Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hedging Strategies Using Futures Chapter 3. Prinsipper bak sikring  Anta at du har en faktura på 1 000 000 € med forfall om 3 mnd. Dette skaper risiko.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hedging Strategies Using Futures Chapter 3. Prinsipper bak sikring  Anta at du har en faktura på 1 000 000 € med forfall om 3 mnd. Dette skaper risiko."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hedging Strategies Using Futures Chapter 3

2 Prinsipper bak sikring  Anta at du har en faktura på € med forfall om 3 mnd. Dette skaper risiko fordi kurset på € kan endre seg før forfall.  Kan sikres ved å inngå en terminkontrakt på kjøp av € , la oss anta at terminkurs på € = 8  Hva skjer hvis spotkursen på € blir 9 om 3 mnd?

3 Long & Short Hedges  Bedrifter som handler med valuta, råvarer etc. kan oppleve store prisvariasjoner, og det kan være et poeng å sikre seg mot slike  En long futures hedge (prissikring) kan brukes når du vil kjøpe en eiendel i fremtiden og vil låse fast prisen nå  En short futures hedge kan brukes når du skal selge en eiendel og vil låse fast p ri sen (nå)

4 Eksempel – short hedge  Den 15. mai (i dag) inngår en oljeprodusent en kontrakt på leveranse av 1 million fat olje for levering 15. august. Prisen skal være markedspris på leveringsdatoen  For hver cent oljeprisen øker tjener produsenten og for hver cent oljeprisen faller tapes  Spotpris er 60 og futures pris for leveranse 15. august er 59  Hver kontrakt er på fat og produsenten kan sikre seg ved å shorte (selge) kontrakter

5 Eksempel – short hedge  Anta at spotprisen er 55 den 15. august. Bedriften oppnår en inntekt på 55 millioner når oljen selges  Den 15. august må også futures prisen være nær 55, men produsenten har inngått en avtale med pris 59  Gevinst pr. kontrakt er 4, totalt 4 millioner  Total inntekt for selskapet blir = 59 millioner  Hva skjer hvis spotprisen i stedet er 65 den 15. august?

6 Eksempel – long hedge  En long hedge er aktuelt hvis man skal kjøpe en eiendel.  Datoen er den 15. januar, og en bedrift trenger pund kobber den 15. mai. Spotpris er 340 cent pr pund og mai futures pris er 320 cent pr. pund  Hver kontrakt er på pund og bedriften kan sikre seg ved å kjøpe 4 kontrakter  Hva er gevinst/tap hvis spotprisen den 15. mai er 325 cent pr. pund?

7 Sikre eller ikke sikre ?  Det kan argumenteres for at selskaper skal skape verdier ved sine kjerneaktiviteter og minimere risiko som kan oppstå som følge av endringer i valutakurser, renter og andre variabler  Investorer kan antagelig oppnå mye på egen hånd, og sikring er ikke gratis  Interessekonflikt mellom eiere og ledere?

8 Norwegian og SAS

9 Konvergering futures og spot Konvergering  Hvis en aktør kan kjøpe en futures kontrakt med leveranse i morgen og en spot med levering i morgen er det klart at prisen må være den samme  Futures og spotpris konvergerer over tid, enten ovenfra eller nedenfra Contango

10 Hedging og basisrisiko  I noen tilfeller er det som vi har sett mulig å sette opp perfekte sikringsstrategier som fjerner all prisrisiko, men det er ikke alltid slik  Instrumentet som brukes for å sette opp en sikring er ikke nødvendigvis det samme som det som ønskes sikret  Man kan ikke vite nøyaktig når kjøp eller salg skal finne sted  Kanskje samfaller ikke sikringstiltaket og futures i tid

11 Basisrisiko  Basisrisiko i en sikringssituasjon omtales som:  Spotpris – futures (S – F)  Hvis hedgen og futures kontrakt er samme instrument er basis 0 ved forfall, men slik er det som nevnt ikke alltid

12 Notasjon – sikring inngås på tid t 1 og stenges t 2  S 1 :spotpris på tid t 1  S 2 :spotpris på tid t 2  F 1 :futurespris på tid t 1  F 2 :futurespris på tid t 2  b 1 :Basis på tid t 1  b 2 :Basis på tid t 2

13 Basis - eksempel  Anta at spot og futures på t 1 når hedgen settes opp er 2.50 og 2.20, og når hedgen stenges er prisene 2.00 og Dette gir  b 1 = S 1 – F 1 = 2.50 – 2.20 = 0.30  b 2 = S 2 – F 2 = 2.00 – 1.90 = 0.10

14 Basis – eksempel, forts  Anta at en investor skal selge en eiendel på t 2 og derfor inngår en short futures på t 1  Spotpris er S 2 og gevinst på futureskontrakten er F 1 – F 2, dvs. totalt S 2 + F 1 – F 2 = F 1 + b 2, dvs = F 1 er kjent på t 1, men ikke b 2  Hvis basis øker, øker gevinst og motsatt reduseres gevinst hvis basis reduseres (som her).

15 Long Hedge  Hvis en investor skal kjøpe en eiendel velges en long futures for å hedge. Spotpris ved kjøp er S 2 og gevinst ved futures er F 2 – F 1  Kostnad = S 2 – ( F 2 – F 1 ) = F 1 + b 2

16 V alg av kontrakt  Velg en leveringsmåned som er så nær som mulig, men leveranse etter levetiden for sikringen  Hvis en futures kontrakt på eiendelen som skal sikres ikke finnes, bruke en futures som korrelerer så høyt som mulig med eiendelen som skal sikres  Vi har derfor 2 komponenter til basis

17 Short hedge eksempel (3.3 s 56)  Dato er nå 1. mars og et amerikansk selskap vil motta 50 mill Yen i slutten av juli.  Yen kontrakter har leveranse mars, juni, september og desember. Hver kontrakt er på 12.5 mill Yen  Selskapet shorter 4 Yen kontrakter med leveranse i september  Når Yen mottas i slutten av juli stenges kontrakten. Da vet man ikke hva basis er og dette skaper basisrisiko

18 Short Hedge eksempel (3.3 s 56)  Anta at futures pris den 1. mars er cent pr Yen og at spot og futures når kontrakten stenges i slutten av juli er og Basis b 2 er – =  Total inntekt for short hedge = F 1 + b 2 dvs – =  Eventuelt er gevinst fra futures kontrakten – = , det vil si totalt =  Selskapet mottar 50 mill ● 0,00775 = $

19 Long hedge eksempel (3.4 s 57)  Dato er nå 8. juni og et selskap må kjøpe fat olje en gang i oktober eller i november.  Olje futures gjøres opp hver mnd. og hver kontrakt er på fat  Selskapet kjøper 20 desember kontrakter  Kontraktene kjøpes 8. juni og futures pris er $68/fat. Man bestemmer seg for å kjøpe olje den 10. november og futureskontrakten stenges den datoen. Det oppstår basisrisiko fordi man ikke kan vite hva basis er den dagen

20 Long hedge eksempel (3.4 s 57)  Den 10. november er spotpris 75$ og futures 72$.  Basis = S 2 – F 2 dvs. 3  Hvilken pris betaler man faktisk for oljen?  Futures pris er $68/fat, og total pris blir $68 + $3 = $71.  Eventuelt kan futures kontrakten selges med gevinst 72 – 68 = 4 og olje kjøpes spot, som gir total kostnad 75 – 4 = 71.

21 Kryssikring (cross hedging)  I de to foregående eksemplene er eiendelen som er eksponert og futures en og samme ting. Hvis eiendelene er forskjellige, for eksempel fordi det ikke finnes en futureskontrakt på eiendelen som er eksponert, kan det være aktuelt å kjøpe en futures på en annen eiendel, hvor prisendringer er korrelert med eiendelen som skal sikres  Dette kalles ”cross hedging”

22 Kryss sikring (cross hedging)  Ved cross hedging beregnes et optimalt sikringsforhold (hedge ratio), dvs. forholdet mellom størrelsen på futures kontrakten og eiendelen som er eksponert  I våre eksempler så langt var disse identiske dvs. sikringsforholdet var 1  Ved cross hedging er dette ikke alltid optimalt, man må velge et sikringsforhold som minimerer variansen

23 Vi bruker følgende notasjon:  ΔS = endring i spotprisen S i løpet av en tidsperiode lik løpetiden for hedgen  ΔF = endring i futurespris F i løpet av en tidsperiode lik løpetiden for hedgen  σ S = standardavvik ΔS  σ F = standardavvik ΔF  ρ = korrelasjonskoeffisient mellom ΔS og ΔF  h* = sikringsforhold som minimerer variansen i posisjonen; h* = ρ ● σ S / σ F

24 Eksempel  Et flyselskap trenger 2 millioner gallons flybensin om 1 mnd men futures på flybensin er ikke tilgjengelig. Man bestemmer seg for å bruke matoljefutures for å sikre eksponeringen

25 h* = ρ ● σ S / σ F dvs ● 0,02625/0,0313 = 0,778

26 Optimalt antall kontrakter  Vi definerer følgende:  Q A = størrelse av posisjonen som hedges, her gallons  Q F = størrelse på en futureskontrakt, her for matolje som er på gallons  N* = optimalt antall futureskontrakter

27 Futures på aksjeindekser  En aksjeindeks måler verdien på en aksjeportefølje. I Norge er hovedindeksen best kjent, i USA er Dow Jones Industrial Average og S & P 500 og Nasdaq velkjent  Futures på aksjeindekser kan brukes til å hedge verdien på veldiversifiserte porteføljer  Vi definerer V A som verdi på porteføljen og V F som verdi på en futureskontrakt (futures pris ● kontraktstørrelse)

28 Eksempel - indeksfutures  Hvis porteføljen er en eksakt replika (kopi) av indeksen (dvs. oppfører seg helt som indeksen), blir sikringsforholdet 1  N* = V A / V F  Anta at en portefølje verdt 5.05 mill (V A = ) følger S&P 500. Futurespris på indeks er 1010 og hver kontrakt er på 250 ● indeks (V F = 250 ● 1010 = ). Dette gir at antall kontrakter som skal shortes blir: N* = / = 20

29 Hedging med Index Futures Hvis porteføljen ikke nøyaktig tilsvarer indeksen, brukes porteføljens  fra kapitalverdimodellen for å bestemme antall kontrakter som skal shortes:

30 Eksempel •S&P 500 indeks er •Futures pris på S&P 500 er •Porteføljen er verdt •Beta til porteføljen er 1.5 •En kontrakt er på $250 ● indeks •Risikofri rente er 4 %, og dividende på indeksen er 1 % pr år •Hvilken posisjon i futures kontrakter er nødvendig for å hedge porteføljen?

31 Eksempel, forts.  V F = 250 ● 1010 = , som gir at antall kontrakter som skal shortes, er 1.5 ● / = 30 Anta at indeksen er 900 om 3 måneder og futures på indeksen er 902. Hva er gevinst på futureskontrakten?

32 Eksempel, forts  Gevinsten fra futureskontrakten er:  Indeksen er falt med 10 %. Dividende er 4 % p.a. eller 0.25 % pr. 3 mnd. Avkastningen er dermed – 10 % % = – 9.75 %  CAPM sier at (husk at risikofri rente er 4%/4 = 1 % pr.3 mnd og at β på porteføljen er 1.5

33 Eksempel, forts.  Hva er porteføljen verdt?  Porteføljeverdi er ● (1 – ) =  Gevinst på futures er som vi har sett (1010 – 902) ● 30 ● 250 =  Samlet formue er =

34 Forsikringen virker

35 Hvordan endre aksjebeta?  I utgangspunktet hadde porteføljen en  på 1.5, men med futureskontrakten er  praktisk talt 0  En fullstendig hedging krever som vi så at man shorter 30 kontrakter  Hva kan gjøres for å redusere  til 0.75? Hvis vi ønsker å redusere beta fra  til  shortes (     ●  V A /V F kontrakter, dvs. (1.5 – 0.75) ● / = 15 kontrakter  Hva kan gjøres for å øke  til 2.0? Hvis vi ønsker å øke beta fra  til  går man (    ●  V A /V F kontrakter long det vil si man kjøper (2 – 1.5) ● / = 10 kontrakter

36 Hvordan hedge en enkeltaksje?  I markeder hvor det ikke selges futures på aksjeindekser kan man hedge enkeltaksjer på samme måte som porteføljer, men effektiviteten er ikke så god pga. at man bare hedger systematisk risiko  Investor eier IBM aksjer, kurs 100.  = 1.1  Futures på S&P 500 er 900, hver kontrakt 250 ● indeks  V A = og V F =  Det shortes 1.1 ● / = 9.78 kontrakter, hvilket i praksis vil si 10 kontrakter

37 Kurs på IBM faller til 90  Kurs på IBM faller til 90 og futures på S&P 500 faller til 750  Investoren taper (100 – 90) ● = på aksjene  Investoren tjener 10 ● 250 ● (900 – 750) = på futures kontraktene  Det er en netto gevinst på siden IBM aksjen ikke har falt så mye som markedet generelt

38 Rolling the hedge forward  Noen ganger kan utløpet av perioden man er eksponert være lenger unna enn alle tilgjengelige futureskontrakter  Når en futureskontrakt utløper, gjøres den opp og man inngår samtidig en ny  Når denne futureskontrakten igjen utløper, gjøres den opp og man inngår eventuelt en ny  På denne måten forlenges perioden man er sikret, men det oppstår basisrisiko hver gang en kontrakt gjøres opp

39 Eksempel side 67  I april 2010 registrerer et selskap at man vil ha fat olje å selge i juni 2011  Spotpris på olje $69  Vi antar at det ikke er futureskontrakter med lengre løpetid enn 6 mnd tilgjengelig  Selskapet shorter 100 oktober 2010 kontrakter, deretter mars 2011 og juli 2011  Vi antar at prisene er slik:

40 Eksempel, forts Gevinst fra futureskontrakter: (68.20 – 67.40) + (67.00 – 66.50) + (66.30 – 65.90) = 1.70 Oljeprisen er falt fra 69 til 66 og man oppnår en viss kompensasjon


Laste ned ppt "Hedging Strategies Using Futures Chapter 3. Prinsipper bak sikring  Anta at du har en faktura på 1 000 000 € med forfall om 3 mnd. Dette skaper risiko."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google