Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

25.06.2014 1 BE-dagene 2003 Ny og forenklet godkjenningskatalog Knut I. Edvardsen Norges byggforskningsinstitutt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "25.06.2014 1 BE-dagene 2003 Ny og forenklet godkjenningskatalog Knut I. Edvardsen Norges byggforskningsinstitutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 BE-dagene 2003 Ny og forenklet godkjenningskatalog Knut I. Edvardsen Norges byggforskningsinstitutt

2 Overordnede føringer  Det er i praksis umulig for myndighetene å vurdere og ajourføre den byggfaglige detaljkompetansen til faglig ledelse på en kvalifisert måte  Dagens detaljbeskrivelse av hvilke arbeidsoperasjoner som ligger innenfor hver av tiltaksklassene må nødvendigvis ha store huller, ligge på forskjellige nivå og motvirke en reell vurdering av vanskelighetsgrad  Findelingen i ansvarsområder kan virke mot hovedideen om klarere ansvarsforhold  Gjennom ”bygg-komplett” modellen har man allerede akseptert at et ansvarlig foretak ikke må ha byggfaglig kompetanse på hele området det er godkjent for  Legge større vekt på at foretakene skal være kvalifisert til å ta ansvar

3 Høringer  Første forslag sendt på høring våren 2002  Bearbeidet utgave basert på høringskommentarer o.a. lagt frem på høringsmøte 18. februar 2003  Høringskommentarene spriker i alle retninger  De som ønsker en enda mer detaljert katalog knyttet til byggfaglig kompetanse/fagområder  De som ønsker velkommen et forenklet system med vekt på kvalifikasjoner knyttet til å kunne påta seg ansvarsrett

4 Hvem kan søke om ansvarsrett etter endringene?  Det er ikke krav at foretaket må ha egen kompetanse innenfor alle oppgaver det ønsker å stå ansvarlig for  Alle foretak kan derfor i prinsipp søke om ansvarsrett  Det forutsettes imidlertid at foretaket har nødvendige rutiner i systemet sitt for å sikre at det knytter til seg kompetent bistand for oppgaver det ikke selv utfører  Foretaket må dokumentere egne kvalifikasjoner gjennom en egenoppgave

5 Innholdet i katalogen  Unngår så langt som mulig dobbeltkjøring med innholdet i GOF m/veiledning (også med tanke på ev. sammenslåing med veiledningen til GOF)  Legger vekt på å beskrive:  Godkjenningsbegrepet  Godkjenningsområdene  Viktigheten av et styringssystem (Inkl. spesifikasjon av foretakenes kjerneområder)  Praktisering av ansvarsretten

6 Disposisjon  Innledning  Ansvarsrett og sentral godkjenning  Godkjenningsområder  Ansvar  Funksjon  Tiltakstype  Tiltaksklasse  Krav til styringssystem  Hva, hvorfor, hvordan?  Spesifikasjon av kjerneområder  Oppdatering og revisjon  Krav til utdanning og praksis  Faglig ledelse  Forholdet til funksjon og tiltaksklasse  Vurdering av kvalifikasjoner  Praktisering av ansvarsretten (godkjenningen)  Oppgaver godkjent foretak ikke selv utfører  Ivaretagelse av flere funksjoner  Deling av oppgaver  Ansvarsrett for oppgaver i høyere tiltaksklasse  Administrative forhold

7 Innledning Det presiseres at:  godkjenningskatalogen er et hjelpemiddel for den sentrale godkjenningsordningen, kommunene og de foretakene som søker om godkjenning for ansvarsrett.  et foretak som har sentral godkjenning har dokumentert at det kan påta seg søknadspliktige arbeider innenfor de områdene det er godkjent for.  det ikke er krav om at foretaket selv er kvalifisert for alle oppgavene i et tiltak, men at det har et styringssystem som gjør det i stand til å sette bort de oppgaver foretaket ikke selv behersker til andre kvalifiserte foretak.  godkjenningen ikke erstatter formell utdannelse

8 Ansvarsrett og sentral godkjenning  Formålet med kravet om ansvarsrett  Forpliktelser knyttet til å ha ansvarsrett  Ansvarsrett (lokal godkjenning)  Obligatorisk  Tildeles av kommunen i hver byggesak  Sentral godkjenning  Frivillig  Hjelpemiddel for kommunene og foretakene  Bidra til at bedriftene utvikler kvalitetssystemer  Skape oversikt

9 Godkjenningsområder  Godkjenningsområdene beskriver de oppgavene et foretak kan søke ansvarsrett for  Et godkjenningsområde består av tre elementer:  Funksjon  Tiltakstype (tidl. fagområde)  Tiltaksklasse Elementene ”funksjon” og ”tiltaksklasse” er i prinsipp uendret, men katalogen har som ambisjon å gi en mer systematisk og forhåpentlig mer forståelig beskrivelse av hva som ligger i begrepene.

10 Godkjenningsområder FunksjonTiltakstype Tiltaks- klasse Kjerne- område SøkeTiltak 1, 2, 3 Spesifiseres i systemet Prosjektere og kontrollere prosjektering Bygning Installasjoner Konst. & anlegg 1, 2, 3 Spesifiseres i systemet Utføre og kontrollere utførelse Bygning Installasjoner Konst. & anlegg 1, 2, 3 Spesifiseres i systemet

11 Ansvarsrett  Hva er ansvarsrett? Ansvarsrett etter plan- og bygningslovens byggesaksregler innebærer det å påta seg en oppgave i byggesaken og gjennomføre den i samsvar med kravene gitt i plan- og bygningsloven og dennes forskrifter samt tillatelsen.  Når påtar en seg ansvarsrett? En påtar seg ansvarsrett ved å undertegne en ansvarserklæring. Ansvaret omfatter bare de oppgaver som foretaket særskilt har påtatt seg gjennom søknaden om ansvarsrett.  Hvem har ansvarsretten? Som hovedregel gis ansvarsrett bare til foretak, ikke enkeltpersoner.

12 Ansvarsrett (2)  Bytte av ansvarlig foretak  Foretak med ansvarsrett kan når som helst i byggeprosessen byttes ut med et annet foretak  Det kreves at det søkes om ny ansvarsrett for det foretaket som skal overta oppgaven  Tilbaketrekking av ansvarsretten  Kommunen kan trekke tilbake ansvarsretten dersom det ansvarlige foretaket i vesentlig grad har unnlatt å utføre sine oppgaver i samsvar regelverket  Kommunen skal rapportere tilbaketrekkingen til Statens bygningstekniske etat som vil vurdere om forholdet skal få konsekvenser for foretakets sentrale godkjenning

13 Funksjon Plan- og bygningsloven krever i utgangspunktet at gjennomføring av tiltaket fordeles i fem funksjoner :  Søke  Prosjektere  Kontrollere prosjektering  Utføre  Kontrollere utførelse NB! Egen samordnerfunksjon for utførelse forsvinner

14 Funksjon (2)  Katalogen gir en mer detaljert beskrivelse av hvilke oppgaver de forskjellige aktørene har  Ansvarlig søker er tillagt noen av de funksjonene som tidligere lå på ansvarlig samordner for utførelsen, f.eks.:  Være koordinator i hele byggesaken  være et bindeledd mellom utbygger og kommunen både under prosjektering og utførelse  samordne de ansvarlig foretak der ansvaret for prosjekteringen og/eller utførelsen er oppdelt  ivareta plan- og bygningslovens bestemmelser i hele byggeprosessen, slik at det ferdige produktet tilfredsstiller offentlige krav

15 Tiltakstype  Det er viktig at helheten i byggeprosessen ivaretas for å sikre at tiltaket blir i samsvar med de krav som stilles i plan- og bygningsloven og dennes forskrifter  Ansvarsretten er derfor knyttet opp mot tiltakstype og ikke etter betegnelsene på tradisjonelle fagretninger  Tiltakstypen beskriver arten av oppgave på et overordnet nivå. I den sentrale godkjenningsordningen gis det ikke godkjenning på mer findelt nivå  Inndelingen i tiltakstyper er gjort med utgangspunkt i de søknadspliktige tiltakene i plan- og bygningslovens § 93

16 Tiltakstype (2) Det skilles mellom tre tiltakstyper  Bygning (Bæreevne, stabilitet, klimaskall, alle andre bygningsmessige arbeider og installasjoner inklusive tverrfaglige forhold knyttet til energi, innemiljø, brann og lyd. Dessuten estetisk, funksjonell og miljøriktig utforming av bygningen og utomhusarealer knyttet til bygningen. I tillegg riving, endring og rehabilitering.)  Bygningstekniske installasjoner (Klimaanlegg, rør- og sanitærinstallasjoner, løfteinnretninger og anlegg for røykkontroll.)  Konstruksjoner og anlegg (Anleggskonstruksjoner som ikke er unntatt etter SAK §§5, terrenganlegg og vann- og avløpsanlegg. Dessuten landskapsutforming samt riving, endring og rehabilitering av anleggskonstruksjoner.)

17 Tiltaksklasse  Katalogen innholder ikke en spesifikasjon av hvilke oppgaver som ligger i den enkelte tiltaksklassen  Definerer tiltaksklasse i forhold til vanskelighets- grad og konsekvens av feil  Gir eksempler på plassering i tiltaksklasse

18 Tiltaksklasse 2 - eksempel  Byggverk, f.eks., skoler og lignende hvor konsekvensene for helse-, miljø- og sikkerhet er middels til store dersom det skulle oppstå feil eller mangler.  Middels vanskelige tiltak, f.eks. boliger i blokk og forretninger hvor konsekvensene for helse-, miljø- og sikkerhet er små til middels store dersom det skulle oppstå feil eller mangler.  Omfatter byggverk i brannklasse 2 og pålitelighetshetsklasse 2 der prosjekteringen skjer etter anerkjente forutsetninger, beregningsmetoder og tekniske prinsipper og store tiltak som krever spesielle utførelsesmetoder eller hvor forholdene til en viss grad gjør utførelsen vanskelig.

19 Krav til styringssystem  Hva/hvorfor/hvordan (Men ikke lengre noen oppskrift på hvordan man lager et kvalitetssystem)  Tilpasning til foretaket og aktuelle tiltak  Spesifikasjon av kjerneområder  Ikke et nytt krav  Skal egenerklæres for å få godkjenning  Beskriver hva foretaket driver med  Skal angis i foretakets system

20 Kjerneområder  Maks. ca. 30 stk. å velge i (spesifisert i katalogen)  Ett eller flere kjerneområder pr. foretak  Endres med endringer i foretaket  Søkbare  Eksempel på kjerneområder for prosjekterende for bygning kan f. eks. se slik ut: Utforming/arkitektur Bygningskonstruksjoner Geoteknikk/ingeniørgeologi Inneklima

21 Krav til utdanning og praksis  Ingen vesentlige endringer i krav til kvalifikasjoner  Det som er viktig at:  den samlede faglige ledelse har tilstrekkelige kvalifikasjoner innenfor de områder foretaket søker ansvarsrett for  den faglige ledelse har reell innflytelse i foretaket  Foretaket bestemmer selv hvordan den faglige ledelsen skal være organisert

22 Praktisering av ansvarsretten  Oppgaver som godkjent foretak ikke selv utfører  I foretakets styringssystem skal det klart fremkomme hva det selv er kvalifisert for og hvilke oppgaver det må innhente andre utøvere til å utføre  Systemet skal inneholde rutiner for å sikre at underentreprenøren eller underrådgiveren oppfyller vilkårene i godkjenningsforskriften for de oppgaver det stilles myndighetskrav til i regelverket  Kvalifikasjonsvurderingen som ellers ville ligget hos bygningsmyndighetene må foretaket som har ansvarsrett selv foreta.  Ivaretagelse av flere funksjoner I de fleste byggesaker kan/vil det være aktuelt at samme foretak ivaretar flere funksjoner samtidig forutsatt at det foreligger nødvendige godkjenninger.

23 Praktisering av ansvarsretten (2)  Deling av oppgaver Funksjonene for prosjektering, utførelse og kontroll kan deles opp etter fagdisipliner eller på annen måte  Ansvar for oppgaver i høyere tiltaksklasse I en byggesak hvor det meste av tiltaket er plassert f.eks. i tiltaksklasse 1 kan kommunen gi ansvarsrett til et foretak med godkjenning i tiltaksklasse 1 selv om en del av arbeidet ligger i tiltaksklasse 2.

24 Hvordan kan en godkjenning se ut? AS Snekkerglede har sentral godkjenning for ansvarsrett som: utførende for bygning i tiltaksklasse 2 Spesifiserte kjerneområder: bygningskonstruksjoner endring og rehabilitering


Laste ned ppt "25.06.2014 1 BE-dagene 2003 Ny og forenklet godkjenningskatalog Knut I. Edvardsen Norges byggforskningsinstitutt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google