Makt, interesser og legitimitet i prosessen fram mot nye regnskapsstandarder Bent Sofus Tranøy Velferdskonferansen 2010.

Presentasjon om: "Makt, interesser og legitimitet i prosessen fram mot nye regnskapsstandarder Bent Sofus Tranøy Velferdskonferansen 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Makt, interesser og legitimitet i prosessen fram mot nye regnskapsstandarder Bent Sofus Tranøy Velferdskonferansen 2010

2

3 Spørsmål: Hvilke legitimitetsproblemer, om noen, hefter ved systemet som skaper nye regnskapsregler • Fokusert på det internasjonale systemet, der premissmakten ligger • Ikke sett på den norske delen av systemet, må tas i et eventuelt oppfølgingsprosjekt

4 Disposisjon • Global finansiell kapitalisme og noen begreper • Det organisatoriske rammeverket • The rise and rise of IASC/IASB • En legitimitetsdiskusjon i tre deler – Regnskapsregler som uttrykk for ideologi: Synet på marked og stat – Delegering og demokrati – Skikkethet – reven i hønsegården

5 Global finansiell kapitalisme og noen begreper • Overordnet mål: Kjøp og salg av verdipapirer og selskaper og andre eiendeler på tvers av landegrenser, virksomhetstyper og sektorer • To nøkkelbegrep-verdier i utviklingen av privat sektors regnskapsregler – Mark to market vs historisk kost modell – Balance sheet approach vs driftsregnskap • Og ett for offentlig sektor: – Lønnsomhetsregnskap vs kontantregnskap

6 Det organisatoriske rammeverket • En komplisert struktur av aktører, - les tegningen med IASB i sentrum

7 IASC IASB IFRIC SAC IFAC IFRS Standarder for privat sektor Standarder for offentlig sektor IPSASIPSASB Pilotprosjekt med innføring av periodiserings- prinsippet i Norge InternasjonaltNasjonalt Nasjonale regnskaps- standarder for privat næringsliv Organisasjoner som har akseptert IFRS som regler: EU, IOSCO, WTO, Verdensbanken, IMF, Basel-komiteen, finansministre og sentralbanksjefer i G-7 I NOU 2003:6 foreslås det å gå over fra kontant- til periodiseringsprinsippet ved regnskapsføring. Innebærer en innføring av IPSAS, som er basert på IFRS. Internasjonale pådrivere: OECD og IMF Nasjonale pådrivere: Norsk Regnskapsstiftelse og KS Iversetter av pilotprosjekt: SSØ Utpeker Gir råd Utformer Modell for Standarder Organisasjon

8 The rise and rise of IASC/IASB • IASC stiftet i London i 1973 • Liten framgang mht å få sine standarder akseptert før på 90-tallet • Brukte tiden til å bygge opp faglig og politisk kompetanse • Ga dem en god posisjon da presset for harmonisering tiltok utover 90- tallet • Hvorfor oppstod et slikt press – Privatisering: Notering på tvers av landegrenser – viktig å få tilgang til det amerikanske kaptitalmarkedet – NYSE og NASDAQ gikk inn for IFRS av taktiske grunner (Grasso lobbet) – Brussel kom på bakbena, ville ha et offentlig organ – Tapte for USA i alle spørsmål så nær som ett: Prinsipper framfor detaljerte regler

9 Legitimitet I: Regnskapsregler som uttrykk for ideologi: Synet på marked og stat • Likevektsmodeller vs dynamisk ulikevekt • Prisdannelse i de to modellene • Optimal allokering vs stabilisering i makro • Forsiktighetsprinsippet og stabilisering i mikro • Finansialisert kapitalisme vs industrielt orientert kapitalisme • Et økonomistisk syn på staten – Fravær av konkurranse i et system befolket av materielt orienterte opportunister og egoister gir ikke et særlig lystelig bilde

10 Eksempel på marked som sjelden er i likevekt

11 Cayenne med mulig styremedlem Helse Sør-Øst

12 Legitimitet II: Delegering og demokrati • IASB har flere ”prinsipaler” de viktigste er private • De er teknisk overlegne – poenget med delegering er jo at det offentlige skal slippe å dublere kompetansen til de private • Perry og Nölkes nettverksanalyse: – Hvem er aktive i høringsrundene? • De fire store, fagforeninger er fraværende – Hvor kommer komitémedlemmer fra IASB-EFRAG • De fire store pluss finanssektoren i sin alminnelighet – Hvem betaler – hvem er IASC/IASB avhengige av? • De fire store står for 60 prosent av finansieringen

13 Perry og Nölke 2005: • A good indicator for the societal isolation of current accounting standard setting is the non-participation of organizations outside the commercial sector within the IASB comment letter process. • This process can be seen to be dominated by professional associations and business interests. • This is despite the fact that, during the period surveyed, the IASB issued exposure drafts relating to labor-sensitive issues such as share-based payments, pensions and other employee benefits. • Among all comment letters submitted …there is absolutely no participation of labor unions or any other broad social interest groups. The same is true for EFRAG,…

14 Arkitektonisk utrykk for revisjonsmakt: PWC’s kontor i NYC

15 Legitimitet III: Skikkethet – reven i hønsegården • Erfarte problemer med markedsbasert kvalitetskontroll og standardsetting – Regnskapsførerer, revisorer og ”Enron” – Analytikere og IPO-skandaler – Rating agencies og CDO’er • IASB-IFRS-IPSAS en mer sofistiskert variant av det samme?

16

17 Legitimitetsdiskusjon i tre deler • Hvis regnskapsregler er bærere av ideologi blir deres utforming viktigere enn hvis spørsmålet bare er å uttrykke en best mulig ”teknologi” • Og bare en side i denne ideologiske striden er representert der avgjørelser tas • Og denne siden i tillegg har økonomisk egeninteresse i hva som vedtas • Ja, da har vi et legitimitetsproblem