Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg

2 Program Enkel frokost Åpning Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud Statssekretær Eli Blakstad, Olje- og energidepartementet Status for ordningen v/Anne Cecilie Lyche Bondy og Olav Isachsen  Hva ligger i forskriftsendringen  Hvor mange har energimerket og hvilken karakter får de  Hva sier brukerne  Tilsyn  Utfordringer videre for energimerking og energivurdering Gjennomgang av de viktigste oppdateringene i systemet, v/Knut Egil Bøhagen Spørsmål fra salen Møteleder: Birger Bergesen

3 Velkommen til NVE-huset  Eier: Entra AS  Ferdig rehabilitert juni 2011  Delvis vernet; rotunden, fasaden, noen kontorfløyer  Energimerke: ● Oppvarmingskarakter: lys grønn ● Energikarakter: B

4 Målene for energimerkeordningen  Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg  Stimulere til gjennomføring av tiltak  Bedre informasjon om og verdsetting av boliger og bygninger Energivurdering av tekniske anlegg (kjel- ventilasjon- og kjøleanlegg):  Stimulere til gode rutiner for drift og ettersyn av anleggene  Sikre at anlegg er tilpasset behovet

5 Hva har vi oppnådd? Pr Vi har passert attester

6 Energimerkeforskriften er revidert Det meste er ”inspirert av” ESA Viktigste endringer  Manglende energiattest gir rettighet; attest på selgers regning  Også små leiligheter har merkeplikt  Utbyggere som selger prosjekterte boliger kan garantere for energimerke, og vente med energiattesten

7 Resultat av tilsynet 93 boliger utlyst til salg rundt Fem i hvert fylke Frafall: 2

8 Mange meninger - og mange som har meninger  Dere har valgt gal måte å måle energitilstand på ● Kan uttrykkes på mange måter, men vi trengte ett uttrykk ● Vi har valgt eiers perspektiv  Fjernvarme og bioenergi straffes ● Ta i bruk oppvarmingskarakteren  Energimerket er beregnet og sier ikke noe om effektiv drift ● God drift kan eieren skryte av i tillegg! ● Energivurdering stimulerer til god drift  IT-systemet er tungvint ● Men gir stor fleksibilitet……  Kostnaden er for stor ● Gjør energimerkingen til en integrert del av bygningsforvaltningen

9 Energivurdering  Pliktig for eiere av kjeler, ventilasjonsanlegg og kjøleanlegg  Enkel sak for eiere som har gode rutiner  Bør samordnes med energimerking  Her er det mye å hente

10 Utfordringene  Vedvarende informasjon om hva energiattesten er – og hva den ikke er  Fortsatt liten etterspørsel etter energiattester og gode karakterer  Energivurdering av tekniske anlegg går tregt  Flere aktører må ta ordningen i bruk – både private og offentlige  Fra energimerke til handling

11 Status for energimerkeordningen for bygninger Februar 2012

12 Energimerkeforskriften endret pr  Forskriften vedtatt  Endret (nytt energimerke)  Ny prosess gjennom 2011 ● Basert på ESAs påpekninger ● Noen få andre mindre, ”enkle” endringer ● Andre endringer henvist til neste runde

13 Endringer – når er det plikt?  Eier av aksje i bolig eller bygning med tilknyttet bruksrett (§ 3)  Alle boliger, også < 50 kvm. Kun fritak for frittstående (§§ 4 og 9)  … dersom det er gjennomført vesentlige endringer… som påvirker energimerket (§ 4)  Alle former for salg (§ 5)  Fritak hvis vedtatt vernet, der energisparetiltak ikke er gjennomførbart pga. vernekrav (§ 9)  Fritak for driftsbygninger i landbruket, men bare ved lavt energibehov (§ 9)  Fritak for industrianlegg og verksteder, men bare ved lavt energibehov (§ 9)

14 Endringer – når er det plikt?  Energivurdering av tekniske anlegg (§§ 13 og 16) ● Kjelanlegg med nominell effekt høyere enn 20 kW ● Kjelanlegg med nominell effekt høyere enn 100 kW ● Klimaanlegg med samlet nominell effekt høyere enn 12 kW eller som samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m 2 ● Fritak for ventilasjonsanlegg som betjener en enkelt bolig ● Kjelanlegg som er mer enn15 år gammelt, nominell effekt høyere enn 20 kW

15 Praktiske tillempninger  Leiligheter < 50 kvm kan bruke attest for bygningen som helhet (§ 4)  Ved salg før ferdigstillelse – tilstrekkelig å garantere for energimerke (§ 5)

16 Andre endringer  Attest på selgers regning dersom energiattest er bedt om skriftlig (§ 5)  Tiltaksliste for nye bygg: ikke et generelt fritak (§ 11)  Uavhengighet ved energivurdering; ikke egne ansatte (§§15 og 17)  Innholdet i rapport fra energivurdering (§ 14)

17 Resultater fra vår database  Vi er godt fornøyd med antall energiattester; >  Vi har kommet et lite stykke i å analysere data  På sikt vil databasen kunne gi interessante data om standard på bygninger og boliger, og for tekniske anlegg  Databasen er primært for at brukere og NVE skal ha sikkerhet for hva som er registrert, og for tilsyn. Dernest er statistikk- og forskningsformål viktig.

18 Hva har vi oppnådd? Pr

19 Attester pr. måned og registreringsmåte

20 Hva har vi oppnådd? (2011)

21 Antall energivurderinger

22 Henvendelser til Enova Svarer (telefon, e-post og chat) Antall henvendelser til Enova Svarer i 2010 og 2011, sum telefon, e-post og chat.

23 Antall attester er bare et delresultat

24 Tilsyn  NVE har tilsynsansvaret  Første runde i 2011 ● Bruk av energiattester i markedsføring av salg av boliger (§ 5)  Tilsynet videreføres i 2012, både yrkesbygg og boliger (§5, 6 og 8)

25 Resultat av tilsynet 93 boliger utlyst til salg rundt Fem i hvert fylke Frafall: 2

26 Liten finger i jorda; hva mener brukerne? - tre undersøkelser, våren 2011  Befolkningsundersøkelse Sentio, 2100 personer, sammenligning med 2009  Yrkesbyggeiere Sentio, 101 svar (utsendt til 382)  Rådgivere Axxept, intervju m. 20 rådgivere

27 Kjennskap: Har du hørt om energimerking av boliger?  Betydelig økt kjennskap til ordningen siden 2009

28 Kjennskap: Hvor har du fått kjennskap til energimerking?  Avisomtale og andre medier (TV, radio) er hovedkilder til kjennskap

29 Holdninger: Hva er viktigst når du skal kjøpe bolig?  Boligens tekniske stand og beliggenhet er viktigst ved kjøp av bolig  Det er også avgjørende at boligen ser pen ut  At boligen har lav energibruk, teller litt mer enn nytt kjøkken og bad (61 prosent)

30 Konklusjoner og anbefalinger  Kunnskap om ordningen og energieffektivisering har økt  Folk flest har samme holdning til energimerket i dag ● Energimerket har betydning ved kjøp ● Stort vet ikke-potensial  Energimerking som ordning er etablert – mer å gå på etter kun ett års virke  Resultatene er et godt grunnlag for informasjonsarbeidet  Energimerking må settes i en sammenheng for å sikre opplevd relevans og tillit til ordningen  Mindre tillit ved enkel enn detaljert registrering

31 Om undersøkelsen, yrkesbygg  Undersøkelsen ble gjennomført på web med utsending av e-postinvitasjoner til virksomheter som eier yrkes-/ næringsbygg  Datainnsamlingen ble gjennomført fra 26. mai til 10. juni  Brutto 382 respondenter. Det kom inn totalt 101 svar Private/foretakKommunaleTotalt Utsendt Besvart Svarprosent25 %27 %26 %

32 Spørsmål 1: Hvor mange yrkesbygg har du/ ditt firma energimerket?  40 prosent av utvalget har ikke energimerket i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondentene fra kommunene.  Hele 18 prosent har energimerket mer enn 20 bygg.  Valid antall (de som har svart på spørsmålet) angis i figuren: n=antall.  Resultatene presenteres som totalt for hele utvalget, samt oppdelt mellom kommuner og foretak.

33 Spørsmål 2: Hva er ditt syn på energimerkeordningen?  Andeler som har svart at de er Enig i hvert av utsagnene

34 Spørsmål 6 : Hvor sannsynlig er det at dere vil gjennomføre noen av de foreslåtte energibesparende tiltakene i løpet av de nærmeste tre årene?

35 Spørsmål 8: Hvordan oppfatter du informasjonen og veiledningen om ordningen?  Kun ett svar per respondent

36 Spørsmål 11: Hittil har nær 3000 yrkesbygg blitt energimerket, hva tror du skal til for at flere skal energimerke sine bygg?  Flere svar mulig  Rangert

37 Oppsummering yrkesbygg  40 prosent av utvalget har ikke energimerket bygg i det hele tatt. (kommunene!)  75 prosent har brukt eksterne konsulenter (virksomheter: 94 %)  De fleste er positive  De fleste mener at ordningen vil bidra til å sette energieffektiviseringen på dagsorden  Mer enn halvparten vil gjennomføre noen av de foreslåtte tiltakene i løpet av de neste tre årene.  Kostnaden for merking må ned. (Private: etterspørselen etter energimerket må øke)  Kilde til informasjon: ● rådgiver/konsulent ● nettstedet www. energimerking.no  Nesten 70 prosent: Informasjon og veiledning enten tydelig og relevant, eller tilstrekkelig.  58 prosent (!?) har foretatt en energivurdering av tekniske anlegg i ett eller flere av deres bygg. Usikre tall.

38 Undersøkelse hos rådgivere  Tilbakemelding fra 20 rådgivere ● Rådgivere plukket ut fra Energimerkesystemet samt ut fra NVEs kjennskap ● 9 av de spurte har gjennomført energivurderinger  Alle intervjuer gjennomført på telefon med en semistrukturert spørsmålsguide (rundt 30 minutter)  Inndeling av undersøkelsen i tema ● Overordnet, tjenestetilbud, dokumentasjon og innlogging, tiltaksliste og attest, energivurdering, informasjon, konkrete råd/anbefalinger

39 Overordnet oppfatning hos rådgivere  Flertallet oppfatter energimerking som et positiv tiltak  Tidkrevende innlogging  Ønsker å innskrenke mulighetene for bruk av skjønn for å sikre lik kvalitet på leveransen og dermed opprettholde tillit til ordningen  Bruker mye tid på å orientere kunden om ordningen  Bidrar til økt fokus på energieffektivisering – men stor forskjell på by og land  Etterlyser tilsyn og stikkprøver, ikke bare ”gulrøtter”

40 Overordnet oppfatning hos kunden Oppfatningene hos kundene kan grovt deles i to:  Større profesjonelle entreprenører og eiendomseiere er positive til ordningen  Mindre eiendomsbesittere og utleiere energimerker fordi de må  Statlige virksomheter i forkant – kommunene henger etter Kundens begrunnelser for å merke (rådgivers vurdering):  Trigget av en konkret handling – de skal selge eller leie ut  Markedsmulighet og/eller et nødvendig spark bak for å komme i gang  Ønsker oversikt over energibruken i bygget  Lovlydig, men til dels uengasjert

41 Energivurdering  Energivurdering vurderes som en dyr og unødvendig omfattende ordning  Skjemaene oppfattes som tidkrevende og upresise  For stort rom for skjønn  Uklarhet om det er nominelle eller reelle verdier som skal benyttes  Rådgiverne er bekymret for om de som håndterer serviceavtaler er godt nok kvalifisert til å gjennomføre energivurdering  Lav kunnskap blant eiendomsbesittere om energivurdering

42 Videre utvikling av ordningene  Energimerkesystemet ● Brukervennlighet ● Analyser av data fra databasen  Informasjon ● Bygge bred tillit til energimerket og ordningene ● Økt etterspørsel etter energimerket ● Veiledning om hvordan energimerking og energivurdering skal gjøres ● Videreføre svartjenesten

43 Videre utvikling av ordningene  Forskriftsendring ● Samordne behov for endringer med (eventuell) vurdering av EPBD II ● Energiattestens innhold, inkl. primærenergi og omfang ● Temaer som mange ønsker vi skal vurdere på nytt:  Systemgrense; FV, varmepumpe m.m.  Grunnlaget for energikarakteren  Oppvarmingskarakteren  Kompetansekravene  Sanksjoner

44 Hvordan vil vi arbeide ?  Naturlig samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet  Søke nærmere samarbeid med Enova  Basere metoder på standarder  Lytte til Fagrådet for energimerkeordningen (i regi av Standard Norge)  Hente erfaringer fra andre land (Concerted Action)

45 EMS snart 3 år Egen testing og innspill fra eksterne brukere  Mars 2009: Pilotversjon  Desember 2009: Første ”offisielle” versjon  Juli 2010: Dagens utgave av energimerket ◊ Start obligatorisk energimerking ved kjøp og salg  April 2011: ● Mer effektivt samspill med Matrikkelen ● Mer logisk grensesnitt for detaljert registrering ● Arealkorreksjon boliger – mer rettferdig for små boenheter

46 EMS: Kontinuerlig utvikling  September 2011: ● Tilpassing til NS 3031 / A1:2010. Endring i eksterne beregningsprogrammer ● Åpent søk i ”Matrikkel”.  Januar 2012: EMS versjon 6 ● Profesjonelle energiattester under arbeid lagres, og arbeidet kan gjenopptas ● Krav om måling av tetthet for energikarakter A synliggjøres i energiattesten  Hver ny versjon ● Forbedret brukeropplevelse ● Forbedret funksjonalitet ● Forbedret regnemodell

47 Planer i 2012  Kalkulator: Energiattest uten innlogging ● Samarbeid med Enova ● Boligeier kan enkelt simulere hvordan ulike tiltak virker på energimerket  ”Porteføljeforvaltning” for profesjonelle ● Mulig å håndtere flere energiattester samtidig, f.eks leilighetskomplekser med like leiligheter ● Bedre oversikt over ”sine” eiendommer og energiattester  Tilpassing til NS 3031 / A1:2011  Forslagskasse med 150 forbedringer  Nye brukerinnspill


Laste ned ppt "Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google