Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Syn og motorikk - hva bør fysioterapeuten vite.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Syn og motorikk - hva bør fysioterapeuten vite."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Syn og motorikk - hva bør fysioterapeuten vite

2 2 Innhold  Å se –synsfunksjon –synshemmet - hvem –forekomst –hva er å se  CVI- Cerebral synshemming  DVD- LITE SYN-LITEN HINDRING  Motorikk og syn –motorisk utvikling –begrepsutvikling –samspill med andre  Litt om kompetansesentra

3 3 De blinde menn og elefanten

4 4 Øyet

5 5 Syn - delfunksjoner  Visus - skarpsyn  Akkomodasjon  Kontrastsyn  Fargesyn  Samsyn - dybdesyn  Synsfelt  Persepsjon  Kognisjon.  Øyemotorikk  Synshurtighet  Synsutholdenhet  Synsmotivasjon  Synsoppmerksomhet  Lysavhengighet  Lysblending  Lys og mørke adaptasjon

6 6 Hjernen

7 7 Synshemmede- hvem  Blinde - skille lys/mørke  Svaksynte - visus 0,05 - 0,3  CVI - Cerebral synshemming

8 8 Barn som er blinde  Gir ikke blikkontakt  Kan ikke imitere  Mangel på oversikt  Mangel på forutsigbarhet  Mangel på informasjon  Venner

9 9 Barn som er svaksynte  Stor variasjon i denne gruppen  Klarer seg motorisk sett veldig bra i tidlig førskolealder  Vansker etter som kravene til synsbruk øker  Og miljøet blir større, farten blir større  Skolearbeidet kan være slitsomt  Og alt tar lenger tid  Sosialt

10 10 Cerebrale synsvansker  CVI (en ”sekkediagnose”): Nevrologisk synsskade med forstyrret /atypisk /unormalt / nedsatt syn som skyldes ulike hjerneskader i alle aldre –alvorlighetsgrad er avhengig av når skaden oppsto, type skade, lokalisering og omfang –gir avvikende synsutvikling, synspersepsjon og synsinnlæring –oftest andre skader i tillegg

11 11 Synshemmede - forekomst  Det fødes ca synshemmede i året –blinde, uten tilleggsvansker: 2-3 i året –blinde med store tilleggsvansker: i året –svaksynte - variende grad av synsfunksjon –CVI- cerebral synshemning oftest med tilleggsvansker  Ulykker, kreft, infeksjoner m flere

12 12 Hva er å se  Synet står for store deler av våre sanseinntrykk, og involverer store deler av hjernen  Nær og fjern informasjon samtidig  Oversikt på et øyeblikk  Forstår rekkefølger og sammenheng

13 13 Å se er resultat av modning  Sentralnervesystemet (CNS) i utvikling i mange år  Gjelder også den umodne og skadede hjerner  Ved stimulering og bruk aktiveres nerveimpulsene

14 14 - og læring Tove G. Borch Assosiere Symbol Signal Identifisere Diskriminere sanse

15 15 Noen typiske tegn på CVI  Variabel synsfunksjon  Liten visuell oppmerksomhet og nysgjerrighet  Vansker med å skille ting som ligger tett eller oppå hverandre  Vil gjerne ha ting nært  Vansker med å gjenkjenne, huske, tolke og forstå synsinntrykk slik som former (bilder) ansikt

16 16 Noen typiske trekk ved synsfunksjonen:  Ser på – fokuserer og ser vekk når tar etter leke  Ser og får mer informasjon av synsinntrykk når barnet selv eller omgivelsene er i bevegelse  Kan ha vansker med romlige forhold og orientering  Ser ofte bedre når de blir forberedt på hva de skal se etter  Ofte bra fargesyn  Syn-hørsel på kollisjonskurs

17 17 Konsekvenser  Mangelfull tolking av visuell informasjon  Mangelfull sanseintegrasjon  Problemer med å skille figur/grunn  Fordreide sanseinntrykk

18 18

19 19

20 20 Strategier for å kjenne igjen  Sier ”hei” eller prøver på annen måte å få personen til å si noe for å gjenkjenne på stemme  Lytter etter og kjenner igjen på fottrinn og andre lyder  Kan gjenkjenne bevegelsesmønster med typiske gester og fakter.  gjenkjenne silhuett av personer  Legger merke til påkledning, farger, briller, smykker  Tar på (gjenstander eller personer)  Bruker luktesansen

21 21 Å skape rom for å se  Rytme og plan – gjenkjenning via struktur  Forventning og glede  Ser best det kjente og det som er emosjonelt  Lydmiljø  Fjerne visuell støy  Først aktivitet som gynge, svinge, danse, ”herje” – så prøve å se

22 22 Tenk etter:  Hvilke forutsetninger har barnet for å kunne bruke synet: –de øyemessige forhold –evne til å huske og å forstå –oppmerksomhet og interesse –forstyrrende elementer (spasmer,smerter, våkenhet, epilepsi, temperament, irritabilitet og vegring) –erfaringer

23 23 Syn og motorikk  Synsinntykk motiverer til bevegelse. –Barnet beveger øyne og eller hode (og kropp) for å se bedre, rekker hånden ut for å få tak i noe eller forflytter seg for å komme bort til noe/noen.  Bevegelse fører til nye synsinntrykk –som vil forandre eller justere den motoriske aktiviteten

24 24 Synshemmet – begrensninger Synshemmingen fører til:  Begrensninger i bevegelse: –motorikk og mobilitet. Hvordan man beveger seg, hvor mye, hvor fort  Begrensninger i begrepsinnlæring: –omfang og variasjon av erfaringer  Begrensninger i samspill med andre: –mimikk, kroppsspråk, blikkontakt og kommunikasjon.

25 25 I starten- kommunikasjon  Hva er den store forskjellen i tidlig kommunikasjon –Blikkontakt og mangel på dette –imitasjon

26 26 Den motoriske utviklingen blinde og sterkt svaksynte barn  Noe forsinket  Forsinket og annerledes

27 27 Freibergs skjema

28 28 Noe forsinket  Liker ikke mageleie  Strekker ikke armene ut etter ting  Forsinket mest i forflytning –krype, krabbe, gå  Senere mangel på variasjoner og ikke mange nok repetisjoner til å få automatisert og virkelig mestre nye ferdigheter

29 29 Forsinket og annerledes  Grovmotrorisk mestrer barna ferdigheter, men utfører dem mindre smidig, mer stereotypt og har gjerne favorittaktivitet lenge, f.eks snurre rundt seg selv,  ”Blindismer/stereotypier”: øyetrykking, snurring av seg selv og på hjul på lekebiler.  Mer opptatt av sin egne verden  Mindre interessert i våre forslag

30 30 Fysioterapi- sansemotorikk  Vær oppmerksom på hvor barnet har sin oppmerksomhet og la barnet bestemme tempo  Leke med barnet - være rollemodell

31 31 Og litt senere  Hvorfor er dette så vanskelig?

32 32 Sansemotorisk stimulering  I leks form, med mye oppmuntring og litt press i nye aktiviteter.  Hvor mye?  Hvor lenge skal den fortsette?

33 33 Voksnes forhold til barnet  Helt likt som til seende –for store krav/urimelige forventninger –for lite tilrettelegging og ivaretagelse  Veldig annerledes –for små krav/forventninger (for mye hjelp) –utskyving (”kan –ikke” barnet –sterkt treningsorientert

34 34 Hjemme- veilede foreldre  Hva motiverer dette barnet  La barnet delta i det som foregår  Gi barnet tid til å gjøre ting selv  Barnet må tåle noen knall og fall  Aktiv begrepsinnlæring

35 35 Barnehagen – veiledning og tilrettelegging  Samarbeid fysioterapeut - spesialpedagog  Variert grovmotorisk lek - modeller  Delta i finmotoriske aktiviteter  Oppmuntre til selvhjelp

36 36 Tilrettelegging  Forberedelse verbalt  Oversikt i rommet  Forutsigbarhet - vite hva som skal hende  Trygghet - stole på de voksne  Ro - mulighet til å trekke seg tilbake

37 37 Barna må få mulighet til utfoldelse og fri lek

38 38 Utfordringer i begrepslæring  Et seende barn oppfatter på et øyeblikk hva som er i fokus og hva som er omkring  Et barn som ikke ser må kjenne på, lytte og lukte for å finne ut det samme – eks. bensinstasjonen

39 39 Begreper om kroppen  Lære navn på kroppsdeler  Forstå at det er det samme på andre personer  Lære navn på bevegelser: opp/ned, bøy/strekk  Forstå kroppens forhold til rommet og ting i rommet: foran/bak, over/under  Fysioterapeuter er gode på å benevne

40 40 Erfare med egen kropp og egen innsats  Gå opp for å kunne skli ned  Gå/sykle langs, rundt, mellom, gjennom  Tappe vann som er varmt og kaldt  Løfte tunge og lette gjenstander  Fylle bøtter og tømme ut  Krabbe oppover og rulle nedover osv

41 41 Samspill og lek med andre  Blinde barn har en voksen ved sin side –innblanding – la det stå til –overbeskyttelse – uforsiktighet  Barna trenger god tid til å bli kjent, både med de andre barna, miljøet og leken  Barna leker kanskje på en litt annen måte  Ikke så interessert i det de andre barna leker –Ref. Ulf Jansson: rollelek, butikk

42 42 Kroppsspråk (Studie gjort av Anna-Karin Magnusson)  Ulikt for blindfødte (barndomsblinde) og de som er blitt blinde senere (voksenblinde).  Blindfødte hører kanskje at de har et avvikende kroppsspråk.  Kommunikasjon med seende vanskelig

43 43 ADL – Aktiviteter i dagliglivet  Barnet trenger grenser for å bli sosialisert og frihet til å gjøre egne erfaringer  Det blinde barnet trenger tid til å kombinere erfaringer fra de andre sansene –konkret erfaring –samlet erfaring –læring gjennom handling  Lær ferdigheter i naturlige sammenheng  Metodikk avhengig av grad av synshemming

44 44 Kroppsøving på skolen  Valg av aktiviteter og øvelser – løping i bane på Bislet eller i skogen  Organisering og forberedelse –på rekke eller i fritt kaos –hinderløype eller dele opp i stasjoner  Ledsager –en god ledsager –en uerfaren eller uinteressert ledsager

45 45 Kroppsøving - Instruksjon  Verbalt –snakk tydelig og presist  Vise på kroppen – ledsaget av verbal info.  Imitasjon (for svaksynte) –stå nær, bruk gode kontrastfarger på klær  Optimaliser synsbetingelsene (for svaksynte) –lys (for mye, for lite), unngå gjenskinn –vær oppmerksom på støynivå

46 46 Idrett - aktiv fysisk fritid  Hvilke muligheter finnes lokalt  Tilrettelegging av aktiviteter  Konkurranseidrett –mindre ettervekst

47 47 Nybegynner på ski

48 48 Ski –i full fart

49 49 Goal-ball

50 50 Goal-ball

51 51 Showdown

52 52 Klatre i tau

53 53 Klatre i vegg

54 54 Fallskjerm

55 55 Sykle

56 56 Sykling

57 57 Padling i kano

58 58

59 59 Statlige spesialpedagogiske kompetansesentra  Kompetansesentrene gir tjenester til kommunene…  Sentre med ansvar syn: Huseby, Tambartun og Statped Nord –Henvisninger fra PPT eller sykehus/øyeleger. –Noen ganger direkte fra foreldre.

60 60 60 Huseby tilbyr  Utredning tverrfaglig  Veiledning –til blinde barn og deres familie –til lokalt hjelpeapparat  Kurs –foreldre/barn kurs –personalkurs •for ulike grupper brukere •mobilitetskurs

61 61 61


Laste ned ppt "1 Syn og motorikk - hva bør fysioterapeuten vite."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google