Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sør-Helgeland Kort om Torgar Status studiesenter Erfaringer fra samarbeid med: – bedrifter – høgskoler/universitet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sør-Helgeland Kort om Torgar Status studiesenter Erfaringer fra samarbeid med: – bedrifter – høgskoler/universitet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sør-Helgeland Kort om Torgar Status studiesenter Erfaringer fra samarbeid med: – bedrifter – høgskoler/universitet

2 Sør Helgeland Består av de 5 sørligste kystkommunene i Nordland • Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad En region uten høgskole – som nok ofte orienterer seg sørover Uten sykehus og industrikultur (noe de andre Helgelandsregionene har… ) Og med ca bofaste Sørhelgelænninga

3 Torgar Næringshage AS Opprettet (sammenslåing av 3 selskaper) -15 ansatte 3 hovedarbeidsområder - drift/administrasjon (4) - kompetanse (4) ( derav 2 på opplæringskontoret ) - utvikling/næring (7 derav 2 deltidsstillinger)

4 Torgar Næringshage Budsjett: Total års budsjett – ca (2010) Finansiering 2009: Direkte tilskudd: ca 0,95 million (kommune/fylket/SIVA) Leieinntekter, ca 1 mill Brønnøy Kommune betaler for en stilling i forbindelse med at kommunens næringsetat er lagt til Torgar Det resterende er salg av tjenester/prosjekt. 8 – 9 mill beregnes tjent inn innen området kompetanse/bedriftsutvikling I tillegg kommer oppfølgingsarbeidet med lærlinger. Dette og den øvrige inntekten er hovedsaklig finansiert gjennom prosjekter og salg av tjenester.

5 Torgar Næringshage, Toft personer har sin arbeidsplass der, fordelt på ca 20 bedrifter innenfor IT, regnskap, revisjon, ingeniør, havbruk, veterinær, kommunikasjon, konsulent- og tjenesteyting I tillegg har vi: –resepsjon/ sentralbordtjenester –gjestearbeidsplasser (etablererkontor) –møterom for 2-16 pers/ videokonferanseutstyr –gjennomføring av arrangementet for eksterne –kantine - møteplass

6 Torgar Næringshage På studiesenteret i byen har vi også flere videokonferanseanlegg med plass til opptil 60 deltakere. I tillegg: Tre studio i kombinasjon med Smart Board-tavler for presentasjoner eller effektive møter via video- konferanse, er tilgjengelig. Vi kan både sende og motta forelesninger. Vi kan også ”streame” forelesninger.

7 Torgar Næringshage Utviklingsiden vår jobber bl.a. med: – Inkubatorer – Etablererhjelp/etablereropplæring/bedriftsnettverk – Sekretariat for Brønnøy Næringsforum – Brønnøy Kommunes næringsetat – Bedriftsutvikling – Næringslivsseminar – Omdømmeprosjektet/rekrutteringsprosjekt – Kvinneprosjekt – Arrangementprosjekt

8 Torgar Næringshage Kompetanse –Fagopplæring ca. 80 lærlinger –Internasjonale prosjekter - mange forskjellige prosjekt – flest innen kompetanse -Kurs – sertifiseringer - høgskoleutdanning –Samspill skaper vekst/ Helgelandsambassadør –VOX – handelsnæringen –Arrangement prosjekt –Og mange flere…

9 Torgar Næringshage Kompetanse -Antall avlagte eksamener på høyere nivå Høgskole/universitet:ca1800 Antall sertifiseringer – off.bevis: 2006 – Lift, stropp, truck, kran, asbest, våtrom, masseforflytning, datakurs, fritidsbåt, varme arbeid, båtfører, traverskran – totalt ca 550 personer.

10 Torgar Næringshage Kompetanse Pågående utdanninger høyere nivå pr dd: -Bachelor IT -Bachelor Førskolelærerutdanning -Voksenpedagogikk -IT moduler Arbeider nå med å få i gang: -Master Logoped -Veiledning, - Utomhuspedagogikk mfl.

11 Torgar Næringshage Samarbeid med bedriftene: Torgar har 5 ansatte med høyere utdanning innen kompetansekartlegging! Har jobbet i flere bedrifter med kartleggingsprosesser Kartlegging, behovsundersøkelser og gap-analyse. Men ser det er vanskelig at disse følges opp internt i småbedrifter når vi ikke er pådrivere lengre. Kompetansekartlegging ”føles truende” i enkelte miljø! I noen bedrifter kan det se ut til at arbeidstakere oppfatter at det ”å skaffe seg utdanning” er arbeids- givers oppgave – ikke en egeninnsats/ egeninteresse!

12 Bedriftskontakt Vi er på bedriftsbesøk hver 8.uke hos hver enkelt av våre 80 lærlinger. (Opp mot 50 bedrifter) På disse møtene diskuteres også andre opplæringsbehov i bedriften… Vi er sekretariat for Brønnøy Næringsforum – og arrangerer minimum ett møte hver mnd for medlemmene – der vi i stor grad også bestemmer innholdet. Vi har etablereropplæring, inkubatorbedrifter, og jobber direkte med flere ”fagnettverk”. Vi diskuterer også å starte ”bransjegrupper” etter samme modell som Kunnskapsparken Helgeland!

13 -Hvorfor er lokale tilretteleggere så viktig? -Små bedrifter trenger mye støtte for å få til egne opplæringsprogram for sin bedrift. -Samtidig er de som oftest nødt til å gå sammen med andre bedrifter innen samme bransje hvis det skal kunne gjennomføres samlingsbasert opplæring. Noen må koordinere dette! -Ofte er det i en slitsom hverdag vanskelig å se at manglende kompetanse kan være ”brems” for vekst! -Ny næringsutvikling krever nesten alltid tilførsel av ny kompetanse! Lokalkunnskap viktig….

14 Erfaringer - arbeidstakere….. -Enklere å motivere ansatte som allerede har høyere utdanning til å ta mer på eget initiativ – sjøl om det ikke vil gi direkte effekt for en sjøl i arbeidssammenheng. -Vanskelig å motivere ansatte med lav formell utdanning til å starte på utdanningsløp uten at de ser den ”direkte” gevinsten i ”andre enden”… • Vanskelig å få enkelte (godt organiserte) grupper til å delta på kurs (eks lærere) der det ikke gis kompensasjon fra arbeidsgivere…

15 Kompetanse forts. • Derimot, der arbeidsgiver dekker alt (som foregår stort sett i arbeidstid) – eks sertifisering - oppstår liten motvillighet.. • Få er interessert i å satse egen tid/egne penger til å ta høyere utdanning hvis de ikke har studert før... • Enklere å motivere enkeltpersoner for fagbrev – dette gir i de fleste bedrifter automatisk høyere lønn. • Voksne som skal ta utdanning setter svært høye krav til seg selv og hvilke karakterer de mener skal oppnås. Kan være vanskelig å leve opp til med arbeid og familie i tillegg!

16 Arbeidsgivers rolle: Må være pådriver og motivator sammen med lokal tilrettelegger! Må være realistisk i hva som tilbys arbeidstaker - gjennomførbart! Ha økonomi til å gjennomføre lovnadene.. Lage ”gulrøtter”…

17 Eksempel bedriftskostnader på et ”gratis studie” fra et universitet (kombi nett/samling): 7 deltakere /30 stp Møterom, div.Timer Diett Norge Diett SverigeHotell Buss KmDokum. Linjeleie studio ,00 450, ,00utgifter Kr

18 Samarbeid med universitet/høgskole Blandet erfaring…. Store skilnader fra administrasjon til avdelinger…. OG mellom de forskjellige avdelingene…. Men ikke så stor forskjell mellom de forskjellige institusjonene i Norge/utland.. Alt avhenger til slutt av enkeltpersoner…

19 ”Samarbeid” – satt på spissen…. - Tilbyr helst det de vil – ikke det vi trenger/ønsker! - ”Hyllevare” blir nyutvikling – som må betales for… - ”Intelligensen” oppfattes konsentrert på campus!! - Krav fra ”distriktet” blir fort ”utidig mas”….!!!!!! Det mangler ofte forståelse for: - voksne studenter i arbeid kan ikke automatisk behandles som 18 åringer på campus… - at realkompetansen kan være høy – sjøl om en ikke har ”studiekompetanse”… - å lytte til ”uerfarne” studenters signaler ang. gjennomføring (språket ikke er kanskje ikke akademisk ?)

20 Hvordan utvikle et godt samarbeid mellom høgskole og innovasjonsmiljøene i distriktene… (opplevd problematikk) - Vi som arbeider i lokale ”AS” innovasjonsselskap krever merkelig nok også lønn for arbeidet vi gjør – og vi må tjene dem..… - Skal vi arbeide for høgskoler/universitet forventer vi at det også betales for dette arbeidet. - Gjennomføres det ”ordinære studier” ute i distriktene bør en del av ”studiepengene” gå til ”tilretteleggeren” for studiene lokalt. Dette er jo som oftest ”plusstudenter” - Ha skriftlige samarbeidsavtaler slik at begge parter vet hva som kreves/skal gjøres av den enkelte! - Avklare – hva kan vi lokalt kreve betalt for av studenter på ordinære studier?

21 Høgskolemiljøene må se oss som en ressurs og samarbeidspartner - ikke som et ”onde”… - VI kjenner bedriftene – miljøene – regionen …. - Og vi har kunnskap om lokale utdanningsbehov. - Vi må også bli hørt når vi fremmer vårt behov – ikke kun være passiv mottaker av evt. tilbud som skulle ”dale” ned…. - Alle høgskoler kan ikke alt – detå derfor aksepteres av alle at vi ”shopper” kompetanse ut fra fagområder – ikke geografi…

22 Til slutt…. Å få til et økonomisk system rundt regionale studiesenter har vært et langt lerret – der vi nok ikke ennå ser målet!!!! For vårt vedkommende har vi hatt god støtte fra fylket og periodevis lokale banker – men lite ellers…. Derfor er det et slit å holde det ”gående” ! HiBo har vært vår hovedsamarbeidspartner gjennom mange år – og der finnes det mange flotte enkeltpersoner i alle sjikt – og noen som nok helst ønsket oss og all desentraliserte studier langt vekk…… For ikke å snakke om maset vårt! Men vi har fortsatt ikke en formell avtale – men DET tror vi kanskje vi får til om ikke så lenge - om enn ikke så bra som vi skulle ønske oss !!!! 

23 Men fortsatt tror vi på framtida og det gjenspeiles også i vår visjon:

24 Foto: Per Åge Rodahl I lag utnytter vi mulighetene -i en eventyrlig region !


Laste ned ppt "Sør-Helgeland Kort om Torgar Status studiesenter Erfaringer fra samarbeid med: – bedrifter – høgskoler/universitet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google