Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

IOR-rapport og fiskale insentiver av Petter Osmundsen Universitetet i Stavanger / NHH Presentasjon på OLF Skatteseminar Trondheim, 5. mai, 2011

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "IOR-rapport og fiskale insentiver av Petter Osmundsen Universitetet i Stavanger / NHH Presentasjon på OLF Skatteseminar Trondheim, 5. mai, 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1 IOR-rapport og fiskale insentiver av Petter Osmundsen Universitetet i Stavanger / NHH Presentasjon på OLF Skatteseminar Trondheim, 5. mai, 2011

2 Åm-rapporten • Urovekkende bilde av nåværende IOR-aktivitet: Sterk nedgang i antall produksjons- og injeksjonsbrønner – Redusert og utsatt produksjon • Oljeproduksjonen har falt mer enn forventet • Med nåværende boretakt kan felt bli stengt ned før tiden og produserbare ressurser kan bli værende i bakken • Tidskritisk og irreversibelt • Holde reservoartrykk over kritisk nivå • Produsere mens eksisterende innretninger er intakte • Kan redusere potensialet for å utvikle mindre funn i området

3 Eksempler fra Åm-rapporten • Selskapene har ikke gjennomført sine planlagte boreprogram på modne felt – Snorre, Gullfaks og Heidrun: planla 145 brønner fra 2010 til 2020 • Nå forventes bare 100 brønner • Tap av bokførte reserver – På Heidrun er bokførte reserver allerede redusert med 16 mill Sm3, hovedsaklig pga forsinket boring – I produksjonsplanen for Trollfeltet var det forutsatt kontinuerlig boring fra tre rigger • Ikke oppfylt: betydelig forsinkelse på nye rigger – Hvis man ikke klarer å gjennomføre et tilstrekkelig antall brønner kan allerede bokførte reserver gå tapt

4 Bedriftsøkonomisk analyse av IOR-prosjekter • Har en annen avveining mellom oppside, nedside og ressurskrav? – Kan være begrenset oppside • Færre år til å sikre pay-back • Stigende kostnader i moden fase – Ikke uten nedside • Ikke helt etablerte kausaliteter • Kan skade reservoaret • Kan ha midlertidig nedgang i produksjon – Kan kreve betydelig innsats av kapital og personell • Kan ha mindre innslag av grunnrente sett i forhold til bruk av knappe ressurser – Nåverdi-indeks

5 For å rettferdiggjøre en skattejustering må følgende vilkår være oppfylt • Det må være svakheter i eksisterende skattesystem – Avvik fra samfunnsøkonomisk optimum • Det må finnes relevante virkemidler for å utbedre eksisterende svakheter • Gevinstene ved justeringene må være klart større enn kostnadene

6 Fem hovedgrunner til at bedriftene satser mindre på IOR enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt 1.Selskapene har høyere avkastningskrav enn myndighetene 2.Materialitetskrav 3.Kapitalrasjonering 4.Kortsiktige KPIer 5.Kunnskapseksternaliteter • Punktene 1) til 5) representerer markedsimperfeksjoner • Vil gi avvik fra samfunnsøkonomisk optimum – Investeres for lite i IOR – Gjøres for lite innen forskning og uttesting – Satser på for rask utvinning av reservene på bekostning av utvinningsgrad • Ønsker ikke nøytralt skattesystem Glomsrød, S. and P. Osmundsen (2005), eds., Petroleum Industry Regulation within Stable States. Recent Economic Analysis of Incentives in Petroleum Production and Wealth Management, Ashgate Studies in Environmental and Natural Resource Economics, Ashgate Publishers. ISBN:

7 Avkastningskrav Selskapene 10% • Goldman Sachs (2000) – 5,5%-15% ; 10% • Boston Consulting Group (2005) – 13%-18%; 15,5 • Avslørte preferanser – Flere selskaper ønsker å selge seg ut av Gassled • Sikker realavkastning på over 7% Staten 4-5% • Evaluering av lønnsomhet i Lofoten og Vesterålen: 5% • Klimakur: 5 % • Beregning av petroleumsformuen i Nasjonalbudsjettet: 4% • Perspektivmeldingen, Fin Dep 2009: 4%

8 Kapitalrasjonering og materialitetskrav • I perioder med presset likviditet ser vi at selskapene innfører streng kapitalrasjonering • Samfunnsøkonomisk skatteteori – Selskap vil fordele sitt investerings­budsjett der internrenten er høyest • Videregående investeringsteori og praksis – Finne pakken av globale prosjekter med størst samlet nåverdi for selskapet, under hensyntagen til ressurs- og kapitalbegrensninger – Flere knappe faktorer, faste kostnader og delbarhetsproblemer vil favorisere prosjekter med god materialitet. • Selskaper av ulik størrelse har ulike krav til materialitet – Det er store selskaper som sitter på store, modne felt – Har ikke fått selskaper som er spesialisert mot haleproduksjon? • Fiskale eksternaliteter – Skattekonkurranse Emhjellen, M., Hausken, K., og P. Osmundsen (2006), ”The Choice of Strategic Core - Impact of Financial Volume", International Journal of Global Energy Issues, Vol. 26, No. 1/2, Olsen, T. og P. Osmundsen (2011), "Multinationals, tax competition and outside options", kommer i Journal of Public Economics

9 Kortsiktige KPIer • Aksjemarkedet ikke har tilgang til selskapenes interne lønnsomhetstall – Kvartalstall tillegges betydelig vekt • Anses som signaler på underliggende lønnsomhet • Ønske om å nå indikatormål som selskapene har kommunisert til markedet – RoACE: Kan representere bindende bibetingelser på selskapets kapitalallokering – underinvestering – Produksjon: Kan gå ut over fremtidig produksjon, nabofelt og piloter Osmundsen, P., Asche, F., B. Misund, and K. Mohn (2006), “Valuation of International Oil Companies ”, Energy Journal, 27, 3,

10 Kunnskapseksternaliteter • Samfunnsøkonomisk er det alle fordelene for norsk sokkel av en pilot som er relevant. – Den norske stat drar inn 90 % av gevinsten. • Bedriftsøkonomisk relevant er alle fordelene som selskapet har i hele sin internasjonale portefølje. – Desentrale styringssystemer gir imidlertid suboptimering • Ser kun verdien for den enkelte lisens • Driftsleder blir holdt ansvarlig for nedetid og belønnes ikke for fremtidig produksjonsøkning

11 Tilstrekkelige insentiver? • Manglende innsats innen IOR nødvendiggjør en gjennomgang av insentivstrukturen – Regulering – Eierandeler – Skatt • IOR taper i konkurransen om investeringsmidler og personell • Taper tidskritiske reserver

12 Bred tilnærming til virkemidler • Styrke Petoro – Skjer ikke • Budsjettet er bare halvparten av hva Oljefondet betalte i bonus til én forvalter • Styrke OED og OD – Utover ressurser som går til nye oppgaver • Budsjettene mindre enn av hva Oljefondet betalte i bonus til én forvalter • Styrke offentlige bidrag til forskning på IOR – Bevilgningene kuttes år etter år • Nyetablering av selskap spesialisert på haleproduksjon – Ikke skjedd så langt? • Endre norske særpraksis for rigger – Skjer ikke • Harmonisere offshoreskiftene med internasjonal standard – Skjer ikke • Endre lisenssammensetning på modne felt – Skjer ikke • Operatøren på Heidrun har en eierandel på 12,4% • Skatteendring for store, modne felt?

13 Gulrot og pisk • Pisk – Forutsigbare konsekvenser av passivitet og mangelfull innsats • Følge opp produksjonsbønner på samme måte som letebrønner – Større fokus på tidskritiske aktiviteter • Mer direkte kobling mellom dagens prestasjoner på sokkelen og fremtidig lisenstildeling • Ekstrabetingelser som kan stilles ved forlengelse av konsesjonsperioder • Endre produksjonstillatelser • Gulrot – Kan ikke regulere seg frem til økt ressursutnyttelse • Må gi insentiver til selskapene som skal gjøre jobben og som kjenner reservoarene best – Etablering av referansebaner for store, modne felt • Produksjonsstart før X og forventede reserver større enn Y? – Volumfradrag for produksjon utover referansebanen • Kun belønning av tilleggsvolum – Begrensede administrasjonskostnader • Bør uansett etablere referansebaner – Norske forvaltningsmyndigheter har mye informasjon om modne felt • Kan etablere treffsikre insentiver


Laste ned ppt "IOR-rapport og fiskale insentiver av Petter Osmundsen Universitetet i Stavanger / NHH Presentasjon på OLF Skatteseminar Trondheim, 5. mai, 2011"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google