Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HVORDAN FORSTÅ ET BUDSJETT?. Grunnleggende bestemmelser •Grunnleggende økonomibestemmelser –Budsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HVORDAN FORSTÅ ET BUDSJETT?. Grunnleggende bestemmelser •Grunnleggende økonomibestemmelser –Budsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 HVORDAN FORSTÅ ET BUDSJETT?

2 Grunnleggende bestemmelser •Grunnleggende økonomibestemmelser –Budsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse, og regnskapet skal tilsvarende dokumentere den faktiske disponeringen av midlene (KL § 46 nr. 1) –Budsjetter skal være realistisk (KL § 46 nr. 3) og fastsettes på grunnlag av forventede utgifter og inntekter –Budsjettet og regnskapet skal deles i en driftsdel og investeringsdel (KL § 46 nr. 5) –Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger (KL § 46 nr. 6) –Det kan avsettes midler til senere år (KL § 46 nr. 7) –Låneopptak kan ikke dekke driftsutgifter (KL § 50)

3 Grunnleggende bestemmelser •Balansekravet: •Knytter seg til driften •Investeringsutgifter og salg av fast eiendom er holdt utenom balansekravet –Inntektene setter en rettslig ramme for hvilke økonomiske forpliktelser kommunen kan pådra seg innenfor en periode (ett år) –Årsak til disse begrensningene: •Hensynet til effektiv utnytting av begrensede ressurser •Rettferdig fordeling mellom generasjoner •Statens behov for tilstrekkelig styring med de totale offentlige utgiftene

4 Grunnleggende bestemmelser •Balansekravet: –Kommer til uttrykk i kommunelovens § 46 nr. 6 –Dels i bestemmelsen om at driftsresultatet skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger •Nødvendige avsetninger: Udisponerte øremerkede inntekter, inndekking av regnskapsmessig underskudd eller sparing av eget tiltak som anses nødvendig –Dels i bestemmelsen om at det i årsbudsjettet skal avsettes midler til bruk i senere budsjettår

5 Grunnleggende bestemmelser •Avgresningen mellom driftsrelaterte anskaffelser og investeringer blir vesentlig •Inntekter i investeringsregnskapet skal ikke dekke driftsutgifter

6 Grunnleggende bestemmelser •Avgrensning mellom drifts- og investeringsaktiviteter: •GKRS-standard nummer 4 - Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet •Utgifter til vedlikehold føres i driftsregnskapet •Utgifter til påkostning føres i investeringsregnskapet

7 Grunnleggende bestemmelser •Avgrensning mellom drifts- og investeringsaktiviteter: •Definisjoner gitt i NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk •Vedlikeholdskostnader (driftsutgift) –Nødvendige kostnader for å opprettholde fastsatt kvalitetsnivå slik at bygningen kan brukes til tiltenkte formål i en gitt brukstid –Utskifting av deler eller installasjoner med kortere levetid er også vedlikehold •Utviklingskostnader (Påkostning) (Investeringsutgift) –Kostnader til utvikling av byggverket i forhold til nye krav –Løpende ombygging, offentlige krav og pålegg

8 Grunnleggende bestemmelser •Realistisk: –Et budsjettvedtak er en ramme for hvilke utgifter kommunen kan pådra seg og i hvilket omfang –Dernest vil balansekravet fordre at det er realisme i balansen mellom driftsutgifter og driftsinntekter –Usikre utgifter skal man overvurdere –Usikre inntekter skal man undervurdere

9 Økonomisk ramme •Kommunene finansierer sine utgifter ved: –Skatter inkl. eiendomsskatt •Egen lov som regulerer eiendomsskatt –Kommunale avgifter og gebyrer •Egne forskrifter og retningslinjer for hva kommunen kan ta i avgifter og gebyrer for vann, kloakk, renovasjon, barnehager, skolefritidsordning, gebyrer for tjenester innen pleie og omsorg –Renovasjon: Skal ta 100 % selvkost –Vann og avløp kan kommunen ta opp til 100 % selvkost –Inntektssystemet (rammeoverføring fra staten) –Øremerkede tilskudd •Eksempelvis tunge ressurskrevende brukere –Salg av tjenester (minimalt)

10 Økonomisk ramme •Rammeoverføringen fra staten og skatteinntektene er de to største inntektskildene •Kalles for de frie inntekter som kommunene kan bruke til de formål de vil •Er i utgangspunktet sagt hva kommune skal ha (gjøres i statsbudsjettet) –Dvs. man kan ikke gjøre som på 80-tallet og saldere budsjettet ved å øke skatteinntektene

11 Økonomisk ramme •Inntektssystemet: •Det overordnede form å let med inntektssystemet er å oppn å en fordeling av tilskuddene som bidrar til å sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere •For å oppn å dette m å let tas det ved fordelingen av rammetilskuddet hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes og fylkeskommunens kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning)

12 Viktig for økonomistyring •Finansielt orientert regnskap –Har kommunen penger å betale regningene med? –Kommunen bokfører utgiften når den oppstår •All bruk av kommunale midler vedtas av kommunestyret? •Hvis investeringsutgifter finansieres med løpende driftsinntekter; –Binder opp inntekter til å dekke utgifter 40 år fremover i stedet for økt tjenesteyting til dagens innbyggere –Kan ikke gjøres om, dvs. kan ikke ta opp lån på dette senere for å skaffe likvider til drift –Viktig å sørge for handlefrihet på drift (disp.fond > 10 – 15% av sum driftsinntekter) •Generasjonsprinsipp – (grunnleggende) –Den som har nytte av tjenesten skal bære kostnaden •På investeringer kan dette bare ivaretas ved lånefinansiering

13 Viktig ved investeringer •Er investeringen i samsvar med politisk vedtatt langtidsplan? •Lånefinansiering er enkelt, men man må vite hvordan investeringen påvirker framtidige driftsutgifter; –Avdrag på lån? –Renteutgifter? –Medfører økt tjenesteutgift ved investeringen? –Hvordan skal framtidige økte driftsutgifter dekkes inn?

14 KOSTRA •Rapporteringssystem som brukes for å få mest mulig enhetlig rapportering av tjeneste- og økonomidata •Det interne budsjettet og regnskapet er ikke nødvendigvis sammenfallende med KOSTRA-rapporteringen –Kan føre til at de kommunale budsjettdokumentene blir vanskeligere å sammenligne –Man kan få ut rapporter fra det kommunale budsjettet som samsvarer med KOSTRA-funksjonene

15 KOSTRA-funksjoner som er direkte relatert til tjenester for eldre 233Annet forebyggende helsearbeidDelvis 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Delvis 241Diagnose, behandling, re-/habiliteringDelvis 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Helt 254Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboendeDelvis 255Medfinansiering somatiske tjenesterDelvis 261InstitusjonslokalerHelt 265Kommunalt disponerte boligerDelvis

16

17 Målsettinger i eldreomsorgen •Rett hjelp til rett person, til rett tid •Trygg og forutsigbar tjeneste, likeverdig tilbud til alle innbyggere •Helhetlig tjenestetilbud –Økt livskvalitet –Mestring av egen livssituasjon –God kvalitet på tjenestene –God tilgjengelighet til tjenestene –Institusjonstilbud til sterkt pleietrengende

18 KVALITET

19

20

21

22

23 Betalingssatser hjemmetjenester (Oppland 2011) TypeLavestHøyest Abonnement inntekt < 2 G Abonnement inntekt 2 – 3 G Abonnement inntekt 3 – 4 G Abonnement inntekt 4 – 5 G Abonnement inntekt > 5 G Timepris inntekt < 2 G34165 Timepris inntekt 2 – 3 G47288 Timepris inntekt 3 – 4 G56288 Timepris inntekt 4 – 5 G56288 Timepris inntekt > 5 G56288 G = kr pr. 1. mai 2012

24 Forventninger til kommunen •Hva skal kommunen tilby de eldre? (Helse- og omsorgstjenesteloven) –Nødvendige helse- og omsorgstjenester •Kommunens ansvar er formulert som et «sørge for»-ansvar. Kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret er både et ansvar for at nødvendige helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige, og et ansvar for planlegging, gjennomføring, kontroll og evaluering av virksomheten, slik at tjenestenes innhold, omfang og kvalitet er i samsvar med de krav som stilles •Bestemmelsen stiller grunnleggende krav til styring av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunen må vurdere behovet for tjenester, personell og kompetanse og legge planer for hvordan behov skal møtes, personell rekrutteres og kvalitet utvikles. Plikten til å gjennomføre forstås som en plikt til å organisere og gjennomføre i tråd med vedtatte planer og å tilby helse- og omsorgstjenestene slik at de dekker befolkningens behov og er forsvarlige

25 Kommunens ansvar etter loven •Med helsetjenester i hjemmet menes først og fremst sykepleie (hjemmesykepleie), men det kan også være aktuelt med andre tjenester som ergoterapi, fysioterapi og fotterapi •Med personlig assistanse menes hjelp til egenomsorg, personlig stell og personrettet praktisk bistand. Det kan være hjemmehjelpstjeneste eller annen hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål og hjelp i tilknytning til husholdning •Plass i institusjon er først og fremst plass i sykehjem og andre typer tilbud som defineres som institusjon •Avlastningstiltak er tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak kan gis i hjemmet eller utenfor hjemmet, i institusjon eller utenfor institusjon •Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning

26 Hva må den enkelte ta ansvar for selv? •Behovsvurdering opp mot lovens krav •Kommunen tildeler tjenester ut fra en helhetsvurdering av den enkeltes behov –Husstand, privat (ikke betalt) hjelp, egnet bolig, bistand/assistanse, generell helsetilstand, syn og hørsel, samfunnsdeltakelse, diagnoser –Individuell plan –Serviceerklæringer •Kjøp av privat bistand? –Utover kommunalt tildelte tjenester •Betalingsvilje? •Supplement / erstatning for hjelp fra pårørende?


Laste ned ppt "HVORDAN FORSTÅ ET BUDSJETT?. Grunnleggende bestemmelser •Grunnleggende økonomibestemmelser –Budsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google