Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JULA Av. gno. ”Jol”, def. av ordet er ukjent. ”Ylier” = julemåneden på islandsk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JULA Av. gno. ”Jol”, def. av ordet er ukjent. ”Ylier” = julemåneden på islandsk."— Utskrift av presentasjonen:

1 JULA Av. gno. ”Jol”, def. av ordet er ukjent. ”Ylier” = julemåneden på islandsk.

2

3 JULA SOM HØYTID •I førkristen/hedensk tid festperiode i midtvintersmånedene desember, januar. Vintersolverv eller solsnu 21/22. des. Midtvintersblot hos germanerne. Ofring, ritualer og gaver. Påbud å lage mjød og holde fest med mat og drikke. Hellig tid, drap og ran forbudt. •Fra ca. 400 feiret som høytid til minne om Jesu fødsel 25. des. (før jul var det faste). •Jesu fødselsdag er imidlertid ukjent – også årstallet. •De kristne la ofte sine høytider til hedenske høytider. og kirkene oppå de hedenske hovene (ofte en høyde) •Obs.: Nyttårsaften er oppr. romernes gavefest og lysfest. Da startet året etter den julianske kalender, jfr. Julius Cesar, (nå har vi den gregorianske, fra 1700-tallet). Janus er solguden med to ansikter.

4

5

6 Kristendommen •En monoteistisk religion – en gud (Åsa-troen var polyteistisk – flere guder. •En frelsesreligion (i motsetning til Åsa-troen). •Den romersk-katolske kirke (Paven i Roma). •Den protestantiske eller luthersk-evangeliske kirke (oppr. fra Tyskland). •Den gresk-ortodokse (Bysants/Konstantinopel). •Den russisk-ortodokse (Russland).

7

8

9 Middelalderjul i Norge ( e.Kr, Norge er katolsk) •Fra julaften 24. des. til 6. januar. •Alle barn måtte være døpt fordi onde vetter var på ferde. •De døde gikk igjen (gjengangere). Alle på gården lå samlet i storstua på halm (også de som bodde på låven). •Slakt måtte skje på spesielle måter. •Brygging av øl var obligatorisk. •13. des. var vintersolverv i middelalderen og Lussi-natt og ingen måtte være ute for Lussi-ferda kunne komme over gården (Lucifer = djevelen). Lucia var egt. en kvinnelig kristen martyr, død i 304 i Syrakus i Italia. •På julaften kunne Oskereia komme og den var enda verre, rev med seg dyr og mennesker og kastet dem kilometer av gårde.

10

11

12 Forst. •All ved måtte være i hus, rakk ikke veden, kom dauingene om natta og sagde og hogde. •Juleneket, mat til fuglene, men også for å beskytte seg mot trollmakter. •Julepynt, juletreet var vanlig i Tyskland på 1500/1600- tallet, kom til Danmark Norge på 1800-tallet, men gårdene var pyntet inne i Norge i middelalderen med grønt, einer osv. •”Verdens uro” var en pyntet halmkrone, rørte den ikke på seg når noen kom inn, var det et dårlig varsel. •Ingen besøkende måtte gå fra gården uten å få mat og drikke.

13 Forts. •Gjestfrihet overfor døde som kom, da vek man plassen ved bordet og de fikk også sengene. •Tunkallen, gardvorden eller tomtekallen (senere gårdsnissen) skulle ha julekost, julegrøt, lefse og øl. Haugbonden (han i haugen) som først ryddet gården. •Julekveldsværet varslet tidene som kom, gode eller dårlige. •Julebukker, skikk fra 1500-tallet, skulle skremme og underholde. •7. januar eller 14. dag-jul slo de ølet i varmen.

14 Julenissen •Sammenblanding av 3 tradisjoner (middelalder Lille- Asia, USA 1800-tallet, tunkallen i Norden): •Den barmhjertige katolske helgen for sjøfolk Nikolaus (død ca. 325 e.Kr.) •I Tyskland har den snille Nikolaus en medhjelper som straffer barna (”Knecht Ruprecht”). Julenissen heter ”der Weinachtsmann”. •Overført til England – ”Santa Claus”. •Nederland:”Sinterklaas” – Spania: ”Sint-Nicklaas” •Fra katolsk til protestantisk – også kalt ”Father Christmas” •Fransk: Pere Noel (”Fader Jul”), russisk: ”Fader Frost” •I Norge først ”Julemannen” så ”Julenissen”.

15

16

17

18

19

20 Dagens julenisse blir til: •Clement Moore på Manhatten i New York skrev et juledikt i 1822 der han skildrer et besøk av Sankt Nikolas julaften, en liten tykk mann kledd i pels, med pipe og skjegg og kjørende med reinsdyr foran vogna. Strømpene til barna hang klare ved peisen for å fylles med gaver. •Thomas Nash tegnet ham i magasinet ”Harper’s Weekly”, ca – og dermed var det gjort. •Julenissen kobles så i Norden til tunkallen eller gardvorden (”Nisse” kommer av Nils som er kortform av Nikolaus).

21 Julekort og julebyer •Første julekort i Norge kom i 1883 av Wilhelm Larsen. •Lappland Korvatunturi eller ”Ørefjellet” – ”Er det noen snille barn her?” (spørsmålet stammer fra Sankt Nikolaus’ tid). •Rovaniemi (Finland) •Tomteland i Dalarna •Drøbak (Julebyen)

22

23

24 Julaften og nyttårsaften •Julaften er fortsatt en kristen høytid – og den er hellig – man besøker ikke folk på julaften med mindre man er invitert og er i nær slekt. •Nyttårsaften har preg av hedensk feiring – alle er velkommen, men må være invitert (?). •Disse høytidene blir mer og mer problematiske for folk som ikke har nettverk. Nå går folk ut og spiser/drikker på byen julaften – helt utenkelig da jeg var ung. Da var hele byen TOM kl 1800/1900 (etter andre gudstjeneste) – alt stoppet opp – også drosjene og man måtte gå hjem eller hentes hvis man hadde vært på jobb.

25

26 Men noen må holde hjula i gang - og mange minnes sine kjære… •Noen MÅ imidlertid jobbe disse høytidene, overtida er skyhøy (200% eller mer). •En katolsk skikk med lys på gravene har spredd seg – den lutherske kirken likte det ikke, men greide ikke stoppe det. De døde lever! •Hedenske tradisjoner lever i oss ennå, jfr. gjengangerne på julekvelden,maten, drikkingen og gavene og selvfølgelig dyrkingen av lyset (solsnu).


Laste ned ppt "JULA Av. gno. ”Jol”, def. av ordet er ukjent. ”Ylier” = julemåneden på islandsk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google