Glidende grenser og stille stemmer

Presentasjon om: "Glidende grenser og stille stemmer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Glidende grenser og stille stemmer
Kragerø, 2012 Anne Clancy Helsesøster, doktorgrad i folkehelse Kragerø april 2012

2 Formål Å presentere kort min doktorgradsavhandling
Å belyse relevante temaer knyttet til synlighet og usynlighet i helsesøstertjenesten

3 Perceptions of Public Health Nursing Practice
On borders and boundaries, visibility and voice Kragerø april 2012

4 Hvorfor? Innenfor helsetjenesteforskning er det få studier som retter seg mot personalet som utfører helsetjenester (Foss og Ellefsen, 2005) Å belyse tjenesten fra flere perspektiver kan gi ny kunnskap om tjenesten Samhandlingsreformen og profesjonsnøytralitet Engasjement og interesse for tjenesten Kragerø april 2012

5 Et bilde… ”Bildet mitt av helsesøstre det er todelt det, jeg har et sånt, nærmest et sånt kognitivt bilde, det er ett, og så har jeg et emosjonelt bilde. Hvis du spør godt voksne folk hva de forbinder med helsesøstre, så er det assosiative emosjonelle bildet de husker, sin egen skoletid at de sto i truse, og så sto de i en lang rekke og skulle veies, og så kjente de lukten av pirquet. Det er noe institusjonalisert med helsesøstre, de er der, de er trygge, profesjonelle, de kan noe spesielt, det tror jeg er folks flest bilde av dem.” Beslutningstaker Dette er ett perspektiv Kragerø april 2012

6 Teoretisk bakteppe Ansvarsetikk (filosofi av E. Levinas ) Teorier om utvikling av profesjoner Teorier om helse og folkehelse Ansvarsetikk hva er det? Kragerø april 2012

7 Avhandlingens 5 studier
Perspektiver: Helsesøstre Beslutningstakere Foreldre Ungdom Samarbeidspartnere There are similarities in the public health nursing services in the Nordic countries even though their titles, tasks and remit differ. The counterpart for the Norwegian public health nurse (Helsesøster) is the “Sundhedsplejersken” in Denmark, the “Hälsovårdare” in Finland, the “Distrikssköterskan” in Sweden and the “heilsugaesluhjukrunarfraedingur” in Iceland. The similarities in practices are grounded in a joint philosophy based on WHO’s guidelines (Bjälming & Ek, 1991). Historical development of the services has followed the same pattern in all Nordic countries. But in the early days the service in Finland was considered to be more advanced and well developed (Hilli, 2007). Nordic countries, in contrast to other high income countries, offer universal home visits to families with new born babies; providing a better foundation for further interactions with public health nurses (Hjälmhult, 2009). PHNs in the Nordic countries work closely with their fellow citizens and can become aware of needs and trends in society at an early stage and take steps to help (Bjälming & Ek, 1991). There are some differences in how services are carried out in the Nordic countries. Denmark does not offer services at local child clinics and but relies solely on home visiting. Immunisation programmes are not within the Danish nurses’ mandate. PHNs in Norway, Sweden and Iceland carry out immunization programmes and provide both a domiciliary visiting service and a service at local child health clinics. In Denmark and Norway the nurses work mainly with young children, families and school health services and do not partake in hands on nursing; whereas in Iceland, Finland and Sweden a public health nurse can work with all ages and with both counselling and hands on nursing. These universal services are free of charge in all Nordic countries. Public health nursing practice in the Nordic countries has changed with changing needs in society and focus is now more on psychosocial problems (Schiøtz, 2003). Kragerø april 2012

8 Helsesøstrene “Vi har blitt mindre synlig….” Respekt er viktig
Usynlighet er helsesøsters metode Det personlige ansvaret oppleves sterkt Respekt viktig i samarbeidsrelasjoner Mindre synlig I dokumenter og noe de mener selv Det personlige ansvaret oppleves sterkt og kommer til uttrykk I bekymringer mm

9 Helsesøsterkonsultasjoner
De får et innsyn, altså de har et observasjonsståsted, som gjør at de har et materiale som blir ganske unikt. Det er jeg helt sikker på ikke tas i bruk godt nok, så det ligger et, en mulighet for å ta i bruk et observasjonsmateriale for helsesøstre for folkehelse, som er svært, og som jeg kanskje ikke tror tas nok ibruk. Det reelle bidrag til folkehelse, det er det som er oppdraget deres, i møte med ungdom, i møte med barn, i møte med foreldre. Kragerø april 2012

10 Hva er viktig for foreldrene?
”Det som er stor forskjell, å ha det personlige møtet, med et levende menneske, som ser litt og tar på barnet, prater med oss, det er jo stor forskjell, (…) ifht informasjonen fra bøker, eller tidskrifter eller sånn…” Fagkompetansen styrkes av antall normalunger helsesøster ser og det personlige møtet Kragerø april 2012

11 Foreldrene forts. ”Det er at man får en objektiv bedømning, evaluering av noen som ser barn hele tiden…” ”Jeg var såpass redusert, vært veldig bra med helsesøsters rolle at hun har snakket om at jeg ikke får gjøre for mye.” “ikke lest det noen sted…” Individuell oppmerksomhet å se en tendens- ikke diagnostisere, men hennes diagnostisk funksjon er å se og henvise Helhet jeg tror det er veldig viktig at de bare kjører sin program hver gang, å ikkje tenker jaja, men det vet de, for man, efter to år, så har man glømt saker. Omsorg for barna gjennom foreldrene. Oddveig sa vi kan ikke bare kjøre på med proram så kommer mor med et barn som er tynn Husk å oppsummere Kragerø april 2012

12 Tolkning av foreldreutsagnene
Kunnskap er viktig, samt møtet med en fagperson som ser og bruker fagkunnskapene Ser konteksten Relasjonen er viktig Omsorg, intimitet og støtte There are similarities in the public health nursing services in the Nordic countries even though their titles, tasks and remit differ. The counterpart for the Norwegian public health nurse (Helsesøster) is the “Sundhedsplejersken” in Denmark, the “Hälsovårdare” in Finland, the “Distrikssköterskan” in Sweden and the “heilsugaesluhjukrunarfraedingur” in Iceland. The similarities in practices are grounded in a joint philosophy based on WHO’s guidelines (Bjälming & Ek, 1991). Historical development of the services has followed the same pattern in all Nordic countries. But in the early days the service in Finland was considered to be more advanced and well developed (Hilli, 2007). Nordic countries, in contrast to other high income countries, offer universal home visits to families with new born babies; providing a better foundation for further interactions with public health nurses (Hjälmhult, 2009). PHNs in the Nordic countries work closely with their fellow citizens and can become aware of needs and trends in society at an early stage and take steps to help (Bjälming & Ek, 1991). There are some differences in how services are carried out in the Nordic countries. Denmark does not offer services at local child clinics and but relies solely on home visiting. Immunisation programmes are not within the Danish nurses’ mandate. PHNs in Norway, Sweden and Iceland carry out immunization programmes and provide both a domiciliary visiting service and a service at local child health clinics. In Denmark and Norway the nurses work mainly with young children, families and school health services and do not partake in hands on nursing; whereas in Iceland, Finland and Sweden a public health nurse can work with all ages and with both counselling and hands on nursing. These universal services are free of charge in all Nordic countries. Public health nursing practice in the Nordic countries has changed with changing needs in society and focus is now more on psychosocial problems (Schiøtz, 2003). Kragerø april 2012

13 Ungdom ”eg e fornøyd for å si det sånn, får prate ut om ting, å dem virke interessert i ka du prate om, at dem ikke bare sitt å nikke, liksom” ”altså, dem har jo taushetsplikt så, æ prate nu ut om det æ har å prat om” ”Æ like ikke å prate med andre mannfolk om sånn der” nei æ, æ lika at dem kanskje e litt sånn oppi åran, å ikke bare de unge … Forebyggende og helsefremmende del. Jeg ble forvirret. 2- eller 3 forskjellige Kragerø april 2012

14 Hvordan hjelper helsesøsteren?
”…at hun kunne hjelpe mæ å prøve å få prata, at æ får nån å prate med, sånn at æ får ut det som va inni mæ, for æ e jo en sjølskader” “For ho kunne også prøve å hjelpe mæ å løse probleman å sånt…” Kragerø april 2012

15 Helsesøsterfokus Ivareta og ”hjelpe de på veien videre”
En opplevelse av å ikke ha nådd frem… Hvis målet er å ivareta og hjelpe videre…? There are similarities in the public health nursing services in the Nordic countries even though their titles, tasks and remit differ. The counterpart for the Norwegian public health nurse (Helsesøster) is the “Sundhedsplejersken” in Denmark, the “Hälsovårdare” in Finland, the “Distrikssköterskan” in Sweden and the “heilsugaesluhjukrunarfraedingur” in Iceland. The similarities in practices are grounded in a joint philosophy based on WHO’s guidelines (Bjälming & Ek, 1991). Historical development of the services has followed the same pattern in all Nordic countries. But in the early days the service in Finland was considered to be more advanced and well developed (Hilli, 2007). Nordic countries, in contrast to other high income countries, offer universal home visits to families with new born babies; providing a better foundation for further interactions with public health nurses (Hjälmhult, 2009). PHNs in the Nordic countries work closely with their fellow citizens and can become aware of needs and trends in society at an early stage and take steps to help (Bjälming & Ek, 1991). There are some differences in how services are carried out in the Nordic countries. Denmark does not offer services at local child clinics and but relies solely on home visiting. Immunisation programmes are not within the Danish nurses’ mandate. PHNs in Norway, Sweden and Iceland carry out immunization programmes and provide both a domiciliary visiting service and a service at local child health clinics. In Denmark and Norway the nurses work mainly with young children, families and school health services and do not partake in hands on nursing; whereas in Iceland, Finland and Sweden a public health nurse can work with all ages and with both counselling and hands on nursing. These universal services are free of charge in all Nordic countries. Public health nursing practice in the Nordic countries has changed with changing needs in society and focus is now more on psychosocial problems (Schiøtz, 2003). Kragerø april 2012

16 Et kritisk blikk Alle er fornøyde….?
Får vi vite om de som ikke er fornøyde? Hvordan kan tjenesten utvikles til å bli bedre? Kragerø april 2012

17 Beslutningstakere Beslutningstakere er fornøyde med tjenesten, men peker på utfordringer helsesøstrene står overfor for i samarbeidsforhold, i å synliggjøre den kontektsen de er en del av og i å sette grenser for innvolvering. Men de vet ikke nok om innhold i tjenesten…. Ønsker mer synlig helsesøstre Intervjuer med 11 beslutningstakere. Innholdsanalyse. Kragerø april 2012

18 Viktige temaer Fagligheten er ikke alltid synlig, men den er der
Maktaspektet er ikke alltid synlig, men den er også der Betydningen av relasjonen - bruk av verktøy Samarbeid- profesjonskunnskap Samhandlingsreformen fordrer den enkelte profesjonen må være tydelig på faget. Alle vil ha det enkle men det vi har er det komplekse Samarbeid 70 % fornøyd. Psykiske helsetjenester mest savnet I kommunene. Geografisk nærhet har betydning, respekt viktigere enn autoritet og status Kragerø april 2012

19 Kompleksitet Vi beveger oss på forskjellige nivå, klargjør nivå
Det er ikke en “hvem som helst” fagperson; det er en helsesøster som møter foreldre, ungdom og barn Bygg bro mellom relasjon- og populasjonsnivået Praksisfortellinger I møtet, Klargjøre for oss selv det nivået vi beveger oss på. Vi ønsker å gjøre faget forklarlig og enkelt. Vi må snakke om komplexitet og være stolt av og trygg på egen faglighet… Væren og gjøren. Ikke alltid synlig , men den er der. Væren og gjøren, bruker kroppen tause, men taler til. Rapporteringssystemer som bygger en bro. Det er ikke en hvemsomhelst… det er en helsesøster som møter foreldrene.

20 Det synlige og usynlige på flere nivå
Den helsefremmende omsorgsdimensjonen- moralsk arbeid Relasjonen, møtet- å være der for noen Helsesøsters faglig skjønn- verktøy er verktøy Evidens og det som er evident for helsesøsteren- trygghet Være bevisste egne faglige handlinger- stolthet Omtale kompleksiteten- alle vil ha enkle forklaringer… I møtet, Klargjøre for oss selv det nivået vi beveger oss på. Vi ønsker å gjøre faget forklarlig og enkelt. Vi må snakke om komplexitet og være stolt av og trygg på egen faglighet… Væren og gjøren. Ikke alltid synlig , men den er der. Væren og gjøren, bruker kroppen tause, men taler til. Rapporteringssystemer som bygger en bro. Det er ikke en hvemsomhelst… det er en helsesøster som møter foreldrene. Kragerø april 2012

21 Fokus i fremtiden Synliggjør helsesøsters praksis på ulike nivå Evaluere og videreutvikle tjenesten Omtale av praksis Rapporteringskanaler som synliggjør Det er i grunn ikke at helsesøstertjenesten unnlater seg beskrivelse. Det er at vi må få opp interessen for feltet. Forskning er en måte…. Kragerø april 2012

22 Takk! Table 1 Overview of the studies Study Aim Participants
Data collection and analysis Study I To provide a backdrop for the remaining studies and create an understanding of the role and function of the PHN today 5 PHNs that had worked during the whole of or most of the period Focus group interview (3 nurses) and two individual in depth interviews Qualitative Content analysis Study II Through Levinasian philosophy, provide en understanding of ethical responsibility in public health nursing 5 experienced PHNs Individual in depth interviews Hermeneutic phenomenology Study III To gain a greater understanding of how nurses and service users experience consultations 7 young people 7 parents 8 nurses Field observations and in-depth interviews Qualitative content analysis Study IV To gain knowledge of how decision makers perceive the service 11 municipal decision makers Study V Collaboration was an important issue in studies I, II and IV. This study explores the issue further 849 PHNs 519 child protection workers 115 midwives 113 doctors 1596= Total 93 persons (drop out specifications) Questionnaire survey Descriptive and inferential statistics

23 References Clancy, A. (2007). A profession under threat? An exporatory case study of changes in Norwegian public health nursing. International Nursing Review, 54(2) Clancy, A. & Svensson, T. (2007). “Faced” with responsibility: Levinasian ethics and the challenges of responsibility in Norwegian public health nursing. Nursing Philosophy, 8(3), Clancy, A. & Svensson, T. (2009). Perceptions of public health nursing practice by municipal health officials in Norway. Public health Nursing 26(5), Clancy, A. & Svensson, T. (2010). Perceptions of public health nursing consultations- tacit understanding of the importance of relationships. Primary Health Care Research and Development, 11(4), Clancy, A. (2011). An embodied response: Ethics and the nurse researcher. Nursing Ethics 18(1) Clancy, A. (2012). The ceremonial order of public health nursing consultations; an ethnographic study. The Journal of Clinical Nursing (online April, 2012)

24