Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lars Holden Styreleder, FFA adm. dir., Norsk Regnesentral NTL konferanse 24. mai 2012 Situasjonen i instituttsektoren.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lars Holden Styreleder, FFA adm. dir., Norsk Regnesentral NTL konferanse 24. mai 2012 Situasjonen i instituttsektoren."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lars Holden Styreleder, FFA adm. dir., Norsk Regnesentral NTL konferanse 24. mai 2012 Situasjonen i instituttsektoren

2 Momenter • FFA • Mål for sektoren • Finansiering • NFR, volum, timesatser • EU • Off oppdrag • Privat marked • DN i dag: forslag om såkornfond innen biovitenskap • Forskningspolitikk • Forskningsmeldingen utredninger: Basisbev., SAK, int. komparativ sml. • Instituttenes rolle • Samarbeid UH-sektor • Andre temaer • Fremtidsperspektiver instituttsektor • Skatt • Akademisk frihet • Gode arbeidsgivere, faglig utvikling, rekruttering, faste stillinger • pensjon

3 Instituttsektoren er heterogen Museer og andre enheter, off./privat, stk Offentlige institusjoner med FoU, ca 10 stk Offentlige FoU institusjoner, basis fra dep. 10 stk Institutter med basisbevilgning fra NFR, 51 stk, 62% av sektoren Tekn. industrielle, samfunns-, miljø og primærnæringsinstitutter

4 Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle institutter med statlig basisbevilgning  Miljøinstitutt  CICERO  NIBR  NIKU  NILU  NINA  NIVA  TØI  NERSC  Tekn.-ind.  CMR  IFE  NGI  NORSAR  Marintek  NR  NORUT Nar.  NORUT Tro.  IRIS  SINTEF E.  SINTEF P.  SINTEF  TEL-TEK  Primær  Bioforsk  Nofima  NILF  Skog og lands.  Bygdeforsk  SINTEF FH  VI  Samf.vit. nasj  AFI  CMI  FAFO  FNI  PRIO  ISF  NIFU  SINTEF TS  SNF  NOVA  NUPI  NTNU-samf.  Frischsent.  UniRes  Samf.vit. reg.  Agderforskning  Møreforsking  Nordlandsf.  Tr.lag FoU  NORUT Alta  NORUT Tromsø S  IRIS Samfunn  Telemark Bø  Telemark N.  Vestlandsf.  Østlandsf.  Østfoldforsk : åv, 8 mrd oms., 10% bas. b., 15% NFR, 60% oppdr. inkl 12% int. 51% 20% 13%11% 4%

5 Overordnet om FFA  Interesseorganisasjon for instituttsektoren  Sekretariat hos Abelia som er arbeidsgiver org.  Dialog med NFR, dep., regjering, Stortinget  Ønsker åpen konkurranse innen/mellom sektoren(-e)  Ut fra kvalitet og innhold ikke økonomiske vilkår  Koordinerer internt i sektoren (EU, arb. miljø,….)  Samarbeidsutvalg med UHR  Phd, konkurranse, SAK-midler, publisering,….

6 FFA styre (vara i parentes)  Lars Holden, NR, leder, (Eva Dugstad, IFE)  Sveinung Skule, NIFU, nestleder, (Ann Helen Bay, ISF)  Jostein Skurdal, NINA (Styreleder Miljøalliansen*)  Ernst Kristiansen, SINTEF, (Ivan C. Burkow, NORUT)  Roar Tobro, Møreforsking, (Morten Ørbeck, Østlandsf.)  Arne Bardalen, Skog og landsk. (C. Røsjø, NOFIMA)  Gunnar Jordfald, daglig leder * Styreleder i Miljøalliansen velges 12. juni

7 Mål for instituttsektoren • Drive anvendt forskning • Betjene et oppdragsmarked for forvaltning og privat sektor • Bidra til innovasjon i næringsliv og forvaltning • Bidra til regional utvikling • Formidle forskningsresultater, vitenskapelig og populær formidling • Bidra til utdanning • Forvaltningsoppdrag. • Fra reglene for basisbevilgning • Hensiktsmessig arbeidsdeling i nasjonale forskningssystemet • Ingen skal ha fortrinnsrett til resultater • Skal ikke betale utbytte

8 Finansiering • Basisbevilgninger • NFR prosjekter • Forvaltningsoppdrag • Nasjonale oppdrag • Offentlige innkjøp • Private oppdrag • Internasjonale oppdrag • EU Effekter av finansieringen: • Volum • Prioriteringer • Forskningens frihet • Organiseringen påvirker om • Akademisk profil • Kommersiell profil • Politisk profil (internt i dep./ikke uavhengig)

9 Økonomi i sektoren de siste årene

10 Reduksjonen fra 2009 til 2010 er hos samfunns- og primærnæringsinstituttene

11 Timesatser i tilskuddsprosjekter for NFR  Nye regler for alle institutter og alle prosjekter fra 2012  gjelder der instituttet er prosjektansvarlig  inkl. gamle kontrakter og basisbevilgning  skal dekke faktiske kostnader  eneste unntak: egne satser for stipend  ikke påslag for vedlikeholde egenkapital  instituttet er ansvarlig, NFR kan be om dokumentasj.  Skal informere NFR om timesatser ved inngang til året  Krav om effektiv drift

12 Hva er faktiske kostnader?  Alle kostnader knyttet til FoU virksomheten delt på antall fakturerte timer  Alle typer lønnskostnader og driftskostnader  Ikke finanskostnader knyttet til bygg eller utstyr  Anbefaler at mest mulig spesialutstyr tas ut som egen kostnad og regnes som leiested  Andre oppgaver  forvaltningsoppgaver som har samme kostnadsnivå behøver ikke å skilles ut.  har ikke lov å kryssubsidiere oppdragsprosjekter  NFR og departementer forventer at instituttet bruker høyere timesats i oppdragsmarked

13 Hva ber NFR oss om å oppgi?  Timestatser  Forsker 1100 kr/t 20 åv 1100 t/år  Seniorforsker 1300 kr/t 15 åv 1100 t/år  Sjefsforsker 1500 kr/t 10 åv 1100 t/år  Forventet årlig justering  Andre viktig parametere for kostnader  Overhead: indirekte kostnader/lønnskostnad fakt.  Andel fakturerte timer av tilgjengelige timer  Tilgjengelige timer er alle timer fratrukket ferie

14 Hvordan beregne timesatsen?  Siste regnskapsår:  Hver gruppe: del personer som delvis fakturerer  Lønnskostnad, åv, fakturerte timer  Fakturerte timer: fjern egenandeler og sprekk  Lønnskostnad/t = lønnskost./ fakt. timer  Eks. 10åv.: 9 mill/11.000t = 727 kr/t  Indirekte kostnader  Eks. 4,5 mill, gir overhead 4,5 mill/9 mill =0.5  Timesats 725 kr/t( ) = 1090 kr/t  Juster for lønns- og kostnadsøkning til kommende år  Lag egen dokumentasjon hvis spørsmål

15 Hvilke tall kommer instituttene til å oppgi?  Tall basert på undersøkelse desember 2010 fra 2009  Timesatser regionale 800, samf 900, tekn.ind 1200  Halvparten i intervall ( )  Overhead ca 50 %  Halvparten i intervall ( 44% - 64%)  Fakturerte timer ca 1100 t/åv  Halvparten i intervall (860 – 1200)  Produktive timer ca 1500 t/åv  Halvparten i intervall (1400 – 1600)  Basert på 26 institutter, behandlet uavh. av størrelse

16 Offentlige innkjøp  Kjøper inn for 400 mrd i året  Brukes disse best mulig?  1% tilsvarer 60% av NFRs budsjett  Norge praktiserer strengere innkjøpsregler og bruker det mindre til innovasjon enn sammenlignbare land  Riksrevisjonen -> innkjøpere er ekstra forsiktig  Viktig marked for instituttene  Noe forskning, mye forvaltning og evaluering  Verdsette kompetansen i instituttene  Krav til innovasjon og kompetanse vil kunne bedre innkjøpene på sikt og øke markedet for instituttene

17 Offentlige innkjøp, mange problemstillinger  Bruk av forskningskontrakt, delvis ryddet opp i  Mye forvaltning og evaluering som ikke er forskning  Eksempler:  Måleserier av klimadata  Flytte aktivitet fra forskningsmiljøer til offentlige etater  Stimulere leverandører som kan gi gode leveranser over tid, stimulere til innovasjon  Gir bedre leverandører  både forskningsmiljøer og andre  Verdsette kompetanse og nyskapning istedenfor pris

18 Eksempel, offentlig innkjøp  Forskningsinstitutt utvikler ide over 10-års periode uten ekstern finansiering  Søker NFR sammen med flere offentlige miljøer  Får ikke bevilgning til tross meget god evaluering  Offentlig etat ønsker å finansiere:  Utlyser anbud basert på planene som er 100% utviklet av institutt som egenfinansiering

19 Forskningsmeldingen • Kunnskapserklæringen • FFA uttalelse • Utredninger: • Forskningsbarometeret (29. mai) • Basisbevilgningssystemet • Internasjonal sammenligning • Instituttenes rolle i forskningssystemet, SAK

20 Kunnskapserklæringen  Mer samspill, forskning, utdanning og innovasjon ses i sammenheng  Høyere kvalitet, økt fokus på kvalitet  Større investeringer i kunnskap, offentlig og næringsliv  Mer langsiktighet, planlegg langsiktig  Flere gode forskere, utdanne flere, bedre karrierevei  UHR, FFA, NSO, DNVA, NTVA, Forskerforbundet, NTL, Tekna, Abelia, Norsk Industri og FIN

21 Kunnskap  Verdsettes høyere, velferdsutvikling, næringsliv, globalt  Investeres mer, langsiktig og for anvendte problemer  Brukes bedre, til innovasjon og beslutninger  Stimulere flere til å bidra, offentlig, næringsliv, EU  Norge må bli et tydeligere kunnskapssamfunn

22 Tydeligere kunnskapssamfunn  Stimulere til økt deltagelse i EU-forskning  Stimulere norsk næringsliv til FoU  Forskning og innovasjon i offentlig sektor  Letteste måten å øke FoU i Norge  Sikrer bruk ved å nær kobling til næringsliv/offentlig  Kvalitet sikres ved å styrke frie konkurransearenaer  Like vilkår nasjonalt og internasjonalt

23 Forskningssystemet  Glad for fokuset på instituttsektoren  Økt kunnskapsgrunnlag  Gode arb.givere, lydhøre for politiske signaler  Avklare rolledeling, SAK-prosess i institutts./ I+UH  Simulere til samarbeid  Bør være klare tematiske prioriteringer  Temaet for forskning er viktig  Resultater fra forskning må måles på noe resten av samfunnet verdsetter  Helse, næringsutvikling, globale problemer,….

24 FFA innspill til forskningsmeldingen Utfordringene  Globale problemer - minst like viktige som sist  Utvikle ny grunnleggende kunnskap  Mobilisere brukerne, stimulere:  FOU-basert innovasjon både i næringsl. og off. sektor  Styrke FoU-systemet for å svare på utfordringene  Bevisst forhold til Norges rolle:  Åpen økonomi, høy mobilitet, liten, rik  Høyt kostnadsnivå, spesiell næringsstruktur  Trenger mer kunnskapsbasert næringsliv  Marginaleffekter av å investere i forskning, temaer

25 Satsing på forskning og innovasjon  Fokuset til EU i Horizon 2020, bred def. av innovasjon  Fare for lav økonomisk vekst fremover, stram. økon.  Vektlegge nytte for brukere og forskningssystemet  Mobilisere andre dep., etater, brukere(off/priv)  Etterspørre eget forskningsbehov  Bedre beslutninger offentlig sektor og privat  Offentlig innkjøp, øremerke 2% av off. innkjøp  USA 20x større off. R&D enn Europa  Politisk ansvar å prioritere områder, men også bredt

26 Effektivt forskningssystem  Tydeligere roller til hver sektor: U, H, I, HF/F, privat  Beskrive rolle og samarbeid  Oppfordre til samarbeid, SAK  Løse midlertidige stillinger i UoH  Konkurranse skal baseres på innhold og kvalitet  Ikke forskjeller i økonomiske vilkår, størrelse eller beliggenhet  Effektive konkurransearenaer  Transparente, ikke ressursødende

27 Anvendt forskning  Instituttsektoren er største og mest brukernære utfører  Trenger å beholde/tiltrekke oss intern. næringsliv  Tilgjengelig kompetanse for off. sektor og næringsliv  Nasj. offentlig bruker: miljø, primærn, helse, forsvar  Marked: næringsliv, mye av samf. forsk.  Organisering: UoH, forvaltn.(inst.), fristilte inst., privat  Sikre høy kompetanse, nærhet UoH, fokus på oppdrag  Fleksibilitet, rask omstilling, lydhør for politiske sign.  Effektive konkurransearenaer, stimulere til bruk  Samarbeid stimuleres, strukturendr. via frivillighet  Bærekraftig økonomi

28 Internasjonalt  Norge deltar ikke nok i internasjonal forskning  Hvordan kan vi delta mer?  Hvilke virkemidler kan utløse sterkere deltagelse?  Hvordan integrere med resten av virkemidlene?  For instituttene er økonomiske muligheter og forutsigbare regler viktigst.  På kort sikt: stimulere de som allerede er mest aktive  På lengre sikt: i tillegg stimulere de fagområder, sektorer og aktører som foreløpig deltar for lite Tydeligste tegnet på at noe ikke fungerer

29 Kan avkastning av forskning måles i noe resten av samfunnet verdsetter?  Forskningsresultater  Bedre helse, økt innsikt i klimaet,….  Styrke norsk næringsliv, mer effektiv offentlig sektor  Tilegne oss internasjonal forskningsresultater  Bygge opp kompetanse i beredskap  Gi andre verdier som dannelse og demokrati  Utdanne kandidater  Indikatorer er nyttige for å:  måle, styre, bevilge, motivere, sammenligne,….

30 Klarer vi å prioritere områder der det er spesiell stor avkastning? • Avkastningen av et forskningsprosjekt er først kjent lenge etter prosjektet er avsluttet • Noen temaer har et større potensiale en andre: • Økt utvinning fra norsk sokkel • Redusere frafallet fra videregående skole

31 Samarbeid mellom UH- og I-sektor • Forskjellige samarbeidsmodeller i de forskjellige byene • Samarbeidsråd mellom UH- sektor og I-sektor

32 Samarbeidsutvalget mellom UHR og FFA  Knyttet til UHR via Forskningsutvalget  2 representanter fra UHR og FFA + sekretariat  Styre samarbeidet mellom de UoH og I sektorene  Informere, rollebeskrivelser  Nasjonale retningslinjer  Formål er å styrke norsk forskning nasjonalt og internasjonalt  Seminarer også del av Vitenskapsåret ved KD

33 Noen av resultatene fra samarbeidsutvalget  Notat om samarbeidet mellom UoH og I sektorene  Våren 2010, anbefalinger for tiltak  Konkurranse skal baseres på innhold og kvalitet ikke forskjeller i økonomiske vilkår  Regler for forfatteradresser  Generelt, spesielt phd kandidater ansatt i inst. sektor  Regler for prising av tilbud til faktiske kostnader  Instituttenes bidrag i phd-ordningen  Tilgang til publikasjoner, open access  SAK midler for å styrke samarbeidet

34 Hva kreves av samarbeid?  Hensikten skal være bedre resultater, ikke politikk  Åpne konkurranser og frivillighet vil styrke dette  Konkurranse ut fra kompetanse ikke økonomi  Transparens i konkurranse og prising  Effektivitet og redusere byråkrati  Bør være incentiver for samarbeid motvirke alle hindre  Må være til glede for alle involverte personer og institusjoner  Styrke hver sine roller, ikke bli likere  SAK kan være katalysator,  men resultatene må være større enn sakmidlene.

35 Samarbeidsmodeller  Symbiosemodellen  NTNU- SINTEF med bl.a. Geminisentre  Samarbeid, koordinering: UiO mat.nat. med institutter  Allianser  Matalliansen, Miljøalliansen, Mørealliansen  Tematiske: energi  Fusjoner -fisjoner  NOVA og AFI i dialog med HIOA  UniResearch gått ut fra UiB  SFF, SFI, FME

36 Andre temaer • Fremtidsutsiktene for instituttene • Skatteplikt • Akademisk frihet • Arbeidsgiveransvar • Pensjon

37 Forskningsutfordringer vokser  Forskningsutfordringer - økt behov  globale problemer (klima, miljø, energi,…)  helse, velferd  innovasjon, næringsrettet, offentlig sektor  Teknologiske utvikling – økte muligheter  og tilsvarende metodisk utvikling  Endringer i forskningssystemet – økt synergi  nasjonalt og internasjonalt  Instituttene er dedikert til å løse disse problemene  Statistisk dokumentasjon på at UH-sektor vokser internasjonalt på bekostning av inst. sektor  Er dette en god utvikling eller uheldig akademisering?

38 Skatteplikt  Har instituttene «erverv som formål»?  TØIs sak i riksskattenemden  Ikke erverv for bidragsforskning og EU  Hvis dette overstiger 50%, tilsvarende reduksjon i skatt  Avgjørelsen mal for andre saker  Finansdep. har vurdert mulig lovendring slik FFA har foreslått. Har ikke vurdert provenytap  Stortinget, Leder av KUF tatt det opp med finanskomiteen og uten å få gjennomslag  Bruk skattefunn  Konsekvenser for statlig støtte til infrastruktur

39 Akademisk frihet for alle forskere også i instituttsektoren og næringslivet  Vanlig definisjon  velge tema, problemstilling, metode, publisering  FFA ønsker mest mulig åpenhet  lite/ingen egeninititert forskning  gir begrensninger i oppgaver og enkeltprosjekter  retningslinjer hvert institutt  sjelden konflikter  Forskere skal få uttale seg offentlig  men må av og til gjøre det som privatperson DN, 17. februar 2010 KD skal utrede

40 Press på enkeltforskere  Det er mange forventninger til instituttforskere  publisere, innovasjon, finansiere, populærvitenskaplig,….  Inntjeningskrav på 1 – 1,7 mill pr åv  Selger 1100 t/åv. Er denne timen verdt det?  Har håndverkere eller advokater tvilt på dette?  Økonomisk resultat for instituttene på 1,5%  forskjellen mellom 25t og 25t og 20 min pr uke  eller en av 70 forsker ikke klarer å selge kompetansen

41 Instituttene er gode arbeidsgivere  Gode ledere som tar personalansvar  Sammenlignet med UoH sektoren er ansatte mer fornøyde med  organisering, innflytelse, ledelse, informasjon  utstyr, samarbeid og inkluderende arbeidsmiljø  like muligheter for kvinner  likestilling er vesentlig mindre tema enn i UoH sektor  Arbeidsmiljøundersøkelse i instituttsektoren, AMIS  SINTEF, SIMULA, NIVA, UNIRESEARCH, NR, TØI,….

42 Godt personalansvar  Ta ansvar for medarbeidere og arbeidsmiljøet  Nesten bare faste stillinger  Løs konflikter  ikke ved ”skriking i gangene”  Følge opp personer som ikke leverer  til beste for personen selv og arbeidsmiljøet  Få doktorstudenter til å levere i tide, men deltid er greit  dr. grad er starten ikke slutten på forskerkarrieren  …. og mastergrad er 2 årig og deltid er ikke like greit

43 Hva kjennetegner instituttforskning?  Krav om høyere utdanning  Flerfaglig, tverrfaglig (i motsetning til UoH)  Jobbe i prosjekter (i motsetning til UoH)  Faste stillinger (i motsetning til UoH)  Samfunnsnyttig arbeid  Fleksibilitet i arbeidstid (ifh næringsliv og UoH)  Ikke sted der man maksimerer lønn (ifh næringsliv)  Lengre tidshorisont og færre frister (ifh næringsliv)  Godt arbeidsmiljø, flat struktur,….

44 Likestilling forskjellig i UoH og institutter  UoH  vekt på formelle kriterier ved ansettelser  monofaglig  avhengig av aksept av veileder/i mindre fagmiljø  midlertidige stillinger  krav til kvinnerepresentasjon i komiteer  Instituttsektor  blanding av mange kriterier  flerfaglig, tverrfaglig  større fagmiljø  faste stillinger  kjønn ikke et tema i noen vurderinger

45 Pensjon, eksempel fra NR  Hadde offentlig pensjonsordning frem til 2009  Pensjonskostnad 25% av lønnskostnad  Må kompensere for G-regulering for tidligere ansatte  Ikke bærekraftig, lite samsvar mellom innbetaling og pensjon  Overgang til innskuddspensjon for alle ansatte  De som var ansatt kunne velge å bli i systemet  Betydelig lønnsøkning for å gå til innskuddspensjon ca  1500 kr for hvert år alderen overstiger 30 år  9% av lønn over 400’  Ansatte godt fornøyd: valg mellom lønn nå og bedre pensjon  Nå har 2/3 av staben på innskuddspensjon  Kan også ansatte erfarne medarbeidere


Laste ned ppt "Lars Holden Styreleder, FFA adm. dir., Norsk Regnesentral NTL konferanse 24. mai 2012 Situasjonen i instituttsektoren."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google