Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime Psykologspesialist Alexander Mogstad Habiliteringstjenesten for voksne.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime Psykologspesialist Alexander Mogstad Habiliteringstjenesten for voksne."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime Psykologspesialist Alexander Mogstad Habiliteringstjenesten for voksne

2 2 Relasjonsbyggingen må baseres på god miljøterapi •God miljøterapi må være teoretisk forankret og være basert på en felles forståelsesramme •I tillegg må en ha gjort en grundig kartlegging av personen som utsettes for miljøterapien •Kartleggingen bør dekke (American Association of Mental Retardation, 1992) •1. Kognitiv fungering •2. Emosjonell fungering •3. Helse •4. Miljø •En sentral forutsetning er også selvbestemmelse

3 3 En umulig jobb?

4 4 Hva måtte til •Et botilbud •Helsemessig oppfølging og behandling •Ytre kontroll •Skjerming mot eget destruktivt driv og uheldige miljøfaktorer •Stabil omsorg •Gode relasjoner •Og hvor skal man så starte?

5 5 Fra kaos til orden •Vedtak etter Lov om sosiale tjenester kapittel 4a,hvor det vedtas fotfølging utenfor leiligheten, alarm på dører og vinduer, samt oppbevaring og administrering av medisiner •Dette eliminerer en del av risikoområdene, men skaper mye motstand hos Mari •Motstanden fører blant annet til utagering, rus og suicidforsøk. Mari går fra krise til krise – og hjelpearbeidet er preget av brannslukning •Det samarbeides tett mellom kommunen og psykisk helsevern, for å etablere en felles faglig plattform og intervensjons metoder

6 6 Tvangsvedtak = ytre kontroll

7 7 Faglig basis •Tvangsvedtaket satte en del tydelige rammer, både for arbeidsmodell og etikk •Vanskene ble forklart ut i fra personlighetsforstyrrelsen, det relativt lave evnenivået og relasjonstraumer fra barndommen •Arbeidsmodellen tok innledningsvis utgangspunkt i å avverge og håndtere kriser – dette da Mari og personalet gikk fra krise til krise. Videre var målet å skape forutsigbarhet og trygghet •Arbeidet tok utgangspunkt i en 4-stadiers modell utviklet for utviklingshemmede med borderline personlighetsforstyrrelse (Wilson, 2001) •Etter hvert som krisene har avtatt både i hyppighet og alvorlighetsgrad, er det blitt mulig å jobbe mer systematisk med relasjoner og gyldiggjøring av Mari som person •Dette arbeidet er basert på prinsippene for god miljøterapi, narrative prinsipper, en dasj Jesper Juul, dialektisk atferdsterapi og ikke minst gode handlings- og håndteringsplaner etablert av kommunen

8 8

9 9 Viktige mål for miljøterapien •Bistå Mari i å regulere affekt og å forebygge kontrolltap •Skape trygghet ved en felles forståelse og holdning til Maris behov for grenser i det daglige •Framstå som tydelige og ivaretakende omsorgstilbydere i ord og handling •Kunne gjenkjenne og håndtere Maris sin manipulasjon og splitting av personalgruppa (langsiktig). Skille mellom hva som er hennes definisjoner og situasjonsbetingelser og personalgruppas, og unngå å svinge med henne •Være relasjonsbærere i kontakt med Mari og videreutvikle omsorgsforklaringer for å styrke relasjonen ytterligere •Bidra til å styrke selvfølelsen til Mari gjennom å se og forstå, bekrefte og gyldiggjøre henne som person

10 10 Metoder •Utarbeide krisehåndteringsplaner, rutiner og klare kommunikasjonslinjer – da dette avgrenser krisemaksimeringen og gir mestring •Gjøre klare avtaler, holde de og ansvarliggjøre Mari slik at hun holder sin del av avtalen •Avklar trusler og konsekvenser av utagering, selvskading, suicidforsøk •Ha et begrenset endringsfokus, ha en plan for hva en til en hver tid arbeider for å oppnå •Skap gode strukturer – bygg ei primærgruppe, tildel roller og ansvar, lag handlingsplaner og sett opp faste møtepunkter med Mari •Avklar hvilke kommunikative og funksjonelle aspekter det ligger i utagering, uttesting og eskalering av problematferd

11 11 Dialektikk GOOD COP •Er varm, sensitiv, aksepterende og selveksponerende •Søker å validere Mari •BAD COP •Er direkte, konfronterende og gir pasienten konstruktive spark bak •Skaper forandring Når rollene balanseres godt oppnår en å: 1. Akseptere pasienten, men samtidig oppfordre til forandring 2. Være fast og grensesettende, men fleksibel 3. Være givende, men også krevende

12 12 Innfasing av dialektikk •Å innta den dialektiske rollen er vanskelig innledningsvis i relasjonsbyggingen i et tvangsregime, dette da en lett ender opp som bad cop •Det vokste derfor naturlig frem at Habiliteringen var bad cop, som satte opp regler og tvangsregimer, mens personalet prøvde å ivareta Mari innenfor de regimene de ble pålagt •Etter hvert som kaoset går over i stabilitet og trygghet, blir det lettere for personalet å stå for dialektikken, og Habiliteringens rolle ovenfor Mari er også blitt mer nyansert og dialektisk i stil

13 13 Mangel på felles grunn Mari ? Personalet Område får tilfeldig interaksjon Konfliktområde

14 14 En mangel ved modellen? •Nå viste vi svært mye om Maris diagnoser, miljø og handlinger •Men strengt tatt vet vi nesten ingenting om hvem eller hva Mari opplever seg selv å være… •Derimot dannes det raskt et bilde av hvem hun er

15 15 Hvem er – eller hvem blir pasienten i et tvangsregime? •En av de mest grunnleggende trekkene ved vedvarende krisesituasjoner er at brukeren er blitt redusert til et lite antall stereotyper •Stereotypene begrenser brukeren og personalets handlingsalternativer drastisk •Et viktig middel for å komme ut av rigide samhandlingsmønster, er å gå fra slike fattige beskrivelser av brukeren til rike historier •Pasienten har ofte mange fine trekk ved seg og mange gode ferdigheter, men både pasient og personalet er fanget i et mønster hvor begge parter tvinges inn i et stereotypt, forutsigbart, fattig og dysfunksjonelt handlingsmønster, hvor de dårlige egenskapene til begge parter blir de rådende

16 16 Den fattige historien •Personen beskrives av omsorgsgivere på en endimensjonal måte, ofte ut i fra en myte. Myten styrkes ved valg av enkelte episoder som beviser denne myten. •Myte: ”Mari gjør alt hun kan for å provosere oss” •Bevis: ”hun holder store fester, hun kommer alltid og spør etter personalet i vaktbytte, hun er frekk i munnen, hun lyver og splitter oss, hun blir sint når vi ikke kan komme med en gang…”

17 17 Fanger i fattigdom •En person som utsettes for en slik myte, vil ofte ubevisst oppfylle myten •Personalet vil ofte vegre seg for å prøve ut nye ting, av frykt for å møte myten på nytt. Dette bidrar til å vedlikeholde og forsterke myten •Verken personen eller personalet gis andre handlingsalternativer en de en alt har og som ikke fungere. En blir å gå i ring •Et handlingslammet system blir lett deprimert og mister troen på at endring er mulig

18 18 Unntaksjakt •Hva vet vi om personen som ikke passer overens med problembeskrivelsen? •Her leter vi etter unntakshistoriene. •Hva annet en problemet er personen? •Hva er hennes ønsker, drømmer og mål? •Hva er hennes styrke og kompetanse? •Når får hun mulighet til å bruke kompetansen sin for å nå målene sine?

19 19 Relasjonen •Relasjoner kan først etableres når det er skapt stabilitet og trygghet. I dette ligger faste rammer og tydelighet •Relasjonen bygges ved at personalet aktivt involverer seg i hvem Mari er og hva det er hun forsøker å oppnå •Personalet må dra på en oppdagelsesreise i Mari, og gjennom dette vise for henne at hun er en viktig person •Gjennom dette bygges rikere narrativer og Mari slipper å være og oppføre seg etter den stereotypiske myten som har oppstått omkring henne •Personalet fremstår da som interesserte, ivaretagende og engasjerte, samtidig som de kan stille krav og sette grenser •Dette gir igjen rom for at personalet kan være noe mer en møkkamenn og drittkjærringer som ødelegger livet hennes med tvangsvedtak

20 20 Identitet og samspill •Gjennom utforskingen tildeles Mari en rikere identitet, samt at det avdekkes at hun er identitetssvak •Økt forståelse av hvem hun er og ønsker å være, gir økte muligheter for å skape samhandlinger som er både identitets- og relasjonsbyggende •Eks. Mari liker å være flink, sammen lager vi situasjoner hun mesterer, og kan være stolt av •Det gir også anledning til å like henne, selv om en ikke liker alt hun gjør (mvh Jesper Juul) •En får en fremvekst av samhandlingssituasjoner fremfor maktsituasjoner

21 21 Skap relasjoner •I arbeidet med motivasjon vil en alltid være avhengig av en god relasjon for å lykkes •I mange systemer vektlegges ikke relasjonen tilstrekkelig. Tiltaksiveren er så stor at en ikke bereder grunne for disse tiltakene •Delaktighet, respekt og medlevelse er nøkkelbegreper for å oppnå gode relasjoner •Felles fokus og mål •Kunsten å skape situasjoner hvor en lykkes sammen •Samhandlingsrelasjoner framfor maktrelasjoner

22 22 Fra misjonær til oppdagelsesreisende •Livet er ikke et opplegg, livet er en opplevelse •Gå på oppdagelsesferd sammen, fremfor å fremherske det riktige basert på ytre verdier •Om du går inn med en metode, i stede for et ønske om å møte et medmenneske, så vil du med stor sannsynlighet mislykkes

23 23 Forhandling •Bli kjent med brukeren, så vet du hva brukeren ønsker og hvilke mål han har •Legg til rette for at målene kan nås, og bidra på måter brukeren kan akseptere •Men noen ganger er det ting som bare må gjøres (eks husvask, spising, renslighet, gjennomføring av tvangsvedtak) •Lag forhandlinger med personen omkring hvordan en kan løse disse utfordringene •Gi rom for selvbestemmelse •I dette ligger det også at brukeren gis et ansvar han kan forvalte •Ved å vektlegge alle de grunnleggende tingene for høyt, kan vi gi mislykket hjelp (Maslowfella)

24 24 3 enkle prinsipper for å skape interesse og relasjon •Stimuler til å ta ansvar – vis at du har tror på at personen kan ta ansvaret •Forsøk å fremme indre ønsker mer enn ytre ønsker (bygg på det en person ønsker, fremfor det en bør, skal, burde osv) •Bidra til at personen selv kan vurdere sin opplevelse av det som er gjort (fritt etter Ole F. Lillemyr (2007)

25 25 Vellykket kommunikasjon •Det er vanskelig å oppnå vellykket kommunikasjon, uten at det eksisterer en felles forståelse av situasjonen, hverandre, den ytre verden og språklig uttrykk •Slik kommunikasjon er vanskelig å oppnå før det er etablert en stabil og avklart relasjon mellom individene som deltar i samtalen (Lorentzen,2003)

26 26 Fremvekst av muligheter Mari Personalet Felles forståelse

27 27 Tvang = fravær av selvbestemmelse…

28 28 Selvbestemmelse •Selvbestemmelse er en viktig nøkkel inn til genuine interesser •Uten selvbestemmelse vil tilværelsen i stor grad styres av ytre motivasjonsfaktorer •En nødvendighet for å gjøre seg gode og dårlige erfaringer, og for å bygge en interessebasert selvstendighet og en trygg identitet •Samt for å unngå en institusjonalisering av pasienten •Dilemmaet vi møter er at pasienten vil selvbestemme på områder hvor vi må anvende tvang

29 29 Ansvar og selvstendighet •Alle mennesker har behov for å være selvstendige aktører i eget liv •Som hjelpere bør vi alltid tenke på hvordan vi skal tilrettelegge omkring brukeren, slik at han opplever selvstendighet og ansvar for egen tilværelse •Dagen er full av 100% situasjoner

30 30 Relasjoner, tilhørighet og selvbestemmelse gir økt indre kontroll

31 31 Vedvarende problemer •Regresjon – tilbakefall til umodne atferdsmønster under press •Utagering – kan ikke selv bære impulser og følelser. Har lært at dette fungerer, da en enten får viljen sin eller blir ytre regulert •Uttesting – utrygghet og manglende stabilitet i opprettholdelse av atferdsmønster, får lett tilbakefall i mestring og vil søke å teste ut systemet rundt •Splitting – vansker med å integrere både positive og negative opplevelser av omsorgspersoner •Unngåelsesstrategiene bidra til å splitte personalgruppa, da enkelte vil synes synd på henne, mens andre vil oppleve henne som manipulerende

32 32 Forventninger og oppgaver •Det må settes edruelige mål. Forhistorie og diagnoser sier en del om hva en kan forvente av utvikling •Vilje til langsiktighet – hvordan håndtere slitasje hos personalet og i relasjonene •Kontinuerlig faglig forankring av arbeidet – skap trygghet i personalgruppa om at man er på rett vei, selv om kriser oppstår om og om igjen •Etablere klare rammer og konsekvenser, og tydelig kommunikasjon omkring disse •Etablere og vedlikeholde forutsigbarhet – på godt og vondt •Etablere container funksjoner – noen må ta i mot dritten •Unngå strafferegimer bygd på moralske prinsipper

33 33 Viktige faktorer som ligger til grunn for motivasjon og interesse •Kontroll og selvbestemmelse •Ansvar og selvstendighet •Tilhørighet •Mål •Valgmulighet •Likhet •Nysgjerrighet

34 34 Kontroll •Svært mye motivasjon handler om å skape eller å ta kontroll over sin egen situasjon •Om en ikke har kontroll eller gis kontroll, vil en lett gi opp (miste interessen) •For å skape og opprettholde interesse må personen gis mulighet for kontroll, selv om dette kan føre til et dårligere resultat enn om en skulle settes under administrasjon •LOST 4a ivaretar de som ikke forvalter kontrollen på en god måte, men gir oss et alvorlig dilemma i forhold til å sortere i hva de skal kunne forvalte selv


Laste ned ppt "1 Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime Psykologspesialist Alexander Mogstad Habiliteringstjenesten for voksne."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google