Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arealplanlegging og næringsutvikling (landbruk pluss) PBL-konferanse Hamar 24.-25.1.2006 Seniorrådgiver Bjørn Casper Horgen 24.01.06 Plan- og bygningsloven.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arealplanlegging og næringsutvikling (landbruk pluss) PBL-konferanse Hamar 24.-25.1.2006 Seniorrådgiver Bjørn Casper Horgen 24.01.06 Plan- og bygningsloven."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arealplanlegging og næringsutvikling (landbruk pluss) PBL-konferanse Hamar Seniorrådgiver Bjørn Casper Horgen Plan- og bygningsloven som virkemiddel Satsingsområder, forventninger framover

2 2 Nytt landbruksbegrep? •PBL er ikke endret •Ny, bevisst tolking Hvorfor veileder? •Motivere kommunene til å legge til rette for Landbruk Pluss •Veilede om hvordan det gjøres •Oversikt over tiltak som ligger innen- for landbruksbegrepet •Vise god saksbehandling

3 3 Hva er landbruk i pbl-sammenheng og altså tillatt i LNF-områdene •Pbl bruker ordet ”stedbunden næring” •Ikke alle ”Landbruk Pluss-tiltak” er ”landbruk” i pbl-forstand – •Tabell i veilederen – eksempler……

4 4 Driftsbygning, våningshus, kårbolig •Hvis bygningen er nødvendig i forbindelse med gardsdrifta •Bruk til annet formål i begrensede perioder, eller en mindre del av bygningen, kan være tillatt Fellesfjøs •Hvis bygningen er knyttet til produksjonen på flere bruk og er tilpasset brukenes størrelse og drift (NB: Reguleringsplikten etter § 23)

5 5 Seterhus og skogskoie •Hvis tradisjonell seterdrift eller hogst •Bruk til annet formål i begrensede deler av året, herunder utleie, kan være tillatt Jaktbu og fiskebu •Hvis bygningen er nødvendig i forbindelse med utøvelse av landbruksnæring •Utleie deler av året kan være tillatt

6 6 Gardsbutikk og gardskafé •Hvis i hovedsak basert på bearbeiding av gardens egne produkter

7 7 Landbruksveg •Hvis vegen er nødvendig i forbindelse med utøvelse av jord- og skogbruk Masseuttak •Hvis uttak til husbehov i jord- og skogbruk •Ikke utover gardens eget behov

8 8 Aktivitetsanlegg for fritids- og turistformål •Hvis anlegg for tilrettelagte aktiviteter er knyttet til gards- og seterdrifta

9 9 Mikro- og minikraftverk og vindmøller •Hvis anlegget i det vesentlige forsyner garden med egen energi (NB: Reguleringsplikt etter § 23) Foto: FRM

10 10 Fritidsbebyggelse, reiseliv, utleiehytter •Seterhus, våningshus m.v. kan leies ut til annet formål i begrensede deler av året •Bygninger som i hovedsak brukes som fritidsbolig, skal vises som fritidsbolig i arealdel •Bygg knyttet til seter eller gardsbruk som drives som del av organisert kommersiell virksomhet (turisme e.a.) bør reguleres til byggeområde herberge og bevertningssted (turistanlegg/utleiehytte) eller spesialområde utleiehytte

11 11 Kriterier for skjønn – eks. •Tiltakets størrelse •Nybygg eller bruksendring •Virkning for natur- og kulturlandskap, naturvern, friluftsliv, støy, forurensning •Pressområde eller fraflytting Foto: Svein Magne Fredriksen

12 12 •Ikke alle spørsmål og gråsoner er avklart •Stadig nye problemstillinger •Eksempler

13 13 Kommuneplanen – verktøy for tilrettelegging •Mål og strategier: –Hva er særlige fortrinn og ressurser å bygge på? –Hvordan få fram idéer og forslag? –Realistiske mål for satsingsområder, næringstyper –Geografiske satsingsområder •Virkemidler: –Arealdelen: LNF-områder, spredt utbygging, byggeområder, retningslinjer dispensasjon –Regulering: Aktiv kommunal holdning – infrastruktur, fellesverdier, større utbygging –Effektiv saksbehandling private planer, oppstartmøte –Utbyggingsavtaler

14 LNF-område - landbruk tillatt TILRETTELEGGING AV LANDBRUKSAVLEDET VIRKSOMHET I KOMMUNEPLANEN Båndlagt for regulering for landbruk/ annen næring Best. § 20-4 bokstav c: Spredt næring (bolig, fritidsbebyggel se) tillatt Best. § ledd bokstav c: Spredt næring tilknyttet eksisterende gardstun, støler.. Retnings- linjer for dispensasjon, kriterier (næringsutvik- ling, bolig..) Byggeområde – f eks utleiehytter

15

16 16 Reguleringsplan •Verktøy for gjennomføring av utbygging, og sikring av ressurser/verdier •Kan fremmes av private eller kommunen, for hvilket som helst område •Godt egnet for avveining av f eks landbruk/reiseliv, sikring av kulturlandskap og kulturmiljø, flerbruk m.v. •Felles behandling i forhold til sektormyndigheter – veg, landbruk, miljø, kulturminner osv •Forutsigelige rammer for utviklingen – også for naboer og andre •Krav om vurdering av virkninger for miljø m.v.

17 17 Prioriteringer 2006 •Oppfølging arealpolitiske mål i RM •Ny plan- og bygningslov •Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling •Verdiskapingsprogrammet Leve med kulturminner •Handlingsplan bærekraftig forvaltning, skjøtsel og bruk av verneområder – samarbeid LMD, NHD m fl

18 18 Nasjonale resultatmål – St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) – utdrag: •Utvikling av miljøvernpolitikken på lokalt nivå – overføre god praksis, verktøy for bærekraftig næringsutvikling •Fjell- og utmarksområdene – kultur- og naturressurser, næringsmessig utnytting og friluftsliv •Landskapet – nasjonal ressurs, grunnlag for lokal utvikling. •Villreinen – regionale planprosesser •Jordvern og kulturlandskap – langsiktig forpliktende arealplanlegging •Vassdrag – helhetlig arealpolitikk, sikre vannressurser, landskap •Fritidsbebyggelse – lokalisering og utforming, veiledning •Byer og tettsteder – fortetting/jordvern, kjøpesentra, transport og areal

19 19 Ny plan- og bygningslov •Ot.prp. legges fram i 2006 •Vedtak i 2007 •Tar utgangspunkt i PLUTs forslag, men vurderer endringer bl.a. i plantypene •Bedre verktøy for de grønne områdene •Bedre verktøy for spredt utbygging – uten dispensasjon •Hensynssoner •Bedre samordning mellom plannivåene

20 Sikrings-, støy- og faresoner HENSYNSSONER - utdrag Særlige krav til infrastruktur Nærmere angitt bruk eller vern – for eksempel jordvern Særlige samarbeids- eller eierformer – felles planlegging AREALFORMÅL i kommuneplanen - utdrag Områder for bebyggelse og anlegg Areal for landbruks-,( reindrifts-), natur- og friluftsformål: a)Landbruk/reindrift, herunder gårdstilknyttet virksomhet etter bestemmelser b)Spredt utbygging etter behandling som enkeltsak eller detaljplan Bruk og vern av sjø og vassdrag (Foreløpig prinsippskisse)

21 - et livskraftig fellesskap - i

22 22 i ntensjoner •kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling – inntil 200 kommuner •avtale med KS, femårig, ca 9 mill kr i 2006 •Utvikle offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling i deltakerkommunene – med lokalsamfunnet som oppdragsgiver og partner •gi grunnlag for å videreutvikle statlige rammebetingelser og virkemidler •9 regionale veiledere •invitasjon ut i mars, oppstartsamlinger •info på KS strategikonferanser

23 23 i nnhold Kommunene skal arbeide med minst to temaer: •Klima og energi •Viktige arealpolitiske hensyn •Livskvalitet og folkehelse •Samarbeid mellom lokalsamfunn i Sør og Nord •Framtidsrettet produksjon/miljøbasert næringsutvikling •Kulturminner og kulturmiljøer

24 Oppfølging av ”Villrein og samfunn”

25 25 Handlingsplan for bærekraftig forvaltning, skjøtsel og bruk av verneområder •Videreføre utvikling av nasjonalparker som ressurs for lokalsamfunn og lokal verdiskaping •Arbeidsgruppe MD – LMD – NHD – SLF – FM – FK – DN er sekretær. Frist •Forvaltning/skjøtsel av verneområder – lokal og regional verdiskaping •Positive/negative eksempler på næringsutvikling •Virkemidler (kompetanse, økonomi..)

26 26 Verdiskapingsprogrammet - kulturminner Målsetting: •Bidra til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv •Utvikle modeller for samarbeid mellom eiere, rettighetshavere, næringslivet, offentlige aktører, museer og frivillige organisasjoner •Spre kunnskap, klargjøre forutsetninger •Riksantikvaren, 10 piloter 2006 – 60 søknader inne – 5 fra Hedmark •10-12 mill kr

27 27 Mer miljøtilpasset hytteutbygging – ny veileder •Klare grenser og riktig lokalisering der viktige miljøverdier ivaretas •Bedre kvalitet – estetikk, terrengtilpasning, infrastruktur, fellesområder •Økt samspill friluftsliv/reiseliv/landbruk •Mer grunneiersamarbeid •Større lokal verdiskaping •Styring av energiforbruk? •Styring av transport og ferdsel •Behov for en helhetlig planlegging og aktiv oppfølging fra MD

28 28 Forventninger framover •Ny pbl – virkemiddel for mer aktiv og innovativ bygdeutvikling og arealpolitikk •Økt fokus på kommunens rolle som utvikler og tilrettelegger •Spredning av gode erfaringer – bedre nettverk, utnytte internett (byggsøk plan) •Vri innsatsen fra enkeltsak og konflikt til langsiktige helhetsvurderinger og prioriterte innsatsområder •Tydeligere nasjonale signaler - mer forpliktende samarbeid


Laste ned ppt "Arealplanlegging og næringsutvikling (landbruk pluss) PBL-konferanse Hamar 24.-25.1.2006 Seniorrådgiver Bjørn Casper Horgen 24.01.06 Plan- og bygningsloven."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google