Organisasjonsmessig behandling – Tariff 2014

Presentasjon om: "Organisasjonsmessig behandling – Tariff 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 Organisasjonsmessig behandling – Tariff 2014
Først si noe generelt om de ulike grunnlagsdokumentene    Deretter vil jeg gå nærmere inn på innhold og argumentasjon knyttet til grunnlagsdokumentene for hver enkelt medlemsgruppe. En slik gjennomgang kan fort handle om mye tall, men det kan bidra til å drukne de politiske problemstillingene. Vi kan altså ikke regne oss frem til hvilken lønnspolitikk vi skal ha og hvilke lønnstiltak vi skal gå inn for. Samtid er tall ett av flere grunnlag for å kunne gjøre veivalg og prioriteringer. Denne presentasjonen er ment å dekke ulike behov for å dykke ned i argumenter og tallmaterialet. Det er plansjer som bare har argumenter uten et eneste tall. I disse plansjene er det lagt inn kommentarer i notatfeltet som underbygger argumentene med tall. I tillegg inneholder denne presentasjonen plansjer med bare tall for dem som ønsker å dykke mer detaljert inn i materien. Dersom det ikke er nok, så har vi Rasmus og Tore Morten som kan gi dere en videre innføring i tall fra TBU, TBSK og PAI - men da må man nok være spesielt interessert i dette :-) Når jeg nå gjennomgår presentasjonen så vil dere se at det ikke nødvendigvis er alle plansjer det er nødvendig å ha med i den videre skolering av de ulike ledd i organisasjonen. Dere som er her skal i første omgang skolere resten av fylkesstyret og representanter fra lokallagene. Da kan det sikkert være greit å gjøre det med en kombinasjon av argumenter og tall. Når det deretter skal gjennomføres videre skolering innenfor det enkelte lokallag, kan det imidlertid være tilstrekkelig å gjennomgå de viktigste argumentene som ligger bak de veivalg og prioriteringer som sentralstyret har gått inn for. Tillitsvalgte arbeidsplassnivå trenger jo heller ikke mer skolering enn akkurat det som gjelder denne medlemsgruppen. Hvor mye det er hensiktsmessig å ta med ved skolering og innledninger på de ulike nivåer i organisasjonen må også dere gjøre en vurdering av basert de erfaringer dere har fra tidligere skoleringsrunder. Dere må gjøre stoffet til dere eget å tilpasse innholdet til hvordan dere kjenner tilhørerne. Poenget er altså ikke å holde noe unna noen, men å ikke fore noen med mer enn de opplever å kunne ha nytte av. Da er det heller bedre å noen plansjer eller argumenter i bakhånd dersom det er noen som spør om mer detaljert argumentasjon. Skoleringen skal ikke være en «forkynning av den rette lære». Skoleringen skal bidra til å gi et felles grunnlag for debatt og meningsbrytning. Er dere da klare til å begynne å dykke? Sentralt kurs 28. august 2013 – Erik Løvstad

2 Grunnlagsdokumentene
Ett grunnlagsdokument rettet mot fylkeslag og lokallag Inneholder tariffpolitikk på områder som går på tvers av medlemsgrupper og tariffområder for temaer som vi antar kan bli aktuelle ved hovedtariffoppgjøret 2014 Tariffpolitikken som uttrykkes her er i hovedsak basert på landsmøtevedtak organisasjonen tidligere har fattet Fem grunnlagsdokumenter rettet mot de de ulike medlemsgrupper: 1) Lærere i skolen 2) Barnehagelærere 3) Ledere i barnehage og skole 4) Ansatte ved universiteter og høgskoler og 5) Ansatte i faglig- administrativt støttesystem Tydeligere at sentralstyret anbefaler noe ulik tariffpolitikk og ulike tiltak for våre ulike medlemsgrupper For noen medlemsgrupper er det også anbefalt ulike tiltak for de ulike tariffområder Med «medlemsgrupper» menes ikke her de samme som formelt er medlemsgrupper i henhold til Utdanningsforbundets vedtekter.

3 Grunnlagsdokumentet til fylkeslag og lokallag
Frontfagsmodellen Lønnsfordeling mellom ulike yrkesgrupper Sentral og lokal lønnsdannelse Arbeidstid for lærerprofesjonen Pensjon Faglige karriereveier Bare tenkt å si noe om den problemstillingen som gjelder lønnsfordeling mellom ulike yrkesgrupper. For de øvrige punktene taler teksten i grunnlagsdokumentet for seg selv. Sentralstyret er her tydelige på at det er profilen på de sentrale lønnstilleggene som er avgjørende for medlemmenes lønnsutvikling, bl.a. gjennom prosentvise lønnstillegg og ikke ulike former for kronetillegg. Dette poenget vil bli nærmere belyst litt sener i presentasjonen. .

4 Grunnlagsdokumentene til de ulike medlemsgrupper
Sentralstyret har i sine forslag til veivalg og prioriteringer gitt uttrykk for ulik lønnspolitikk og ulike forslag til tiltak for de ulike medlemsgrupper. Ulikheten i lønnspolitikk kommer særlig til uttrykk ved at det er lagt større vekt på lokal lønnsdannelse for noen medlemsgrupper. Det gjelder spesielt for ledere i barnehager og skoler noen og for medlemmer i faglig- administrativt støttesystem. Økt vektlegging av lokal lønnsdannelse gjelder først og fremst ledere i barnehage og skole og ansatte i faglig- administrativt støttesystem. Lokale lønnstillegg er også løftet frem som et viktig virkemiddel for våre medlemmer i UH-sektoren, men her vil fortsatt sentrale lønnstillegg være det viktigste. Med utgangspunkt i den uttelling barnehagelærere har hatt i lokal lønnsforhandlinger de senere år, er lokale lønnsdannelse løftet frem som ett av mange tiltak for denne gruppen. Hovedvekten av de tiltak som foreslås er knyttet til sentral lønnsdannelse. For lærere i skolen er det bare et spørsmål om lokale lønnstillegg skal komme i tillegg til de sentrale minstelønnssatser som berører lokal lønnsdannelse. Generelt er det altså en dreining mot at lokal lønnsdannelse får noe større betydning som et av virkemidlene for å nå målet om en lønnsutvikling for ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor som minst er på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. Dette er helt i tråd med formuleringene i landsmøtevedtaket, men for medlemmene kan dette oppleves som noe nytt.

5 Grunnlagsdokumentene til de ulike medlemsgrupper
Sentralstyret mener at lønnsforskjellene mellom de ulike lærerkodene i kompetanselønnssystemet bør økes slik at det gir bedre lønnsmessig uttelling for lærere å ta lengre utdanning og utdanning på et høyere nivå. Sentralstyret har argumentert mot 16 års trinn og overføring av barnehagelærere til det samme lønnssystemet som for skoleverket, noe mange i organisasjonen tidligere har gått inn for. Sentralstyret har isteden foreslått alternative tiltak for å bedre lønnsnivået for barnehagelærere. Sentralstyret har også reist spørsmålet om en prioritering mellom høgskolelektor (LR 25) og førstestillingene (LR 24) innenfor UH-sektoren. En prioritering av lærere med f.eks. 5-årig utdanning eller mer betyr ikke at andre lærergrupper ikke får lønnstillegg. Det betyr bare at noen lærergrupper får noe høyere lønnstillegg. Kommer nærmere tilbake til dette litt senere Kommer nærmere til bake til de ulike tiltak for barnehagelærere litt senere.

6 Ulike lønnsbegreper Årslønnsvekst: Differansen mellom gjennomsnittslønn det ene året og gjennomsnittslønn det neste året. Datolønnsvekst: Differansen mellom lønn på en dato det ene året og lønn på samme dato året etter Grunnlønn: All lønn inkludert lokale lønnstillegg, men uten faste og variable tillegg og overtid (funksjonstillegg i skoleverket inngår ikke) Månedsfortjeneste: All lønn inkludert faste og variable tillegg, men uten overtid (funksjonstillegg i skoleverket er inkludert) Minstelønn: Lønn i henhold til et sentralt avtalt minstelønnsnivå I KS inkluderer ikke grunnlønnen faste funksjonstillegg i skoleverket, men det er spesielt for den avtalekonstruksjonen man har her

7 Lønnsutvikling for ulike medlemsgrupper
Forrige gang vi hadde skolering om lønnsutvikling for våre ulike medlemsgrupper i 2011/2012 brukte vi tall for femårsperioden Nå har vi plusset på lønnsstatistikk for de siste to år. I tillegg til har vi laget tilsvarende lønnsstatistikk for de siste tre år for å vise at det kan gi et annet bilde enn statistikk for hele 7-års perioden, særlig for skoleverket. Både det korte og lange tidsperspektivet viser at hoveddelen av Utdanningsforbundets medlemmer ikke holder følge med den prosentvise lønnsutviklingen i resten av offentlig sektor, og at avstanden til funksjonærene i industrien fortsetter å øke. Medlemsgrupper innenfor barnehage, herunder styrere, har hatt en lønnsutvikling som er litt høyere enn gjennomsnittet i resten av samfunnet. Utfordring å lage lønnsstatistikk som skal sammenligne lønnsutvikling for ulike stillingskoder og på tvers av tariffområder. Man må da bruke tall for datolønnsvekst fremfor årslønnsvekst. Det gir noen utfordringer når det gjelder å finne frem til sammenlignbare tall fra ulike statistikkdatabaser. For førskolelærere og ped.ledere ser vi at lønnsutviklingen i perioden er litt høyere en den gjennomsnittlig lønnsutviklingen i KS-området, henholdsvis 39,7 og 43,4%. Det samme gjelder for styrerne i barnehagen, og særlig for de styrerne som er i kap og som forhandler all sin lønnsutvikling lokalt. Fagarbeidere, sykepleiere og spesialsykepleiere har også kommet godt ut (41,1 %/39,7 %/41,4 %). Ledere i kap og ledere i kap. 4B er de som har kommet aller best ut, henholdsvis 44,3% og 44,1%. I UH-sektoren har imidlertid alle de vitenskapelige stillingene kommet ut lavere en gjennomsnittet i staten. Det gjelder til og med professorstillingen som er den Forskerforbundet har prioritert aller høyest. Høyskolelektoren har kommet ut med den aller laveste lønnsveksten på 31,2%. Det er lavere enn 4C samlet (32,2 %). Førstestillingene ligger på litt under 35%. Også statlig sektor har altså vært preget av at stillinger med høyere utdanning for vesentlig lavere prosentvis lønnsvekst enn andre stillinger i staten. For rektorene i skolen er tallene for perioden preget av store strukturelle endringer. Før 2005 var de høyest lønnede rektorene, spesielt i videregående skole, allerede overført til kap mens mange av de midlere og lavere lønnede rektorene fortsatt var i kap. 4. I årene som fulgte ble også mange av de midlere lønnede rektorene overført til kap Det medførte at gjennomsnittslønnen gikk ned både for rektorgruppen i kap og for de gjenværende rektorene i kap. 4. Det førte til at datolønnsveksten for rektorgruppen i begge kapitler fremstår som vesentlig lavere enn den egentlig har vært for den enkelte rektor. Når vi ser på det kortere tidsperspektivet etter at antall rektorer i kap. 3.4 og 4 hadde stabilisert seg ( ), ser vi at rektorene har en lønnsvekst litt under øvrige stillinger i kommunal sektor. Den beste lønnsveksten har rektorer i kap Rektorene har lavere lønnsvekst enn andre lederstillinger i kap og kap. 4B. Disse to ledergruppene er imidlertid de som hatt den aller høyeste datolønnsveksten i hele KS-området.

8 Lønnsutvikling for ulike sektorer 2009-2012
Undervisningssektoren har i denne perioden hatt en lønnsvekst som er mer på linje med øvrige sektorer i samfunnet, sammenlignet med tidligere år. Skoleverket har imidlertid fortsatt blant de sektorer med lavest lønnsvekst i samfunnet. Kommunene har hatt en lønnsvekst på linje med industriarbeidere, men har hatt nesten 1% lavere lønnsvekst enn industrien samlet (arbeidere og funksjonærer) Staten har hatt en lønnsvekst på linje med industrien samlet. Finanstjenester og industrifunksjonærer har som vanlig hatt den den høyeste lønnsveksten Resultatet for skoleverket skyldes bl.a. det Utdanningsforbundet og Unio har oppnådd i tariffoppgjørene f.o.m En del av dette resultatet skyldes igjen tilleggsprotokollen fra 2008. En annen faktor som trekker opp lønnsutviklingen i skoleverket er at det ikke lenger er negativ og/eller lavere glidning i skoleverket sammenlignet med kommunal sektor for øvrig. Det kan tvert imot se ut til at skoleverket de sener år har hatt en høyere glidning enn ellers i kommunal sektor. Det kan bl.a. skyldes at andelen lærere med 5-årig utdanning eller mer øker (adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning). Jeg skal komme nærmere tilbake til det.

9 Akkumulert årslønnsvekst (månedslønn) for noen store sektorer i prosent. Kilde: TBU (2013), Tabell 1.1.

10 Lønnsutvikling for ulike sektorer 2005-2012
Industrifunksjonærer har sammen med finanstjenester den aller høyeste lønnsveksten. Staten har hatt en høyere lønnsvekst enn kommunene samlet. Holdes undervisning utenom har kommuneansatte bedre lønnsutvikling enn statsansatte. Holdes undervisning utenom har både statsansatt og kommuneansatte bedre lønnsvekst enn industrien samlet (arbeidere og funksjonærer). Skoleverket har hatt den desidert laveste lønnsveksten sammen med varehandelen. Det er skoleverket som trekker den samlede lønnsveksten i kommunene ned. Lønnsforskjellene mellom industrifunksjonærer og lærere har vokst raskere enn for øvrige grupper med høyere utdanning i offentlig sektor. I varehandlene kan situasjonen forklares med at det i perioden har kommet inn mange studenter og yngre ansatte som trekker det gjennomsnittlige lønnsnivået ned. I tillegg er det stor turnover i denne gruppen. Slike strukturelle forhold trekker årslønnsveksten ned. For den delen av de ansatte som blir værende i bransjen over tid er lønnsveksten rimelig god og på linje med lønnsveksten for andre sektorer. Den svake lønnsutviklingen for lærere i skolen skyldes at en vesentlig del av den økonomiske rammen for tariffoppgjørene har blitt brukt til kronetillegg, lavtlønnstillegg (garantibestemmelsen) og ulempetillegg. Det har gått på bekostning av lønnsutviklingen for lærerne. Dette skal jeg komme nærmere tilbake til litt senere. Industrifunksjonærene har i denne perioden hatt 4,5 prosentpoeng høyere lønnsvekst enn industriarbeiderne, mens lærene har hatt 7,1 prosentpoeng avere lønnsvekst en øvrige kommunalt ansatte.

11 Akkumulert årslønnsvekst (månedslønn) for noen store sektorer i prosent. Kilde: TBU (2013), Tabell 1.1.

12 Lønnsutvikling innenfor KS-området 2009-2012 og 2005-2012
I perioden har lønnsveksten innenfor lønnskapitlene 3, 4 og 5 vært ganske lik når man holder skoleverket utenfor (henholdsvis 42,7%, 41,8% og 41,3%.) Det er bare skoleverkets svake lønnsutvikling som gjør at kapittel 4 skiller seg fra de øvrige to kapitlene. I perioden 2009 – 2012 er lønnsveksten jevnere fordelt mellom alle yrkesgrupper i KS (13,9% - 14,4%), men ledere i kap. 3.4 skiller seg ut med høyere lønnsvekst enn øvrige kapitler (16,2%)

13 Lønnsutvikling i % for ulike kapitler i KS – 1/12-05 (09)– 1/12-12
Kilde: TBSK SSB *egen Datolønnsvekst 1/12-09– 1/12-12 (månedslønn) 1/12-05 – 1/12-12 Alle staten 14,1 39,5* Alle KS 14,2 38,9 Kap 4 ekskl. 4C (Alle 4B) 41,3 Kap 4C 13,9 32,2 Alle i kap 3.4 16,2 42,7 Alle i kap 5 14,4 41,8 Det er lærernes svake lønnsutvikling som i hovedsak skaper denne forskjellen mellom kap. 3.4/kap. 5 og kap. 4 i perioden Når lærernes lønnsvekst holdes utenfor har de øvrige ansatte i kap. 4 en datolønnsvekst på 41,3 %, dvs. nesten på linje med både kap og kap. 5. *Forklaring dersom noen spør om hvordan datolønnsveksten i staten er beregnet for perioden : TBU 2013 tab 1.1. viser at heltidstilsatts lønn var og det var årsverk, og at deltidsansatte tjener 90,7 % av heltidsansatte. I hovedtariffoppgjøret 2012 ble partene i staten enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å kartlegge omfanget av deltid i staten. Arbeidsgruppen skulle identifisere bruken av uønsket deltid og foreslå tiltak som kan redusere uønsket deltidsstilling. Rapporten som nå foreligger viser at omfanget av deltid i det statlige tariffområdet er på om lag 16 % av alle ansatte. På denne bakgrunn er snittlønna i staten okt 2012 beregnet til perheltidsekvivalente. Tilsvarende i 2005 var jf TBU 2006

14 Spørsmål til lærere i skolen
Sentralstyret mener at lønnsforskjellene mellom de ulike lærerkodene i kompetanselønnssystemet bør økes slik at det gir bedre lønnsmessig uttelling for lærere å ta lengre utdanning og utdanning på et høyere nivå. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at lønnstillegg gitt lokalt skal komme på toppen av de til enhver tid gjeldende sentrale minstelønnssatsene.

15 Til lærere i skolen Lønnsutviklingen for lærere har siden 2005 vært vesentlig lavere enn lønnsutviklingen for i resten av samfunnet, men etter 2009 har lønnsutviklingen for lærere vært mer på linje med øvrige yrkesgrupper i offentlig sektor. Landsmøtevedtak om at lærerutdanning bør være på mastergradsnivå, noe de fleste politiske partier nå også har sluttet seg til. Andelen lærere med 5-årig utdanning eller mer er økende (adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning) Økt satsing på etter- og videreutdanning for lærere vil øke andelen lærere med 5-årig utdanning eller mer ytterligere Økt lønn for lærere med 5-årig utdanning eller mer vil gi mulighet for alle lærere til å få økt lønn gjennom kompetanselønnssystemet Det legges ikke opp til å si noe mer om «flyte oppå» – problematikken enn det som står i selve dokumentet. I KS-området har andelen lærere med 5-årig utdanning eller mer økt fra ca 45 % til ca 52 % i perioden I Oslo kommune har andelen lærere med 5 årig utdanning eller mer allerede kommet opp på over 62 % (en økning på ca 4 prosentpoeng siden 2005). Jo flere lærere som allerede har 5-årig utdanning eller mer, jo mer koster det å heve disse lærerstillingene i de sentrale forhandlingene.

16 Hvilke lønnselementer taper lærene på?
Generelt tillegg Økte ulempetilegg Garantibestemmelsen Pott-forhandlinger lokalt Glidning Lærerne taper på sentrale generelle tillegg når slike tillegg gis en lavtlønnsprofil gjennom en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. I perioden er dette tapet på 2,3% eller ca kroner pr. lærer Lærene taper når ulempetilleggene økes fordi dette er særskilte lønnstillegg bare til de yrkesgrupper som jobber turnus. I perioden er dette tapet på 1,7% eller ca kroner pr. lærer. Lærene taper når garantibestemmelsen for ufaglærte med 20 års ansiennitet utløser særskilte lønnstillegg til denne gruppen. I perioden var dette tapet på 1,2% eller ca kroner pr. lærer. Lærerne taper fordi de får lavere uttelling enn prorata i de lokale forhandlingene i primærkommunene - til fordel for barnehagelærerne. I perioden var dette tapet på 1,3% eller ca kroner pr. lærer Lærerne har hatt en lavere lønnsvekst utenom det som er gitt i tariffoppgjørene enn andre yrkesgrupper i kommunen. Dette kalles glidning og omfatter bl.a. lønnsvekst som følge av ansiennitetsopprykk, økt kompetanse, endring av stilling, eller som følge av andre særskilte forhandlinger lokalt. I perioden var dette tapet på 2 % eller ca kroner pr. lærer. En del av tapet har blitt kompensert gjennom særskilte minstelønnshevinger for de ulike lærerstillingene og med et særskilt generelt tillegg til alle lærere (2010). I perioden utgjør denne kompensasjonen 1,6 % eller ca kroner pr. lærer I perioden 2009 til 2012 har lønnstapet for lærene vært vesentlig mindre enn årene før. Det skyldes i hovedsak at lærerne i denne perioden har fått ekstra minstelønnshevinger og ekstra generelt tillegg som i større grad har kompensert for lavtlønnsprofil og økte ulempetillegg som andre yrkesgrupper har fått. Det skyldes også at glidningen i skoleverket nå er mer på linje med resten av kap. 4, og til og med litt høyere. Det kan bl.a. forklares med at andelen lærere med lengre utdanning og utdanning på et høyere nivå er økende

17 Virkningen av profilen på generelt tillegg, ulempetillegg og garantibestemmelsen (>20 år)
KS tariff-område Generelt tillegg per 1/5* «Knekkpunkt» 4C- 4B tap pga. generelt tillegg 4C- 4B tap pga. ulempe-tillegg 4C- 4B tap pga. garanti-bestemmelsen 2006 2,6 % min kr -0,21 2007 7.500 kr + 1,4 % -0,56 - 2008 2,50 % -0,80 -0,41 2009 3,1 % min kr -0,05 -0,12 2010* 2,1 % min kr -0,14 2011 1,72 % min kr -0,29 -0,02 2012* 2,7 % min kr -0,60 -0,67 -0,04 2013 0,75 %, min kr -0,09 -0,23 Her er eksempler på hvordan kombinasjoner av kronetillegg/prosent, økte ulempetillegg og garantibestemmelsen har ført til lønnstap for lærerne i tariffoppgjørene f.o.m t.o.m «Knekkpunktet» er den årslønnen der tillegget som den avtalte % av årslønnen er det samme som det avtalte kronetillegget. De som har enn årslønn som er lavere enn knekkpunktet får et høyere tillegg regnet i prosent enn de som har en årslønn som er høyere enn knekkpunktet. Jo lavere årslønn man har jo høyere blir tillegget regnet i prosent. Skoleverket som stort sett bare har ansatte med årslønner over knekkpunktet, kommer ut med den laveste prosentvise lønnsveksten. Også høgskolegrupper som har årslønner i underkant av knekkpunktet får en lavere prosentvis lønnsvekst enn f.eks. ufaglærte og fagarbeidere. I staten har man hatt tilsvarende kombinasjoner av kronetillegg og prosenttilegg. Fordi man i staten har langt færre lavtlønnede så gir dette i praksis ikke samme lavtlønnsprofil som i KS-området. I Oslo kommune har man som regel hatt en kombinasjon av kronetilelgg og prosenttillegg som har gitt lavere knekkpunkt enn i KS-området, særlig de siste tre år. Dermed har tariffoppgjørene i Oslo kommune ikke fått den samme lavtlønnsprofil som i KS-området.

18 Hvor taper lærerne sin lønnsutvikling?
  4C – 4B Sentrale tillegg - 0,3 % - 3,5 % ~50 % Lokale pott- forhandlinger - 0,4 % - 1,3 % ~20 % Glidning + 0,3% - 2,0 % ~30 % SUM - 6,8 % Samlet har tariffoppgjørene i KS fra og med 2006 til og med 2013 gitt skoleverket nesten 7 % lavere lønnsvekst enn øvrige i arbeidstakere i kap 4. Om lag 50 % skyldes tillegg gitt i de sentrale forhandlingene, 30 % skyldes mindre lønnsglidning for skoleverket og 20 % skyldes lokale pott-forhandlinger i primærkommunene – til fordel for barnehagelærerne. For lærergruppene samlet tilsvarer dette et lønnstap på om lag kr pr. lærer I perioden 2009 – har skoleverket bare hatt ca. 0,4 % lavere lønnsvekst enn øvrige i arbeidstakere i kommunene. Dette som følge av at profilen på det generelle tillegget og økt ulempetillegg ikke har blitt fullt kompensert gjennom særskilte tiltak for skoleverket og fordi skoleverket fortsatt har lavere uttelling i lokale pott-forhandlinger i primærkommunene - til fordel for barnehagelærerne. Det skyldes også at glidningen i skoleverket nå er mer på linje med resten av kap. 4 og til og med litt høyere. For lærergruppene samlet tilsvarer dette et lønnstap på om lag kr. pr. lærer

19 Lønnsdifferansen mellom lærerstillingene i kompetanselønnssystemet
I dag varierer lønnstillegget som kompetanselønnsystemet gir for utdanning mye mellom de ulike stillingsgruppene. Sentralstyret mener disse differansen bør økes slik at det å ta lengre utdanning og tilleggsutdanning lønner seg bedre. Fra lærer til adjunkt er lønnstillegget på enkelte ansiennitetstrinn helt oppe i ca 11%, mens mellom adjunkt med tilleggsutdanning og lektor og mellom lektor og lektor med tilleggsutdanning er tillegget på enkelte ansiennitetstrinn helt nede i ca 3%. På det øverste ansiennitetstrinnet (16 år) varierer ikke lønnstillegget så mye. Her ligger differansen mellom lærer og adjunkt og mellom adjunkt og adjunkt med tilleggsutdanning på i overkant av 6%, mens differansen mellom lektor og lektor med tilleggsutdanning er ca 4,5%. Når det gjelder lønnstillegg for å ta mastergrad så er det i dag på 7,5% på 16 års trinnet sammenlignet med det å være adjunkt med tilleggsutdanning. Sentralstyret mener disse differansen bør økes slik at det å ta lengre utdanning og tilleggsutdanning lønner seg bedre. Det bør skje før andelen lærere i stillingsgruppene som krever 5-årig utdanning eller mer blir så høy at kostnadene blir for store.

20 Lønnsdifferenser mellom lærergruppene - KS
4 8 10 16 Differanse adjunkt - lærer i % av lærer 33 100 28 300 31 800 28 000 25 400 9,9 % 8,1 % 8,8 % 7,4 % 6,0 % 40 800 41 800 43 100 33 600 28 200 11,4 % 8,5 % 6,4 % Differanse adjunkt m/till. - adjunkt i % av adjunkt 16 500 17 100 18 300 21 300 23 400 4,5 % 4,7 % 5,3 % 5,2 % 18 100 18 600 19 100 27 100 30 900 6,3 % 6,6 % Differanse lektor - adjunkt m/till. i % av adjunkt m/tilleggs utd. 17 800 13 600 14 800 4,6 % 3,4 % 3,6 % 7,1 % 19 700 18 000 12 800 27 400 37 400 4,2 % 2,9 % 7,5 % Differanse lektor m/tilleggsutd.- lektor i % av lektor 14 100 13 100 15 100 15 200 3,5 % 3,2 % 15 000 17 700 23 900 16 100 24 300 4,0 % 3,3 % I dag varierer lønnstillegget som kompetanselønnsystemet gir for ett års tilleggsutdanning mye. Fra lærer til adjunkt er lønnstillegget på enkelte ansiennitetstrinn helt oppe i ca 11%, mens mellom adjunkt med tilleggsutdanning og lektor og mellom lektor og lektor med tilleggsutdanning er tillegget på enkelte ansiennitetstrinn helt nede i ca 3%. På det øverste ansiennitetstrinnet (16 år) varierer ikke lønnstillegget så mye. Her ligger differansen mellom lærer og adjunkt og mellom adjunkt og adjunkt med tilleggsutdanning på i overkant av 6%, mens differansen mellom lektor og lektor med tilleggsutdanning er ca 4,5%. Når det gjelder lønnstillegg for å ta mastergrad så er det i dag på 7,5% på 16 års trinnet sammenlignet med det å være adjunkt med tilleggsutdanning. Sentralstyret mener disse differansen bør økes for at det å ta lengre utdanning og tilleggsutdanning skal lønne seg bedre.

21 Utviklingen av lærerårsverk i KS og Oslo
Andel i % av sum årsverk 2006 2012 Lærer uten godkj. 2,0 3,8 2,9 5,2 Lærer 12,7 7,9 8,6 6,7 Adjunkt 39,9 36,3 31,2 29,8 Adjunkt m/ till.utd. 35,0 38,9 37,2 Lektor 1,2 1,9 2,2 5,3 Lektor m/ till.utd. 9,1 11,2 16,3 20,1 Her blir det noen små justeringer av de øvrige tallene for Oslo etter at tallene for lærer uten godkjent utdanning er lagt inn. Blant lærere uten godkjent utdanning er Oslo er den den gruppen som mangler PPU som øker. KS Oslo Sum årsverk og 2012: 6,8 % økning ,1 % økning

22 Spørsmål til barnehagelærerne
Generelt: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet fortsatt skal prioritere å øke det sentralt fastsatte lønnsnivået for barnehagelærere gjennom større lønnsdifferanse mellom fagarbeidere og barnehagelærere. Er du enig, eller har du andre forslag? KS: Sentralstyret mener at lønnstillegg som er gitt lokalt skal komme på toppen av de til enhver tid gjeldende sentrale minstelønnssatsene. Er du enig, eller har du andre forslag? Det er ikke lagt opp til å si noe mer om «flyte oppå» – problematikken enn det som står i selve dokumentet

23 Spørsmål til barnehagelærerne
KS: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet skal prioritere sentrale garantibestemmelser som sikrer bedre lønnsutvikling og lønnsnivå for barnehagelærere med lang ansiennitet. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener det er nødvendig å videreutvikle både sentrale og lokale bestemmelser som gir lønnsmessig uttelling for tilleggsutdanning eller spesialutdanning for barnehagelærere. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at videreutvikling av det særskilte lønnstillegget for pedagogiske ledere best gjøres gjennom lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag?

24 Spørsmål til barnehagelærere
PBL-A: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet i de sentrale forhandlingene i PBL-A-området skal prioritere pedagogiske ledere og barnehagelærere med spesialutdanning. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at det bør legges bedre til rette for lokale lønnstillegg, for eksempel ved tilsetting, endring i stillingen eller økt kompetanse. Er du enig i dette, eller har du andre forslag?

25 Til barnehagelærere Lønnsutviklingen for barnehagelærere i KS har vært litt høyere enn gjennomsnittet i resten av samfunnet. Lønnsutviklingen for barnehagelærere i KS skyldes bl.a. god uttelling i lokale pott-forhandlinger. Den prosentvise minstelønnsforskjellen mellom fagarbeidere og ansatte med treårig høyere utdanning er redusert i KS selv om kroneforskjellen har økt litt. Den prosentvise minstelønnsforskjellen mellom fagarbeidere og førskolelærer er redusert litt i PBL-A mens den har økt mellom fagarbeidere og ped.ledere. Den reelle forskjellen i lønnsnivå mellom barnehagelærere og lærere med treårig utdanning i skolen er ikke så stor som minstelønnstabellen i KS kan gi inntrykk av. I KS har minstelønnforskjellen mellom fagarbeider og treårig høgskole redusert fra 14,4% til 11,9%. Det å ta høyere utdanning har altså gitt stadig mindre prosentvis avkastning. I PBL-A har minstelønnforskjellen mellom fagarbeider og førskolelærer redusert fra 12,9 til 12 %, dvs. en mindre reduksjon enn i KS, men den prosentvise lønnsforskjellen er nå tilnærmet lik i KS og PBL-A. I PBL-A har minstelønnforskjellen mellom fagarbeider og ped.leder økt fra 19,4% til 21,5 %. Vi har ikke tilsvarende tallgrunnlag for å kunne beregne minstelønnforskjeller i KS-området. Ped.ledere i KS har fått god uttelling i lokale forhandlinger og har hatt en høyere prosentvis datolønnsvekst (månedslønn) enn fagarbeidere. Vi kan derfor si at månedslønnforskjellen har økt i perioden. Førskolelærere har i gjennomsnitt fått større lokale tillegg enn det 3 årige lærere har når vi holder utenom funksjonstillegget for kontaktlæreroppgaven. Førskolelærere kan ikke sammenlignes med en lærer med kontaktlæreransvar. En kontaktlærer måtte eventuelt ha vært sammenlignet med en ped.leder. På landsbasis er det gjennomsnittlige ped.ledertillegget nå nesten på nivå med det gjennomsnittlige kontaktlærertillegget, henholdsvis og Gjennomsnittslønna for 3-årige lærere i skolen trekkes opp ved at ca 75% har 16 års ansiennitet eller mer. For førskolelærere er det bare 40% som har så lang ansiennitet og det er flere på de laveste ansiennitetstrinnene. Dette trekker det gjennomsnittlige lønnsnivået for førskolelærere tilsvarende ned.

26 Lønnsutvikling i % for barnehagelærere
1/12-09 – 1/12-12 1/12-05 – 1/12-12 Ped. ledere 15,1 43,4 Alle 4 B 14,2 41,3 Førskolelærer 39,7 Alle KS 38,9 I KS-området er det 2401 årsverk førskolelærere mens det er 8524 årsverk ped.ledere.

27 Prorata resultater fra de lokale forhandlingene (KS)
2006 2008 2010 2012 Udf primærkommuner Kap. 4 95 107 Kap. 4B 202 190 150 188 Kap. 4C 82 92 89 Bytt ut med udf samla

28 Minstelønn 10 år 01.05.2006 01.05.2013 Fagarbeider 269 300 361 900
Relasjoner mellom minstelønn (10 år) for fagarbeider og «3-årig høgskole» 2006 vs (KS) Minstelønn 10 år Fagarbeider 3- årig høgskole Differens i kroner 38 900 43 200 Differens i % 14,4 11,9

29 Minstelønn 16 år 01.05.2006 01.05.2013 Fagarbeider 279.000 365.500
Relasjoner mellom minstelønn (16 år) for fagarbeider og førskolelærer/ped. leder 2006 vs (PBL-A) Minstelønn 16 år Fagarbeider Førskolelærer Differens i kroner 36.000 44.000 Differens i % 12,9 12,0 Ped. leder 54.000 78.500 19,4 21,5

30 Til barnehagelærere Sentralstyret har argumentert for et garantinivå for stillinger med krav om høyere utdanning fremfor et 16-årstrinn i 4B. Dette fordi et 16års trinn gir høyest lønnsvekst for ufaglærte og fagarbeidere. Sentralstyret har argumentert mot krav om å overføre barnehagelærere til det kompetanselønnssystemet som gjelder for skoleverket fordi et slikt krav vil møte mye motstand både fra andre arbeidstakerorganisasjoner og fra arbeidsgiver. Sentralstyret har argumentert for en videreutvikling av det særskilte lønnstillegget for ped.ledere gjennom lokale forhandlinger fremfor et sentralt fastsatt ped.leder-tilegg. Et 16 års trinn som f.eks. gir kroner lønnstillegg for alle stillinger i kap. 4 B (flyte oppå) gir i gjennomsnitt kroner (3,9% ) i lønnstillegg til fagarbeidere, mens det bare gir kroner (2 %) i gjennomsnitt til ansatte med 3-årig høgskoleutdanning. Dette fordi andelen fagarbeidere som har 16 års ansiennitet eller mer er ca 70 % mens tilsvarende andel i høgskolegruppen er ca 40%. Selv om ansiennitetstillegget etter 16 år blir gjort til et prosentvis tillegg, f.eks. 6%, så vil det fortsatt gi best uttelling for fagarbeidere (16300 kroner/4,4%) sammenlignet med ansatte med treårig høgskole ( kroner/2,6 %). En overføring av barnehagelærere til kompetanselønnsystemet i kap. 4C er interessepolitisk nærmest umulig. Alle yrkesgrupper i kap. 4B ønsker seg tilsvarende lønnssystem som skoleverket og vil ikke akseptere at bare barnehagelærere skal overføres til 4C. KS vil på sin side ikke akseptere at et kompetanselønnsystem gjøres gjeldende for hele kap. 4. Selv om KS kan forstå en saklig argumentasjon for at lærere i hele utdanningssystemet bør ha samme lønnssystem, så vil KS heller bygge ned systemet med automatiske lønnsopprykk etter utdanning i kap. 4C enn å overføre flere stillingskoder dit. Det har vært en jevn økning av det gjennomsnittlige pedledertiellgget gjennom de senere års lokale lønnsforhandlinger. I 2008 var det gjennomsnittlige ped.ledertilegget på ca kroner. Det økte til gjennomsnittlig kroner i 2010 og videre til kroner i 2012. Det er bare 25 av kommunene (10%) som svarte på spørreundersøkelsen om lokale forhandlinger som har oppgitt at ped.leder tillegget er lavere enn kroner.

31 Virkningen av et tenkt 16 års trinn på 20
Virkningen av et tenkt 16 års trinn på kr i 2013-oppgjøret i kap 4B (flyter oppå) andel årsverk >= 16 års ans i % Datolønns- vekst gr.lønn i % Gjennom- snittlig tillegg 4B2 ufaglært 60 3,7 12 000 4B3 fagarbeider 71 3,9 14 300 4B4 høgskole 41 2,0 8 300 4B5 spesialist 68 3,0 13 600 4B6 master 36 1,6 7 200

32 Virkningen av et tenkt 16 års trinn på 6 % i 2013-oppgjøret i kap 4B (flyter oppå)
andel årsverk >= 16 års ans i % Datolønns- vekst gr.lønn i % Gjennom- snittlig tillegg 4B2 ufaglært 60 3,9 12 500 4B3 fagarbeider 71 4,4 16 300 4B4 høgskole 41 2,6 10 600 4B5 spesialist 68 4,1 18 500 4B6 master 36 2,4 10 800

33 Utvikling av ped.ledertillegget 2008 – 2012 KS
2010 2012 Gjennom-snitt 11 200 14 400 18 100 Av de kommunene som ga svar i evalueringen om de lokale forhandlinger i 2012, var ped.ledertillegget mindre enn kr i ca. 10 % av dem (25 kommuner): 1135 Sauda Finnøy Bokn Aurland Snillfjord Vikna Herøy Dønna Lurøy Bø Tromsø Ibestad Tranøy Vardø Gamvik 522 Gausdal 533 Lunner 542 Nord-Aurdal 544 Øystre Slidre 605 Ringerike 612 Hole 714 Hof 723 Tjøme 807 Notodden

34 Lønnsutvikling for barnehagelærer i KS og PBL-A
Økningen i de sentrale minstelønnssatsene for førskolelærere og ped.ledere i PBL-A området har vært noe lavere enn datolønnsveksten for førskolelærere og ped.ledere i KS-området. Dette skyldes i hovedsak god uttelling for barnehagelærere i lokale pottforhandlinger i KS-området. Når man legger til lønnstillegg som blir gitt i PBL-A området utover det som blir avtalt i tariffoppgjørene (glidning), så kan det fortsatt synes som den beregnede lønnsutviklingen for ped.ledere i PBL-A området er noe lavere enn datolønnsveksten for ped.ledere i KS-området. Sentralstyret har derfor foreslått å prioritere ped.ledere i de sentrale forhandlingene i PBL-A området. Sentralstyret har også foreslått at det legges bedre til rette for lokale lønnstillegg også i PBL-A området. Ped.ledere i PBL-A har i perioden hatt en beregnet lønnsvekst på 40,4%, mens datolønnsveksten for ped.ledere i KS-området har vært 43,4% i samme periode. Førskolelærere i PBL-A kan imidlertid synes å ha hatt en bedre lønnsvekst enn førskolelærere i KS-området. I perioden de hatt en beregnet lønnsvekst på 41,2 % mens datolønnsveksten for førskolelærere i KS har vært 37,7% i samme periode. I KS-området er det 2401 årsverk førskolelærere (ca 22 %) mens det er 8524 årsverk ped.ledere (ca 78%). I PBL-A utgjør førskolelærerne en noe større andel av årsverkene, ca 26% (1950 årsverk) mens ped.lederne utgjør ca 74% (5464 årsverk)

35 Lønnsutvikling i % for ansatte i barnehager, KS vs
Lønnsutvikling i % for ansatte i barnehager, KS vs. PBL-A 1/ – 1/ og 1/ / Kilde: TBSK, PBL Årsverk KS 1/12-12 KS 1/ /12-12 1/ /12-12 Årsverk PBL-A PBL-A Førskolelærer 2.401 39,7 14,2 1.950  41,2 11,9 Ped.ledere 8.524 43,4 15,1 5.464   40,4 13,3 For KS-området viser tallene datolønnsvekst er det datolønnsveksten. For PBL-A området er det på toppen av veksten i minstelønn i PBL-A lagt til en gjennomsnittlig glidning på 0,3 % per år i 7 år dvs. 2.1 %

36 Spørsmål til ledere i barnehager og skoler
KS: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet skal prioritere sentral avtalefesting av prinsippet om at det å være leder skal gi en lønnsmessig nivåheving. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at ledere i barnehage og skole i større grad bør omfattes av særskilte lønnsforhandlinger for ledere som gjennomføres lokalt. Er du enig, eller har du andre forslag? PBL-A: For at lønnsutviklingen for styrere i PBL-A-området skal kunne holde følge med lønnsutviklingen for styrere i KS-området, mener sentralstyret det bør legges bedre til rette for lokale lønnstillegg i den enkelte barnehage. Er du enig, eller har du andre forslag? Det er selve lederansvaret, lederoppgavene og kompleksiteten i lederstillingen som skal gi høyere lønn, ikke det at du tilfeldigvis leder en person som har høy lønn f.eks. på grunn av høy kompetanse.

37 Til ledere i barnager og skoler
Lønnsutviklingen for styrere i barnehagen har vært noe høyere enn for øvrige grupper i KS-området, særlig for styrere som er innplassert i kap Lønnsutviklingen for styrere i PBL-A synes å være noe lavere enn for styrere i KS-området Tall for lønnsutvikling for rektorer er fra 2005 preget av strukturelle endringer knyttet til kapitteltilhørighet. Tall fra 2009 og fremover viser en lønnsutvikling for rektorene som ligger noe under gjennomsnittet i KS-området. Den beste lønnsutviklingen har rektorer i kap Styrer i kap. 4 har i perioden hatt en lønnsvekst på 41,2 % mens styrere i kap har hatt en lønnsvekst på 44%. Gjennomsnittlig lønnsvekst i KS-området var i denne perioden 38,9%. De siste tre år er det imidlertid styrere i kap. 4 som har hatt den høyeste lønnsveksten: 15,9 % mot 14,9 %. I denne perioden var den gjennomsnittlige lønnsveksten i KS-området 14,2 %. Lønnsveksten for barnehagestyrere i PBL-A er beregnet til 41,4% i perioden mens den var 12,2% de siste tre år. Rektorgruppen har de siste tre år hatt en lønnsvekst på 11,2 % i kap. 4 og 13,2 % i kap Andre ledere i kap hadde i samme periode en lønnsutvikling på 14,8 %. Lønnsutviklingen for rektorer i perioden viser svært lav utvikling sammenlignet med andre stillinger. Det skyldes blant annet strukturelle endringer. Per – som er utgangspunktet – var en rekke rektorer allerede overført til kap Dette var i hovedsak rektorer som var blant de høyest lønte i kap 4. De rektorer som deretter ble overført til kap (2006 og fram over), hadde lavere lønn enn de som allerede var overført, men sannsynligvis fortsatt høyere enn gjennomsnittet blant dem som var igjen i kap 4. Gjennomsnittslønna for rektorer i kap gikk dermed ned, og lønnsveksten for den samlede gruppa i kap ble lavere enn den ellers ville blitt. På samme måte sank gjennomsnittslønna for dem som ble igjen i kap 4, noe som også førte til at lønnsveksten for den samlede gruppa i kap 4 ble lavere enn den ellers ville blitt.

38 Lønnsutvikling for ledere i skole og barnehage 1/12-2005(09) – 1/12-2013
Datolønnsvekst 1/12-05 – 1/12-12 (månedslønn) 1/12-09– 1/12-12 Alle ledere kap 3.4 44,3 14,8 Barnehagestyrere kap 3.4.2, kode 9451 44,0 14,9 Barnehagestyrer PBL-A 41,4 12,2 Barnehagestyrere kap 4, kode 7451 og 7453 41,2 15,9 Alle KS (eksl. konk.bed) 38,9 14,2 Alle rektor kap 3.4 34,2 13,2 Alle rektor kap 4C 31,1 11,2

39 Spørsmål til medlemmer på universiteter og høgskoler
Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet, i samarbeid med andre Unio-organisasjoner, skal arbeide for et finansieringssystem som gir universiteter og høgskoler større rom for å bruke lønnsbestemmelsene mer aktivt lokalt. Er du enig, eller har du andre forslag? Dersom det må gjøres et valg mellom særskilte sentrale lønnsjusteringer for lektorgruppene (lønnsramme 25) og tilsvarende justeringer for førstestillingene (lønnsramme 24), hvilken stillingsgruppe mener du at Utdanningsforbundet da bør prioritere?

40 Til medlemmer på universiteter og høgskoler
Den prosentvise lønnsutviklingen for alle vitenskapelige stillinger har vært lavere enn gjennomsnittet i staten. Den aller svakeste lønnsutviklingen har høgskolelektorene. Vitenskapelige stillinger taper i sentrale forhandlinger når det ikke gis særskilte lønnsjusteringer for stillinger som krever høyere utdanning. På mange virksomheter er det liten tradisjon for å bruke det lokale handlingsrommet i det statlige tariffsystemet Lite økonomisk handlingsrom for lokal lønnsdannelse, bl.a. p.g.a. finansieringssystemet Andelen ansatte med førstetillingskompetanse innenfor lærerutdanningene må opp dersom man skal kunne tilby lærerutdanning på mastergradsnivå. Spørsmål om prioritering mellom LR 24 og LR25 Professorstillingen har hatt den beste lønnsutviklingen ettersom den har vært prioritert av Forskerforbundet i justeringsforhandlinger, bl.a. i I 2010 var det likelønnsføring på justeringspotten og i 2012 ble det ikke avsatt midler til justeringer og da klarer heller ikke professorene å holde følge med lønnsutviklingen i resten av staten.

41 Vekst i månedsfortjeneste for enkelte stillingsgrupper i UH-sektoren
Vekst i månedsfortjeneste for enkelte stillingsgrupper i UH-sektoren. Kilde SSB. 1/10-09(05) – 1/10-12 og Lønnsøkning i % - månedsfortjeneste Staten i alt 14,1 39,5 Førstelektor 12,7 34,8 Førsteamanuensis 11,9 34,9 Høgskolelektor 11,7 31,2 Høgskolelærer 11,3 34,6 Universitetslærer 10,7 35,9 Professor 8,9 36,5

42 Årsverk – UH - Kilde SST per 1.10.2012
I Utdanningsforbundet I staten totalt 1008 Høyskolelektor: LR 25 2.356 1009 Universitetslektor: LR 25 982 1198 Førstelektor: LR 24 807 1011 Første amanuensis: LR 24 327 1474 Dekan: 125 1532 Dosent: 87 1013 Professor: 3.388 1378 Stipendiat: 247 1007 Høyskolelærer: 320

43 Spørsmål til medlemmer i faglig- administrativt støttesystem
Sentralstyret mener at FAS-medlemmer i staten vil være best tjent med en kombinasjon av sentrale, prosentvise, generelle tillegg og lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at FAS-medlemmer i KS-området ut fra en lokal vurdering kan være best tjent med særskilte lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at FAS-medlemmer i Spekter vil være best tjent med en kombinasjon av sentrale, prosentvise, generelle tillegg og lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag

44 Til medlemmer i faglig- adminitrativt støttesystem
Foreslår ikke samme lønnspolitiske tiltak for alle medlemmer innenfor faglig-administrativt støttesystem. Tiltakene må tilpasses det enkelte tariffområdet. Mange av medlemmene i staten er innplassert i gjennomgående stillingskoder sammen med svært mange andre yrkesgrupper og derfor vanskelig å heve gjennom sentrale justeringer. PP-rådgivere i kap. 4 får generell lønnstillegg, men mangler sentral minstelønnsplassering. De har hatt en lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet i kap. 4 Mange PP-rådgivere er overført til kap. 5, men på sentralt nivå mangler vi statistikk over deres lokalt avtalte lønnsutvikling. Spesialister i klinisk pedagogikk i Spekter-området mangler sentral lønnsplassering og antas å ha best lønnsutvikling når det gjennomføres lokale forhandlinger Lønnsutvikling for PP-rådgiver i kap. 4 er 36,1 % i perioden mens den for alle i 4B er 41,3 % Skal nå i høst sende ut spørreundersøkelse for å kartlegge lønnsnivå og lønnutviklingen for PP-rådgivere i kap. 5

45 Utdanningsforbundets medlemmer og antall årsverk – gjennomgående stillinger i staten
I Utdanningsforbundet (2012) I staten totalt (2012) 1434 Rådgiver: 14.470 1364 Seniorrådgiver: 9.313 1408 Førstekonsulent: 15.531 1363 Seniorkonsulent: 2.833 1436 Rådgiver dep: 1.210 1448 Seniorrådgiver dep: 20 2.148

46 Generelle spørsmål til alle medlemsgrupper
Hva mener du er den viktigste forutsetningen for at du skal ha mulighet til å videreutvikle deg og fortsatt ønske å arbeide som lærer? Beskriv den aller viktigste forutsetningen eller endringen som du mener Utdanningsforbundet må arbeide med på de ulike nivåene som er angitt i kulepunktene under.Vær så konkret som mulig og tenk gjennom både hva du selv mener du må gjøre og hva du mener andre ledd i organisasjonen må gjøre. Hva må du gjøre i din arbeidshverdag? Hva må klubben gjøre på din arbeidsplass? Hva må lokallaget/hovedtillitsvalgt gjøre i din kommune/ fylkeskommune? Hva må organisasjonen gjøre på nasjonalt nivå?

47 Alle medlemmene skal motta grunnlagsdokumentet for egen medlemsgruppe
To valg: Grunnlagsdokumentene sendes medlemmene via fylkeslagene E-post fra sekretariatet til fylkeslagene som fordeler videre ansvar for distribusjon til lokallagene som igjen tar ansvar for fordeling til arbeidsplasstillitsvalgte. Er det den beste måten å sikre at vi når ut til alle medlemmene? Grunnlagsdokumentene sendes medlemmene via arbeidsplasstillitsvalgte E-post sendes fra sekretariatet direkte til arbeidsplasstillitsvalgte Ikke alle arbeidsplasstillitsvalgte har registrert epostadresse Ikke alle arbeidsplasser har arbeidsplasstillitsvalgt Hvordan sikre at de vi ikke når med epost får dokumentet? E-post til alle medlemmene vurderes å være en usikker metode for å nå alle medlemmer p.g.a. mangelfull ajourføring av e-post adresser i vårt register. I tillegg til at dokumentene sendes ut i organisasjonen, skal alle dokumentene også gjøres tilgjengelig på våre nettsider