Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Agenda Regnskap Nytt notekrav – transaksjoner med nærstående parter

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Agenda Regnskap Nytt notekrav – transaksjoner med nærstående parter"— Utskrift av presentasjonen:

0 Regnskap, bokføring og andre nyheter/ endringer
Monica Rosnes Statsautorisert revisor

1 Agenda Regnskap Nytt notekrav – transaksjoner med nærstående parter Andre regnskapsnyheter Bokføring Enkelte avklaringer og uttalelser fra Skattedirektoratet Andre nyheter og endringer Revisjonsplikt Møte styre – revisor Endringer i aksjeloven

2 Nytt notekrav – transaksjoner med nærstående parter
Regnskap Nytt notekrav – transaksjoner med nærstående parter Pensjonsforutsetninger, oppdatert veiledning Ny foreløpig standard om transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta IFRS for SMEs som god regnskapsskikk i Norge?

3 Noteopplysninger om nærstående parter
§ 7-30b Transaksjoner med nærstående parter, ny f.o.m 2011 Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte: Transaksjonenes beløp Beskrivelse av forholdet mellom selskapet og nærstående Andre opplysninger som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling Unntak i konsernregnskap – for alle transaksjoner mellom konsoliderte foretak Unntak i selskapsregnskap (mor og døtre), forutsatt at: Det er heleide datterselskaper Datterselskapene er konsolidert Det ikke er krav til dokumentasjon etter ligningsloven § , dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner mv. – ”internprising”

4 Noteopplysninger om nærstående parter, forts.
§ 7-30b Transaksjoner med nærstående parter, forts. Opplysninger om individuelle transaksjoner kan grupperes etter typen av transaksjoner Med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges og konsernets stilling Hvem regnes som nærstående? Definert i samleforskrift til regnskapsloven, § 7-30b-1 Teksten er tatt inn i sin helhet i etterfølgende oversikter, det er en omfattende definisjon og merk at det er realitetene – ikke formelle forhold – som skal avgjøre…

5 § 7-30b-1. Definisjon av nærstående parter (1)
En part er en nærstående part til et foretak dersom parten: a. direkte eller indirekte: i. kontrollerer, blir kontrollert av eller er under samme kontroll som foretaket (dette inkluderer morselskap, datterselskap og søsterselskap), ii. har en interesse i foretaket som gir det betydelig innflytelse over foretaket, eller iii.har felles kontroll over foretaket, b. er et tilknyttet foretak, c. er en felleskontrollert virksomhet der foretaket er deltaker, d. er styremedlem eller ledende ansatt i foretaket eller dets morselskap, e. er et nært medlem av familien til person som nevnt i bokstav a) eller bokstav d), f. er et foretak som, direkte eller indirekte, er under kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse av en person som nevnt i bokstav d) eller bokstav e), eller som slik person har betydelige eierinteresser i, eller

6 § 7-30b-1. Definisjon av nærstående parter (2)
g. er en pensjonskasse eller lignende for de ansatte i foretaket eller i foretak som er en nærstående part til foretaket. Nært medlem av en persons familie er familiemedlemmer som kan forventes å påvirke eller blir påvirket av denne personen i deres forretninger med foretaket. Slike familiemedlemmer kan omfatte: a. personens partner og barn, b. barn av personens partner, og c. personer som forsørges av personen eller vedkommendes partner. Ved vurdering av et mulig forhold mellom nærstående parter skal oppmerksomheten rettes mot det reelle innholdet i forholdet og ikke bare mot forholdets juridiske form.

7 Litt om oppgaveplikt og dokumentasjonsplikt etter ligningsloven § 4-12
Oppgaveplikt: (dvs. plikten til å fylle ut RF 1123) Alle norske skattytere som har over MNOK 10 i interne transaksjoner (brutto, f eks kjøp for MNOK 5 og solgt for MNOK 5 = 10), eller over MNOK 25 i interne mellomværende (kort og langsiktig gjeld + garantier) ved utgangen av ÅRET! Dokumentasjonsplikt: (dvs. plikten til å lage en TransferPricing- rapport som dokumenterer at prisene er armlengdemessige) Dokumentasjonsplikten gjelder selskap som i regnskapsåret sammen med nærstående har flere enn 250 ansatte, og enten har en salgsinntekt som overstiger 400 millioner kroner, eller har en balansesum som overstiger 350 millioner kroner. *) Merk at dette ikke er en fullstendig fremstilling over reglene for dokumentasjonsplikt, her er flere detaljerte regler og unntak og – ikke minst – definisjonen av nærstående er vidtgående og omfattende

8 Pensjonsforutsetninger – oppdatert veiledning
Oppdatert pr : På dette tidspunktet var det langsiktige realrentenivået lavere enn forventet, langsiktig reallønnsvekst = kan gi en betydelig økning i pensjonsforpliktelsene. LINK: Oversikt ( – i parantes fra ): Gjennomsnittlig diskonteringsrente ved normal varighet på pensjonsforpliktelsen ,3 % (4,0 %) Risikopåslag for de som benytter NRS 6 og velger å estimere en foretaksobligasjonsrente ca. 0,6 % (0,6 %) Avkastning ved plassering i livselskap ca. 4,8 % (5,4 %) Gjennomsnittlig lønnsvekst (inkl. karrieretillegg) ca. 4,0 % (4,0 %) Regulering av pensjon under opptjening i folketr ca. 3,75 % (3,75 %) Pensjonsregulering (minimum/maksimum) for ordninger etter foretakspensjonsloven ca. 0,7 % (1,3 %)/3,75 % (3,75 %) Regulering av oppsatte rettigheter i offentlige/offentliglike ordninger ca. 3,75 % (3,75 %) Pensjonsregulering i offentlige ordninger ca. 3,0 % (3,0 %)

9 Ny foreløpig regnskapsstandard om valuta
Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Ny foreløpig standard høsten 2010 Gjelder fra og med 2011, oppfordret til tidligere anvendelse Ingen store endringer fra tidligere høringsutkast: Systematisert og klargjort Forenklet – noe i faglig innhold og betydelig i fremstilling og systematikk Endringer: Utsatt skatt er fjernet som eksempel på pengepost. Det er gitt flere faktorer for vurdering av hva som er et foretaks funksjonelle valuta. Innholdet av bestemmelsen i regnskapsloven § 3-4 om regnskapsvaluta er operasjonalisert.

10 Finansdepartementets svar til Norsk RegnskapsStiftelse, mai 2011:
IFRS for SMEs i Norge? Finansdepartementets svar til Norsk RegnskapsStiftelse, mai 2011: Finansdepartementet har i et svarbrev til Norsk RegnskapsStiftelse gitt uttrykk for at departementet på det nåværende tidspunkt ikke vil sette i gang en nærmere vurdering av hvorvidt og eventuelt hvordan IFRS for SMEs bør tillates anvendt i Norge på helt kort sikt. Departementet viser imidlertid til at spørsmålet har stor aktualitet også i andre land, og at departementet vil følge utviklingen i EU nøye. Ut fra mottatte innspill og utviklingen internasjonalt, vil departementet løpende vurdere om tiden vil være moden for å gå i gang med en nærmere utredning av om det bør åpnes for anvendelse av IFRS for SMEs i Norge, eventuelt om IFRS for SMEs på noe sikt bør erstatte regnskapslovens regler.

11 Prosjektregnskap – en integrert del av regnskapet
Bokføring NYHETER: Prosjektregnskap – en integrert del av regnskapet Klargjøring av GBS 14 Bokføring vha. regneark Oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i utlandet Ingen lemping i regelverket, vurdert av Skatteetaten mai 2011 Utleie av stands på messe Anses som utleie og kan derfor forskuddsfaktureres med mva. Fortsatt intet nytt på ”lov- og forskriftsfronten” Utredningene og de godt begrunnede endringsforslagene er fortsatt i arbeid Vi har ingen nærmere informasjon om ventet ferdigstillelsestidspunkt

12 GBS 14 Bokføring ved bruk av regneark
Presisering, gjelder fra 2012, tidligere anvendelse anbefales Prosjektregnskap skal, når prosjektregnskap er påkrevet etter bokføringsreglene, være en integrert del av regnskapssystemet. Er omfanget av regnskapet tilstrekkelig begrenset til at bokføringen som sådan kan skje ved hjelp av regneark (færre enn 300 bilag pr. år) så kan prosjektregnskap også føres vha. regneark. I alle andre tilfeller skal prosjektregnskapet føres som en del av det ordinære regnskapssystemet. Prosjektregnskap som følger av andre regler/krav, for eksempel i tilknytning til om SkatteFUNN-ordningen kan føres separat, for eksempel vha. regneark, men også her er det å foretrekke at prosjektregnskapet er en integrert del av regnskapssystemet. Link til artikkel om GBS 14

13 Oppbevaring av elektronisk materiale i utlandet
Ingen lemping av reglene Skatteetaten har vurdert regelverket og ser ikke behov for lemping av forskriften Det er kun oppbevaring i nordiske land som kan skje uten søknad, og også dette forutsetter at bestemte krav er oppfylt: Etter bokføringsforskriften § 7-5 første ledd første punktum, kan bokføringspliktige oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i et annet EØS-land dersom avtale eller overenskomst med det aktuelle landet sikrer norske skatte- og avgiftsmyndigheter tilfredsstillende adgang til regnskapsinformasjonen for kontrollformål i oppbevaringstiden, og slik oppbevaring ikke vil være til hinder for effektiv norsk politietterforskning. Etter forskrift 3. juni 2010 er det åpnet for at bokføringspliktige kan oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i Danmark, Finland, Island og Sverige uten å måtte søke om dette.

14 Dokumentasjon av estimater
Bokføring FOKUS: Kontrollspor Se vedlegg Dokumentasjon av estimater Ofte dårlig dokumentert Status spesifikasjoner i henhold til BFL §5

15 Kontrollspor, referer krav i bokføringsloven
Bokføringsloven krever kontrollspor i to trinn: • mellom dokumentasjon av bokførte opplysninger og de bokførte opplysningene • mellom de bokførte opplysningene og pliktig regnskapsrapportering Det er ikke krav om kontrollspor mot sekundærdokumentasjon, forsystemer mv. Sekundærdokumentasjon kan være ordrer, pakksedler, avtaler, timelister mv. Eksempler på forsystemer kan være fakturasystem, lønnssystem, logistikksystem mv. Det er likevel krav til ordnet og betryggende sikret oppbevaring av oppbevaringspliktig sekundærdokumentasjon, jf. bokføringsloven § 13 tredje ledd og NBS(HU) Sikring av regnskapsmateriale. Fra dokumentasjon av bokførte opplysninger skal det være lett å finne frem til de tilhørende bokførte opplysningene i spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Det skal videre være lett å finne frem til de poster i pliktig regnskapsrapportering hvor de bokførte opplysningene inngår (regnskapslinje, post i omsetningsoppgave, post i næringsoppgave mv.). Det skal også være lett å ta utgangspunkt i en post i pliktig regnskapsrapportering, gjennom spesifikasjonene finne de bokførte opplysningene som inngår i posten, og derfra gjenfinne dokumentasjonen av de bokførte opplysninger

16 Dokumentasjon av regnskapsestimater, bokføringsloven
Definisjon Regnskapsestimater defineres som et anslått pengebeløp i mangel av en mer nøyaktig måte å måle på. Begrepet brukes også om et beløp målt til virkelig verdi når det foreligger estimeringsusikkerhet, og om andre beløp som krever estimering BFF § 6-4: Dokumentasjon av poster som er verdsatt etter vurdering skal minst omfatte opplysninger om beregningsmetode og de forutsetninger som beregningen bygger på.     De overordnede kvalitetsmålene for regnskap er at regnskapsinformasjonen skal være pålitelig og relevant. Ettersom regskapsestimater normalt krever betydelig skjønnsutøvelse og dette skjønnet må dokumenteres. Som vi har lært tidligere er et av formålene med bokføringsloven at vi skal kunne etterprøve bokførte opplysninger.  Noen regnskapsestimater innebærer relativt liten estimeringsusikkerhet og kan medføre lavere risiko for vesentlig feilinformasjon, for eksempel: •       Regnskapsestimater som forekommer i enheter som har en forretningsvirksomhet som ikke er komplisert. •       Regnskapsestimater som utarbeides og oppdateres ofte fordi de er knyttet til rutinemessige transaksjoner. •       Regnskapsestimater som stammer fra data som er lett tilgjengelige, for eksempel publiserte data om rentesatser eller børskurser på omsatte verdipapirer. Slike data kan bli referert til som «observerbare» i forbindelse med et regnskapsestimat på virkelig verdi. •       Regnskapsestimater på virkelig verdi der målemetoden som kreves av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, er enkel og lett å anvende på eiendelen eller forpliktelsen som skal måles til virkelig verdi. •       Regnskapsestimater på virkelig verdi der modellen som er brukt til å måle regnskapsestimatet, er velkjent eller allment akseptert, gitt at forutsetningene eller inndataene til modellen er observerbare. For enkelte regnskapsestimater kan det imidlertid være en relativt høy estimeringsusikkerhet, særlig når de er basert på viktige forutsetninger, for eksempel: •       Regnskapsestimater knyttet til resultatet av en rettstvist. •       Regnskapsestimater for virkelig verdi av finansielle derivater som ikke omsettes i et regulert marked. •       Regnskapsestimater på virkelig verdi der det er brukt en svært spesialisert foretaksutviklet modell, eller der det er forutsetninger eller inndata som ikke kan observeres i markedet. Eksempler på regnskapsestimater •       Avsetning for tap på fordringer. •       Ukurante varer på lager. •       Garantiforpliktelser. •       Avskrivningsmetode eller eiendelens økonomiske levetid. •       Nedskrivning av en investerings regnskapsførte verdi når det er usikkert om inntjeningen. •       Resultat av langsiktige kontrakter. •       Kostnad som følge av rettstvister og domsavsigelser. Estimater er nederst i dokumentasjons-hieriarkiet, ettersom det bygger på intern dokumentasjon og er basert på skjønn. Dette forverres på et vis av at estimater ofte er vesentlige beløp, noe som fordrer ytterligere dokumentasjon. RL §4-2 krever bruk av beste estimat. Dette innebærer at det i forbindelse med estimeringen ikke er tillatt å overvurdere risiko slik at en bygger opp reserver, eller motsatt undervurdere risiko for å bedre eller jevne ut resultat gjennom enten reversering av reserver eller undervurdering av estimatet. Utgangspunktet er her at det skal gjennomføres en statistisk beregning av «forventet verdi» knyttet til f.eks. en garantiavsetning eller en verdifastsetting på ukurante varer. Eksempel  Ved beregning av oppgjørsverdi vil ofte forventningsverdi være beste estimat. Forventningsverdien av oppgjøret er lik summen av verdien på oppgjøret i de ulike utfallene multiplisert med sannsynligheten for utfallet. For eksempel kan de sannsynlige utfallene på oppgjør som følge av garanti på en anleggskontrakt være 20 % for kroner, 60 % for kroner og 20 % for kroner. Forventningsverdien er da kroner (50.000*0, *0, *0,2). Når sannsynlighetsfordelingen er symmetrisk (for eksempel normalfordelt) vil som oftest forventningsverdi være et egnet utgangspunkt for beste estimat. Dersom sannsynlighetsfordelingen er svært skjev, vil forventningsverdi ofte være lite egnet som estimat. Sannsynlighetsfordelingen kan for eksempel være 45 % for kroner, 40 % for kroner, 10 % for kroner og 5 % for 10 mill. kroner. Den matematiske forventningsverdien på kroner kan være uegnet som estimat på oppgjørsverdi. Et bedre estimat kan være kroner, som er det individuelt mest sannsynlige utfall. Et annet akseptabelt estimat er kroner, som i dette tilfellet er den laveste verdi som dekker en sannsynlighet på mer enn 50 %. Beregningsmetoder: Bransjemodell vs internt utarbeidet modell. Hva med bransjestatistikker? Interne statisikker? Forutsetninger Parametre som inngår og usikkerheten i disse. Er også inndata usikre eller finnes det en observerbar markedsverdi Renter og valuta? Bygger forutsetningene at bestemte handlingsplaner el lignene gjennomføres med bestemt utfall? Hva med tidsperspektivet? Estimater dokumenteres og underbygges med forklaring til de beregninger som ligger til grunn for estimatet. Videre bør det foretas en sensitivitetsanlayse for de viktigste parametrene som inngår i vurderingen. For selskapene innebærer dette at det bør foreligge en analyse av aldersfordelingen av lageret, hvor alle vesentlige varelinjer og alle eldre varer vurderes og dokumenteres særskilt. For de aktuelle varene må det gjøres rede for virkelig verdi. Virkelig verdi kan dokumenteres med kontrakter om salg inngått etter balansedagen, tilbud og lignende, og hvor (forventet) salgspris fratrekkes salgskostnader. Det siste jeg vil si om estimater: Hendelser etter balansedagen er vår beste venn og løser mye.

17 Andre nyheter og endringer
Revisjonsplikt Unntak fra krav om revisjonsplikt fra og med regnskaps- og revisjonsåret 2011 Møte mellom styret og revisor Uten daglig ledelse Nytt krav fra og med 2011 Endringer i aksjeloven Gjennomført 2011 Kommer i 2012

18 Aksjeselskaper kan fravelge revisjon dersom
Revisjonsplikt Aksjeselskaper kan fravelge revisjon dersom driftsinntektene er under 5 millioner kroner, balansesummen er under 20 millioner kroner, og gjennomsnittlig antall ansatte utfører 10 årsverk eller mindre Dette gjelder likevel ikke for foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap, eller aksjeselskap som er morselskap etter aksjeloven § 1-3 Andre selskapsformer Noe annerledes utformede kriterier Revisjonsplikt bortfaller, uten krav til fravalg NB/ enkelte selskaps- og organisasjonsformer er uansett alltid revisjonspliktige, dette gjelder for eksempel stiftelser

19 Bistand med årsregnskap og ligningspapirer
Fravalg av revisjon Frist Skal være registrert hos Foretaksregisteret innen for å gjelde for regnskapsåret 2011 For å være sikker på registrering: Innen ved melding på papir og innen ved melding via Altinn Foretaksregisteret kontrollerer at vilkårene er oppfylt – mot det offisielle og innsendte regnskapet for 2010 Bistand med årsregnskap og ligningspapirer Revisor kan bistå med teknisk utarbeiding – på samme måte som for revisjonskunder

20 Møte – revisor og selskapets styre
Nytt lovkrav til revisors møte med styret, revisorloven § 2-3: Det skal avholdes et årlig møte mellom styret og revisor, uten daglig leder/andre fra daglig ledelse er til stede. ”Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om. ” Møtet skal avholdes innenfor gjeldende kalenderår Kravet gjelder for første gang for 2011 og møtet skal gjennomføres innen Dersom slikt møte ikke gjennomføres skal dette omtales i revisjonsberetningen, under andre forhold (revisjonsberetningens del 2). Små foretak er unntatt fra kravet i revisorloven § 2-3. Unntak også for datterselskaper, forutsatt at tilsvarende møte gjennomføres for morselskapet.

21 Endringer i aksjeloven
Revisjonsplikt og unntak – fravalg Se egen gjennomgang Justeringer i 2011 Betydelige endringer kommer i 2012 Redusert krav til minste aksjekapital, kr Utgifter til stiftelse kan dekkes av innskuddet Innskudd som utelukkende skjer med penger kan bekreftes av bank/finansinstitusjon

22 Aksjeloven – justeringer i 2011
Fusjon Forenklede regler om fusjon, med vedtak i morselskapets styre, er utvidet til å gjelde datterselskaper som er eid med 90% eller mer, § 4-26, første ledd og § 13-5, annet ledd I kraft , frem til dette forutsatte forenklinger 100% eie Presisering av opplysningsplikt om vesentlige endringer mellom undertegning av fusjonsplan og generalforsamling, § 13-3, nytt fjerde ledd. Unntak fra krav om rapport om fusjonen, hvis alle eiere samtykker, men det skal være en rapport om konsekvensene for de ansatte, § 13-9, nytt annet ledd Forenkling i dokumentkrav ved fusjon mellom mor og heleid datterselskap, ikke krav om opplysning om vederlag mv. Oppretting av feil/inkurier og rene tekniske opprettinger er ikke tatt med. Endringer i reglene for revisjonsplikt er gjenstand for egen gjennomgang, mens det her gis en oversikt over øvrige justeringer i aksjeloven (ikke allmennaksjeloven) i 2011. Eier et aksjeselskap alene eller gjennom datterselskap ni tideler eller mer av aksjene i et annet aksjeselskap og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, kan styret i morselskapet beslutte at morselskapet skal overta de øvrige aksjene i datterselskapet. Etter gjeldende rett er det ikke fastsatt forenklede saksbehandlingsregler for fusjon mellom morselskap og datterselskap i tilfeller der morselskapet eier mer enn ni tideler, men ikke alle aksjene i datterselskapet. Slike fusjoner følger de ordinære reglene i allmennaksjeloven kapittel 13 og aksjeloven kapittel 13. Departementet foreslår at styret i morselskapet skal kunne fatte fusjonsbeslutningen i morselskapet, når morselskapet eier mer enn ni tideler av aksjene og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen i datterselskapet. Departementet har også vurdert om det bør åpnes for flere forenklinger ved slike fusjoner, men mener det ville være betenkelig av hensyn til mindretallsaksjonærene. Tilsvarende endring er også gjennomført med nytt 2 ledd i § 13-5: 2) Eier et aksjeselskap ni tideler eller mer av aksjene i et annet aksjeselskap og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, kan beslutningen i morselskapet om fusjon med datterselskapet, treffes av styret. § nytt fjerde ledd: (4) Styret i hvert av selskapene som skal fusjonere, skal gi opplysninger til generalforsamlingen i selskapet og til styret i de andre selskapene som deltar i fusjonen, om vesentlige endringer i eiendeler, rettigheter og forpliktelser som har funnet sted i tiden mellom undertegningen av fusjonsplanen og behandlingen av fusjonsplanen i generalforsamlingene som skal treffe beslutning om fusjon. § 13-9, nytt annet ledd: (2) Kravene i første ledd gjelder ikke dersom samtlige aksjeeiere i selskapet samtykker til dette. Styret skal likevel utarbeide en skriftlig rapport om den betydning fusjonen kan få for de ansatte i selskapet. Kravene i § 13-6 første ledd nr. 3 og 4, gjelder ikke for fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap, de aktuelle kravene gjelder innhold i fusjonsplanen: 3. det vederlaget som skal ytes til aksjeeierne i det eller de overdragende selskapene; 4. vilkår for utøvelse av rettigheter som aksjeeier i det overtakende selskapet og for innføring i aksjeeierboken;

23 Forenkling og modernisering av aksjeloven – endringer i 2012
Områder innen aksjeloven Stiftelse av aksjeselskap Aksjelovens kapitalregler Organisatoriske spørsmål 7. jan. 2011: Høringsnotat 2. sept. 2011: Prop 148 L (statsråd) 30. sept. 2011: Stortingets komitebehandling (avsluttet 15. nov.) 6. des. 2011: Lovbehandling i Stortinget 1. jan. 2012: Ikrafttredelse

24 Kravet til minste aksjekapital på kr 30 000
Hensynene bak aksjekapitalen Kreditorvern! Loven krever ikke at selskapet skal ha eiendeler som gir reell dekning for aksjekapitalen/selskapets forpliktelser. Loven krever ikke at eierne må skyte inn kapital ved tapt aksjekapital. Aksjekapitalen blir (egentlig) bare en regnskapsmessig post, som begrenser adgangen til utdelinger av selskapets midler til eierne. Asl. §§ 3-4 og 3-5 påser at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital i lys av virksomhetens størrelse og risiko. Departementets vurdering ”bero på en avveining mellom på den ene side hensynet til nyetableringer og på den annen side hensynet til å motvirke useriøse og ufunderte selskapsstiftelser” Endringen gjelder aksjeloven (ikke allmennaksjeloven)

25 Bekreftelse av aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp med penger
Dagens regler Før registrering i Foretaksregisteret, skal i) aksjeinnskuddet være ytet fullt ut, ii) selskapet skal opplyse om at aksjeinnskuddet er mottatt og iii) dette skal bekreftes av revisor. Tilsvarende regler gjelder ved kapitalforhøyelse. Styret og revisor er solidarisk ansvarlige for manglende aksjeinnskudd. Objektivt ansvar. Departementets vurdering Finansinstitusjon kan bekrefte aksjeinnskudd (utelukkende) i form av penger. Dette gjelder ved stiftelse og kapitalforhøyelse. ”Departementet vil bemerke at det som skal bekreftes, er at ”selskapet har mottatt aksjeinnskuddene”. Finansinstitusjonen skal ikke bekrefte at innskuddene er på konto ved registreringen.” Solidaransvaret utvides til også å gjelde finansinstitusjon. Endringene gjelder både aksje- og allmennaksjeloven

26 § 2-19. Ansvar for melding om innbetalt aksjekapital
Ansvarsbestemmelse § 2-19. Ansvar for melding om innbetalt aksjekapital (1) Styrets medlemmer og revisor eller finansinstitusjon som har avgitt bekreftelse etter § 2-18 annet ledd, er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av den aksjekapital som i meldingen til Foretaksregisteret er oppgitt og bekreftet innbetalt eller gjort opp på annen måte. Dette gjelder selv om det ikke er voldt skade. (2) Ansvaret etter første ledd gjelder ikke mangler som skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger. Eksempler på snubletråder Innbetalt før vedtak = ikke penger, men gjeldskonvertering Innbetalt til konto i konsernkontoordning = ikke penger (hvis motregning) – fordring på morselskap = kan ikke benyttes som innskudd Innskudd i annen valuta = ikke penger, med mindre låst til NOK og stifterne har ansvar for valutakursendringer

27 Thank you Monica Rosnes Statsautorisert revisor


Laste ned ppt "Agenda Regnskap Nytt notekrav – transaksjoner med nærstående parter"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google