Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Valgordning og mediesamfunnet Prosjektoppgave LO-skolen modul Samfunn Per Ivar Nilsen og Marius Helgå.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Valgordning og mediesamfunnet Prosjektoppgave LO-skolen modul Samfunn Per Ivar Nilsen og Marius Helgå."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Valgordning og mediesamfunnet Prosjektoppgave LO-skolen modul Samfunn Per Ivar Nilsen og Marius Helgå

3 VALGORDNING Litt historikk

4 Historikk valgordning • Indirekte flertallsvalg • Valgmenn utpekte stortingsrepresentant • Direkte flertallsvalg i enmannskretser • «The winner takes it all» • Forholdstallsvalg i flermannskretser • Valgkretser = Fylker (18)+Byer (11) • 1953: «Bondeparagrafen» opphevet, kun fylkeskretser (19)

5 Historikk valgordning • Indirekte flertallsvalg • Hvert prestegjeld valgte valgmenn ved flertallsvalg • 100 velgere/valgmann på landet • 50 velgere/valgmann i byene • Valgmennene i et fylke valgte stortingsrepresentantene fra fylket. • Egne regler for byene • 11 av byene var enmannskretser • Noen kretser besto av flere byer • Noen byer var flermannskretser • Grunnloven bestemte forholdet mellom antall representanter fra byene og fra landdistriktene

6 Historikk valgordning • Direkte flertallsvalg i enmannskretser • Hver valgkrets valgte én stortingsrepresentant • Største parti i kretsen fikk representanten • Små konsekvenser ved valget i 1906 pga utbredt partiforvirring • Fra 1912 stor misnøye pga underrepresentasjon av mellomstore partier. • Kommisjon nedsatt 1917 anbefalte 1919 å avvikle ordninga

7 Historikk valgordning • Forholdstallvalg i flermannskretser • Man gikk tilbake til fylker og byer som valgkretser • Hver krets valgte et antall representanter ut fra folketall og geografi • Stadig revidert ordning, spesielt stor misnøye på 20-tallet • 1953 – Slutt på skille mellom byer og andre herreder • (Bondeparagrafen) • Danner fortsatt grunnlaget for ordninga vi bruker i dag

8 DAGENS VALGORDNING

9 Dagens valgordning • Hjemlet i Valgloven av 2002 • Først brukt i stortingsvalg 2005 • Endret en rekke ganger, sist 24. mai 2013

10 Dagens valgordning § 1-1. Lovens formål Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

11 Dagens valgordning • Basert på prinsippene om direkte valg og forholdstallsvalg i flermannskretser. • Direkte valg • Velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste • Forholdsvalg • representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister

12 Dagens valgordning • Til mandatfordelingen brukes i dag «St. Laguës modifiserte metode» i hvert fylke sammen med 19 utjevningsmandater • Tidligere har andre metoder vært brukt

13 Dagens valgordning • St Laguës modifiserte metode • Stemmeantallet divideres på 1,4; 3; 5; 7; osv. • 1. mandat går til største delingstall, 2. mandat til nest største osv. til alle mandater er fordelt • Regnes ut kretsvis • Hvert fylke = 1 krets

14 Dagens valgordning • Ekte eksempel: Nordland Fylke 2013 • 8 direktemandater (+1 utjevningsmandat) • opptalte stemmer

15 Dagens valgordning • Utjevningsmandater • Skal gi en større forholdsmessig representasjon etter stemmetallene på landsbasis enn det tildelingen av distriktsmandater tilsier • 19 totalt, ett pr valgkrets (fylkene) • For å få utjevningsmandater må partiene nasjonalt oppnå over 4% av stemmene • Ordningen innført 1989, utvidet 2005 • Fordeles av riksvalgstyret

16 MEDIA I NORGE Noen hovedtrekk i utviklingen

17 Media i Norge • Aviser fra 1700-tallet • Norske Intelligenz-seddeler 1763 • Adresseavisen 1767 • Viktig medium for politisk debatt • Arbeiderbevegelsen startet egne aviser over hele den industrialiserte verden • Dagsavisen har røtter til 1884, organ for Ap fra 1887 • Arbeideravisenes trykkerier også brukt for trykking av propagandamateriell

18 Media i Norge • Første filmvisning 1896 • Aktualitetsklipp og internasjonale nyhetsruller utover 1900-tallet • Oslo Kinematografers filmrevy fra 1929 • Filmavisen fra 1941 • Filmmediets aktualitetsverdi redusert med fjernsynets inntog • Også produsert fiksjonsfilmer med arbeidertema •

19 Media i Norge • Radio • Første kringkastingsselskap stiftet 1925 • Lisensordning fra 1924 • 80% til NRK, 20% til Telegrafstyret • NRK overtok innkreving etter krigen • Radiolisensen avviklet 1976 • NRK hadde monopol inntil 1981 • Flere nærradioer fikk da konsesjon. • NRK opprettet Program • Riksdekkende konkurranse fra 1993 • P4 fikk første konsesjon • NRK opprettet Petre

20 Media i Norge • Medier under andre verdenskrig • Flere aviser måtte innstille driften • 1941 ble det forbudt for ikke-NS-medlemmer å ha radio • Filmavisen brukt i propagandaøyemed av nazimyndighetene • En rekke illegale aviser oppsto • Mange gjemte radioapparatene sine i utedo, gjødselskjellere, sengebunner og andre lite tilgjengelige steder

21 Media i Norge • Fjernsyn • NRK startet prøvesendinger 1954 • Lisensordning etter modell fra radio fra 1957 • Ordinære sendinger fra 1960 • Fargefjernsyn første gang nyttårsaften 1971, ordinære sendinger i farger fra • TVNorge startet satellitt- og kabeldistribuerte sendinger 1988 • TV2 startet riksdekkende reklamefinansierte sendinger 1992 • NRK2 startet høsten 1996 • 1990-tallet også sterkt tiår for lokale fjernsynssendinger

22 Media i Norge • Internett • Tanken om et globalt informasjonsnettverk lansert 1962 • Elektronisk post lansert 1972 • Norge tilknyttet ARPANET 1982 • Første kommersielle leverandør 1990 • World Wide Web 1992 • Gjennombrudd 1994 • Søkemotorer 1996 • Første norske nettaviser 1995 • Første norske rene nettavis 1996

23 MEDIA OG VALGENE Påvirkning

24 Media og valgene • Aviser «alltid» viktig arena for politisk debatt • Leserbrev, lederartikler, kommentarer • Aviser svært lenge politisk drevet • Partiorganer • Består fortsatt som arena, nå også på nett • Modererte kommentarfelt • Sosiale medier

25 Media og valgene • Radio tidlig brukt for viktige kunngjøringer fra myndighetene • Nygaardsvold 14. desember 1935 • Kjøp norske varer, støtt norsk arbeid • Quizling 9. april 1940 • «Statskupp over radio» • Ansett som så viktig medium at kun NS-medlemmer fikk lov å beholde sine radioapparater etter 1941

26 Media og valgene • Radio ikke stort politisk medium før krigen • Frykt for mediets mobiliserende kraft • Avisene fortsatt største politiske arenaer

27 Media og valgene • Antallet radiolisenser vokste raskt etter andre verdenskrig • 1945: • 1946: • 1947: • 1948: • 1949: • Nå også til en viss grad politisk medium • Partilederdebatter m.m.

28 Media og valgene • Første partilederdebatt i fjernsynet 25. august 1959 • Hønsvald (Ap), Lyng (H), Løvlien (NKP), Wikborg (KrF), Borten (Sp), Røiseland (V), Gerhardsen (Ap)

29 Media og valgene • 2013 • Fortsatt forbud mot politisk TV-reklame • Debatter i valgkampen i alle medier • De fleste aviser har utvidet leserbrevseksjon før valg • Radiodebatter gir plass også til småpartier • TV-debattid anses som viktigere enn det meste annet • Internett viktigere og viktigere arena • Sosiale medier • Faste brukere ler litt av politikere som er aktive august-september annet hvert år.

30 DA MEDIA FELTE REGJERINGEN UTEN HELT Å VITE DET Kings Bay-saken

31 Kings Bay-saken • Valget 1961: Arbeiderpartiet mistet sitt flertall og ble avhengige av støtte fra Sosialistisk Folkepartis (SF) to representanter for å danne regjering • 1962: Gruveulykke i Kongsfjorden på Svalbard • 21 mennesker mistet livet • Flere ulykker på 40-og 50-tallet, Stortinget hadde pålagt regjeringen å trygge forholdene for å kunne ta opp igjen driften.

32 Kings Bay-saken • 1963: Tønseth-rapporten avdekket grove brudd på sikkerhetsforskriftene • De borgerlige fremmet mistillitsforslag mot regjeringen • Debatten om mistillitsforslaget var første direkte TV- sendte debatt fra Stortinget • SF benyttet den store interessen til å redegjøre grundig for sitt synspunkt, ikke bare til Stortinget, men også til hele det norske folk • SF støttet mistillitsforslaget, og regjeringen Gerhardsen gikk av

33 Kings Bay-saken • Da regjeringen Lyng la fram sin regjeringserklæring fikk den ikke flertall, og de gikk av og Gerhardsen overtok igjen, kun en måned senere • Varig konsekvens: Muligheten for regjeringssamarbeid mellom H, Krf, V og Sp ble synliggjort • Flertall 1965 • Umuliggjorde samarbeid mellom Ap og SF (Senere SV) i flere tiår • NRK var neppe klar over hvilke konsekvenser direktesendingen fra Stortingssalen ville få

34 KONTRAFAKTISK HISTORIE Hvis såfremt i fall?

35 Kontrafaktisk historie • Hva om stortingsvalget 2013 hadde blitt gjennomført som én valgkrets? • Hva med 1961-valget? Ville fortsatt SF vært på vippen? • Hva om NRK ikke hadde direkteoverført debatten i Kings Bay-saken?

36 Stortingsvalget 2013 • Fylkesvis mandatfordeling, deretter fordeling av utjevningsmandater • Hvordan ville Stortinget sett ut om man brukte St. Laguës modifiserte metode og gjorde mandatfordeling på HELE valgresultatet?

37 Stortingsvalget 2013 • Mandatfordeling • Arbeiderpartiet: 53 • Høyre: 45 • Fremskrittspartiet: 28 • Kristelig Folkeparti: 9 • Senterpartiet: 9 • Venstre: 9 • Sosialistisk Venstreparti: 7 • Miljøpartiet De Grønne: 5 • Rødt: 2 • De Kristne: 1 • Pensjonistpartiet: 1

38 Stortingsvalget 2013 • Mandatfordeling • Arbeiderpartiet: 53 (-2) • Høyre: 45 (-3) • Fremskrittspartiet: 28 (-1) • Kristelig Folkeparti: 9 (-1) • Senterpartiet: 9 (-1) • Venstre: 9 (0) • Sosialistisk Venstreparti: 7 (0) • Miljøpartiet De Grønne: 5 (+4) • Rødt: 2 (+2) • De Kristne: 1 (+1) • Pensjonistpartiet: 1 (+1)

39 Stortingsvalget 2013 • Regjeringsalternativer: • Trengs 85 stemmer i stortinget for flertall • Ap-baserte varianter • Ap+SV+Sp: 69 stemmer • Ap+SV+Sp+MDG+R: 77 stemmer • Ap+SV+Sp+MDG+Krf: 84 stemmer • Ap+SV+Sp+MDG+Krf+R: 86 stemmer

40 Stortingsvalget 2013 • Regjeringsalternativer: • Trengs 85 stemmer i stortinget for flertall • H-baserte varianter • H+Frp: 73 stemmer • H+Frp+KrF _eller_ V: 82 stemmer • (Dagens regjering har dette gr.laget) • H+Frp+KrF+V: 91 stemmer • H+Frp+KrF+DK+PP: 84 stemmer • H+Frp+Krf/V+MDG: 87 stemmer

41 Stortingsvalget 1961 • Hva om hele landet hadde vært én krets i 1961, og man valgte 150 representanter ut fra dette?

42 Stortingsvalget 1961 • Stortingets sammensetning: • Arbeiderpartiet: 70 • Høyre: 29 • Kristelig Folkeparti: 14 • Venstre: 11 • Senterpartiet: 10 • Borgerlige felleslister: 8 • Norges Kommunistiske Parti: 4 • Sosialistisk Folkeparti: 4

43 Stortingsvalget 1961 • Stortingets sammensetning: • Arbeiderpartiet: 70 (-4) • Høyre: 29 (0) • Kristelig Folkeparti: 14 (-1) • Venstre: 11 (-3) • Senterpartiet: 10 (-6) • Borgerlige felleslister: 8 (Fordelt på KrF, V og Sp) • Norges Kommunistiske Parti: 4 (+4) • Sosialistisk Folkeparti: 4 (+2)

44 Stortingsvalget 1961 • Flertallsalternativer • 76 stemmer trengs for flertall • Ap+NKP/SF: 74 • Ap+NKP+SF: 78 • H+Krf+V+Sp: 74 • Ingen særlig endring i regjeringens parlamentariske grunnlag

45 Kings Bay-saken • Finn Gustafsen og Asbjørn Holm brukte NRKs direktesending fra stortingets debatt for det det var verdt • Benyttet anledningen til å forklare velgerne hvorfor de valgte å felle regjeringen

46 Kings Bay-saken • Dette kan vi aldri vite sikkert, men langt fra usannsynlig at uten direktesendingen ville SF gjort andre vurderinger • Uten direktesending ville SF vært avhengig av refererende mediers nøytralitet for å få fram sitt syn på saken • Direktesendingen et sannsynlig bidrag til regjeringens fall

47 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Valgordning og mediesamfunnet Prosjektoppgave LO-skolen modul Samfunn Per Ivar Nilsen og Marius Helgå."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google