interessert i utvikle evner og anlegg få anerkjennelse for faglig dyktighet Svært mange oppnår det vi kaller selvrealisering gjennom jobben. I tillegg er arbeidsplassen et sosialt miljø, der du kan diskutere eller spøke med arbeidskameratene og kanskje skaffe deg gode, varige venner. Det vil si at arbeidet også er med på å dekke sosiale behov.

15 Arbeidsledighet For del aller fleste vil det få store konsekvenser å miste jobben. For det første faller den faste inntekten bort, og det er spesielt ille for den som har noen å forsørge. Ved siden av å miste lønna kan du miste pensjonspoeng og yrkesmessig erfaring. Jo lenger du er borte fra jobben, jo verre er det. Når en person har gått ledig i 26 uker, blir han eller hun omtalt som langtidsledig. I 2004 var over halvparten av de arbeidssøkende langtidsarbeidssøkere Langtidsledigheten er ikke likt fordelt. Den rammer særlig folk med lav utdanning, folk med innvandrerbakgrunn og eldre personer. Fire av fem arbeidssøkere over 60 år .

16 Arbeidsledighet forts.
Registrert arbeidsledighet Den arbeidsledigheten som står i statistikkene, kaller vi registrert arbeidsledighet. Skjult arbeidsledighet Ikke alle melder seg til arbeidskontoret. Noen har kontakt med bedrifter og kontorer der de håper å få jobb. Mange kvinner kan tenke seg en stilling, i alle fall en deltidsstilling, men kvier seg for å møte opp på arbeidskontoret. Kanskje de har liten tro på at de får noe. En skjult arbeidsledighet kommer derfor i tillegg til den registrerte.

17 Uføretrygd og arbeidsledighet
Mange må slutte i jobben på grunn av helseproblemer. De blir uføretrygdet og blir dermed pensjonister før tiden. I perioder med høy arbeidsledighet er det gjerne lettere å få uførepensjon, for myndigheteneser det som en måte å redusere ledighetstallene på.

18 Ulike typer arbeidsledighet
Strukturledighet – nye jobber og nye krav Mange blir arbeidsledige fordi gamle yrker forsvinner eller blir mindre viktige, mens nye jobbtyper dukker opp. Næringsstrukturen forandrer seg, og det får naturligvis betydning for sysselsettingen. I denne sammenheng snakker vi om strukturledighet. Friksjonsledighet Friksjonsledighet oppstår når folk er ledige selv om stillinger egentlig finnes. Det kan gjelde en som nettopp er ferdig med utdanningen, eller en som har flyttet fra en by til en annen av personlige grunner og derfor må bytte jobb. Det er viktig at person og jobb finner hverandre fort. Konjunkturledighet og statlige investeringer I visse situasjoner kan det være behov for at staten griper inn med virkemidler, spesielt i forbindelse med konjunkturledighet. Konjunkturene i Norge er ofte et resultat av svingninger på verdensmarkedet, enda et eksempel på globaliseringen.

19 Et godt arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Nye næringer – nye problemer
De første lovene kom for over hundre år siden, men det store gjennombruddet var i 1977 med arbeidsmiljøloven, som i 2006 kom i revidert form. Nye næringer – nye problemer Selv om mye er blitt bedre, er det ikke slutt på problemene. Fortsatt dukker det opp eksempler på alvorlige skader, for eksempel er spesielt mange utsatt for hørselskader. Et godt fysisk arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven har strenge krav til det fysiske arbeidsmiljøet

20 Et godt arbeidsmiljø forts.
Det psykososiale miljøet Mye av fraværet i arbeidslivet skyldes stress og vantrivsel. I de siste årene er det lagt mer og mer vekt på det psykososiale arbeidsmiljøet, hvordan vi har det på jobben psykisk og sosialt. Bekjempe mobbing og diskriminering Myndighetene legger stadig større vekt på kampen mot mobbing og trakassering. Mobbing er en form for psykisk vold som kan ødelegge mennesker. Den nye arbeidsmiljøloven fra 2006 har med forbud mot diskriminering på grunn av politisk syn, fagforeningsmedlemskap, seksuell orientering, funksjonshemming og alder.

21 Arbeidstakers rett til kritikk
Det er en økende forståelse hos myndighetene for ytringsfrihet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Noen arbeidstakere har fått problemer fordi arbeidsgivere har hevnet seg på dem når de har varslet om misforhold. Den nye arbeidsmiljøloven slår fast at «arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold i virksomheten der dette ikke er i strid med annen lov». Det er samtidig innført forbud mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver overfor en arbeidstaker som har brukt sin rett til «varsling»

22 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet, skal gi råd om arbeidsmiljøspørsmål og passe på at arbeidsmiljøloven blir etterlevd. Det skjer gjennom regelmessige inspeksjoner i bedriftene og bøtelegging i tilfellebrudd på loven. En del av inspeksjonene er ikke varslet på forhånd og kommer helt overraskende. Alle bedrifter skal ha internkontroll. Det vil si at de må vise hva de gjør for å løse miljøproblemene sine.

23 Etikk og moral i arbeidslivet
God arbeidsmoral er å følge de spillereglene som er trukket opp for arbeidet, for eksempel punktlighet og pålitelighet. En arbeidstaker skal møte fram presis og utføre arbeidet så godt han kan, også når ingen står og passer på ham. Både unnasluntring og unøyaktighet er eksempler på dårlig arbeidsmoral. Det er usolidarisk både mot kollegene og mot arbeidsgiveren. Arbeidsgiverne har på sin side forpliktelser overfor de ansatte. De skal sørge for gode arbeidsforhold. Det finnes eksempler på arbeidsgivere som tvinger ansatte til å godta dårlige betingelser, og som hindrer dem i å organisere seg i fagforeninger. Bedriftslederne har også et etisk ansvar overfor kundene sine. Produktet skal ikke presenteres som om det er bedre enn det i virkeligheten er. Reklame kan virke svært uskyldig, men grensa mellom sannhet og løgn kan være vanskelig å trekke.

24 Tyveri eller svinn? Kaller vi det tyveri når noen tar med en liten ting fra lageret på jobben? Det er jo ingen som merker det, og dessuten gjør «alle» de andre det. Forresten har bedriften en egen budsjettpost som heter «svinn», for eierne regner med at en del forsvinner. Er dette tyveri, selv om vi helst prøver å finne et penere uttrykk? Hvis det ikke er tyveri, hvor går grensa? Er det tyveri hvis en bruker utstyr på arbeidsplassen til egne formål, for eksempel et dataprogram til en ekstrajobb for et annet firma? Og er det tyveri når en arbeidstaker stikker av for tidlig eller slurver med arbeidet? Hvordan skal vi se på uforsiktig behandling av dyrt utstyr og sløsing med materialer?

25 Svart arbeid Svart arbeid er ulovlig. Det er en del av den økonomiske kriminaliteten og omtales som skatte- og avgiftskriminalitet. Men det var jo bare naboen som fikset avløpet til vasken. Han er rørlegger og fikk noen flasker vin som takk for tjenesten. Det er klart det er mange grensetilfeller. Det er situasjoner som ligger nærmere vennehjelp og dugnad enn kriminalitet. Men det er viktig å være klar over hovedprinsippene.

26 Bedrifts-etablering  Regnskap

27 Bedriftsetablering Hva vil du drive med? En god idé er ikke nok!
Det vi ønsker å drive med, kaller vi ofte en forretningsidé. I mange bedrifter kommer forretningsideen fram i årsberetningen. Forretningsideen skal uttrykke bedriftens særpreg. En god idé er ikke nok! Kanskje du går med en forretningsidé i magen? Skal du starte for deg selv, er det ikke nok å ha en god idé. Du må ha tro på det du gjør. Du bør ha en stor porsjon pågangsmot, være arbeidsvillig og ha lyst til å være din egen arbeidsgiver. Søk hjelp! Det kan lønne seg på et tidlig tidspunkt å søke råd og veiledning om etablering og drift. BEDIN (Bedriftsinformasjon i Norge) er en side der du kan finne hjelp. Nettsiden Spør OSS er en annen. Spør OSS er en tjeneste fra Arbeidstilsynet, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og trygdeetaten. Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet over hele lande

28 Forretningsplan Planen bør inneholde disse punktene: Sammendrag
Innledning Forretningsidé og utgangspunkt Markedsvurdering Produktbeskrivelse Markedsføring og salg Organisering og administrasjon Økonomi Framdriftsplan

29 Undersøk markedet! Et marked kan defineres som et sted der det kjøpes og selges varer og tjenester. Før du går videre med ideen din, bør du bør finne ut om det er noen som vil kjøpe produktet eller tjenesten din og hvilken pris de kan være villig å betale. Det er nemlig ikke tilstrekkelig bare å ha et marked for det du tilbyr. Du må også kunne selge til en pris som dekker kostnadene dine og som gir deg den fortjenesten du ønsker.

30 Segmentere Det er ofte lurt å dele markedet inn i grupper som har visse fellestrekk. Dette kalles å segmentere. Gruppene kalles delmarkeder, segmenter eller målgrupper.

31 Hva er spesielt med ditt produkt?
Dekker det et behov i markedet? Trengs det en videreutvikling av produktet? Merkevarebygging er et eksempel på hvordan en kan framheve sitt produkt som noe unikt og ulikt andre produkter. Eksempler på merkevarer er Coca-Cola, Toro og Freia. Merkevarebygging blir stadig viktigere for å få solgt produktene og skjer blant annet ved hjelp av reklame. Produktutvikling handler om å forstå markedets behov og tilfredsstille disse. Det er viktig å være klar over hvem kundene er, og hva de trenger. Det er mange måter å finne ut dette på. Du kan starte medprøvesalg, utvikle en prototyp og få denne testet, eller spørre mulige kunder om de tror de vil kjøpe produktet eller tjenesten når den kommer på markedet.

32 Markedsføring og salg Indirekte og direkte reklame Virkemidler
Indirekte reklame er reklame i aviser, på tv, på kino, på busser og lignende. Direkte reklame er reklame som kommer direkte i postkassa vår. Mange firmaer som driver med direkte reklame, kjøper opp adresselister og sender reklamen til navngitte personer. Virkemidler En viktig del av markedsføringen består i å velge ut hvilke virkemidler (form, budskap, layout) og hvilke kanaler (tv, avis, fagtidsskrift, direkte reklame) du skal bruke. Det er viktig å treffe kundegruppen best mulig.

33 Handlingsplan for markedsføring
Her er et eksempel på en handlingsplan

34 Valg av selskapsform Du må bestemme deg for hvilken selskapsform som passer best for deg. I praksis er det tre hovedformer som kan velges for organisering av mindre bedrifter: Aksjeselskap – En eller flere eiere. Eiers ansvar for gjeld begrenset til aksjekapitalen Ansvarlig selskap - To eller flere eiere. Eierne ansvarlig for gjeld Enkeltpersonforetak - Én eier. Eieren ansvarlig for gjeld

35 Hvilken selskapsform bør du velge?
Dersom du i løpet av etableringen og/eller driften kommer til å opparbeide deg mye gjeld, er det en fordel å være aksjeselskap, fordi ansvaret for gjelden da er begrenset til aksjekapitalen. Aksjeselskapsformen er også en fordel dersom du trenger mye egenkapital. Personer og bedrifter kan tilførebedriften penger ved å tegne aksjer. Dersom du ikke kommer til å stifte stor gjeld og heller ikke har behov for så stor egenkapital, bør du velge enkeltpersonforetak. Et enkeltpersonforetak er enklere og rimeligere å etablere, og slike foretak har begrenset registreringsplikt i Brønnøysundregistrene.

36 Hva skal bedriften hete?
Du kan ikke fritt velge navn på bedriften din. Reglene for valg av navn finnes i foretaksnavneloven av Loven gir også næringsdrivende enerett til firmanavn og eventuelle andre forretningskjennetegn. Dersom du heter Per Olsen, kan du etablere et enkeltpersonforetak med navn Per Olsen, eller konsulent Olsen, eller bare Olsen. Du kan sammen med en kompis starte et ansvarlig selskap som heter Olsen & Hansen ANS eller Pizzaexpressen ANS. kan etablere et aksjeselskap som heter Per Olsen AS eller Datakonsulentene AS. Du bør undersøke i Foretaksregisteret om det navnet du har tenkt å bruke på bedriften kan benyttes, eller om det er opptatt.

37 Hvordan skaffe penger? Vi pleier å dele kapitalbehovet i
kapitalbehov til investeringer kapitalbehov til driften For å dekke kapitalbehovet trenger du penger. Finansiering vil si det å skaffe penger, eller i økonomisk språkbruk anskaffelse av kapital. De vanligste finansieringsformene er: Finansiering med fremmedkapital som består av lån (fra banker og andre finansieringsinstitusjoner) kreditter (fra leverandører) Finansiering med egenkapital. Kapitalinnskudd fra eier/eiere, for eksempel innskudd i privatforetak og utvidelse av aksjekapitalen i aksjeselskap. Finansiering gjennom driften Støtte fra det offentlige, for eksempel investeringstilskudd og garantier

38 Kapitalbehov Eksempel på beregning av kapitalbehov og et forslag til finansiering

39 Budsjett Et budsjett er en økonomisk plan eller handlingsprogram for hvordan bedriften skal nå målene sine. Budsjettet bygger som regel på regnskapet for forrige periode. De fleste budsjetter gjelder for en måned eller kortere, men det finnes også kvartalsbudsjett og årsbudsjett. Dersom budsjettet skal være et nyttig verktøy i den økonomiske styringen i en bedrift, bør det ikke gjelde for mer enn en måned om gangen, fordi det er vanskelig å spå langt inn i framtiden

40 Registrering i Brønnøysundregistrene
Framdriftsplan Forretningsplanen bør også inneholde en konkret framdriftsplan for når de ulike delene av planen skal iverksettes, og når de skal være ferdige. Framdriftsplanen bør bestå av et tidsskjema, viktige milepæler for gjennomføringen og viktige sammenhenger og avhengigheter ved gjennomføringen. Registrering i Brønnøysundregistrene Hvis du er registreringspliktig, og det er stort sett alle som driver næringsvirksomhet, unntatt de fleste enkeltpersonforetakene, må du registrere deg i Foretaksregisteret i Brønnøysund. Det enkleste er å bruke Samordnet registermelding

41 Luca Pacioli

42 En kort oversikt over regnskapssystemet
Regnskapsloven og bokføringsloven trekker opp rammene for regnskapsføringen: Bokføringsloven omhandler det praktiske rundt bokføringen, blant annet krav til dokumentasjon. Regnskapsloven omhandler regnskapsplikt, krav til oppstilling av resultat og balanse og regler for god regnskapsskikk. Ifølge regnskapsloven må bedriften hvert år sette opp årsregnskap. Årsregnskapet skal blant annet inneholde en oppstilling av resultat og balanse. Oppstillingen skal være i samsvar med oppstillingsplanen i regnskapsloven.

43 Resultatregnskapet I resultatregnskapet bruker vi begrepene kostnader og inntekter. I økonomisk terminologi er ikke kostnader det samme som utgifter. Kostnad og utgift. Dersom du bestiller en pakke papir til skriveren i nettbutikken, pådrar du deg en utgift. En utgift er en betalingsforpliktelse. Kostnaden oppstår først når du bruker papiret. Kostnader er forbruk av varer og tjenester. Inntekt og innbetaling. Når du selger en vare eller en tjeneste, oppstår det en inntekt. Skjer salget kontant, blir innbetalingen lik inntekten. Hvis bedriften gir kundene kreditt, kommer innbetalingene på et senere tidspunkt enn inntektene.

44 Resultat-regnskap Siden bedriften startet i 2005, sier ikke dette noe om utviklingen. Men det viser at bedriften går med overskudd. Det er bra, selv om det kan diskuteres om overskuddet på kr er stort nok.

45 Balanseregnskapet Eiendelene deles i anleggsmidler og omløpsmidler.
Anleggsmidler er eiendeler som bedriften planlegger å eie i mer enn ett år, Omløpsmidler er eiendeler som eieren planlegger å eie i mindre enn ett år. Gjeld deles i langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld er gjeld som skal betales tilbake innen et år Langsiktig gjeld er gjeld som skal betales tilbake over mer enn et år. Egenkapital er forskjellen mellom eiendeler og gjeld.

46 Balanse Tallene viser at totalkapitalen har økt fra til Totalkapitalen er egenkapitalen pluss gjelden. Egenkapitalen har økt med , som er lik den delen av overskuddet som eierne har valgt å føre tilbake til bedriften. Beholdningen av betalingsmidler har økt sterkt. Dette er positivt, fordi det er penger bedriften trenger til å betale regninger med. Bedriften har ingen betalingsproblemer, siden sum omløpsmidler, det vil si de midlene som blir omgjort til penger i løpet av et år, er større enn den kortsiktige gjelden, som er den gjelden bedriften skal betale i løpet av et år.

47 Regnskapsanalyse Regnskapsanalyse er en systematisk undersøkelse av de data som regnskapet gir. Formålet er å gi informasjon om bedriftens økonomiske stilling. Denne informasjonen brukes blant annet i planlegging av framtidig virksomhet.


Laste ned ppt "4 Arbeidsliv Jobb og lønn Jobb og livskvalitet Bedriftsetablering"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google