Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rørt Rammet og Rystet Risikofaktorer og forebygging av sekundærtraumatisering i arbeidet med overgrepsutsatte Spesialpedagog, veileder Kathrine Aamodt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rørt Rammet og Rystet Risikofaktorer og forebygging av sekundærtraumatisering i arbeidet med overgrepsutsatte Spesialpedagog, veileder Kathrine Aamodt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rørt Rammet og Rystet Risikofaktorer og forebygging av sekundærtraumatisering i arbeidet med overgrepsutsatte Spesialpedagog, veileder Kathrine Aamodt SMIH Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

2 Dette vil jeg gå gjennom •Hva er traume •Sekundærtraumatisering •Risikofaktorer •Mestring og egenbeskyttelse •Forebygging

3

4

5 Posttraumatisk stressforstyrrelse- kriterium for å stille diagnose •Å erfare eller være vitne til en hendelse som innebærer død eller alvorlig skade eller trussel om død eller alvorlig skade, eller en trussel mot den fysiske integriteten til en selv eller andre. Personen reagerer med intens frykt, hjelpeløshet eller skrekk (DSM)

6 Posttraumatisk stresslidelse •PTSD har tre hovedsymptomer: •Gjenopplevelser (mareritt, ”flash-backs”, ekstreme fysiologiske/psykologiske stressreaksjoner) •Aktivering (skvettenhet, årvåkenhet, uro, problemer med å skille farlige og ufarlige stimuli) •Unngåelse (unngå minne, steder, personer, stemninger. Periodevis ”shut down” eller nummenhet) –Tilleggssymptomer; irritasjon, sinne, konsentrasjonsvansker, angst, depresjon og fysiske symptomer (eks. hodepine, slitenhet, stive muskler, utslett, søvnvansker etc.) •Symptomene fortsetter også etter at man er trygg!

7 Type1traume Type 2 traume •Uventede, isolerte traumer i grunnleggende trygg livssituasjon •Typiske eksempler: •Ulykker •Naturkatastofer •Ran •Enkeltstående episoder med vold •Langvarig, gjentagende eller pågående traumatisk eksponering •Typiske eksempler: •Ofre for krig og tortur •Ofre for vold i familien, seksuelt misbruk og omsorgssvikt •Mobbing •Innebærer fravær av beskyttende systemer

8 Sekundærtraumtatisering

9 E. Beck (1998) Hvorfor får hjelperen reaksjoner? •”The capacity for compassion and empathy seems to be at the core of our ability to do the work, and at the core of our ability to be wounded at work” Figley (1995)

10 Det er ikke bare den traumatiserte som lider •Charles Figley (1995) •Pårørende led i langt høyere grad enn forventet av mange av de samme symptomene som dem som primært var rammet. •Profesjonelle hjelpere, første rekke •De som er tilstede der ulykker skjer /nettopp er skjedd: Brannmenn, ambulansepersonell, politifolk, leger. •Profesjonelle hjelpere, andre rekke: •De som gir støtte på et senere tidspunkt, og er mer indirekte involvert: sosialarbeidere, psykologer, sykepleiere, ansatte ved incestsentre, m.m.

11 Sekundær traumatisering •På samme måte som pårørende til den primært traumatiserte, kan hjelperen lide av noen av de samme symptomene som den utsatte. •Det er ofte snakk om mange møter med flere traumatiserte personer. •Sekundær traumatisering av profesjonelle hjelpere: Den negative utviklingen som kan skje med vedkommende når påvirkningene fra møtene med de traumatiserte hjelpesøkerne blir akkumulert over tid. •NORMALE reaksjoner hos alle type hjelpere

12 Risiko-faktorer for hjelperen •Du hører historier om vold og overgrep •Arbeider med mennesker som oppfører seg krenkende i møte med deg •Oppgaven din innebærer empatisk nærvær til klientens smertefulle historie •Du bevitner traumatiske hendelser; selvmord, drap •Du arbeider selvstendig uten veiledning •Du arbeider med mennesker som viser lite tegn til endring •Du har en tilbakevende følelse av egen utilstrekkelighet når klienten ber om hjelp •Du synes ikke du når opp til standarden, egne krav til arbeidet.

13 Er vi ikke betalt for å tåle dette? •Arbeidsgivers forventninger •Forventninger til meg selv

14 Summeoppgave • Hva er kulturen på din arbeidsplass i forhold til dette? –Hvordan ivaretas de ansatte i forhold til egne reaksjoner på vanskelige saker eller stor arbeidsbelastning?

15 Summeoppgave •Hvilke forventninger har du til hva og hvordan du skal tåle de utsattes historier om deres vanskelige liv? •Endres forventningene med erfaring, og i så fall på hvilke måte?

16 Normale reaksjoner på stressfylte og til dels traumatiske hendelser for hjelperen •I dette arbeidet må man forvente å reagere. •I hvilken grad forstår man og ser sammenhengen i sine egne reaksjoner? •Og setter man inn tiltak for å kunne mestre dem på en god måte?

17 Fysiske og psykiske reaksjoner •Invaderende symptomer –Forestillinger og mentale bilder som gjenspeiler det klienten har formidlet, ofte ledsaget av tilhørende kroppsfornemmelser •Forsøk på å unngå –Nummenhet, tydelig unngåelsesatferd, fjerne seg mentalt og følelsesmessig, sykmelde seg •Generelle stressymptomer –søvnvansker, fordøyelsesvansker, hodepine og høyt blodtrykk

18 Endringer i tankegang •Kunnskap om menneskers intensjonale ondskap kan endre hjelperens måte å tenke på • –Trygghet, respekt og intimitet –Tillit/avhengighet –Kontroll/uavhengighet

19 Hvordan har ”traumet” truffet? •Endringer i tankegang: –Verden går til helvete –Jeg er mislykket –Jeg er i fare –Jeg må gjøre noe –Overlevelsesskyld •Næringsgivende alternativer –Jeg gjør så godt jeg kan –Jeg er god nok –Jeg er trygg –Jeg kan gjøre litt –Det er ikke min skyld –Jeg har feil ”baserate”

20 Problemer i relasjon til andre •Å distansere seg •Å bli overinvolvert •Å reagere inadekvat, uakseptabelt eller helt merkelig i visse sammenhenger •Dette kan både opptre i jobbsammenheng og privat

21 Personlig sårbarhet •Paralleller til eget liv •Barn i samme alder •Utilstrekkelighetsfølelser i privatlivet •Personlig kaos •Stress, syk og dårlig nattesøvn •Uerfaren

22 •Jeg må ha sceneskifte.. –klarer ikke å gå inn til kolleger og le og tulle/tøyse

23 OVERGANGER Noen ganger kjenner jeg at jeg ikke kan gå på bussen… -nei, dette vil jeg ikke ha med meg på bussen. Jeg tar en kopp kaffe, ser på høstfargene, og så tar jeg neste buss i stedet. Jeg vil ikke ta med meg jobben på bussen hjem..

24 Mestring og egenbeskyttelse •Godt arbeid i håndtering av sterke reaksjoner hos klienten •Erkjenne og anerkjenne egne reaksjoner •redusere eksponering, varierte arbeidsoppgaver, unngå detaljerte historier til kollegaer, metoder for forberedelse og beskyttelse •Beskyttende metoder •”ta et skritt tilbake”, ”jording”- teknikker, pauser, ta de vanskeligste samtalene på best tidspunkt, faglig veiledning og fellesskap

25 Mer om mestring •Bearbeiding: samtale, veiledning, kunne reagere, skape mening. •Evnen til å være tilstede i her og nå: gode opplevelser, avkoblingsteknikker. •Begrense eksponering: variasjon i arbeidsoppgaver, voldsfrie soner, bevisst forhold til input. •Gjenkjenne reaksjoner. •Kunnskap om traumer, klientens og egne reaksjoner, og hva man kan gjøre for å hjelpe. •God og jevnlig kontakt med kollegaer.

26 Forebygging I •Jordskjelvsikring •Legge jobben fysisk fra •seg på jobb •Ritualer •Kollegaer

27 Forebygging II •Bruk fantasien! Samtaler som har sterkt innhold: Ta et mentalt skritt tilbake. Forestille at en er omgitt av et hvitt, beskyttende lys, et gjerde, en glassklokke, en sky som absorberer og beskytter, eller ”spøkelseseffekt” •Støttetanker: minn deg selv på at det var da, men her og nå er brukeren helt trygg (kan være utfordrende mht. barn og pågående saker, mistanker om overgrep, m.m.) •Skjerming når det blir for mye. ”hvile” i papirarbeid, praktisk arb. (lageret som kulle vært ryddet for lenge siden) •Grounding, ut og få luft. •Minne seg selv på at en har venner/familie (et liv utenom jobben) eks. send en sms.

28 Forebygging III Ved påtrengende bilder: •Snakk med andre om de. Verst å gå alene med dem. •Endre innholdet i bildene (personene), -la det få et annet utfall. (selv-ledet fantasireise) •La de bare være der, kjenn 1 sekund hva de gjør med deg, fortsett med ditt. •Si til deg selv: dette er ekko. Ekko høres flere ganger, men blir svakere for hver gang jeg registrerer det. •Triggere: seksualliv, intim kontakt med barn

29 Forebygging VI •Dyrk det normale

30 Summeoppgave- Egenmestring •Hva gjør jeg for å mestre påkjenningene jobben gir? •Hva trenger jeg at kollegaer gjør? •Hva gir deg kraft og styrke i arbeidet? •Hvordan henter du deg inn igjen etter tøffe dager/perioder på jobb? •Hvor henter du påfyll utenfor arbeidet?

31 RÅKOKT •Rekreasjon •Årsaksforståelse (attribusjon) •Kontrast •Overganger •Kompetanse •Terapi

32 Summeoppgave •Hva trenger man for en god kollegasamtale?

33 Avsluttende kollegaråd •Vurdering sykmelding/regulering arbeidsbelastning •Søvn, fysisk aktivitet, hente krefter •Å la integrasjonsprosessen fortsette –Ved behov snakk ofte om hendelsen –Forsiktig med kaffe, te –Respekt for reaksjoner –Når man trenger hjelp videre…vurderes ut i fra symptombelastning og varighet av symptomer.

34 Motvirke sekundær traumatisering •Arbeidsgiver skaper gode strukturer –pålagt ”debriefing”, fast veiledning, ha bevissthet om temaet, skape en kultur som ivaretar arbeidstagernes reaksjoner •Se på det som en form for yrkesrisiko –er med på å normalisere hjelperens reaksjoner og ettervirkninger av arbeidet •Bryte isolasjon –bryte med tabu, skam og isolasjon som dette feltet har vært preget av. Mange strever med dette alene. •.

35 Referanser •Bang, Susanne ”Rørt, rammet og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning”. Gyldendal akademisk (2003) •Berge, Torkil Sekundærtraumatisering, vikarierende traumatisering,og omsorgstretthet. (artikkel) Den norske psykologforening 2005 •Lund, Eileen C. ”Terapeuters reaksjoner i møte med sterkt traumatiserte klienter. Belastninger og beskyttelsesmuligheter” av Eileen C. Lund i ”Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittende jeg”; Anstorp, Benum og Jakobsen (red.). Universitetsforlaget •Skau, Greta Marie. Mellom makt og hjelp. En samfunnsvitenskaplig tilnærming til forholdet mellom klient og hjelper. Tano 1992 •Vaglum, Per: Irrasjonelle faktorer i lege-pasient-forholdet. Tidsskrift norsk lægeforening nr 19, 2002; 122 •www.kriser.no Senter for krisepsykologis nettside med mange praktiske rådwww.kriser.no Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

36 Topp og bunn i jobben min •Dette takler jeg dårlig. •Klarer ikke få det til •udugelig. •Uproff? Grenser? Redd. •Aggressiv, anklagende •Selvtillit på bunn, •håpløst arbeid •Bunn • 0 •Topp • 10 •Tenk deg feltet mellom 3 og 7, som en ”vanlig” dag, med sine utfordringer og gleder •Jeg mestrer! Gi meg en utfordring, •dette fikser jeg! •Jeg er dyktig, jeg får det til, •Det nytter! jeg er med på endringsarbeid •Selvtillit på topp. Sikker i min sak.

37 Topp og bunn i jobben min forts. •Tenk deg et øyeblikk / situasjon på jobben der du var på topp (nær toppen) •Hvordan opplevdes det? (tanke, følelse, kropp) •Hvordan var det for deg å forholde deg til kollegaene dine der og da?

38 Topp og bunn i jobben min forts. •Tenk deg et øyeblikk / situasjon på jobben der du var på bunn (nær bunnen) •Hvordan opplevdes det? (tanke, følelse, kropp) •Hvordan var det for deg å forholde deg til kollegaene dine der og da?

39 Makt i møte med den utsatte Makt i møte med overgrepsproblematikk. •Lukket rom, -ingen vitner •To personer •Hemmeligheter deles •Makt – avmakt •Kunnskap •Private sfære •Tolkninger.

40 Gruppeoppgave •Hvilke strukturer/tiltak/måter å jobbe på er gode for å forebygge sekundærtraumatisering på din arbeidsplass?


Laste ned ppt "Rørt Rammet og Rystet Risikofaktorer og forebygging av sekundærtraumatisering i arbeidet med overgrepsutsatte Spesialpedagog, veileder Kathrine Aamodt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google