Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Frå allmennlærar til grunnskulelærar Innfasing og oppstart av nye grunnskulelærarutdanningar Elaine Munthe 15. mars 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Frå allmennlærar til grunnskulelærar Innfasing og oppstart av nye grunnskulelærarutdanningar Elaine Munthe 15. mars 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Frå allmennlærar til grunnskulelærar Innfasing og oppstart av nye grunnskulelærarutdanningar Elaine Munthe 15. mars 2011

2 Oppnevnt av KD våren 2010 Tore Isaksen, utdanningsdirektør, Drammen Marit Breie Henriksen, prorektor, Samisk høgskole i permisjonstiden: Jan Idar Solbakken Jens Rasmussen, professor, Århus (medlem av dansk følgegruppe) Tobias Werler, professor, Høgskolen i Volda Eva Maagerø, førsteamanuensis, Høgskolen i Vestfold Hanna Marit Jahr, tidl. ekspedisjonssjef, Oslo Bent Cato Hustad, forsker, Universitetet i Nordland Helga Hjetland, tidl. leder av Utdanningsforbundet, Kyrkjebø Elaine Munthe, professor, Universitetet i Stavanger (leder) 2

3 • Sekretariat ved UiS: – Magne Rogne, sekretariatsleder – Kari-Anne Svensen Malmo, rådgiver – Mona Østerhus, førstekonsulent 3

4 • Våren 2010; konsolidere & legge planer • Høsten 2010; – innsamling av data til første rapport om INTENSJONSFASEN (ref. Rammeplanutvalget) • Institusjonsbesøk (sep – des) • Programplaner • Spørreundersøkelse blant studenter; første semester • DBH og Samordna Opptak – Nettsted; og Facebook sidehttp://ffl.uis.no 4

5 Innhold i rapporten: Frå allmennlærar til grunnskulelærar Innfasing og oppstart av nye grunnskolelærarutdanningar Sammendrag (skal oversettes til engelsk og samisk) Kap 1: Om Følgegruppen og arbeidet (inkl. metoder) Kap 2: Differensiering og studietilbud (inkl. fagvalg) Kap 3: Rekruttering (søking og registrerte, alder, kjønn + studentsvar fra spørreundersøkelse) Kap 4: Profesjonsretting og integrering (programplaner, samtaler & spørreundersøkelse) Kap 5: Forskingsbasert utdanning Kap 6: Grunnleggende ferdigheter Kap 7: Internasjonalisering Kap 8: Utfordringer i startfasen og arbeidet videre Vedlegg (tabeller, om svarprosent til studentene, samtaleguide) 5

6 HOVEDKONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 6

7 Rekruttering • Omtrent like mange studenter på de to programmene (nasjonalt) • Registrerte studenter vs planlagte studieplasser er i balanse (nasjonalt) • 15% flere registrerte studenter høsten 2010 sammenlignet med høsten • Kvinneandel omtrent som før totalt sett, men 80% for GLU 1-7 og 64% for GLU 5-10 (versus 75% for ALU i 2009). • 14% av studentene på GLU 1-7 er over 30 år • 9% av studentene på GLU 5-10 er over 30 år 7

8 • Store variasjoner lokalt – Fra 9 studenter til 195 studenter på GLU 1-7 – Fra 26 studenter til 193 studenter på GLU 5-10 • Rekrutteringsutfordringer og ”overbooking” • Rekruttering til GLU 1-7; faglig fordypning 8

9 DIFFERENSIERING OG TILBUD • Samisk høgskole: kun 1-7 utdanning i Alle andre tilbyr begge utdanninger. • Helt differensierte løp det første året (15) • Samkjøring av ulik grad (5) • Alle gir uttrykk for at de vurderer muligheter for samkjøring på en eller annen måte – Mellom GLU 1-7 og GLU 5-10 (spesielt 5-7 trinn) – Mellom GLU-utdanning og videreutdanning – Mellom GLU-utdanning og andre programmer • Institusjonsbesøkene: Spørsmål knyttet til muligheter for samkjøring 9

10 • Flere ulike organiseringsformer – Samlingsbaserte – Nettstøttet med samlinger – Nettbasert (simultan) – Trainee-basert – (ikke like lett å få inntrykk av innhold/organisering på nett) • Studenttall gjelder på program – ikke per tilbud / per organiseringsform • Flere alternative modeller kommet til i løpet av dette året 10

11 Fagvalg • Bredt utvalg av valgfag innen hver region – EKS GLU 1-7: – Engelsk i de 6 regionene med valgfag i løpet av de første 2 årene (13 læresteder) – Kroppsøving i 5 regioner (8 læresteder) – Kunst & håndverk i 6 regioner (8 læresteder) – Mat & Helse i 2 regioner (3 læresteder) – Musikk i de 6 regionene (9 læresteder) – Naturfag i 5 regioner (8 læresteder) – RLE i 4 regioner (6 læresteder) – Samfunnsfag i 3 regioner (5 læresteder) • GLU 5-10: Norsk i alle regioner (18 læresteder av 19) Matematikk i alle regioner (18 læresteder av 19) • Vurdere tilbudet innen regioner; hvilke valg er mulige? 11

12 Anbefalinger: Til institusjonene: • Vurdere alternativ til to differensierte programmer (opptak anna kvart år, samarbeid med andre, berre tilby eit program). • Ein treng undersøkingar av innhald og kvalitet i ulike organiseringsmodellar, til dømes nettbaserte studium og trainee-modellar. • Ein treng forsking på samanhengar mellom fleksible studietilbod og manglande rekruttering til dei ordinære studia rundt omkring i landet, eller om desse studieorganiseringsmodellane faktisk skaffar lærarar til område som elles har vanskeleg for å rekruttere kvalifiserte lærarar. • Fagmiljøa må ha både ei viss breidde og stabilitet over tid for å kunne levere den nødvendige forskingsbaserte undervisningskvaliteten. Dette krev ein viss storleik på studentgruppa for at det skal vere økonomisk handterbart. Institusjonane må vurdere kritisk kva som er mogleg å få til for å sikre kvalitet i opplæringa. • Institusjonane må, i samarbeid med regionane, sikre kvalifisering av lærarar som det er behov for i regionen. Dette kan få konsekvensar for dei vala studentar kan gjere. 12

13 Til Kunnskapsdepartementet: • Følgjegruppa tilrår å halde fram med ei klar linje. (to klart differensierte løp) • Det er likevel visse faglege grunnar til å kunne ha noko samkøyring for GLU 1-7 og GLU 5-10 når det gjeld tema/fagleg innhald som retter seg mot 5.–7. trinn (mellomtrinnet), som er eit felles ansvar for begge dei to utdanningane. Her meiner Følgjegruppa at Kunnskapsdepartementet tydelegare kan opne for einskilde fellesemne mellom dei to utdanningane. • Følgjegruppa tilrår gransking/forsking på alternative studieorganiseringsmodellar, med vekt på samanhengar mellom tilbod og kvalitet, tilbod og rekruttering, og tilbod og konsekvensar for studentmiljøet på campus. • Ei vurdering og rask avklaring på spørsmålet om femårig lærarutdanning og eventuell modell for denne, er nødvendig. • Det er òg nødvendig å få utgreidd konsekvensar av eit valfritt masterløp kontra eit obligatorisk. • Eit system for fylkesvis innrapportering av fagkompetansen til lærarane i høve til Kompetanseforskrifta ville vere til stor nytte i planlegging av fagtilbod. 13

14 PROFESJONSRETTING • Intensjonsplan vs realiseringsplan • Alle programplaner viser til målsettinger om profesjonsretting, men graden av konkretisering varierer – Maler ved institusjonen? – Hva som har vært vanlig å gjøre? – Tid? 14

15 • Nye begreper: – Profesjonsrådgiver / veileder • En stilling med ansvar for å følge opp praksisplaner og styrke kontakt mellom høgskole og praksisskoler – Profesjonsmappe • Faglige oppgaver, refleksjonstekster, gjennomførte aktiviteter – Profesjonsseminar / Profesjonsdager / Integreringsseminar • Forberede / bearbeide praksiserfaringer, eller • Obligatoriske kurs i profesjonsaktuelle tema • Må følges videre – belyse kvalitet i arbeidet 15

16 STUDENTENE 16

17 Tabell 4.2: Frekvensfordeling i prosent for GLU 1-7 (bl å ) og GLU 5-10 (rød) for utsagnet “ Veilednings ø ktene p å praksisskolen st ø ttet opp under det vi hadde l æ rt p å h ø gskolen/universitetet f ø r praksis. ” (N = 452 og 474 respektivt) 17

18 Forskningsbasert undervisning • Etter første semester er det ikke å forvente at studenter skal ha så mye erfaring med forskning eller ha så stor innsikt i ulike metoder. • Studentsvar: bortimot 85% rapporterer at de har lært om observasjon som metode første semester (3 høyeste verdier på en skala fra 1-6). 18

19 • Programplaner: – Alle viser til målsettinger, noen er mer konkrete • Deltakelse i forskningsprosjekter • Forskningsspørsmål fra praksisskoler for BA oppgaver • Presentere / være deltakere på konferanser internt • UiT: Forskningsbasert masteroppgave 19

20 • Forskningsaktivt fagmiljø : – Kompetanse varierer sterkt.. Fra vel 20% til vel 70% førstekompetanse – 13 læresteder er involvert i PraksisFoU- eller Utdanning 2020-prosjekter (7 er ikke). Lite samarbeid på tvers innen prosjektene? – Tilbakemelding fra institusjonsbesøkene: forskningstid er en knapp ressurs • Vanskelig å bruke ForskDok/Frida/Cristin for å vurdere publisering p.g.a. organisering internt 20

21 Til institusjonane • Utvikling av forskarkompetanse i lærarutdanningane må ha høg prioritet ved institusjonane. Særskilde stipend kan vurderast, og moglegheit for å samarbeide med institusjonar som har lykkast med NFR-søknader, må òg vurderast. • Studentane sine møte med forsking må følgjast opp. Til Kunnskapsdepartementet • Forskingsprogram som rettar seg mot lærarutdanningar, som PraksisFoU og PRAKUT er viktige for lærarutdanningane og vil vere det i fleire år til. Følgjegruppa støttar difor ei vidareutvikling av slike relevante program. Strategisk høgskoleprogram er òg eit viktig verkemiddel som bør vidareutviklast. • Det kan òg vere ei moglegheit å vurdere øyremerking av stipendiattildelingar til lærarutdannarar for å sikre kvalifisering til førstekompetanse. 21

22 Grunnleggende ferdigheter • Alle programplaner beskriver ferdighetene – Noen setter grunnleggende ferdigheter inn på et overordnet nivå, på linje med fagkunnskap og fagdidaktikk, mens andre har ikke mer utdyping enn det som står i forskriften – Noen har et eget avsnitt som omhandler grunnleggende ferdigheter – Noen kopler grunnleggende ferdigheter til satsingsområde ved institusjonen • Tydelig til stede, men vektlegges forskjellig i planene. Vi vet ikke ennå om dette gjenspeiler vektlegging i praksis. 22

23 23

24 24 Tabell 6.2: Frekvensfordeling i prosenter for utsagn om erfaring med å arbeide med oppgaver knyttet til elevers grunnleggende ferdigheter. GLU N = 474.

25 Internasjonalisering • Meldes at det er vanskeligere å få til utveksling nå – Kun 30 stp skolerelevant – Progresjon og profesjonsretting – Progresjon i praksisopplæring • Studenter er godt orientert om muligheter og ca. 20% sier at de har ”klare planer” om å studere utenlands (verdi 5 og 6). • Engelskspråklig pensum er ikke framtredende dette første semesteret. (M= 2,53 på en skala fra 1-6). • Samisk høgskole i en særstilling 25

26 Til institusjonene • Følgegruppen anbefaler at institusjonene vurderer utveksling i Norden som et alternativ, særlig med tanke på profesjonsretting og progresjon. • Engelskspråklig pensum er et viktig tiltak for internasjonalisering, ved at studentene får lære å kommunisere faglig om utdanning på et sentralt språk. Andre måter å styrke internasjonalisering hjemme er også av verdi. 26

27 Hva ser vi? • Initiativ og engasjement – ønske om å ha de beste lærerutdanningene • Studenter som gir uttrykk for at første semester har vært profesjonsrettet og krevende • Stiller spørsmål ved om Programplaner profilerer utdanningene – sier lite om hva som vektlegges eller hvilke visjoner lærestedet har for studentene og de framtidige lærerne 27

28 • Lav rekruttering er en utfordring med mange uløste spørsmål – ALTERNATIVE MODELLER: Vi vet ikke om det er slik at studenter som tar alternative studier ellers ville ha vært campusstudenter på steder hvor de sårt trenger flere studenter – eller om dette er en måte å utdanne flere lærere til regioner som ellers ikke ville ha tatt lærerutdanning. – HVA OM DET BARE GIS 1 TILBUD? Vil regionen ha nok kvalifiserte lærere til hele grunnskolen? – HVA OM FAGTILBUD MINSKES? Vil det gå utover andre programmer? Vil det ytterligere redusere rekruttering? 28

29 Arbeid videre: Fra intensjonsplan til realiseringsplan Kvalitet 29


Laste ned ppt "Frå allmennlærar til grunnskulelærar Innfasing og oppstart av nye grunnskulelærarutdanningar Elaine Munthe 15. mars 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google