Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Snowboardforbundets strategi Toårs- og langtidsplan 2011 - 2015 Vedtatt på Årsmøte 16. juni 2011 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Snowboardforbundets strategi Toårs- og langtidsplan 2011 - 2015 Vedtatt på Årsmøte 16. juni 2011 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Snowboardforbundets strategi Toårs- og langtidsplan Vedtatt på Årsmøte 16. juni

2 2

3 Misjon, visjon, slagord og verdier 3 •Misjon •Fremme og utvikle snowboard på snowboarderes premisser, lokalt og globalt, i bredde og topp, ha det moro og kjøre snowboard så ofte vi kan •Visjon •En kreativ og lidenskapelig snowboardverden som setter standarden •Slagord •En fot foran • Verdier •Modig •Lidenskapelig •Oppfinnsom •Utfordrer

4 I perioden 2011 – 2015 skal vi særskilt fokusere på •Ungt lederskap og inkludere egenorganisert aktivitet •Snowboardlandslaget i verdenstoppen •Bedre rammevilkår for snowboardanlegg •Internasjonal selvstendighet •Langsiktig finansiering av Snowboardforbundet 4 Satsingsområder

5 Delstrategier Kjernevirksomhet 1. Klubb og medlem 2. Landslagene 3. Kompetanse 4. Arrangement 5. Anlegg 6. Funksjonshemmede 5 Organisasjon 7. Organisasjon 8. Økonomi og sponsor 9. Kommunikasjon 10. Internasjonalt

6 1: Snowboardklubb og medlem Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Snowboardforbundet skal øke til registrerte aktive medlemmer, og ha 70 klubber, hvorav 10 er særskilt sterke. Tilrettelegge for ungt lederskap og et bredt, variert og inkluderende snowboardmiljø. Delmål – kort sikt (2011 – 2013) ATTRAKTIVT MEDLEMSKAP: Alle snowboardere skal se det som attraktivt å være medlem i en snowboardklubb. Sammen med klubbene skal vi øke medlemstallet med 2000 personer og bidra til at 15 nye klubber blir etablert. EGENORGANISERT: Endre rammebetingelsene slik at egenorganiserte snowboardere blir inkludert i norske idrett. KONTINUITET: Sikre at eksisterende medlemmer og klubber ikke faller fra og bidra til 10 flere klubber som driver med et høyt aktivitetsnivå. BARN: Etablere og videreutvikle aktivitetskonsepter for barn. ØKONOMI: Klubbene skal sikre tilgjengelige inntekter, både lokale aktivitetsmidler (LAM), andre tilskudd og stipend. KONTAKT 24/7: Videreføre den tette kontakten og gode samarbeidet mellom klubbene og Snowboardforbundet. Etablere 2 nye regionskontakter etter modell fra Nord-Norge. Styrker •Ungt lederskap •Mye kompetanse i klubb, og mange som vil lære •Veldig direkte link og kontakt mellom Forbundet og klubb •Flere klubber med aktivitet utenfor Østlandsområdet de siste årene Svakheter •Lave medlemstall ift. antall snowboardere i Norge •Ikke attraktivt nok for egenorganiserte å bli medlem •Vanskelig å kommunisere det vi kan hjelpe med/det vi driver med til alle •Dårlige nettløsninger Muligheter •Flere events og kurs flere steder i landet •Sykt mange medlemmer •Stabil organisering, klubber som lever lenge og drives godt Trusler •Høy utskiftning, unge som flytter så klubben dør •Lite administrative ressurser til klubboppfølging i Forbundet •For dårlig kommunikasjon ut mot klubber, og potensielle medlemmer. Kan resultere i at folk ikke starter klubber eller melder seg inn

7 2: Snowboardlandslaget Styrker •Sterke og stabile resultater i slopestyle og big air •God struktur i laget med motiverte kjørere som jobber hardt •Attraktivt lag i snowboardmiljøet og konkurranse om plassene •Økt profilering i norske medier, hvorav enkeltkjørere har etablert seg som medieprofiler Svakheter •Ikke tilfredsstillende rekruttering, resultater og nivå i halfpipe og snowboardcross •For få kjente profiler Muligheter •Kort vei til toppen for våre beste halfpipekjørere •VM 2012 i Oslo •Permanent halfpipe i Tryvann i 2012 •Bra rekruttering i slopestyle og big air •Nye profiler i ferd med å skapes •Større satsing fra OLT fra 2012 •Slopestyle inn som olympisk gren i 2014 •World cup i SBX i 2013 i Norge gir fokus på rekruttering til SBX Trusler •Svært lav rekruttering i halfpipe, ingen konkurranse om plassene på halfpipelaget •Nivået og progresjonen har økt drastisk i slopestyle internasjonalt •Andre land har yngre og bedre kjørere i slopestyle Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Landslaget skal være våre forbilder. De skal til enhver tid ha den beste oppfølgingen og de beste treningsforholdene både på og av snø. Vi skal være en av verdens ledende snowboardnasjoner med 3 medaljer i VM 2012 og 4 medaljer i Sochi Delmål – kort sikt (2011 – 2013) RESULTATER: Topp 3-plasseringer i internasjonale konkurranser, hvor de beste deltar. 3 medaljer i VM 2012 og X Games. HENSYN: Tilrettelegge for kjørernes behov for trening, konkurranse, filming og fotoshoots, og gi kjørerne verdens tilbud når de ikke har snowboard på beina. HALFPIPE: Kjøre en særskilt satsing, samt rekruttere nye landslagskjørere. SNOWBOARDCROSS: 2 kjørere etablert i toppen av world cupen, samt utvikle nye talenter. PROFILER: 5 tydelige profiler, samt god profilering av hele landslaget. MEDISINSK: Færrest mulig skader og et godt medisinsk støtteapparat.

8 2b: Rekruttlandslaget Styrker •Motiverte utøvere •Gode talenter •Leverer bra resultater Svakheter •Få jenter på internasjonalt nivå og lav rekruttering •Ikke bra nok pipekjørere •For lite budsjett til rekrutt •Økonomien til utøverne begrenser antall samlinger Muligheter •Tryvann gir håp om pipesatsing •Det er en del talenter i årene under rekruttnivået som har et potensial til å bli virkelig gode •En god NorgesCup er ett springbrett for yngre årskull Trusler •Mangelfull driftsfinansiering til halfpipe medfører at de(n) ikke er åren •Et meget tøft sponsormarked der de vil trenge mer støtte fra oss for å lykkes •Ikke gode nok parker for kjøring på høyt nivåi hele Norge gjennom hele vinteren - må da til utlandet for å teste nye triksfor lite kontinuitet •NTG har ikke en park som gir de rette utfordringene Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Et rekruttlandslag på internasjonalt nivå i slopestyle, halfpipe og snowboardcross, samt sikre en god og jevn rekruttering til landslaget hvert år. Delmål – kort sikt (2011 – 2013) RESULTATER: Rekruttene tar jevnlige finaleplasser i de største konkurransene hvor de beste deltar og pallplasseringer i de nest største. OPPFØLGING: Individuelle treningsprogram til hver kjører etter deres behov, og flere samlinger på sommeren og i vintersesongen. LANDSLAG: 1 kjører opp fra rekrutt til landslag hvert år. HALFPIPE: 2 nye halfpipekjørere trener med landslaget for å sikre jevn rekruttering til pipesatsingen. JENTESATSING: En ny jente på internasjonal nivå. YNGRE REKRUTT: Utvikle et tilpasset tilbud til utvalgte kjørere på nivået under rekrutt.

9

10 3: Kompetanse Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Snowboardforbundet skal ligge i forkant og være den mest oppdaterte og beste tilbyderen av snowboardkompetanse. Delmål – kort sikt (2011 – 2013) BEHOVSDEKNING: Dekke snowboard-Norges behov for kvalifisert snowboardkompetanse. Øke kursdeltakelse på 20 % på alle områder. Øke andelen kvinnelige kursholdere og kursdeltagere med 10 %. KLUBBKOMPETANSE: Øke kompetansen ved alle snowboardklubber innen klubbledelse og snowboardaktiviteter. ANLEGG: Støtte opp om og utvikle økt kompetanse innen snowboardpark og anlegg med mål om gode shapere og tråkkere med langsiktige ambisjoner. ARRANGEMENTSKOMPETANSE: Være det mest kompetente arrangørcrew innen snowboard. INTEGRERING: Utvikle og integrere kompetanse rundt snowboard for funksjonshemmede. INTERNASJONALT: Bidra internasjonale standarder på utdanning gjennom WSF. Styrker •6 ulike kurstyper •176 deltakere på kurs, 66% økning siste året •Gjennomfører kurs lokalt iht behov •Girls on board-prosjektet engasjerer bredt •Har allerede gode, oppdaterte trener- og instruktørkurs. Svakheter •For få kursholdere. •Kursmateriale som ikke er ferdigstilt. Mangel på ressurser som kan ferdigstille manualene. Muligheter •Bidra til å utvikle internasjonale kurs i samarbeid med andre medlemsland i WSF •Sertifiseringsordninger •Vi kan tilby de beste og mest aktuelle snowboardkursene, med de flinkeste kurholderne, i Norge/verden. •Bestått kurs hos NSBF øker sjansen for å få jobb som snowboardinstruktør, det er prestige å ha kurs hos oss. Trusler •For få personer med kompetanse til å holde kurs som har mulighet til å holde kurs - det vil ikke bli holdt nok kurs.

11 4: Arrangement Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Klubbene, Snowboardforbundet og industrien skal gjennomføre attraktive snowboardarrangement for et aktivt og bredt snowboardmiljø. Delmål – kort sikt (2011 – 2013) OPPSLUTNING: Gjennomføre en attraktiv NorgesCup som øker antall deltakere. Dra på enda mer med et større NM-arrangement. Videreutvikle arrangementene og bli bedre på resultatservice og publikumsoppfølging. ARRANGØRER: Sikre minst en ny klubbarrangør av NorgesCup hver sesong Øke antall regionale 1Star-konkurranser med 20 % og større geografisk spredning. Ha det beste arrangementscrewet og etablere frivilligprosjekt knyttet til VM 2012 i Oslo og NorgesCupen. ANSVAR: Skriftlige og gode rutiner for gjennomføring av NorgesCup- arrangementer fra a til å. INDUSTRI: Samarbeide nært med snowboardindustrien om konkurranser i NorgesCupen. SNOWBOARDVERDIER: Våre snowboardverdier danner grunnlaget for utviklingen av NorgesCupen. JENTER: Sikre 10 % økt deltakelse av jenter i NorgesCupen. BARN: Tilby lekne aktivitetskonsepter og konkurranser for barn med mål om å øke rekrutteringen. INTERNASJONALT: Være en foregangsnasjon for internasjonal ranking i WSF/TTR. Være vertskap for minst 2 internasjonale konkurranser. Styrker •Økt deltakelse •Det er blitt kulere å kjøre NorgesCup •Bra anlegg og pengepremier •Samler topp og bredde i NC og NM •Alle store events under en ranking •Høy kompetanse blant crewet og i klubber, god teknisk gjennomføring Svakheter •Svært avhengige av et lite antall med personer, sårbare om noen gir seg •Mangel på halfpiper og halfpipekonkurranser •Delvis lite erfarne dommere, tungvint og tidkrevende dommersystem •Få TD’er •Mye feil i rankingstystemet •Fleste konkurranser i på Østlandet •Litt dårlige premier i yngre klasser Muligheter •Mer sosialt rundt konkurransene •Mer geografisk spredning •Enda flere deltagere •Flere sponsorer •Enda mer strømlinjeformet, mer velfungerende dommersystem •Mer media Trusler •Anleggssituasjon halfpipe •Kommersielle aktører •At sentrale personer slutter •Fokus på lek forsvinner. Foreldre pusher kidsa, handler mer om resultater for junior og yngre junior

12 5: Anlegg Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Være premissgiver gjennom å sikre gode rammevilkår for halfpipe, slopestyle og snowboardcrossanlegg. Minimum ett anlegg på topp internasjonalt nivå i hver gren. Delmål – kort sikt (2011 – 2013) TIPPEMIDLER: Endre rammebetingelsene slik at private anlegg kan søke om spillemidler til snowboardanlegg, forutsatt brukeravtale med idretten. KOSTNADSKREVENDE ANLEGG: Etablere to anlegg med internasjonale standarder for snowboard ved hjelp av offentlige midler. HALFPIPE: Senke terskelen for etablering av halfpipe ved å gjennomføre prosjekt Minipipe. BYGGE OPP OM: Bygge opp om anlegg som satser på snowboardpark ved å legge aktivitet og arrangement til de beste parkene og bidra til å øke kompetansen rundt parkbygging. Styrker •Alpinanlegg prioriterer park, spesielt de mindre •Utbygging av Wyller Multiarena er vedtatt •Tildelt midler til Operasjon Rekkverk •Godt samarbeid mellom klubb/ ildsjeler og anlegg mange steder Svakheter •Få anlegg med halfpipe og snowboardcross •Høy fokus på inntjening og turisme hos de fleste store anleggene •Regelverket hindrer statlige midler til snowboardanlegg og kommunale midler benyttes i liten grad til snowboardanlegg •Liten kompetanse og kontinuitet ift parkbygging i mange anlegg. Begrenset kurstilbud Muligheter •Økte administrative ressurser på anlegg •Realisere kostnadskrevende anleggsmidler •Påvirke rammebetingelser for tildeling av tippemidler gjennom Idrettsmeldingen •Sterkere samarbeid med alpinanleggene, twin tip/NSF, Olympiatoppen, ALF •Utvikle kompetanse i klubb og anlegg og øke bruken av anleggskonsulenter •Bruke anlegg som satser på gode snowboardarenaer aktivt. •Lage kostnadseffektivt minipipe-konsept Trusler •Prosessen går for sakte med å realisere kostnadskrevende anleggsmidler •Svært krevende å endre regelverk •Anleggene ser ikke at de tjener penger på kostnadskrevende snowboardanlegg •Utfordrende å bygge langsiktig kompetanse i anleggene •Drifting av et AS krever tid og kompetanse •Skikjørere kontrollerer anleggsutviklingen

13 6: Funksjonshemmede Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Etablere utstrakt nasjonal satsing på funksjonshemmede snowboardere i Norge, som støtte, drivkraft og koordinator for lokale initiativ. Delmål – kort sikt (2011 – 2013) RESSURSPERSONER: Videreutvikle og knytte nettverk av ildsjeler, instruktører og ressurssterke personer. SYNLIGGJØRE: Synliggjøre mulighetene og aktivitetene som finnes spesielt for funksjonshemmede på snowboard for å skape økt interesse. ÅPEN OG INKLUDERENDE: Tilrettelegge for at funksjonshemmede snowboadere skal kunne ta aktivt del i alle deler av organisasjonen og i snowboardbakken, som en naturlig del av snowboardmiljøet. ARRANGEMENT: Organisere arrangement (konkurranser, samlinger, camps og treninger) lokalt, nasjonalt og internasjonalt. MIDLER: Fortsette å skaffe midler til administrative ressurser for arbeid med funksjonshemmede og eget satsningsprogram. Styrker •Nettverket •Kompetanseutviklingen det siste året •Vi har knyttet til oss viktige idsjeler •Vi har skaffet midler og ressurspersoner Svakheter •Lav klubbinvolvering og oppfølging •Krevende rekruttering •Regler og rammer •Det er ingen etablerte arrangement Muligheter •Muligheter for både nasjonale og internasjonale arrangement i Norge •Utarbeide et program for involvering av snowboardklubbene •Para-snowboardteam •Økt kompetanse •Økt kunnskap •Inkludere Para-Snowboard i SBX konkurranser i NorgesCupen •Utbyggingen av Tryvann: Egen tilrettelegging for funksjonshemmede Trusler •Lav kontakt med og engasjement hos målgruppen, krevende rekruttering •Oppfølging av funksjonshemmede og klubber lokalt er ressurs- og tidskrevende •Utfordrende å få klubbene til å ta ansvar •Krever tilpasset utstyr •Lite midler til internasjonal deltakelse

14 7. Organisasjon Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Fortsette å bygge en attraktiv snowboardarbeidsplass med et dyktig og kunnskapsrikt team som realiserer Snowboardforbundets målsetninger. Være miljøskapende og inkluderende for hele snowboardmiljøet, og ha gode og tette relasjoner til nasjonale og internasjonale premissgivere for snowboardens utvikling. Delmål – kort sikt (2011 – 2013) DET BESTE TEAMET: Ha det beste teamet på den beste arbeidsplassen og det skal være moro å gå på jobb hos oss. INVOLVERING: Utvikle god internkommunikasjon og felles identitet i alle ledd av organisasjonen. UTVIDE: Utvide administrasjonen med 2 årsverk. PRIORITERE: Ha hovedfokus på de viktigste oppgavene. KOSTNADSKONTROLL OG RUTINER: Ivareta en nøktern økonomisk kultur og god kostnadskontroll. Sikre gode økonomiske rutiner i alle ledd. 8. Økonomi og sponsor Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Sikre langsiktig og trygg finansiering av Snowboardforbundets aktiviteter gjennom økt medlemstall, solide relasjoner til NIF, Olympiatoppen, næringslivet og en løpende prioritering av sponsorarbeidet. Delmål – kort sikt (2011 – 2013) INNTEKTER: Generere stabile økte inntekter på 2 MNOK, gjennom å inngå samarbeidsavtaler med næringslivet og utløse økt tildeling av offentlige midler. SPONSOR: Utvikle relasjonene til eksisterende samarbeidspartnere slik at vi leverer over deres forventning i forhold til samarbeidet. Inngå samarbeid med 2(1) ny hovedsponsorer og 2 nye prosjektsponsorer. EGENKAPITAL: Bygge opp Forbundskapitalen med NOK per år.

15 9. Kommunikasjon Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Alle snowboardere skal ha kjennskap og tilhørighet til Snowboardforbundets aktiviteter og virksomhet, og oppfatte det som naturlig å være medlem i en snowboardklubb. Sikre økt rekruttering, større innflytelse, bedre anlegg og sterke sponsorater gjennom målrettet kommunikasjon. Delmål – kort sikt (2011 – 2013) BRAND BUILDING: Skape engasjement, høy oppmerksomhet og godt omdømme både i core og bredden for Snowboardforbundets aktiviteter gjennom målrettet kommunikasjon. NETTSIDE: Utvikle ny og god nettside. MEDLEMMER: Få snowboardere til å bli medlem i klubb gjennom strategisk mediearbeid. KUNNSKAP: Skape større interesse for og kunnskap om snowboard, kulturen og verdiene våre blant folk flest. 25 ÅR: Feire 25-årsjubileum med høy oppmerksomhet. INTERNASJONALT: Sikre god kommunikasjon internasjonalt for Snowboardforbundets virksomhet. 10. Internasjonalt Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015) Skape en sterk og uavhengig snowboardorganisering, som vil sikre vår selvstendighet som eget særforbund. Delmål – kort sikt (2011 – 2013) VM2012: Arrangere tidenes beste og mest innovative internasjonale snowboardarrangement under VM2012 i Oslo. ANDRE SNOWBOARDNASJONER: Bygge nettverk med og bidra til å styrke posisjonen for nasjonale snowboardforbund i internasjonal snowboarding. INTERNASJONAL ORGANISASJON: Bidra til å sikre WSF som en selvstendig internasjonal organisasjon. FIS KONTAKT: Hente ut det beste fra FIS til utviklingen av sporten. FIS WC SBX 2013: Arrangere verdensmesterskap FIS snowboardcross på Kongsberg i 2013.

16 Check my steez yo!


Laste ned ppt "Snowboardforbundets strategi Toårs- og langtidsplan 2011 - 2015 Vedtatt på Årsmøte 16. juni 2011 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google