Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Harald Romstad1 Kostnadsfordeling Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 11, 12 og 13 11 – kostnadsfordeling i industribedriften 12 – kostnadsfordeling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Harald Romstad1 Kostnadsfordeling Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 11, 12 og 13 11 – kostnadsfordeling i industribedriften 12 – kostnadsfordeling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Harald Romstad1 Kostnadsfordeling Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 11, 12 og – kostnadsfordeling i industribedriften 12 – kostnadsfordeling i tjenesteytende virksomhet 13 – kostnadsfordeling i handelsvirksomhet Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 16.oktober. 2005

2 Harald Romstad2 •Læringsmål: –Identifisere underlagsmaterialet som dokumenterer kostnadsflyten i en industribedrift som benytter tilleggskalkulasjon –Beskrive den generelle seks-trinns fremgangsmåten ved utarbeidelse av tilleggskalkyler –Utarbeide en tilleggskalkyle for en industribedrift KOSTNADSFORDELING I INDUSTRIBEDRIFTEN

3 Harald Romstad3 Flytdiagram for kostnadsdokumentasjon Salgsordre En salgsordre danner grunnlaget for å utstede en produksjonsordre En produksjonsordre igangsetter produksjonen og kostnadene henføres til kostnadsbæreren gjennom Material- rekvisisjoner Timelister Tilleggs- satser En produksjonsordre De påløpte kostnadene akkumuleres i et kalkulasjonssammendrag for en regnskapsperiode Kalkulasjonssammendrag

4 Harald Romstad4 KALKULASJONSSAMMENDRAG et eksempel Identifikasjon Materialkost Direkte lønn Indir. tilvirkningskost

5 Harald Romstad5 Vareforbruket •Selv om en har god kontroll på varer på lager og lager justeres fortløpende med materialrekvisjonene •Må lageret kontrollregnes ved utgangen av hver periode •En holder løpende kontroll på varelageret ved: –Fysisk opptelling av varebeholdning ved periodens slutt (halvår – år) –Løpende registrering av varens inngang og utgang på lager •Innkjøp •Materialrekvisisjoner

6 Harald Romstad6 Seks-trinns fremgangsmåte ved tilleggskalkulasjon 1.Identifikasjon av kalkyleobjektet 2.Idnetifikasjon av de direkte kostnadene forbundet med kalkyleobjektet 3.Identifikasjon a de indirekte kostnadene forbundet med kalkyleobjektet 4.Etablering av aktivitetsmål og fordelingsgrunnlag 5.Beregning av tilleggssatser for fordeling av de indirekte kostnadene (regnskapet) 6.Fordele de direkte og indirekte kostnadene på det enkelte kalkyleobjekt

7 Harald Romstad7 Selvstudium •Eks i læreboka •Vi tar ikke tungt på denne delen da dere får den igjen i driftsregnskapet

8 Harald Romstad8 Kalkulasjon i tjenesteytende virksomheter Læringsmål •Hva kjennetegner den tjenesteytende bedriften •Redegjøre for de viktigste kravene til kalkulasjonsmetoder i tjenesteytende virksomheter •Redegjøre for kostnadsdokumentasjon i tjenesteytende virksomheter •Utarbeide en fullstendig kalkyle for en tjenesteytende virksomhet som selger timer –Forstå hva kunden betaler •Næringsdrivende •Vanlig forbruker

9 Harald Romstad9 Den tjenesteytende bedriften •Selger og utvikler tjenester –Tjenesten som et selvstendig produkt –Tjenesten som et tilleggsprodukt i forbindelse med salg av en vare •Nærmere 70% av alt kjøp og salg innebærer helt eller delvis også salg av tjenester •Noen typiske tjenesteytende bedrifter •Hotell •Reisebyråer •Restauranter •Events •Offentlige kontorer •Helseforetak •Regskapsbyrå •Advokatkontor •Konsulent/rådgivning •Bank og forsikring •Forvaltningstjenester •Eiendomsmegling

10 Harald Romstad10 Den tjenesteytende bedrifen •Hovedproduktet er salg av tid eller tid er den viktigste kostnadsdriveren •Forbruket av tid skjer mens tjenesten produseres, og produktet/tjenesten som selges kan følgelig ikke lagres •Utfaktueringsgrad, den tid en medarbeider klar å dokumentere forbrukt mot kunder –I mange tjenesteytende bedrifter regnes en utfaktureringsgrad på 70% som tilfredsstillende •En bruker sekstrinnsmetoden for tilleggskalkulajson

11 Harald Romstad11 Salgbar tid ”All tid er ikke salgbar, men lønn skal de ha”

12 Harald Romstad12 Se eksempel 12.5 i læreboka

13 Harald Romstad13 Et annet eksempel •Utfakturering av konsulenttjeneste på en konsulent Per Dyri i firmaet ”Billig skatt” •Basis timepris kr 250 •Sosiale kostnader (feriepenger, sosiale kostnader og pensjonsordning til 10%) •Bedriftens tilleggsats er fastsatt til 36% basert på siste års regnskap •Krav til resultat settes til 15% •Lag en beregning som viser utfaktueringsprisen for Per Dyri som en funksjon av utfaktureringsgraden •Ta utgangspunkt i at tilgjengelig tid for salg er 210 dager

14 Harald Romstad14 Utfaktureringspris •Det blir fort kostbart?

15 Harald Romstad15 Kostnad for en vanlig forbruker •Først må vi tjene pengene og betale skatt for å kunne betale ei regning •Forutsetning marginalskatt på 52%

16 Harald Romstad16 Kostnad for en næringsdrivende •MVA er ikke lenger en kostnad •Fakturaen blir en utgift som reduserer skatten •Skattesats 28%

17 Harald Romstad17 Lærekurven •Bedriften kan forvente nedgang i direkte lønnskostnader pr. enhet jo mer erfaring de ansatte får i bearbeidingsprosessen •Erfaringer fra flyindustrien antyder følgende formel på lærekurven: •Gjennomstiden pr. enhet for å produsere det akkumulerte antall = L • gjennomsnittstiden pr. enhet for å produsere halvparten (hvor L er en prosent, vanligvis mellom ). eksempel på en lærekurve. L = 75% (det normale)

18 Harald Romstad18 •Et eksempel på humankapital Lærekurven

19 Harald Romstad19 En mulig lærekurve mht effektiviteten av å delta i et prosjekt Lærekurven

20 Harald Romstad20 Hva koster en medarbeider •Ca. to ganger timelønna er et godt grunnlag for internvurdering –Det er denne prisen en skal bruke for å vurdere outsourching eller leie inn konsulenter / timehjelp •Men lærekurven sier at gjennom erfaring (gjort det før) så blir en medarbeider raskt dobbelt så effektiv, derfor –Bruk konsulenter / innleid hjelp med erfaring for å løse oppgaver som det er lite sannsynlig at vi blir nødt til å løse på nytt innen ett – to år –Sats på egenutvikling av egne medarbeidere hvis dette er noe vi skal gjøre flere ganger de nærmeste åra

21 Harald Romstad21 Det offentlige •Er blitt mer og mer likt privat tjenesteytende bedrifter •Utfordringen er reallønnsutviklingen, samtidig som det stilles krav om effektivitetsvekst •Ledelsesoppfølging i det offentlige har de siste åra blitt betydelig forbedret •Det er i dag flere private bedrifter som nå henter impulser fra det offentlige –Servicekontorer –Outsourching

22 Harald Romstad22 Prisutvikling •Prisutviklingen på importerte varer til Norge viser en utviklingstrend på ca. minus 1 – 2 % per år målt i faste kroner •Prisutviklingen på eksport fra Norge viser en utviklingstrend på ca. minus 0,5 – 1 % målt i faste kroner per år •Lønnsveksten i Norge er ca. pluss 2-2,5% målt i faste kroner per år! •Budsjettveksten til offentlige institusjoner og organisasjoner er normalt fast målt i faste kroner gitt at det ikke er aktivitetsendringer •Fordi offentlig sektor er en del av konkurranseevnen til konkurranseutsatt sektor må også offentlig sektor tilpasse seg de generelle rammebetingelsene

23 Harald Romstad23 Modell - utfordringen •Eksponetielle sammenhenger – det blir et stort gap! etter hvert Relativ utvikling tid Lønn 0,7*(1,02) t Gapet som må tettes: • Produktivitet • Volumøkning • Produktutvikling (nye oppgaver) Budsjettildeling i faste kroner

24 Harald Romstad24 Utfordringen •Løten kommune har i dag ca innbyggere og et brutto budsjett på ca. NOK 187 mill. Dvs ca per innbygger •Hvis Løten i dag har ca. 300 årsverk og en lønnsandel på ca. 70%, må vi vokse i befolkningsmengde ca. 2% årlig for å opprettholde antall årsverk? •Se regnearket

25 Harald Romstad25 Den offentlige utfordringen •Den modellen kan også brukes til å forstå hvorfor helseforetaka har økonomiske problemer •Se også eksemplet i kap. 12.8

26 Harald Romstad26 Kalkulasjon i handelsbedrifter •Læringsmål •Forklare hva som skiller kalkulasjon i handelsbedrifter fra de andre bedriftstypene •Forklare hva som menes med kalkulasjonsgrunnlaget, avansen og bruttoavansen (bruttofortjenesten) •Forklare og drøfte bruttofortjenestebegrepet •Forklare hva som skiller bruttofortjeneste og dekningsbidrag •Utarbeide kalkyler for handelsbedrifter basert på avnase-, bruttofortjeneste- og dekningsbidragsbegrepene

27 Harald Romstad27 KALKULASJON I HANDELSBEDRIFTER •Som regel benyttes kun ett tillegg som plusses på varens inntakskost •Størrelsen på tillegget vil som regel variere for de enkelte varegrupper •Størrelsen påvirkes av f.eks. –markedspris på varen –varens omsetningshastighet –bedriftens konkurranseprofil –salgssammenhørighet med andre varer

28 Harald Romstad28 •Avansen –det kronebeløp eller prosentsats av inntakskost som plusses på varens inntakskost for å få salgsprisen •Bruttofortjenesten –forskjellen mellom salspris og inntakskost uttrykt i kr. eller % av salgsprisen KALKULASJON I HANDELSBEDRIFTER

29 Harald Romstad29 Kalkulasjon i handelsbedrifter •Antall salgsprodukter er høyt, derfor deles varene inn i homogene varegrupper •Bruttoavansen –Bruttoavansen er summen av avansentillegget og merverdiavgiftstillegget –Inntakskost kr 108,00 –Avansenkr 48,60 –Merverdiavgiftenkr 39,15 –Utsalgspriskr 199,75 Bruttoavansen blir kr 87,50

30 Harald Romstad30 Bruttofortjeneste og dekningsbidrag Salgsinntekter - Varekostnader (VK) (inntakskost) = Bruttofortjeneste - Andre variable kostnader (VK) = Dekningsbidrag - Faste kostnader (FK). = Resultat Varekostnaden pluss de kostnader som skal til for å få varen på eget lager pluss svinn. Solgte varers inntakskost (SVI).

31 Harald Romstad31 TOP 10 REASONS TO STUDY ECONOMICS 1.Economists are armed and dangerous: "Watch out for our invisible hands.” 2.Economists can supply it on demand. 3.You can talk about money without every having to make any. 4.You get to say "trickle down" with a straight face. 5.Mick Jagger and Arnold Schwarzenegger both studied economics and look how they turned out. 6.When you are in the unemployment line, at least you will know why you are there. 7.If you rearrange the letters in "ECONOMICS", you get "COMIC NOSE". 8.Although ethics teaches that virtue is its own reward, in economics we get taught that reward is its own virtue. 9.When you get drunk, you can tell everyone that you are just researching the law of diminishing marginal utility. 10.When you call LUV-ECON and get Kandi Keynes, you will have something to talk about.


Laste ned ppt "Harald Romstad1 Kostnadsfordeling Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 11, 12 og 13 11 – kostnadsfordeling i industribedriften 12 – kostnadsfordeling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google