Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

De to inntakssystemene

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "De to inntakssystemene"— Utskrift av presentasjonen:

1 De to inntakssystemene

2 Inntaksregler i lys av Kunnskapsløftet
Opplæringsloven § 3-1 endret Poengberegningen er endret Overgangsregler mellom Reform 94 og Kunnskapsløftet

3 Inntaksregler forts. Poengberegning er endret (§6-15) ved inntak til Vg1: Kun fag eleven har vurdering i teller med Fag eleven har fritak i teller ikke med Alle fag teller like mye Avsluttende karakterer fra alle fag på vitnemålet skal legges til grunn. Fram til og med inntaket for skoleåret skal karakterene i tilvalgsfag og skolen og elevens valg med læreplan fra L97, fremmedspråk (2. fremmedspråk), språklig fordypning i engelsk, norsk eller samisk og i programfag til valg i Kunnskapsløftet ikke telle med i poengberegningen ved opptak til videregående opplæring, jfr § Fra inntaket skoleåret vil karakterene i fremmedspråk, språklig fordypning og programfag til valg i Kunnskapsløftet telle med.

4 Inntaksregler forts. Karakterpoengsummen regnes ut som:
Snittet av alle karakterer * 10 Karakterpoengsummen regnes ut med to desimaler Unntak: Elever som mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene skal tas inn ut fra en individuell vurdering.

5 Inntaksregler forts. Inntak til Vg2 og Vg3
Kun standpunkt – og eksamenskarakterer teller med. Alle karakterer også karakteren 1 telles med. Fag som det er gitt fritak i eller som eleven har sluttet i teller ikke med. Karakterpoengsummen regnes ut på følgende måte: Snittet for alle fag regnes ut med 2 desimaler Snittkarakteren ganges med 10

6 Inntaksregler forts. Kravet til inntak på Vg1 er endret
Søkere som ikke har norsk grunnskole må enten ha: Gjennomgått grunnskole i utlandet på minst 9 år. Eller Ha ”kunnskap og dugleik” på nivå med norsk grunnskole. Fylkeskommunen har ansvaret for å kartlegge denne. Det finnes ingen sentrale føringer for hvordan ”kunnskap og dugleik” skal kartlegges. Søkere uten tilstrekkelig ”Kunnskap og dugleik” er kommunens ansvar.

7 Inntaksregler forts. Utvekslingselever og andre som utsetter eller avbryter videregående opplæring Disse må fortsette med den læreplanen som gjelder når de fortsetter. (§ 24 – 8) Utvekslingselever fra GK allmenne, økonomiske og administrative fag som skoleåret er i utlandet. Hvis de velger å bruke året som kompetansegivende og fortsetter på VKII allmenne fag – så fullfører de i Reform 94. Hvis de velger å begynne på Vg2 må de fullføre innenfor Kunnskapsløftets læreplaner. Vitnemål skal enten bestå av fag fra Kunnskapsløftet eller reform 94. (§ Vitnemål)

8 Inntaksregler forts. Valg av fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram tom inntaket Eleven kan velge å fortsette med språkfaget fra ungdomstrinnet på nivå II (B-språk) Eller Ta et nytt eller fortsette med fremmedspråket fra grunnskolen på nivå I (C-språk)

9 Inntaksregler forts. Omvalg
Søkeren må konkurrere seg inn på kurset/programområdet for å få et omvalg. Søkerne har ikke krav på å få et omvalg. Søkeren får retten utvidet med inntil ett år ved omvalg. Tabellen på neste side viser utdanningsprogram som ikke gir omvalg i forhold til gjennomført grunnkurs i Reform94,

10 Inntaksregler forts. Utdanningsprogram Studieretning
Bygg og anleggsteknikk Byggfag, Tekniske byggfag Design og håndverk Formgivingsfag og trearbeidsfag Elektrofag Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Salg og service, Mekaniske fag Studiespesialisering Allmenne, økonomiske og administrative fag Idrettsfag Musikk, dans og drama Teknikk og industriell produksjon GK Kjemi og prosessfag og GK Mekaniske fag

11 Inntaksregler forts. Prinsipper og avgrensninger- inntak på Vg2 på bakgrunn av Reform 94 Grunnkurs: Inntaksgrunnlag versus kompetanse Oversikten viser hvilke grunnkurs i gammel struktur som regnes som relevante for inntak til Vg2 i Kunnskapsløftet, og ikke hvorvidt kravet til sluttkompetanse i henhold til gjeldende regler i Kunnskapsløftet oppnås gjennom ulike kombinasjoner av fag fra Reform 94 og Kunnskapsløftet. Utdanningsdirektoratet fastsetter hvilke krav som skal settes til felles allmenne fag/fellesfag og studieretningsfag/programfag for å få godkjenning, jfr. forskriftens § 24-9. Prinsipp for vurdering av inntaksgrunnlag Oversikten følger prinsippet om at søkere som søker Vg2 i Kunnskapsløftet på grunnlag av grunnkurs fra Reform 94 verken skal få utvidet eller innskrenket sine valgmuligheter i forhold til det de hadde i Reform 94-strukturen. Utdanningsdirektoratet v/Rolf Hekneby uttalte på inntaks- og formidlingskonferansen i Førde at dette var et godt prinsipp. Det samme prinsippet ble for øvrig lagt til grunn når det ble utarbeidet tilsvarende liste ved innføringen av Reform 94. Eksempel: 8860 grunnkurs kjemi- og prosessfag fra R94-strukturen gir inntaksgrunnlag til Vg2 kjemiprosess, Vg2 laboriatoriefag og Vg2 tekstilrenholdsfaget (lærefag særløp), men det gir ikke inntaksgrunnlag til øvrige Vg2-programområder i utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. En komplett oversikt over kurs blir lagt ut på og

12 Opplæringsloven § 3-1 Nytt tredje ledd, første punktum (setning): ”Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år.”

13 Opplæringsloven § 3-1 forts.
Tidligere formulering: ”Heile retten må normalt takast ut innan fem år etter at grunnskolen er fullført, og innan seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift.”

14 Opplæringsloven § 3-1 forts.
Utdanningsdirektoratet: ”Opplæringsloven er endret slik at retten til tre års videregående opplæring for ungdom gjelder frem til utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Bestemmelsen om at opplæringen må gjennomføres i løpet av fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, er videreført. Dette innebærer at hele retten til videregående opplæring normalt må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem (ev. seks) år fra det tidspunktet vedkommende begynner på opplæringen, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.”

15 Opplæringsloven § 3-1 forts.
Betyr: Rettens omfang er uendret: 3 (4) år Fristens omfang er 5 (6) år, men begynner først å bruke av fristen når videregående opplæring påbegynnes, dog senest det kalenderåret søkeren fyller 19 år. Lovendringen omfatter avgangselever i grunnskolen f.o.m. våren Trådte i kraft17. juni 2005.

16 Opplæringsloven § 3-1 forts.
Eksempel 1: Søker født Fyller 24 år i 2014. Avgangsår grunnskole 2006. År Bruk rett Bruk frist Ungdomsrett? 06/07 Venteår Ja 07/08 Venteår Ja 08/09 Venteår Ja 09/10 Vg Ja 10/11 Venteår Ja 11/12 Venteår Ja 12/13 Vg Ja 13/14 Vg Ja 14/ Nei

17 Opplæringsloven § 3-1 forts.
Eksempel 2: Søker født Fyller 24 år i 2014. Avgangsår grunnskole: 2006. År Bruk rett Bruk frist Ungdomsrett? 06/07 Venteår 0 0 Ja 07/08 Venteår 0 0 Ja 08/09 Venteår 0 0 Ja 09/10 Venteår 0 1 Ja 10/11 Venteår 0 1 Ja 11/12 Venteår 0 1 Ja 12/13 Vg Ja 13/14 Vg Ja 14/15 Vg Nei Poeng: Hjelper ikke å ha rett når fristen er brukt opp.

18 Opplæringsloven § 3-1 forts.
Eksempel 3: Søker født Fyller 24 år i 2014. Avgangsår grunnskole: 2006. År Bruk rett Bruk frist Ungdomsrett? 06/07 Venteår 0 0 Ja 07/08 Vg Ja 08/09 Venteår 0 1 Ja 09/10 Venteår 0 1 Ja 10/11 Venteår 0 1 Ja 11/12 Vg Ja 12/13 Vg Nei 13/ Nei 14/ Nei Poeng: ”Aldersgrense” 24 år irrelevant når fristen allerede er brukt opp.

19 Diverse informasjon: Søknaden
Søknadsskjema på VIGOweb omtrent som før. Eventuelt mindre endringer. Inntakskontoret vil sende ut brukerdokumentasjon til rådgiverne. Avkryssing lærefag: Kun det året de søker lærefag. (Mye feilavkryssing.) Ta utskrift av kvitteringsbildet ved søknadsregistrering på skolen. (Altfor mange som ikke har kvitteringsbildet.) Tips: Sjekk karakterene på VIGOweb

20 Diverse informasjon: VIGOweb
VIGOweb åpner for registrering andre uke i januar 2007. Kan endre søknaden helt fram til basen stenges. Døgnåpen.

21 Diverse informasjon: Nytt kodeverk
Nytt kodeverk som følge av Kunnskapsløftet Gjelder Vg1 og Vg2 skoleåret Kurskodene er blitt alfanummeriske De fem første posisjonene er grunnkoden. Uansett hvor mange varianter man velger av en grunnkode så regnes det fremdeles kun som ett programområde. Vg1 Idrettsfag med variantene hopp, kombinert og ryttersport regnes som et ønske. Utdanningene på Vg1 kalles utdanningsprogram Utdanningene på Vg2 kalles programområde

22 Diverse informasjon: Videresøking til skole
Videresøking: Høy nok poengsum til inntak på ønsket programområde (kurs), men ikke på ønsket skole. Får tilbud på skole med ledig kapasitet. Opplæringsretten gjelder inntak til programområde (kurs). Ingen rett til plass på bestemt skole.

23 Diverse informasjon: Allmennfaglig påbygging 20 t/u
Inntakskrav AF påb., dagtid 20 t/u, kode 8053: fagbrev/svennebrev i Reform 94-strukturen, eller vitnemål fra 3-årig yrkesfaglig skoleløp (GK+VK1+VK2) i Reform 94-strukturen Vi godkjenner likevel som inntaksgrunnlag hvis søkeren er på slutten av et læreforhold nå, og fagprøve/svenneprøve avlegges i august/september/oktober. Ordningen med 20-timerskur gjelder så lenge forskriften for opptak til høgskoler/universitet åpner for dette. Denne forskriften er ute på høring og ny forskrift er ventet i løpet av våren 2007.

24 Informasjon Vi kommer til å satse på elektronisk kommunikasjon med søkerne Vi vil bruke nettsidene og Vi kommer til å publisere informasjon på skolenes hjemmesider. Vi kommer til å bruke SMS også i forbindelse med saksbehandling som en tilleggsfunksjon.


Laste ned ppt "De to inntakssystemene"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google