Endringer i åndsverksloven - fildeling

Presentasjon om: "Endringer i åndsverksloven - fildeling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Endringer i åndsverksloven - fildeling
Advokat Jens C. Gjesti Forum Rettsinformatikk 2012 10. mai 2012 Hva skjedde i 2003? Min interesse for ulovlig fildeling blir født Romfergen "Columbia" går i oppløsning over Texas, på vei tilbake til Jorden. Alle de sju astronautene ombord omkommer. Den internasjonale straffedomstolen blir opprettet i Haag. Irak-krigen starter. Norge tar i alt 16 medaljer i VM i nordiske grener på ski i Val di Fiemme i Italia. Per Petterson utgir romanen Ut og stjæle hester. Kurt Nilsen med "She's So High" herjer på norske hitlister. Som unge og lovende student på IRI i 2003 skrev jeg hovedoppgave om fildeling.. Faktisk er det 9 år og 15 dager siden. (25. april 2003) Mye har endret seg siden den gang – prosjektoren er død, musikken har blitt digital akkurat slik Jon Bing spådde. Kidsa vet ikke lengre hva en Discman er. Andre ting er like gjenkjennelige nå som da: Terjefest Debatten om fildeling . De samme menneskene.

2 Grafikken har forandret seg – min evne til å fremstille noe grafisk likeså
Jon Bing på forskning.no 3. mars 2003: Elektroniske spor "Elektroniske spor er altså forholdsvis nye i forhold til praktisk bruk. Når det gjelder personopplysninger, har vi ofte sterke sosiale og etiske normer som støtter de rettslige reglene for utnyttelse av dem: Vi titter ikke inn gjennom vinduer, vi forteller ikke uten videre til andre hva en venn har sagt i fortrolighet. Men holdningene til elektroniske spor har ennå ikke fått tid til å danne seg. Sammen med en sterk teknologisk utvikling som gjør bruken av slike spor nyttige på så mange områder, krever dette og garanterer for en rettspolitisk diskusjon de nærmeste årene" Jon Bing på ballade.no 30. september 2003 – Plateselskapene vil forsvinne I denne første delen av Ballades store profilintervju med science fiction-nestoren, som er levende opptatt av musikkens fremtid i nye medier, spår han plateselskapenes snarlige undergang, og advarer: - Har du aksjer i plateindustrien, så selg dem nå!

3 Agenda Del Tittel Side I II III IV V VI VII Hva er problemet?
Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien Lovendringene i et nøtteskall Høringsrunden over alle høringsrunder Politikk og etterspill Vil lovendringene løse problemet? 2 4 9 12 22 27 32 Inneklemt mellom en verdenskjent professor, tidligere direktør, verdens største søkemotor og lunsj har jeg lagt lista lavt Gjennomgå dagens agenda – fire bolker, tre som jeg skal gjennomgå her Hva skal dere ha med dere ut av lokalet? Tre mål for de neste 45 min: Dere skal vite hva ulovlig fildeling er, og ikke er – og hvorfor mange mener det er et problem Dere skal forstå at lovendringene handler om personvern og prosess, ikke opphavsrett Dere skal forstå hvorfor lovendringene trolig ikke kommer til å løse problemet Det mest kontroversielle temaet overlater jeg til tre lykter i de sene nattestimer – bør fildeling være ulovlig.

4 Houston – we have a problem
Side 4: "Formålet er å styrke rettighetshavernes muligheter for håndheving av sine rettigheter ved krenkelser på Internett, for eksempel ved ulovlig fildeling. Bakgrunnen er at rettigheter til opphavsrettsbeskyttet innhold krenkes i et stort omfang, og at effektiv håndheving ved nettkrenkelser har vist seg vanskelig." Dette notatet ble sendt på høring 19. mai Feirer ettårsdag om én uke. Det er et svært gjennomarbeidet og godt skrevet dokument. LES! Mangel 1 ved notatet: Som vi jurister kjenner til - en lovendring er normalt der for å løse et problem. I dette tilfellet: Opphavsrettbeskyttet innhold krenkes i stort omfang På Internett Effektiv håndhevelse har vist seg vanskelig Hva går problemet ut på? Se det sier notatet lite om. Ingen konsekvensutredning e.l. (jeg skal ikke spekulere i hvorfor) Status – ukjent – ubekreftede rykter peker på en stortingsmelding til høsten - innspill fra salen?

5 Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien
Tittel Side I II III IV V VI VII Hva er problemet? Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien Lovendringene i et nøtteskall Høringsrunden over alle høringsrunder Politikk og etterspill Vil lovendringene løse problemet? 2 4 9 12 22 27 32 En liten historie – Jeg skrev hovedoppgave om ulovlig fildeling i 2003 – lite har endret seg siden den gang. De samme menneskene. Hva er problemet? Hvordan ønsker departementet å løse det? (Hovedtrekk i lovforslaget) Kommer dette til å fungere i praksis? Den siste biten overlater jeg til dere på tre lykter i natt – må det være sånn! Jeg skal se om jeg klarer mesterstykket, å ikke være kontroversiell.

6 Hvordan fungerer fildeling i praksis?
1. Du åpner en side og trykker på en lenke for den filen du vil ha. 2- BitTorrent-klientprogramvaren kommuniserer med en "tracker" for å finne andre terminaler med BitTorrent som har den fullstendige filen ("seed computers") og de som bare har deler av filen ("peers" som vanligvis er I gang med å laste ned filen selv). 3. Trackeren identifiserer "the swarm", dvs. de terminalene som har hele eller deler av filen og er i ferd å sende eller motta den. 4. Trakeren hjelper klientprogramvaren med å dele deler av den filen du ønsker med andre terminaler i "the swarm". Din terminal mottar flere biter av filen simultant. 5. Dersom BitTorrent-klientprogramvaren fortsatt kjører etter at nedlastingen er ferdig, vil andre brukere kunne motta torrent-filer fra din terminal. Samtidig forbedrer du fremtidig nedlasting ettersom du rangeres høyere I systemet. Hva er egentlig fildeling? Vel, deling av digitale filer. 4. Generasjon (1. Napster, 2, Kazaa, Gnutella mv., 3. Direct Connect) Poeng: laster ned biter fra forskjellige maskiner samtidig. Mindre belastning i nettverket. Populært blant kommersielle aktører - benyttes blant annet av NRK. Kilde: Carmack, Carmen. "How BitTorrent Works" 26 March HowStuffWorks.com. < 04 May 2012

7 Hvilke tiltak kan hindre ulovlig fildeling?
Kategori Type tiltak Målgruppe Erfaring (eksempler) Praktisk utfordring 1. Offentligrettslige sanksjoner Håndheve straffsanksjonert forbud – politianmeldelse Bruker Tilbyder  Medvirker  Norge Påtalemyndighet mangler ressurser 2. Privatrettslige sanksjoner  Søksmål med krav om erstatning, stenging e.l.   USA Ressurskrevende og komplisert  3. "Ikke-rettslige" tiltak - Varselbrev - Sperre tilgang til tjenesten - Sperre tilgang til Internett Bruker   Danmark, USA Risiko for å ramme lovlig bruk av Internett Teknisk utvikling 4. Holdningskampanjer - Oppdra eksisterende og potensielle overtredere USA, Europa  Ikke enhetlig målgruppe I utakt med opinion 5. Utkonkurrere med lovlige tjenester - Legge til rette for at bruker velger lovlige tjenester Norden USA Fjerner ikke ulovlig fildeling 6. Rettspolitisk spor - Effektivisere privat håndhevelse - Legalisering - Ikke håndheve forbud Lovgiver Påtalemyndighet Norge Sveits Belgia Nederland  Signaleffekt  Politisk kontroversielt Mangel 2 ved notatet? Det finnes flere veier til målet – de fleste har allerede blitt prøvd.. Det springende punktet: hvordan får brukeren til å endre atferd? (Debatten om hvilket svar som er korrekt får dere ta undermiddagen)(Gjøre det umulig eller vanskelig å få tilgang til fildelingstjenesten Det er fordeler og ulemper med alle spor – de har dessuten vist seg mer eller mindre AD 1: Øke ressurser, instruere AD 2: Gjør dette enklere å håndheve rettigheter AD 3: Frivillig bransjeløsning – gjøre tilgang umulig/vanskelig AD 4: benytte seg av et bedre PR-byrå AD 5: Ønske om å kontrollere distribusjon, villighet til å "realisere tap" ettersom inntekt synker AD 6: Kontroversielt, men velprøvd på andre områder slik som narkotika, "kalle en spade for en spade" Veier til målet: benytte eksisterende privatrettslige midler, øke ressurser til politiet, lovlige alternativ, opplæring

8 Ni påstander om fildeling
"Fildeling fremmer kulturutvikling. " "Det er lov å dele musikk og film på nett gratis så lenge det er til privat bruk." "Lovlige tjenester kan ikke konkurrere med gratistjenester". "Ulovlig fildeling kan likestilles med barneporno". "Fildeling er ulovlig." "Ingen taper penger på ulovlig fildeling." "Underholdningsbransjens fallende inntekter skyldes ulovlig fildeling." "Ulovlig fildeling fratar artister levebrødet". Hva er fildeling og hva er det ikke? Emosjonelle, rettslige og økonomiske argumenter. - "Fildeling er ulovlig" – vel hadde det vært det, hadde alle i salen hatt problemer. Ref sende musikk til venner eller publisere festlig tegneserie på Facebook en fredag. Å krenke opphavsrett gjennom opplasting og eller nedlasting av åndsverk gjennom bruk av fildelingsprogrammer er ulovlig. Fildeling fremmer kulturutvikling – legalisering – jeg laster ned amerikansk film gratis i stedet for kjøpe den bidrar lite. Det er lov? Nei, den debatten er kjørt. Lovendring. Ingen taper penger? 200 millioner, 1 milliard, noe større? Svaret er i alle fall større en null. Gratistjenester? Nettaviser. Spotify. Netflix. Fallende inntekter? Mange årsaker til det. Herunder nye betalingsmodeller. Barneporno? Forbrytelse med 3 års strafferamme vs forseelse. Samfunnet er ikke enig. Artister? Vikarierende argument. Men viktig symbol. Hvor mye penger får de egentlig og hvem har mistet jobben? Den siste skal vi se på i edt videre. (Ofte aggregerte undersøkelser – på én-til-én nivå – "Større enn null". " Fallende omsetning i underholdningsbransjen skyldes ulovlig fildeling." "Styrking av rettighetshavernes rettsstilling vil fjerne ulovlig fildeling."

9 Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien
Tittel Side I II III IV V VI VII Hva er problemet? Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien Lovendringene i et nøtteskall Høringsrunden over alle høringsrunder Politikk og etterspill Vil lovendringene løse problemet? 2 4 9 12 22 27 32 En liten historie – Jeg skrev hovedoppgave om ulovlig fildeling i 2003 – lite har endret seg siden den gang. De samme menneskene. Hva er problemet? Hvordan ønsker departementet å løse det? (Hovedtrekk i lovforslaget) Kommer dette til å fungere i praksis? Den siste biten overlater jeg til dere på tre lykter i natt – må det være sånn! Jeg skal se om jeg klarer mesterstykket, å ikke være kontroversiell.

10 Rettighetshaverne har jobbet for en lovendring i mange år
Milepeler: Høringsmøte på Stortinget, anmodning om varslingsbrev 2010 – Midlertidig forføyning, Pirate Bay, "Max Manus", utvalg om lovendring, konsesjon fra Datatilsynet 2011 – Notat om lovendring Utviklingen går i riktig retning - hvorfor plutselig endre loven nå? Allerede i 2003 var dette et "alvorlig samfunnsproblem" Eksempel til etterfølgelse for interesseorganisasjoner! Svært vellykket lobbykampanje fra bransjen "Vi har prøvd alle andre fremgangsmåter"

11 Jeg tror ikke på tilfeldigheter
UTTALELSE FRA RETTIGHETSHAVERENE ULOVLIG FILDELING OG KRAV OM NY LOVGIVNING* "Aksjonen Dele, ikke stjele, som 37 norske opphavsrettsorganisasjoner står bak,.." "Rettighetshaverne foreslår at det innføres (1) en særskilt hjemmel i åndsverkloven som sikrer mulighet for å innsamle og lagre IP-adresser og annen trafikkinformasjon som er nødvendig som grunnlag for å forfølge saker knyttet til ulovlig fildeling; (2) bestemmelser som sikrer at rettighetshaveren kan få utlevert identiteten til abonnenten bak IP-adressen, slik at opphavsrettskrenkelsene kan rettsforfølges ved sivilrettslig søksmål; (3) bestemmelser om varselbrev – ”gradert respons" – som kan ha en almen- og individualpreventiv virkning mot ulovlig fildeling, og (4) regler om blokkering av tilgang til nettsted som sikrer at ulovlig fildeling effektivt kan stanses." * Sammenlikne rettighetshavernes ønskeliste med lovforslaget, kun tap på et punkt. Varselbrev.

12 Del Tittel Side I II III IV V VI Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien Lovendringene i et nøtteskall Høringsrunden over alle høringsrunder Politikk og etterspill Vil lovendringene løse problemet? 2 7 11 21 26 31

13 Hovedtrekkene i lovforslaget
Side 4: "Departementet legger derfor frem et lovforslag med tiltak for å styrke håndhevingsmulighetene overfor krenkelser på nett og klargjøre gjeldende rett på dette området." "Ved utformingen av lovforslaget er det samtidig lagt vekt på å finne balanserte løsninger som ivaretar andre hensyn som håndheving av rettigheter på nett berører, slik som personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet m.m." "Det foreslås ikke tiltak som kan medføre at enkeltpersoner utestenges fra Internett." § 56 a: Fritak fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 56 b: Pålegg om utlevering av informasjon om identitet på abonnent § 56 c: Pålegg om å hindre tilgang til nettsted I min oppgave fra 2003 avgrense jeg mot tre tema: prosessuelle spørsmål, personvern og kontraktsrett. Det passer bra å ta dem i dag. 1. Ikke snakk om å etablere ny rett, men styrke og klargjøre eksisterende rettigheter. 2. Lovforslaget handler ikke om opphavsretten. Det som hadde håpet på emosjonelle innlegg for eller mot ulovlighet vil bli skuffet. 3. Målet synes å være ulovlig fildeling på nett – middelet retter seg mot alle typer tjenester (din ramme? Tenk youtube, google mv.)

14 Hvem retter lovendringene seg mot?
7. Eier 6. "Tracker" § 56 a 5. ISP A 4. "Seeder"/ andre brukere § 56 c 8. Rettighetshaver/ gransker 3. ISP B/ tilbyder Rettighetshaver kan rette tiltak mot en rekke personer i kjeden. Dette har også vært forøkt i praksis. Forklare hvem Lovforslaget berører egentlig bare tre: abonnent, ISP og rettighetshaver § 56 b 2. Abonnent 1. Bruker

15 § 56 a første ledd - unntak fra konsesjonsplikt
Ordlyd Kommentar Vid definisjon som omfatter enhver bruk av personopplysninger Begrensning – nødvendig for formålet Gjelder unntaket også for databehandler? Alle typer opplysninger, også sensitive Hjemmel for å registrere og lagre IP-adresser som er benyttet til opphavsrettskrenkelser. Gjelder dette også for fremtidige krenkelser? Behandlingen er likevel undergitt ordinære krav i POL, jf. annet ledd Kan datatilsynet innfortolke like strenge krav som for konsesjonsbelagte tjenester? Til bruk i privat søksmål, ved anmeldelse og til "myke sanksjoner" 1. "Rettighetshavers behandling av personopplysninger…" 2. ..som gjelder krenkelse av opphavsrett eller andre rettigheter.." 3. …er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven§ 33.. 4. …når behandling er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav Ad 1: I motsatt fall gjelder reglene for nedstenging av sluttbruker (ekomforskriften § 1-7 fjerde ledd) Ad 2: Ikke nødvendig med tillatelse hvis det ikke er inngått avtale Ad 3: Ad 4: Kvantitativt og kvalitativt – når er det ikke lenger kontinuitet i kommunikasjonen? For mobil - adgang til å stenge abonnement for utgående taletrafikk, SMS og Data. Holde åpent for inngående tale og utgående nødkommunikasjon m.m.

16 § 56 b første ledd - utlevering av informasjon om abonnentens identitet
Ordlyd Kommentar Både sannsynliggjøre krenkelse og at ingen unntak kommer til anvendelse Hvilke krav stiller bestemmelsen til dokumentasjon? Vanlige bevisregler "Rettighetshaver": opphavsmenn og såkalte nærstående rettighetshavere Kun rettighetshaver eller også databehandler slik som advokatfirma? Utfordring: Kun eksisterende opplysninger Ikke data som omfattes av datalagringsdirektivet, jf. ekomloven § 2-9 Vid skjønnsmargin – hva faller utenfor? Stiller bestemmelsen konkrete krav til mistanke? Hva med overvåkning av ulovlig bruk i lovlig tjeneste? Utfordring: bruker? 1. "Hvis det sannsynliggjøres at opphavsrett eller andre rettigheter etter denne lov er krenket, …" 2. .. kan retten på begjæring fra rettighetshaveren .." 3. …pålegge en tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester, uten hinder av taushetsplikt etter ekomloven§2-9, å utlevere opplysninger .. 4. …som identifiserer innehaveren av abonnement som er brukt ved krenkelsen.

17 § 56 b øvrige ledd - utlevering av informasjon om abonnentens identitet (forts.)
Bestemmelse Kommentar Samme ordning som i dag, men innskrenker PTs handlingsrom SD fastsetter instruks om 3 dager behandlingstid "Urimelig" er samme vurdering som tvl § 22-3 (2) Momenter legger føringer på rettens skjønn Ikke bundet av manglende samtykke fra PT Utlevering dersom krenkelse av et visst omfang Høyere terskel for nedlasting enn opplasting Endringer tvistelovens system Abonnenten ikke part pga. fare for bevisforspillelse Rettighetshaver bærer kostnader Tilpassing i tvl § 28-3 Retten skal informeres grunnet offentlighet rundt rettsavgjørelser Regel av informerende karakter, men med stor praktisk betydning (2) PT kan nekte samtykke dersom utlevering vil virke "urimelig" overfor den som har krav på hemmelighold. (3) Retten skal foreta en interesseavveiing (krenkelsens grovhet, omfang og skadevirkninger) (4) Tilbyderens verneting. Tilbyder er eneste motpart etter tvisteloven. (5) Utlevering av opplysninger med kopi til retten. Abonnenten informeres etter én måned (6) POL kommer til anvendelse på utleverte opplysninger.

18 § 56 c – blokkering av nettsted
Ordlyd Kommentar Opphavsrett og nærstående rettigheter Vedkommende må sannsynliggjøre rettigheter samt eierskap til rettigheter Bred interesseavveiing Tjenester som overfører, gir tilgang til eller lagrer innhold, jf. ehandelsloven §§ 16-18 Uavhengig av om tilbyderen medvirker til eller kjenner til krenkelse "Med nettsted menes en avgrenset del av Internett" "enkeltstående nettside på en underliggende URL" "tiltak som vanskelig- eller umuliggjør tilgang" (blokkering eller sletting) En vesentlig del av innholdet må være ulovlig Ikke dersom "hovedsakelig" lovlig innhold Det totale omfanget, både eget og andres Fast terskel eller sett i forhold til mengde informasjon? (Eks. Youtube, Google mv.) "forbeholdt de alvorlige og grove tilfellene" Kvalitet og/eller kvantitet? 1. "Medietilsynet/Retten kan etter begjæring fra rettighetshaver…" 2. .. pålegge tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester, som overfører, gir tilgang til eller lagrer innhold, .." 3. …å hindre tilgang til nettsted .. 4. …der det i stort omfang gjøres tilgjengelig materiale... 5. …som åpenbart krenker opphavsrett eller andre rettigheter etter denne lov. Dem som medvirker til krenkelsen "gjennom publiseringen eller tilgjengeliggjøringen" Rammer også streaming

19 § 56 c – skjønnsmessig vurdering dersom alle vilkår er oppfylt
(1) "Medietilsynet/Retten kan…" "Dersom vilkårene for å gi pålegg er oppfylt, vil det bero på en skjønnsmessig vurdering om pålegg skal gis." "Det skal foretas en bred interesseavveining, hvor forholdsmessigheten av tiltaket vil stå sentralt." "Hensynet til informasjons- og ytringsfriheten, krenkelsens alvorlighet og omfang, hensynet til andre legitime tredjepartsinteresser samt muligheten for alternative og mindre inngripende sanksjoner, vil inngå i denne vurderingen." Dem som medvirker til krenkelsen "gjennom publiseringen eller tilgjengeliggjøringen" Rammer også streaming Dersom det er den rene videreformidlingen av innholdet som ønskes stoppet, vil blokkering være aktuelt. Da er det naturlig at pålegget rettes mot flere eller samtlige tilbydere av slike tjenester i Norge. Rettighetshaveren må i begjæringen spesifikt angi hvilke internettilbydere som skal omfattes. Alle som skal bli bundet må behandles som part og dermed bli varslet og få anledning til å uttale seg, jf. forvaltningsloven § 16. Medietilsynets vedtak vil være et enkeltvedtak og saksbehandlingen vil følge forvaltningslovens regler. Dette har bl.a. betydning for hvem som skal varsles og gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes og hvem vedtaket blir bindende for. I tillegg til de internettilbyderne som begjæringen omfatter og som et eventuelt pålegg vil rette seg mot skal nettstedet som et eventuelt pålegg gjelder regnes som part. Nettstedet skal derfor, i tillegg til internettilbyderne, varsles om saken og gis anledning til å uttale seg, jf. forvaltningsloven § 16

20 § 56 c øvrige ledd – alternativ 1 - medietilsynet
Ordlyd Kommentar Ny, politisk uavhengig nemnd som kan prøve alle sider av vedtaket Den enkelte internettbruker vil ikke ha klageinteresse, fvl. § 28, men Forbrukerrådet Ingen instruksjonsmyndighet Gebyrhjemmel – avvente sakstilfang Kun etter begjæring, nettstedet "helt har skiftet karakter" Kan heller ikke instruere om å behandle sak Ingen begrensninger i domstolens prøvelsesrett Internettilbyder ikke part eks. dersom rettighetshaver ikke får medhold. Skadesløs passivitet. (2) Vedtak kan klages inn for uavhengig nemnd. Ingen omgjøring uten klage. (3) Kongen kan gi forskrift om organisering og gebyr. (4) Medietilsynet kan oppheve pålegget dersom grunnlaget "åpenbart" ikke lenger er til stede. (5) Medietilsynet kan ikke instrueres. (6) Klagenemndas vedtak kan bringes inn for domstol. (7) Søksmål rettes mot Staten. Parter kan tre inn i saken ved et søksmål. (8) Vedtak er særlig tvangsgrunnlag.

21 § 56 c øvrige ledd – alternativ 2 - domstol
Ordlyd Kommentar Rettighetshaver kan velge. Praktisk ved utenlandske aktører. Tilbyder kan unngå sakskostnader ved å forholde seg fullstendig passiv Kun etter begjæring fra part eller annen med "rettslig interesse", jf. tvisteloven Settes frem for tingretten uavhengig av hvem som har besluttet pålegget (2) Verneting. Der en av tilbyderne holder til. Varsling av nettsted. (3) Tilbyder kan ikke pålegges sakskostnader med mindre vedkommende forgjeves har brukt rettsmidler. (4) Retten kan etter begjæring oppheve pålegget dersom grunnlaget "åpenbart" ikke lenger er til stede.

22 Forslagene som ikke nådde opp - i denne omgang
Side 4: "Det foreslås ikke tiltak som kan medføre at enkeltpersoner utestenges fra Internett. " Side 5: "…lovregler knyttet til ordninger med informasjons- eller varselbrev … Etter en samlet vurdering heller departementet i retning av at det ikke bør foreslås noen slik lovgivning på det nåværende tidspunktet, men som det fremgår under pkt. 4.3 er departementet åpen for synspunkter på denne vurderingen."

23 Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien
Tittel Side I II III IV V VI VII Hva er problemet? Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien Lovendringene i et nøtteskall Høringsrunden over alle høringsrunder Politikk og etterspill Vil lovendringene løse problemet? 2 4 9 12 22 27 32 En liten historie – Jeg skrev hovedoppgave om ulovlig fildeling i 2003 – lite har endret seg siden den gang. De samme menneskene. Hva er problemet? Hvordan ønsker departementet å løse det? (Hovedtrekk i lovforslaget) Kommer dette til å fungere i praksis? Den siste biten overlater jeg til dere på tre lykter i natt – må det være sånn! Jeg skal se om jeg klarer mesterstykket, å ikke være kontroversiell.

24 Høringssvar fra Motion Picture Association/Advokatfirmaet Simonsen
"Slikt varselbrev er etter MPAs syn et viktig og nødvendig supplement til de foreslåtte tiltakene rette mot nettsted." (side 2) "Internettilbydernes aktive bistand" for å gjennomføre tiltakene oppsummert i punkt 2 ovenfor (inkludert tiltak rette mot nettsted og varselbrev), og ansvar for å dekke egne kostnader i den forbindelse, er et nødvendig minimum for å gjenopprette balansen mellom krenkede og de som begår krenkelsene, og mellom internettilbyderes ansvarsfrihet og bistandsplikt." (side 8) "Siden behandlingen tar utgangspunkt i søk etter krenkede titler, vil den bare berøre personer hvis IP-adresse fremkommer ved slikt søk og som således kan knytes til krenkelsen." (side 11) "Siden det for mange rettighetshavere vil være uhensiktsmessig å foreta slik registrering selv, foreslår vi at lovhjemmelen ikke begrenses til "rettighetshaver"…"

25 Høringssvar fra Telenor Norge AS
"Telenor kan ikke se at det er vesentlig større behov for blokkering som virkemiddel for å bekjempe opphavsrettskrenkelser enn andre former for nettbasert kriminalitet." (side 3) "Telenor mottar årlig ca klager på angivelige ulovlige forhold på nett. […] Telenor mener dessuten at blokkering bør være et subsidiært, ikke primært virkemiddel for bekjempelse av opphavsrettskrenkelser på nett." (side 4) "Det er ikke rimelig at ISPer påføres sakskostnader eller administrasjonsutgifter som følge av rettighetshavernes kamp for å bekjempe opphavsrettskrenkelser på nett." (side 5) "7. Det må lovfestes at ISPene ikke skal risikere erstatningsansvar fra parter som avgjørelsen går ut over" (side 6)

26 Høringssvar fra FriBit og Elektronisk forpost Norge
"Notatet argumenterer altså på ingen måte hvorfor håndhevingen må styrkes, bare at det må gjøres.." (side 3) "Det nytter ikke å klage over at brukerne henter innholdet utenom dine kanaler, når du ikke har et tilbud selv. Folk flest ønsker å belønne opphavsmannen, og dersom de autoriserte tjenestene er konkurransedyktige vil folk flest velge å bruke dem." (side 4) Etter Max Manus-saken lanserte FriBit og EFN kampanjen Krev Svar[8], hvor vi blant annet stilte samtlige partier spørsmålet Er deres parti for at opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse skal utleveres til andre enn politiet? […] Med en slik sjelden politisk enighet bør svaret være gitt.

27 Høringssvar fra Samferdselsdepartementet
"Post- og teletilsynet vil ikke ha hjemmel i denne bestemmelsen, slik den er utformet i forslaget, til å kunne gi fritak fra tilbydernes taushetsplikt etter ekomloven § 2-9. Det vises til fremstillingen i merknadene til ny§ 56 b i høringsnotatet som etter Samferdselsdepartementets mening er svært misvisende på dette punkt."

28 Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien
Tittel Side I II III IV V VI VII Hva er problemet? Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien Lovendringene i et nøtteskall Høringsrunden over alle høringsrunder Politikk og etterspill Vil lovendringene løse problemet? 2 4 9 12 22 27 32 En liten historie – Jeg skrev hovedoppgave om ulovlig fildeling i 2003 – lite har endret seg siden den gang. De samme menneskene. Hva er problemet? Hvordan ønsker departementet å løse det? (Hovedtrekk i lovforslaget) Kommer dette til å fungere i praksis? Den siste biten overlater jeg til dere på tre lykter i natt – må det være sånn! Jeg skal se om jeg klarer mesterstykket, å ikke være kontroversiell.

29 "DLD-JON" Innst. 275 L (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett) "Politiet har hittil ikke kunnet etterforske og oppklare en rekke alvorlig straffbare forhold fordi Norge har manglet et lovverk som sikrer nødvendig lagring av kundeidentitet bak IP-adresser. Partene sikrer nå et slikt lovverk." "For å ivareta personvernet innføres det strenge regler for uthenting, oppbevaring og sletting av data. Eksempler på dette er 6 måneders lagringstid, at politiet må ha rettens kjennelse ved utlevering av data, høy strafferamme og sletteplikt. Samtidig forutsetter vi at Datatilsynet styrker sin kontrollvirksomhet med ekomtilbyderne." "Med denne lovendringen blir terskelen for å hente ut trafikkdata derfor vesentlig høyere. Strafferammekrav sikrer at innhenting av data bare kan skje i forbindelse med etterforskning av alvorlig kriminalitet." Budskap: Samme data – tre regelsett (privat, tilbyder – DLD, tilbyder – produksjon) Stortinget har stilt enormt strenge krav til DLD-data (identitetskontroll ved innpassering, kryptering, sletting etter 6 mnd osv), og skal nå frita private for konsesjon Hete poteter fra DLD: Abonnent vs. bruker Innsynsretten og mulig sabotasje Datatilsynets oppfølging av Simonsen – Krav om identitetskontroll ved innpassering til de lokaler hvor data lagres. – Adgang til de lokaler hvor data lagres og tilgang til data som er omfattet av lagringsplikten gis kun til personell som har tjenstlig behov for adgang og tilgang og har autorisasjon til det. – Lagringsmediet og omgivelsene rundt sikres fysisk, slik at uvedkommende ikke får adgang til området uten at det etterlater spor. – Lagringsmediet sikres elektronisk («brannmur» mv.). – Det skal ikke være anledning til eksternt å koble seg til lagringsmediet, dvs. at data ikke kan hentes ut «on-line».

30 ECJs avgjørelse i sak C‑70/10 Scarlet vs. SABAM m.fl.
"51 It is common ground, first, that the injunction requiring installation of the contested filtering system would involve a systematic analysis of all content and the collection and identification of users’ IP addresses from which unlawful content on the network is sent. Those addresses are protected personal data because they allow those users to be precisely identified." "52 Secondly, that injunction could potentially undermine freedom of information since that system might not distinguish adequately between unlawful content and lawful content, with the result that its introduction could lead to the blocking of lawful communications…" "53 Consequently, it must be held that, in adopting the injunction requiring the ISP to install the contested filtering system, the national court concerned would not be respecting the requirement that a fair balance be struck between the right to intellectual property, on the one hand, and the freedom to conduct business, the right to protection of personal data and the freedom to receive or impart information, on the other" Vil antallet anmodninger følge de generelle trendene ellers i markedet eller ser vi på en fortsatt vekts? Sammenlikne med generell økonomisk utvikling? Eller kanskje PTs tall på lønnsomhet i bransjen? ARPU Hvordan fordeler dette seg per tjeneste? Umulig å si, men mobiltelefoni mest utsatt Deretter fasttelefoni Og så bredbånd Overveiende antall tilfellet snakk om betalingsmislighold

31 Personvernnemndas avgjørelse i sak PVN-2011-10 Simonsen – antipiratarbeid
"Dersom den foreslåtte endringen trer i kraft, vil rettighetshaverne etter dette være unntatt fra konsesjonsplikt for behandling av personopplysninger ved sin en utrednings- og forfølgningsvirksomhet. […] Etter flertallets syn er behandlingsansvaret en formell posisjon og det må være den som er beslutningstaker – det vil si den som har den juridiske befatningen og bestemmende utøvelse over formål og virkemidler – og som dessuten initierer og finansierer den aktuelle behandlingen som må være behandlingsansvarlig for personopplysningene." Vil antallet anmodninger følge de generelle trendene ellers i markedet eller ser vi på en fortsatt vekts? Sammenlikne med generell økonomisk utvikling? Eller kanskje PTs tall på lønnsomhet i bransjen? ARPU Hvordan fordeler dette seg per tjeneste? Umulig å si, men mobiltelefoni mest utsatt Deretter fasttelefoni Og så bredbånd Overveiende antall tilfellet snakk om betalingsmislighold

32 Privat etterforskning - bukken og havresekken
"På den annen side er det Simonsen som bestemmer hvilke virkemidler som skal brukes, og som har den daglige og mest omfattende befatningen med personopplysningene. "Det er angitt i Simonsens konsesjonssøknad av 31. januar 2011 at Simonsen har et bredt mandat fra rettighetshaverorganisasjonene, og at det er Simonsen som fastsetter hvordan opplysningene skal behandles for at formålet skal oppfylles." "Simonsen har opplyst at rettighetshaverorganisasjonene har liten eller ingen befatning med opplysningene i dokumentasjonsfasen, og også begrenset befatning med behandlingen i den etterfølgende behandlingen i advokatvirksomheten." Budskap: Politiet: fremmer politiske målsetting, fellesnytte – streng regulering av ressursbruk mv. Privat advokatfirma: sterk økonomisk insentiv til å opprettholde prosess (tjener penger på fakturerte tjenester) – gransker og prosessfullmektig i samme ham – kun rettighetshavernes lommebok setter grenser (finansieringsmodell, forlik?)

33 Del Tittel Side I II III IV V VI VII Hva er problemet? Hva er ulovlig fildeling? Et lovforslag blir født - forhistorien Lovendringene i et nøtteskall Høringsrunden over alle høringsrunder Politikk og etterspill Vil lovendringene løse problemet? 2 4 9 12 22 27 32

34 Tre årsaker til at denne lovendringen ikke kommer til å hindre ulovlig fildeling
Det er snakk om en marginal endring av dagens rettstilstand Samme tiltak har vært prøvd tidligere uten suksess Lovendringen baserer seg ikke på det underliggende problemet og kommer for sent "Amerikanske RIAA har ført an i musikkindustriens kamp mot ulovlig fildeling, og den mest dramatiske taktikken har vært å spore opp hundrevis av individuelle fildelere og saksøke dem." Forskning.no 3. april 2004 "Nå varsler bransjeorganisasjonene for musikk og film (henholdsvis IFPI og MPAA) at systematisk etterretningsinformasjon fra nettet skal brukes til søksmål og/eller anmeldelser mot fildelere også i Norge." Aftenposten 3. juni 2006 Rettighetshaverne tapte slaget for 10 år siden (90-tallets tenåringer er dagens kunder)