Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Valgordning og mediesamfunnet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Valgordning og mediesamfunnet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Valgordning og mediesamfunnet
Prosjektoppgave LO-skolen modul Samfunn Per Ivar Nilsen og Marius Helgå

2 Valgordning Litt historikk

3 Historikk valgordning
Indirekte flertallsvalg Valgmenn utpekte stortingsrepresentant Direkte flertallsvalg i enmannskretser «The winner takes it all» 1920- Forholdstallsvalg i flermannskretser Valgkretser = Fylker (18)+Byer (11) 1953: «Bondeparagrafen» opphevet, kun fylkeskretser (19) Historikk valgordning

4 Historikk valgordning
Indirekte flertallsvalg Hvert prestegjeld valgte valgmenn ved flertallsvalg 100 velgere/valgmann på landet 50 velgere/valgmann i byene Valgmennene i et fylke valgte stortingsrepresentantene fra fylket. Egne regler for byene 11 av byene var enmannskretser Noen kretser besto av flere byer Noen byer var flermannskretser Grunnloven bestemte forholdet mellom antall representanter fra byene og fra landdistriktene Historikk valgordning

5 Historikk valgordning
Direkte flertallsvalg i enmannskretser Hver valgkrets valgte én stortingsrepresentant Største parti i kretsen fikk representanten Små konsekvenser ved valget i 1906 pga utbredt partiforvirring Fra 1912 stor misnøye pga underrepresentasjon av mellomstore partier. Kommisjon nedsatt 1917 anbefalte 1919 å avvikle ordninga Historikk valgordning

6 Historikk valgordning
1920- Forholdstallvalg i flermannskretser Man gikk tilbake til fylker og byer som valgkretser Hver krets valgte et antall representanter ut fra folketall og geografi Stadig revidert ordning, spesielt stor misnøye på 20-tallet 1953 – Slutt på skille mellom byer og andre herreder (Bondeparagrafen) Danner fortsatt grunnlaget for ordninga vi bruker i dag Historikk valgordning

7 Dagens valgordning

8 Dagens valgordning Hjemlet i Valgloven av 2002
Først brukt i stortingsvalg 2005 Endret en rekke ganger, sist 24. mai 2013 Dagens valgordning

9 § 1-1. Lovens formål Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Dagens valgordning

10 Basert på prinsippene om direkte valg og forholdstallsvalg i flermannskretser.
Velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste Forholdsvalg representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister Dagens valgordning

11 Til mandatfordelingen brukes i dag «St
Til mandatfordelingen brukes i dag «St. Laguës modifiserte metode» i hvert fylke sammen med 19 utjevningsmandater Tidligere har andre metoder vært brukt Dagens valgordning

12 Dagens valgordning St Laguës modifiserte metode Regnes ut kretsvis
Stemmeantallet divideres på 1,4; 3; 5; 7; osv. 1. mandat går til største delingstall, 2. mandat til nest største osv. til alle mandater er fordelt Regnes ut kretsvis Hvert fylke = 1 krets Dagens valgordning

13 Dagens valgordning Ekte eksempel: Nordland Fylke 2013
8 direktemandater (+1 utjevningsmandat) opptalte stemmer Dagens valgordning

14 Dagens valgordning Utjevningsmandater
Skal gi en større forholdsmessig representasjon etter stemmetallene på landsbasis enn det tildelingen av distriktsmandater tilsier 19 totalt, ett pr valgkrets (fylkene) For å få utjevningsmandater må partiene nasjonalt oppnå over 4% av stemmene Ordningen innført 1989, utvidet 2005 Fordeles av riksvalgstyret Dagens valgordning

15 Media i norge Noen hovedtrekk i utviklingen

16 Media i Norge Aviser fra 1700-tallet Viktig medium for politisk debatt
Norske Intelligenz-seddeler 1763 Adresseavisen 1767 Viktig medium for politisk debatt Arbeiderbevegelsen startet egne aviser over hele den industrialiserte verden Dagsavisen har røtter til 1884, organ for Ap fra 1887 Arbeideravisenes trykkerier også brukt for trykking av propagandamateriell Media i Norge

17 Media i Norge Første filmvisning 1896
Aktualitetsklipp og internasjonale nyhetsruller utover 1900-tallet Oslo Kinematografers filmrevy fra 1929 Filmavisen fra 1941 Filmmediets aktualitetsverdi redusert med fjernsynets inntog Også produsert fiksjonsfilmer med arbeidertema Media i Norge

18 Media i Norge Radio Første kringkastingsselskap stiftet 1925
Lisensordning fra 1924 80% til NRK, 20% til Telegrafstyret NRK overtok innkreving etter krigen Radiolisensen avviklet 1976 NRK hadde monopol inntil 1981 Flere nærradioer fikk da konsesjon. NRK opprettet Program Riksdekkende konkurranse fra 1993 P4 fikk første konsesjon NRK opprettet Petre Media i Norge

19 Media i Norge Medier under andre verdenskrig
Flere aviser måtte innstille driften 1941 ble det forbudt for ikke-NS-medlemmer å ha radio Filmavisen brukt i propagandaøyemed av nazimyndighetene En rekke illegale aviser oppsto Mange gjemte radioapparatene sine i utedo, gjødselskjellere, sengebunner og andre lite tilgjengelige steder Media i Norge

20 Media i Norge Fjernsyn NRK startet prøvesendinger 1954
Lisensordning etter modell fra radio fra 1957 Ordinære sendinger fra 1960 Fargefjernsyn første gang nyttårsaften 1971, ordinære sendinger i farger fra 1975. TVNorge startet satellitt- og kabeldistribuerte sendinger 1988 TV2 startet riksdekkende reklamefinansierte sendinger 1992 NRK2 startet høsten 1996 1990-tallet også sterkt tiår for lokale fjernsynssendinger Media i Norge

21 Media i Norge Internett
Tanken om et globalt informasjonsnettverk lansert 1962 Elektronisk post lansert 1972 Norge tilknyttet ARPANET 1982 Første kommersielle leverandør 1990 World Wide Web 1992 Gjennombrudd 1994 Søkemotorer 1996 Første norske nettaviser 1995 Første norske rene nettavis 1996 Media i Norge

22 Media og valgene Påvirkning

23 Media og valgene Aviser «alltid» viktig arena for politisk debatt
Leserbrev, lederartikler, kommentarer Aviser svært lenge politisk drevet Partiorganer Består fortsatt som arena, nå også på nett Modererte kommentarfelt Sosiale medier Media og valgene

24 Radio tidlig brukt for viktige kunngjøringer fra myndighetene
Nygaardsvold 14. desember 1935 Kjøp norske varer, støtt norsk arbeid Quizling 9. april 1940 «Statskupp over radio» Ansett som så viktig medium at kun NS-medlemmer fikk lov å beholde sine radioapparater etter 1941 Media og valgene

25 Media og valgene Radio ikke stort politisk medium før krigen
Frykt for mediets mobiliserende kraft Avisene fortsatt største politiske arenaer Media og valgene

26 Antallet radiolisenser vokste raskt etter andre verdenskrig
1945: 1946: 1947: 1948: 1949: Nå også til en viss grad politisk medium Partilederdebatter m.m. Media og valgene

27 Media og valgene Første partilederdebatt i fjernsynet 25. august 1959
Hønsvald (Ap), Lyng (H), Løvlien (NKP), Wikborg (KrF), Borten (Sp), Røiseland (V), Gerhardsen (Ap) Media og valgene

28 Media og valgene 2013 Fortsatt forbud mot politisk TV-reklame
Debatter i valgkampen i alle medier De fleste aviser har utvidet leserbrevseksjon før valg Radiodebatter gir plass også til småpartier TV-debattid anses som viktigere enn det meste annet Internett viktigere og viktigere arena Sosiale medier Faste brukere ler litt av politikere som er aktive august-september annet hvert år. Media og valgene

29 Da media felte regjeringen uten helt å vite det
Kings Bay-saken

30 Valget 1961: Arbeiderpartiet mistet sitt flertall og ble avhengige av støtte fra Sosialistisk Folkepartis (SF) to representanter for å danne regjering 1962: Gruveulykke i Kongsfjorden på Svalbard 21 mennesker mistet livet Flere ulykker på 40-og 50-tallet, Stortinget hadde pålagt regjeringen å trygge forholdene for å kunne ta opp igjen driften. Kings Bay-saken

31 1963: Tønseth-rapporten avdekket grove brudd på sikkerhetsforskriftene
De borgerlige fremmet mistillitsforslag mot regjeringen Debatten om mistillitsforslaget var første direkte TV-sendte debatt fra Stortinget SF benyttet den store interessen til å redegjøre grundig for sitt synspunkt, ikke bare til Stortinget, men også til hele det norske folk SF støttet mistillitsforslaget, og regjeringen Gerhardsen gikk av Kings Bay-saken

32 Da regjeringen Lyng la fram sin regjeringserklæring fikk den ikke flertall, og de gikk av og Gerhardsen overtok igjen, kun en måned senere Varig konsekvens: Muligheten for regjeringssamarbeid mellom H, Krf, V og Sp ble synliggjort Flertall 1965 Umuliggjorde samarbeid mellom Ap og SF (Senere SV) i flere tiår NRK var neppe klar over hvilke konsekvenser direktesendingen fra Stortingssalen ville få Kings Bay-saken

33 Kontrafaktisk historie
Hvis såfremt i fall?

34 Kontrafaktisk historie
Hva om stortingsvalget 2013 hadde blitt gjennomført som én valgkrets? Hva med 1961-valget? Ville fortsatt SF vært på vippen? Hva om NRK ikke hadde direkteoverført debatten i Kings Bay-saken? Kontrafaktisk historie

35 Fylkesvis mandatfordeling, deretter fordeling av utjevningsmandater
Hvordan ville Stortinget sett ut om man brukte St. Laguës modifiserte metode og gjorde mandatfordeling på HELE valgresultatet? Stortingsvalget 2013

36 Stortingsvalget 2013 Mandatfordeling Arbeiderpartiet: 53 Høyre: 45
Fremskrittspartiet: 28 Kristelig Folkeparti: 9 Senterpartiet: 9 Venstre: 9 Sosialistisk Venstreparti: 7 Miljøpartiet De Grønne: 5 Rødt: 2 De Kristne: 1 Pensjonistpartiet: 1 Stortingsvalget 2013

37 Stortingsvalget 2013 Mandatfordeling Arbeiderpartiet: 53 (-2)
Høyre: 45 (-3) Fremskrittspartiet: 28 (-1) Kristelig Folkeparti: 9 (-1) Senterpartiet: 9 (-1) Venstre: 9 (0) Sosialistisk Venstreparti: 7 (0) Miljøpartiet De Grønne: 5 (+4) Rødt: 2 (+2) De Kristne: 1 (+1) Pensjonistpartiet: 1 (+1) Stortingsvalget 2013

38 Stortingsvalget 2013 Regjeringsalternativer:
Trengs 85 stemmer i stortinget for flertall Ap-baserte varianter Ap+SV+Sp: 69 stemmer Ap+SV+Sp+MDG+R: 77 stemmer Ap+SV+Sp+MDG+Krf: 84 stemmer Ap+SV+Sp+MDG+Krf+R: 86 stemmer Stortingsvalget 2013

39 Stortingsvalget 2013 Regjeringsalternativer:
Trengs 85 stemmer i stortinget for flertall H-baserte varianter H+Frp: 73 stemmer H+Frp+KrF _eller_ V: 82 stemmer (Dagens regjering har dette gr.laget) H+Frp+KrF+V: 91 stemmer H+Frp+KrF+DK+PP: 84 stemmer H+Frp+Krf/V+MDG: 87 stemmer Stortingsvalget 2013

40 Hva om hele landet hadde vært én krets i 1961, og man valgte 150 representanter ut fra dette?
Stortingsvalget 1961

41 Stortingsvalget 1961 Stortingets sammensetning: Arbeiderpartiet: 70
Høyre: 29 Kristelig Folkeparti: 14 Venstre: 11 Senterpartiet: 10 Borgerlige felleslister: 8 Norges Kommunistiske Parti: 4 Sosialistisk Folkeparti: 4 Stortingsvalget 1961

42 Stortingsvalget 1961 Stortingets sammensetning:
Arbeiderpartiet: 70 (-4) Høyre: 29 (0) Kristelig Folkeparti: 14 (-1) Venstre: 11 (-3) Senterpartiet: 10 (-6) Borgerlige felleslister: 8 (Fordelt på KrF, V og Sp) Norges Kommunistiske Parti: 4 (+4) Sosialistisk Folkeparti: 4 (+2) Stortingsvalget 1961

43 Stortingsvalget 1961 Flertallsalternativer
76 stemmer trengs for flertall Ap+NKP/SF: 74 Ap+NKP+SF: 78 H+Krf+V+Sp: 74 Ingen særlig endring i regjeringens parlamentariske grunnlag Stortingsvalget 1961

44 Finn Gustafsen og Asbjørn Holm brukte NRKs direktesending fra stortingets debatt for det det var verdt Benyttet anledningen til å forklare velgerne hvorfor de valgte å felle regjeringen Kings Bay-saken

45 Dette kan vi aldri vite sikkert, men langt fra usannsynlig at uten direktesendingen ville SF gjort andre vurderinger Uten direktesending ville SF vært avhengig av refererende mediers nøytralitet for å få fram sitt syn på saken Direktesendingen et sannsynlig bidrag til regjeringens fall Kings Bay-saken

46 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Valgordning og mediesamfunnet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google