Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sentralt kurs 28. august 2013 – Erik Løvstad Organisasjonsmessig behandling – Tariff 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sentralt kurs 28. august 2013 – Erik Løvstad Organisasjonsmessig behandling – Tariff 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sentralt kurs 28. august 2013 – Erik Løvstad Organisasjonsmessig behandling – Tariff 2014

2 Grunnlagsdokumentene •Ett grunnlagsdokument rettet mot fylkeslag og lokallag  Inneholder tariffpolitikk på områder som går på tvers av medlemsgrupper og tariffområder for temaer som vi antar kan bli aktuelle ved hovedtariffoppgjøret 2014  Tariffpolitikken som uttrykkes her er i hovedsak basert på landsmøtevedtak organisasjonen tidligere har fattet •Fem grunnlagsdokumenter rettet mot de de ulike medlemsgrupper: 1) Lærere i skolen 2) Barnehagelærere 3) Ledere i barnehage og skole 4) Ansatte ved universiteter og høgskoler og 5) Ansatte i faglig- administrativt støttesystem  Tydeligere at sentralstyret anbefaler noe ulik tariffpolitikk og ulike tiltak for våre ulike medlemsgrupper  For noen medlemsgrupper er det også anbefalt ulike tiltak for de ulike tariffområder s2

3 Grunnlagsdokumentet til fylkeslag og lokallag •Frontfagsmodellen •Lønnsfordeling mellom ulike yrkesgrupper •Sentral og lokal lønnsdannelse •Arbeidstid for lærerprofesjonen •Pensjon •Faglige karriereveier s3

4 Grunnlagsdokumentene til de ulike medlemsgrupper Sentralstyret har i sine forslag til veivalg og prioriteringer gitt uttrykk for ulik lønnspolitikk og ulike forslag til tiltak for de ulike medlemsgrupper. Ulikheten i lønnspolitikk kommer særlig til uttrykk ved at det er lagt større vekt på lokal lønnsdannelse for noen medlemsgrupper. Det gjelder spesielt for ledere i barnehager og skoler noen og for medlemmer i faglig- administrativt støttesystem. s4

5 Grunnlagsdokumentene til de ulike medlemsgrupper •Sentralstyret mener at lønnsforskjellene mellom de ulike lærerkodene i kompetanselønnssystemet bør økes slik at det gir bedre lønnsmessig uttelling for lærere å ta lengre utdanning og utdanning på et høyere nivå. •Sentralstyret har argumentert mot 16 års trinn og overføring av barnehagelærere til det samme lønnssystemet som for skoleverket, noe mange i organisasjonen tidligere har gått inn for. Sentralstyret har isteden foreslått alternative tiltak for å bedre lønnsnivået for barnehagelærere. •Sentralstyret har også reist spørsmålet om en prioritering mellom høgskolelektor (LR 25) og førstestillingene (LR 24) innenfor UH-sektoren. s5

6 Ulike lønnsbegreper •Årslønnsvekst: Differansen mellom gjennomsnittslønn det ene året og gjennomsnittslønn det neste året. •Datolønnsvekst: Differansen mellom lønn på en dato det ene året og lønn på samme dato året etter •Grunnlønn: All lønn inkludert lokale lønnstillegg, men uten faste og variable tillegg og overtid (funksjonstillegg i skoleverket inngår ikke) •Månedsfortjeneste: All lønn inkludert faste og variable tillegg, men uten overtid (funksjonstillegg i skoleverket er inkludert) •Minstelønn: Lønn i henhold til et sentralt avtalt minstelønnsnivå s6

7 Lønnsutvikling for ulike medlemsgrupper •Forrige gang vi hadde skolering om lønnsutvikling for våre ulike medlemsgrupper i 2011/2012 brukte vi tall for femårsperioden Nå har vi plusset på lønnsstatistikk for de siste to år. •I tillegg til har vi laget tilsvarende lønnsstatistikk for de siste tre år for å vise at det kan gi et annet bilde enn statistikk for hele 7- års perioden, særlig for skoleverket. •Både det korte og lange tidsperspektivet viser at hoveddelen av Utdanningsforbundets medlemmer ikke holder følge med den prosentvise lønnsutviklingen i resten av offentlig sektor, og at avstanden til funksjonærene i industrien fortsetter å øke. •Medlemsgrupper innenfor barnehage, herunder styrere, har hatt en lønnsutvikling som er litt høyere enn gjennomsnittet i resten av samfunnet. s7

8 Lønnsutvikling for ulike sektorer •Undervisningssektoren har i denne perioden hatt en lønnsvekst som er mer på linje med øvrige sektorer i samfunnet, sammenlignet med tidligere år. •Skoleverket har imidlertid fortsatt blant de sektorer med lavest lønnsvekst i samfunnet. •Kommunene har hatt en lønnsvekst på linje med industriarbeidere, men har hatt nesten 1% lavere lønnsvekst enn industrien samlet (arbeidere og funksjonærer) •Staten har hatt en lønnsvekst på linje med industrien samlet. •Finanstjenester og industrifunksjonærer har som vanlig hatt den den høyeste lønnsveksten s8

9 Akkumulert årslønnsvekst (månedslønn) for noen store sektorer i prosent. Kilde: TBU (2013), Tabell 1.1. s9

10 Lønnsutvikling for ulike sektorer •Industrifunksjonærer har sammen med finanstjenester den aller høyeste lønnsveksten. •Staten har hatt en høyere lønnsvekst enn kommunene samlet. •Holdes undervisning utenom har kommuneansatte bedre lønnsutvikling enn statsansatte. •Holdes undervisning utenom har både statsansatt og kommuneansatte bedre lønnsvekst enn industrien samlet (arbeidere og funksjonærer). •Skoleverket har hatt den desidert laveste lønnsveksten sammen med varehandelen. Det er skoleverket som trekker den samlede lønnsveksten i kommunene ned. •Lønnsforskjellene mellom industrifunksjonærer og lærere har vokst raskere enn for øvrige grupper med høyere utdanning i offentlig sektor. s10

11 Akkumulert årslønnsvekst (månedslønn) for noen store sektorer i prosent. Kilde: TBU (2013), Tabell 1.1. s11

12 Lønnsutvikling innenfor KS-området og •I perioden har lønnsveksten innenfor lønnskapitlene 3, 4 og 5 vært ganske lik når man holder skoleverket utenfor (henholdsvis 42,7%, 41,8% og 41,3%.) •Det er bare skoleverkets svake lønnsutvikling som gjør at kapittel 4 skiller seg fra de øvrige to kapitlene. •I perioden 2009 – 2012 er lønnsveksten jevnere fordelt mellom alle yrkesgrupper i KS (13,9% - 14,4%), men ledere i kap. 3.4 skiller seg ut med høyere lønnsvekst enn øvrige kapitler (16,2%) s12

13 Lønnsutvikling i % for ulike kapitler i KS – 1/12-05 (09)– 1/12-12 Kilde: TBSK SSB *egen Datolønnsvekst 1/12-09– 1/12-12 (månedslønn) Datolønnsvekst 1/12-05 – 1/12-12 (månedslønn) Alle staten14,139,5* Alle KS14,238,9 Kap 4 ekskl. 4C (Alle 4B)14,241,3 Kap 4C13,932,2 Alle i kap 3.416,242,7 Alle i kap 514,441,8 s13

14 Spørsmål til lærere i skolen Sentralstyret mener at lønnsforskjellene mellom de ulike lærerkodene i kompetanselønnssystemet bør økes slik at det gir bedre lønnsmessig uttelling for lærere å ta lengre utdanning og utdanning på et høyere nivå. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at lønnstillegg gitt lokalt skal komme på toppen av de til enhver tid gjeldende sentrale minstelønnssatsene. Er du enig, eller har du andre forslag? s14

15 Til lærere i skolen •Lønnsutviklingen for lærere har siden 2005 vært vesentlig lavere enn lønnsutviklingen for i resten av samfunnet, men etter 2009 har lønnsutviklingen for lærere vært mer på linje med øvrige yrkesgrupper i offentlig sektor. •Landsmøtevedtak om at lærerutdanning bør være på mastergradsnivå, noe de fleste politiske partier nå også har sluttet seg til. •Andelen lærere med 5-årig utdanning eller mer er økende (adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning) •Økt satsing på etter- og videreutdanning for lærere vil øke andelen lærere med 5-årig utdanning eller mer ytterligere •Økt lønn for lærere med 5-årig utdanning eller mer vil gi mulighet for alle lærere til å få økt lønn gjennom kompetanselønnssystemet s15

16 Hvilke lønnselementer taper lærene på? •Generelt tillegg •Økte ulempetilegg •Garantibestemmelsen •Pott-forhandlinger lokalt •Glidning s16

17 Virkningen av profilen på generelt tillegg, ulempetillegg og garantibestemmelsen (>20 år) s17 KS tariff- område Generelt tillegg per 1/5* «Knekkpunkt» 4C- 4B tap pga. generelt tillegg 4C- 4B tap pga. ulempe- tillegg 4C- 4B tap pga. garanti- bestemmelsen 20062,6 % min kr , kr + 1,4 % -0, ,50 % - -0,80 -0, ,1 % min kr , , *2,1 % min kr , , ,72 % min kr , , *2,7 % min kr ,60 -0,67 -0, ,75 %, min kr , ,23

18 Hvor taper lærerne sin lønnsutvikling? s18 4C – 4B Sentrale tillegg- 0,3 % - 3,5 %~50 % Lokale pott- forhandlinger- 0,4 % - 1,3 %~20 % Glidning+ 0,3% - 2,0 %~30 % SUM- 0,4 %- 6,8 %

19 Lønnsdifferansen mellom lærerstillingene i kompetanselønnssystemet •I dag varierer lønnstillegget som kompetanselønnsystemet gir for utdanning mye mellom de ulike stillingsgruppene. •Sentralstyret mener disse differansen bør økes slik at det å ta lengre utdanning og tilleggsutdanning lønner seg bedre. s19

20 Lønnsdifferenser mellom lærergruppene - KS s Differanse adjunkt - lærer i % av lærer ,9 %8,1 %8,8 %7,4 %6,0 % ,4 % 8,5 %6,4 % Differanse adjunkt m/till. - adjunkt i % av adjunkt ,5 % 4,7 %5,3 %5,2 % ,5 % 6,3 %6,6 % Differanse lektor - adjunkt m/till. i % av adjunkt m/tilleggs utd ,6 %3,4 %3,6 %6,0 %7,1 % ,7 %4,2 %2,9 %6,0 %7,5 % Differanse lektor m/tilleggsutd.- lektor i % av lektor ,5 %3,2 %3,6 %3,4 %4,6 % ,4 %4,0 %5,3 %3,3 %4,5 %

21 Utviklingen av lærerårsverk i KS og Oslo s21 KSOslo Andel i % av sum årsverk Lærer uten godkj. 2,0 3,82,95,2 Lærer 12,7 7,9 8,6 6,7 Adjunkt 39,9 36,3 31,2 29,8 Adjunkt m/ till.utd. 35,0 38,9 39,9 37,2 Lektor 1,2 1,9 2,2 5,3 Lektor m/ till.utd. 9,1 11,2 16,3 20,1

22 Spørsmål til barnehagelærerne Generelt: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet fortsatt skal prioritere å øke det sentralt fastsatte lønnsnivået for barnehagelærere gjennom større lønnsdifferanse mellom fagarbeidere og barnehagelærere. Er du enig, eller har du andre forslag? KS: Sentralstyret mener at lønnstillegg som er gitt lokalt skal komme på toppen av de til enhver tid gjeldende sentrale minstelønnssatsene. Er du enig, eller har du andre forslag? s22

23 Spørsmål til barnehagelærerne KS: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet skal prioritere sentrale garantibestemmelser som sikrer bedre lønnsutvikling og lønnsnivå for barnehagelærere med lang ansiennitet. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener det er nødvendig å videreutvikle både sentrale og lokale bestemmelser som gir lønnsmessig uttelling for tilleggsutdanning eller spesialutdanning for barnehagelærere. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at videreutvikling av det særskilte lønnstillegget for pedagogiske ledere best gjøres gjennom lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag? s23

24 Spørsmål til barnehagelærere PBL-A: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet i de sentrale forhandlingene i PBL-A-området skal prioritere pedagogiske ledere og barnehagelærere med spesialutdanning. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at det bør legges bedre til rette for lokale lønnstillegg, for eksempel ved tilsetting, endring i stillingen eller økt kompetanse. Er du enig i dette, eller har du andre forslag? s24

25 Til barnehagelærere •Lønnsutviklingen for barnehagelærere i KS har vært litt høyere enn gjennomsnittet i resten av samfunnet. •Lønnsutviklingen for barnehagelærere i KS skyldes bl.a. god uttelling i lokale pott-forhandlinger. •Den prosentvise minstelønnsforskjellen mellom fagarbeidere og ansatte med treårig høyere utdanning er redusert i KS selv om kroneforskjellen har økt litt. •Den prosentvise minstelønnsforskjellen mellom fagarbeidere og førskolelærer er redusert litt i PBL-A mens den har økt mellom fagarbeidere og ped.ledere. •Den reelle forskjellen i lønnsnivå mellom barnehagelærere og lærere med treårig utdanning i skolen er ikke så stor som minstelønnstabellen i KS kan gi inntrykk av. s25

26 Lønnsutvikling i % for barnehagelærere s26 1/12-09 – 1/ /12-05 – 1/12-12 Ped. ledere 15,1 43,4 Alle 4 B 14,2 41,3 Førskolelærer 14,2 39,7 Alle KS 14,2 38,9

27 Prorata resultater fra de lokale forhandlingene (KS) s Udf primærkommuner Kap Kap. 4B Kap. 4C

28 Relasjoner mellom minstelønn (10 år) for fagarbeider og «3-årig høgskole» 2006 vs (KS) s28 Minstelønn 10 år Fagarbeider årig høgskole Differens i kroner Differens i % 14,4 11,9

29 Relasjoner mellom minstelønn (16 år) for fagarbeider og førskolelærer/ped. leder 2006 vs (PBL-A) s29 Minstelønn 16 år Fagarbeider Førskolelærer Differens i kroner Differens i %12,912,0 Fagarbeider Ped. leder Differens i kroner Differens i %19,421,5

30 Til barnehagelærere •Sentralstyret har argumentert for et garantinivå for stillinger med krav om høyere utdanning fremfor et 16-årstrinn i 4B. Dette fordi et 16års trinn gir høyest lønnsvekst for ufaglærte og fagarbeidere. •Sentralstyret har argumentert mot krav om å overføre barnehagelærere til det kompetanselønnssystemet som gjelder for skoleverket fordi et slikt krav vil møte mye motstand både fra andre arbeidstakerorganisasjoner og fra arbeidsgiver. •Sentralstyret har argumentert for en videreutvikling av det særskilte lønnstillegget for ped.ledere gjennom lokale forhandlinger fremfor et sentralt fastsatt ped.leder-tilegg. s30

31 Virkningen av et tenkt 16 års trinn på kr i 2013-oppgjøret i kap 4B (flyter oppå) s31 andel årsverk >= 16 års ans i % Datolønns- vekst gr.lønn i % Gjennom- snittlig tillegg 4B2 ufaglært60 3, B3 fagarbeider71 3, B4 høgskole41 2, B5 spesialist68 3, B6 master36 1,

32 Virkningen av et tenkt 16 års trinn på 6 % i oppgjøret i kap 4B (flyter oppå) s32 andel årsverk >= 16 års ans i % Datolønns- vekst gr.lønn i % Gjennom- snittlig tillegg 4B2 ufaglært60 3, B3 fagarbeider71 4, B4 høgskole41 2, B5 spesialist68 4, B6 master36 2,

33 Utvikling av ped.ledertillegget 2008 – 2012 KS s Gjennom- snitt

34 Lønnsutvikling for barnehagelærer i KS og PBL-A •Økningen i de sentrale minstelønnssatsene for førskolelærere og ped.ledere i PBL-A området har vært noe lavere enn datolønnsveksten for førskolelærere og ped.ledere i KS- området. Dette skyldes i hovedsak god uttelling for barnehagelærere i lokale pottforhandlinger i KS-området. •Når man legger til lønnstillegg som blir gitt i PBL-A området utover det som blir avtalt i tariffoppgjørene (glidning), så kan det fortsatt synes som den beregnede lønnsutviklingen for ped.ledere i PBL-A området er noe lavere enn datolønnsveksten for ped.ledere i KS-området. •Sentralstyret har derfor foreslått å prioritere ped.ledere i de sentrale forhandlingene i PBL-A området. •Sentralstyret har også foreslått at det legges bedre til rette for lokale lønnstillegg også i PBL-A området. s34

35 Lønnsutvikling i % for ansatte i barnehager, KS vs. PBL-A 1/ – 1/ og 1/ / s35 Kilde: TBSK, PBL Årsverk KS 1/12-12 KS 1/ /12-12 KS 1/ /12-12 Årsverk PBL-A 1/12-12 PBL-A 1/ /12-12 PBL-A 1/ /12-12 Førskolelærer ,714, ,211,9 Ped.ledere ,415, ,413,3

36 Spørsmål til ledere i barnehager og skoler KS: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet skal prioritere sentral avtalefesting av prinsippet om at det å være leder skal gi en lønnsmessig nivåheving. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at ledere i barnehage og skole i større grad bør omfattes av særskilte lønnsforhandlinger for ledere som gjennomføres lokalt. Er du enig, eller har du andre forslag? PBL-A: For at lønnsutviklingen for styrere i PBL-A-området skal kunne holde følge med lønnsutviklingen for styrere i KS-området, mener sentralstyret det bør legges bedre til rette for lokale lønnstillegg i den enkelte barnehage. Er du enig, eller har du andre forslag? s36

37 Til ledere i barnager og skoler •Lønnsutviklingen for styrere i barnehagen har vært noe høyere enn for øvrige grupper i KS-området, særlig for styrere som er innplassert i kap •Lønnsutviklingen for styrere i PBL-A synes å være noe lavere enn for styrere i KS-området •Tall for lønnsutvikling for rektorer er fra 2005 preget av strukturelle endringer knyttet til kapitteltilhørighet. Tall fra 2009 og fremover viser en lønnsutvikling for rektorene som ligger noe under gjennomsnittet i KS-området. Den beste lønnsutviklingen har rektorer i kap s37

38 Lønnsutvikling for ledere i skole og barnehage 1/ (09) – 1/ s38 Datolønnsvekst 1/12-05 – 1/12-12 (månedslønn) Datolønnsvekst 1/12-09– 1/12-12 (månedslønn) Alle ledere kap ,3 14,8 Barnehagestyrere kap 3.4.2, kode ,0 14,9 Barnehagestyrer PBL-A 41,4 12,2 Barnehagestyrere kap 4, kode 7451 og ,2 15,9 Alle KS (eksl. konk.bed) 38,9 14,2 Alle rektor kap ,2 13,2 Alle rektor kap 4C 31,1 11,2

39 Spørsmål til medlemmer på universiteter og høgskoler Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet, i samarbeid med andre Unio-organisasjoner, skal arbeide for et finansieringssystem som gir universiteter og høgskoler større rom for å bruke lønnsbestemmelsene mer aktivt lokalt. Er du enig, eller har du andre forslag? Dersom det må gjøres et valg mellom særskilte sentrale lønnsjusteringer for lektorgruppene (lønnsramme 25) og tilsvarende justeringer for førstestillingene (lønnsramme 24), hvilken stillingsgruppe mener du at Utdanningsforbundet da bør prioritere? s39

40 Til medlemmer på universiteter og høgskoler •Den prosentvise lønnsutviklingen for alle vitenskapelige stillinger har vært lavere enn gjennomsnittet i staten. Den aller svakeste lønnsutviklingen har høgskolelektorene. •Vitenskapelige stillinger taper i sentrale forhandlinger når det ikke gis særskilte lønnsjusteringer for stillinger som krever høyere utdanning. •På mange virksomheter er det liten tradisjon for å bruke det lokale handlingsrommet i det statlige tariffsystemet •Lite økonomisk handlingsrom for lokal lønnsdannelse, bl.a. p.g.a. finansieringssystemet •Andelen ansatte med førstetillingskompetanse innenfor lærerutdanningene må opp dersom man skal kunne tilby lærerutdanning på mastergradsnivå. •Spørsmål om prioritering mellom LR 24 og LR25 s40

41 Vekst i månedsfortjeneste for enkelte stillingsgrupper i UH- sektoren. Kilde SSB. 1/10-09(05) – 1/10-12 og s41 Lønnsøkning i % - månedsfortjeneste Staten i alt14,139,5 Førstelektor 12,7 34,8 Førsteamanuensis 11,9 34,9 Høgskolelektor 11,7 31,2 Høgskolelærer 11,3 34,6 Universitetslærer 10,7 35,9 Professor 8,9 36,5

42 Årsverk – UH - Kilde SST per s42 I UtdanningsforbundetI staten totalt 1008 Høyskolelektor: 489 LR Universitetslektor: 132 LR Førstelektor: 60 LR Første amanuensis: 70 LR Dekan: Dosent: Professor: Stipendiat: Høyskolelærer:

43 Spørsmål til medlemmer i faglig- administrativt støttesystem Sentralstyret mener at FAS-medlemmer i staten vil være best tjent med en kombinasjon av sentrale, prosentvise, generelle tillegg og lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at FAS-medlemmer i KS-området ut fra en lokal vurdering kan være best tjent med særskilte lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at FAS-medlemmer i Spekter vil være best tjent med en kombinasjon av sentrale, prosentvise, generelle tillegg og lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag s43

44 Til medlemmer i faglig- adminitrativt støttesystem •Foreslår ikke samme lønnspolitiske tiltak for alle medlemmer innenfor faglig-administrativt støttesystem. Tiltakene må tilpasses det enkelte tariffområdet. •Mange av medlemmene i staten er innplassert i gjennomgående stillingskoder sammen med svært mange andre yrkesgrupper og derfor vanskelig å heve gjennom sentrale justeringer. •PP-rådgivere i kap. 4 får generell lønnstillegg, men mangler sentral minstelønnsplassering. De har hatt en lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet i kap. 4 •Mange PP-rådgivere er overført til kap. 5, men på sentralt nivå mangler vi statistikk over deres lokalt avtalte lønnsutvikling. •Spesialister i klinisk pedagogikk i Spekter-området mangler sentral lønnsplassering og antas å ha best lønnsutvikling når det gjennomføres lokale forhandlinger s44

45 Utdanningsforbundets medlemmer og antall årsverk – gjennomgående stillinger i staten s45 I Utdanningsforbundet (2012)I staten totalt (2012) 1434 Rådgiver: Seniorrådgiver: Førstekonsulent: Seniorkonsulent: Rådgiver dep: Seniorrådgiver dep:

46 Generelle spørsmål til alle medlemsgrupper Hva mener du er den viktigste forutsetningen for at du skal ha mulighet til å videreutvikle deg og fortsatt ønske å arbeide som lærer? Beskriv den aller viktigste forutsetningen eller endringen som du mener Utdanningsforbundet må arbeide med på de ulike nivåene som er angitt i kulepunktene under.Vær så konkret som mulig og tenk gjennom både hva du selv mener du må gjøre og hva du mener andre ledd i organisasjonen må gjøre. •Hva må du gjøre i din arbeidshverdag? •Hva må klubben gjøre på din arbeidsplass? •Hva må lokallaget/hovedtillitsvalgt gjøre i din kommune/ fylkeskommune? •Hva må organisasjonen gjøre på nasjonalt nivå? s46

47 Alle medlemmene skal motta grunnlagsdokumentet for egen medlemsgruppe To valg: –Grunnlagsdokumentene sendes medlemmene via fylkeslagene •E-post fra sekretariatet til fylkeslagene som fordeler videre ansvar for distribusjon til lokallagene som igjen tar ansvar for fordeling til arbeidsplasstillitsvalgte. –Er det den beste måten å sikre at vi når ut til alle medlemmene? –Grunnlagsdokumentene sendes medlemmene via arbeidsplasstillitsvalgte •E-post sendes fra sekretariatet direkte til arbeidsplasstillitsvalgte –Ikke alle arbeidsplasstillitsvalgte har registrert epostadresse –Ikke alle arbeidsplasser har arbeidsplasstillitsvalgt –Hvordan sikre at de vi ikke når med epost får dokumentet?


Laste ned ppt "Sentralt kurs 28. august 2013 – Erik Løvstad Organisasjonsmessig behandling – Tariff 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google