Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den vanskelige samtalen. Fokus på barn i familier med ulike belastninger Volda og Ålesund 6. og 7. september 2012 Gunnar Eide og Jan Steneby.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den vanskelige samtalen. Fokus på barn i familier med ulike belastninger Volda og Ålesund 6. og 7. september 2012 Gunnar Eide og Jan Steneby."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den vanskelige samtalen. Fokus på barn i familier med ulike belastninger Volda og Ålesund 6. og 7. september 2012 Gunnar Eide og Jan Steneby

2 Del 1 – Om barna • Hvem er barn som pårørende? • Hvordan har de det? • Hva er god hjelp? • Lovbestemmelsene om barn som pårørende

3 Hvor mange • Antall barn under 18 år: 1.1 mill • Antall barn i familier hvor det kan settes en diagnose på foreldrene : • Antall barn i familier med moderate /alvorlige psykiske lidelser/ rusproblemer: • Antall barn i familier med alvorlige problemer :

4 Hvor mange? • Psykisk syke får like mange barn som andre – kanskje flere ( 2,4)

5 Hvor mange • Forskning – 71 % hadde daglig omsorg for sine barn ved første gangs innleggelse – 83% kvinner, 52 prosent menn • 4 % mistet omsorgsretten ( fosterhjem) • 2% mistet foreldreretten ( adopsjon) – 61% hadde fortsatt omsorgen for barna sine etter femte gangs innleggelse – 59% kvinner, 25% menn • 11 % mistet omsorgsretten • Nær 7% mistet foreldreretten Willy-Tore Morch, Vidje Hansen,Beate Brinchmann og Jon Thomas Finnson 1980 – 1997, offentliggjort 2001 – N= 1081 pasienter

6 Hvor mange? • Barn med foreldre som er psykisk syke risiko for selv å utvikle psykiske lidelser: – 66% fikk selv psykiske problemer ( Rutter & Quinton 1984) • 33 % midlertidig problemer • 33 % alvorlige problemer • 32% får psykiske problemer (Bijl et al. 1999)

7 Hvor mange? • RISIKOEN FOR Å UTVIKLE LIGNENDE PROBLEMER SOM FORELDRENE ER 30 – 70% • ET FÅTALL FÅR HJELP, 22% • MAJORITETEN AV PSYKISK SYKE I BEHANDLING HAR PSYKISK SYKE FORELDRE

8 • DEPRESJONER FORVENTES Å VÆRE NR. 2 PÅ WHO`S LISTE OVER INVALIDISERENDE SYKDOMMER I 2020 • Er nå nummer fire

9

10 Følelse av sammenheng : • Forståelse • Mening • Handling

11 Hvordan er det å være barn som pårørende? • Barn er utsatte og sårbare når de pårørende • Utrygghet, usikkerhet og uforutsigbarhet • Redd og alene • Barns historier ligner hverandre • Det enkelte barn - barneperspektivet

12 Vanlige reaksjoner • Angst, uro, bekymring, skam og skyld • Sinne, irritasjon og utagering • Skoleproblemer og konsentrasjonsproblemer • Tristhet og tretthet • Klengete og uselvstendig • Søvnproblemer, hodepine magesmerter • For store omsorgsoppgaver i familien

13 Påvirkning og handling: • Påvirkning : Hvordan har du det? Hvilke følelser og tanker dominerer? Hvordan har det påvirket ditt liv ? • Handling/respons : • Hvordan reagerte du ? • Hva gjorde du ? • Hva tenker du om det ? • NB: Det er alltid en respons

14 Hva er god hjelp til barna? • Interesse og omsorg for det enkelte barn og den enkelte familie • Bli sett, regnet med og bety noe – selvverd • Tiltak er avhengig av kjennskap • Beskyttelse og omsorg når noe er overveldende og skremmende • Barn skal få være barn

15 Hva trenger barna? • Samtale og beskyttelse • Noen som vet og som kan hjelpe å forstå • Viten om situasjonen i familien • Anerkjennelse for kompetanse/mestring • Viten om at det ikke er deres skyld • Språklig rom for erfaringer • Foreldrene med på laget

16 Snakk sammen! • Hvilke barn har dere møtt? • Hvilke reaksjoner har dere lagt merke til hos barn når de er pårørende? • Hva tenker dere barn som pårørende har behov for i møte med deg og din arbeidsplass?

17 Husk : 1.Barn som pårørende skal ivaretas i samråd og i samarbeid med foreldrene 2.Helsepersonell skal søke samarbeid både internt og eksternt slik at barns hjelp oppleves sammenhengende, helhetlig og meningsfull (Helsepersonelloven § 25 tredje ledd) 3.Hva med 1. linjen ?

18 • Sikre at barna er ivaretatt • Avklaringer i samarbeid med omsorgspersoner: – Gi informasjon om hva som har skjedd – Hvem bør informere barna? – Hvem tar ansvar for å ivareta barna akkurat nå? • Bekymring for barnas situasjon – Barneverntjenesten – Alarmtelefonen for barn og unge Akutte tiltak:

19 • Forbered samtalen • Forklar formålet med samtalen • Dialogbasert informasjon • Kontakt og ”kontrakt” • ”Kart” over samtalen • Veksling mellom generelt og spesifikt. • Dobbeltlytting Hvordan komme i gang?

20 Hva kan foreldrene gjøre? : ”se seg selv utefra og sitt barn innefra” • Hjelp barnet å forstå foreldrenes problem. • Sette seg inn i barnets opplevelse. • Snakke med barna. • Finn en voksen støtteperson til barnet. • Støtt barnets egne vennskapsrelasjoner og interesser.

21 . Linguagram Ingelise Nordenhof Ligger i sengen sint trist Blir stille Snakker med meg Viser meg interesse Går ut og handler Med psykisk sykdom Uten psykisk sykdom

22 • Informer om barns behov ved foreldres sykdom • Være åpen og spørrende til det foreldrene forteller. • Snakke/Drøfte om barns reaksjoner (generelt) • Spør om det enkelte barns reaksjoner (spesifikt) • Bli kjent med det enkelte barns behov Viktige perspektiver og temaer

23 Samtaler med barn: - Forbered samtalen sammen med foreldrene • Snakk med barna helst sammen med foreldrene • Ta utgangspunkt i det barnet selv har opplevd og de tanker/spørsmål barna har. • Resurs og mestringsfokus.

24 Verktøy/metoder: • Linguagram • Problem/ferdigheter • Tankekart • Følelsestempremeter • Orkemåler • Tankehjul • Dynamisk nettverkskart

25

26

27

28

29

30 • Tilpasset barnas forutsetning; alder og utviklingsnivå • Samarbeid med foreldre og barn om valg og planlegging av tiltak • Planlegg sammen med de som skal gjennomføre tiltakene • Tenk systematikk og konsistens i tiltakene Prinsipper for gode tiltak

31 • Søke en helhetlig forståelse • Gevinster på flere plan – Gi informasjon – Få informasjon – Utløse ressurser rundt barna • Starten på et nødvendig samarbeid rundt barna Inkludere andre i arbeidet :

32 • Barn og foreldrekjenner seg trygge og inkluderte i det som skjer • Får hjelp til å forstå det som skjer • Mestrer livet i hverdagen Mål for tiltakene

33 Når omsorgen ikke er god nok • Barn er ekstra sårbare når mor og far strever • Fare for å utvikle alvorlige problemer • Avhengig av innlevelse, innsikt, forståelse og kjærlighet • Foreldres sykdom og avhengighet skygger for barnas behov • Det er barna som blir sett som klarer seg best!

34 Fra bekymring til handling - hva gjør jeg?

35 Vurdering – hvor bekymret er du? 1.Analyser bekymringen – ”magefølelsen” – Hva har du sett og hørt, hva har blitt sagt og gjort, hvor lenge har du vært bekymret? 2.Diskuter bekymringen – Med en kollega eller leder – Husk taushetsplikten 3.Oppsummer og konkluder – Har dere grunn til å være bekymret?

36 Handling – hva gjør dere? 1.Vi klarer dette selv – Egne tiltak og samarbeid med foreldrene 2.Vi trenger hjelp fra andre – Barneverntjenesten, helsestasjon, skolehelsetjenesten, PP-tjenesten eller andre – Anonym drøfting med Barneverntjenesten 3.Vi må si fra nå – Bekymringsmelding til barneverntjenesten – Akuttjenester; barnevernvakt, politi, Alarmtelefonen for barn og unge

37 Opplysningsplikt og bekymringsmelding til barnevernet • Selvstendig plikt til å melde fra • Uavhengig av taushetsplikten • De beste bekymringsmeldingene skjer i samarbeid med foreldrene • Unntak; setter jeg barna i fare? • Bekymringsmeldinger skal være skriftlige


Laste ned ppt "Den vanskelige samtalen. Fokus på barn i familier med ulike belastninger Volda og Ålesund 6. og 7. september 2012 Gunnar Eide og Jan Steneby."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google