Nasjonal energiomlegging og EUs energidirektiv.

Nasjonal energiomlegging og EUs energidirektiv.
(Direktiv 2002/91/EF av om bygningers energibruk) Konsekvenser og muligheter for regionale aktører i byggsektoren. Hvilke utfordringer byr det nye høgskolebygget på Kronstad på? Jon-Viking Thunes Teknisk Sjef EU-direktiv energi. HIB

14.06.05 EU-direktiv energi. HIB
Jon-Viking Thunes Siv.ing. VVS NTH/(NTNU) 1984 Teknisk sjef OPTICONSULT AS SINTEF (forsker) NTH (amanuensis) NORGES FORSKNINGSRÅD (rådgiver) HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS A/S OPTICONSULT A/S EU-direktiv energi. HIB

Et flerfaglig rådgivermiljø
EU-direktiv energi. HIB

Opticonsult omfatter 140 ansatte Hovedkontor med vel 115 ansatte i Bergen (samlokalisering Storetveit) Lokalkontorer i Stavanger, Stord, Odda, Førde, Florø, Svalbard Budsjettert omsetning på ca 120 mill. kr EU-direktiv energi. HIB

Personellressurs Dr. ing. Siv. ing Siv. øk. Land-skapsark Siv. agr. Ing. DAK-personell Økonomi/ sekretariat Total 2 45 1 65 13 9 138 EU-direktiv energi. HIB

Spesifikke kompetanseområder
Byggeteknikk Elektroteknikk, tele, data VVS, energi og miljø Geoteknikk/geologi VA Anlegg (inkl bro m.m) Arealplanlegging Brannrådgivning Samferdsel Landskapsarkitekter Prosjektadministrasjon Byggeledelse Byggelånskontroll Taksering El. taksering Opticonsult teknisk drift Forvaltning, drift, vedlikehold (program) Miljøfyrtårn Økoprofil EU-direktiv energi. HIB

Vi dekker de fleste prosjektoppgaver

“Energidirektivet” Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EC
Formålet: Effektivisere bygningers energibruk for å bidra til en bærekraftig utnyttelse av energiressursene. energieffektivisere bygningssektoren for både å bidra til reduserte klimagass-utslipp og økt forsynings-sikkerhet. EU-direktiv energi. HIB

“Energidirektivet” Fire hovedelementer
Innføre en felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk Innføre minstekrav for ”energiytelse” for nye bygg og bygninger som renoveres Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg Innføre periodisk inspeksjon av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg) over 12 kW og fyringsanlegg over 20 kW EU-direktiv energi. HIB

Plan – og bygningslov av 1997 REN: Veiledning til tekn. forskrift Kap. VIII Miljø og helse. Energibruk Varmeisolering. Hver ytre bygningsdel skal ha U-verdi lik eller lavere enn oppgitte normative referanseverdier angitt i tabell i § 8 – 21 i teknisk forskrift. Varmetapsramme. Energibehovet for å dekke transmisjons-varmetapet gjennom alle bygningsdeler skal ikke overstige en definert ramme. (Omfordelingsberegning). Energiramme. Byggets netto energibehov til dekning av transmisjons-, infiltrasjons- og ventilasjonstap skal ikke overstige beregnet energiramme. Det gjøres fratrekk for tilskudd fra belysning, personer, utsyr og sol. EU-direktiv energi. HIB

Varmebalansen for et rom

Dokumentasjon av energibruk EU – direktiv 2002/91/EC
Ny Energiramme. ET + EI +EV - r x ( eb + ep + eu + es) = Eramme Der r = %-andel utnyttbart varmetilskudd fra belysning, personer, utstyr og sol ET + EI + EV + Eb + Eu + Ekj = Eramme tot EU-direktiv energi. HIB

Minstekrav energiytelse (13 typer bygninger)
Småhus 150 kWh/m² Hoteller 230 kWh/m² Boligblokk 130 kWh/m² Restaurantbygg Barnehager 160 kWh/m² Idrettsbygg 180 kWh/m² Kontorbygg Forretningsbygg 270kWh/m² Skolebygg Kulturbygg 170 kWh/m² Sykehus 320 kWh/m² Bygning for lett industri, verksteder Sykehjem 210 kWh/m² Høgskoler hvilke krav har de? EU-direktiv energi. HIB

Bygningsnettverkets energistatistikk 2003
Bygningstype Antall bygg Totalt oppv. areal, m² Gj.snittlig temp. korr. spesifikk energibruk 62 Universitets- og høgskole bygninger 26 235,7 621 Bygn. med auditorie, lesesal m.v. 12 260,9 626 Annen universitets- og høgskolebygn. 13 218,9 EU-direktiv energi. HIB

1/4 plass 3/4 hus EU-direktiv energi. HIB

19/20 lavt 1/20 høyt EU-direktiv energi. HIB

Inne Ute EU-direktiv energi. HIB

Kulturaksen EU-direktiv energi. HIB

Hatter Tårn EU-direktiv energi. HIB

U-etasje EU-direktiv energi. HIB

2.etasje 3.etasje EU-direktiv energi. HIB

Bakkeplan EU-direktiv energi. HIB

Høgskolen i Bergen Ventilasjon Fleksibilitet i bygget / framtidige løsninger Optimalisering av sjaktareal / føringsveier Oppdeling i hensiktsmessige enheter, ønske om stor grad av lokal behovs tilpasset styring Gode inntakks / avkast løsninger Skilt inntak/ avkast (ikke kortslutning) Inntak hovedsakelig mot nord og øst Integrert i bygget og skjermet for kraftig vind, stor fysisk avstand Omrøring hovedsakelig / fortrengning delvis Varmegjennvinning på ca 80% Stor vekt på effektiv el. Bruk til vifter og pumper, mengde regulering m/ frekvensomformer EU-direktiv energi. HIB

Miljøplan Sentralt styringsverktøy
Høgskolen i Bergen Miljøplan Sentralt styringsverktøy EU-direktiv energi. HIB

Miljø: - Definisjon Økologi / Ytre miljø Byggets påvirkning på / samspill med de ytre omgivelser: LokalkIima ressursbruk og utslipp Estetikk Bestandighet Innemiljø Innemiljøets 7 søstre: Termisk miljø Atmosfærisk miljø Akustisk miljø Aktinisk miljø Psykososialt miljø Mekanisk miljø Estetisk miljø EU-direktiv energi. HIB

Fokuspunkter Definert av Statsbygg Ta hensyn til lokale klimaforhold ved orientering og plassering på tomten. Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/(m2 BTA år) Bygningskroppen skal tåle Bergensklima både med tanke på slitestyrke og lekkasjer. EU-direktiv energi. HIB

Fokuspunkter Ta hensyn til lokale klimaforhold ved orientering og plassering på tomten. Solforhold Vindforhold Topografi Transport EU-direktiv energi. HIB

Fokuspunkter Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m2BTA/år Bygningskropp Dynamisk fasade (utvendige persienner). Høykvalitets vindusglass. Ulike løsninger tilpasset fasaderetning. Dyp bygningskropp (mindre fasade pr gulvareal) Skjermede fasader i gårdsrom (infiltrasjon) Meget høy isolasjonsstandard og tette konstruksjoner Stor fokus på å unngå kuldebroer i konstruksjonen Fornuftige vindusarealer. Ingen glassfasader eller glassgårder EU-direktiv energi. HIB

Fokuspunkter Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m2BTA/år Tekniske anlegg Meget høye virkningsgrader i alle komponenter. Krav til SFP < Fokus på effektiv pumpedrift. Mengderegulering. Varmegjenvinning på 80% eller mer i luftbehandlingsanlegg. Overvåking, styring, regulering. Stor grad av lokal behovstyring. Hensiktsmessig oppdeling av systemenheter for fleksibel drift. Sentral driftsovervåking, styring og kontroll. Bruk av varmepumpeteknologi. Sesonglagring og gjenbruk av varme- / kjøle-energi i grunnen. EU-direktiv energi. HIB

Fokuspunkter Bygningskroppen skal tåle Bergensklima både med tanke på slitestyrke og lekkasjer. Tre hovedprinsipp for veggkonstruksjoner: Stenderverk med utvendig platekledning Standard glassprofiler med tette felt og glassfelt Teglforblendet yttervegg Takfall 1:50 med el.varme i taksluk (med automatikk) I alle skjøter og sammenføyninger følges generelt prinsippet om to-trinns tetting mot både vann og vind. EU-direktiv energi. HIB

Dessuten: Vekt på bruk av naturlige kjølemidler der dette er forenlig med andre forhold som sikkerhet m.m. Sikring mot utslipp av ulik art til jord, luft og vann Fettutskillere på kjøkkenavløp (ev. oljeutskillere) Spesialfiltre på avtrekk fra laboratorieskap m.v. Generell materialbruk ut fra hensynet til både innemiljø og ytre miljø (eks. unngå PVC, en del løsemiddelbaserte produkter m.m. Effektive systemer for minimering av forbruk av rent vann (vannmålere, effektiv armatur, m.m. EU-direktiv energi. HIB

Vurdering Bidrar til å få fokus på helt konkrete elementer i byggeriet. Bidrar til å føre prosjektet i en bestemt retning Bidrar til å bedre planleggingsprosessen Bidrar til å redusere motsetningene mellom ”god arkitektur” og miljøkonsekvenser Gir målbare resultater knyttet til miljøforhold Bidrar til å gi miljøbegrepet et konkret innhold Viktig at miljømålene ”henger i hop” og gjenspeiles i programkrav og kostnadsrammer EU-direktiv energi. HIB

Høgskolen i Bergen, Energibudsjett

Hva betyr innføring av energidirektivet
Vi vil få standardiserte metoder for beregning av de ulike indikatorer for ”energimessig yteevne”. I ny CEN-standard som er under utarbeidelse foreslås følgende slike indikatorer: Levert energi (vil normalt bety kjøpt energi. Viktig for å få med alle virkningsgrader/tap i oms/distr) Primærenergiforbruk. Beregnet ut fra levert energi og de aktuelle energislag. (Varmepumpe) CO2- utslipp. Beregnet ut fra levert energi og de aktuelle energislag. (Direkte miljøbelastning) Totale energikostnader. (Samfunnsøkonomi) EU-direktiv energi. HIB

Hva betyr innføring av energidirektivet
Bedre kontroll (lovpålagt) vil føre til bedre vedlikehold og dermed også bedre funksjon over tid. Sertifikatordningen vil kunne få direkte betydning for omsetningsverdien av bygningen. Dette vil bidra til sterkere fokus på de gode energiløsningene. Tvungen registrering av byggenes energidata vil bidra til betydelig bedre statistikkmateriell. Vil lettere kunne vurdere/sammenligne ulike bygg opp mot hverandre. (benchmarking) EU-direktiv energi. HIB

Hva betyr innføring av energidirektivet for Opticonsult
Enda sterkere fokus på de gode løsningene. Behovet for kompetente aktører i byggeriet vil øke. En god sertifiseringsordning vil direkte påvirke en bygnings omsetningsverdi og slik være med å øke ”verdien” av energieffektive løsninger. Utarbeidelse av energisertifikat og periodisk kontroll av både klimaanlegg og fyringsanlegg vil kunne utgjøre en (betydelig) oppdragsmengde, og vil kunne sikre bedre og mer velfungerende anlegg generelt. EU-direktiv energi. HIB

Directive on the Energy Performance of Buildings (EPBD)
”… trolig den mest betydningsfulle oppgraderingen av fagområdet VVS som noen gang har funnet sted i moderne tid.” ” Faglig sett ligger det an til at VVS-bransjen vil måtte være den sentrale aktør ved realiseringen og oppfølgingen av direktivet” Rolf Ulseth, Førsteamanuensis ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU uttalte dette i siste bladet NORSK VVS EU-direktiv energi. HIB

Høgskolen i Bergen, Maks effekt

Oppføring av nye bygg (Article 5):
Nye bygninger skal oppfylle minimumskrav til bygningers energieffektivitet. For bygninger med BRA > 1000 m² skal teknisk,miljømessig og økonomisk egnethet for alternativ energiforsyning vurderes og tas i betraktning. Slik vurdering skal utføres før arbeidene påbegynnes. For bygninger som oppføres, selges eller leies ut, skal et sertifikat for bygningens energieffektivitet fremlegges for eieren eller av eieren for kjøper eller leietaker (Article 7). EU-direktiv energi. HIB

Beregning av energieffektivitet
Beregningsmetoden skal minst omfatte følgende : bygningens termiske egenskaper (ytre bygningsskall og innvendig skillevegger osv.) Inkl også lufttetthet. varmeanlegg og varmtvannsforsyning, herunder isolasjonsegenskaper klimaanlegg ventilasjonsanlegg innebygget lysanlegg (hovedsakelig den sektor som ikke brukes til boligformål bygningens plassering og orientering, herunder uteklima passiv solenergisystemer og solbeskyttelse naturlig ventilasjon inneklima, herunder planlagt inneklima EU-direktiv energi. HIB

Indikatorer for energiytelse
Skal ta hensyn til positiv virkning av: aktive solenergisystemer og andre varme- og elektrisitetssystemer som bygger på fornybare energikilder (herunder VP ?). ”Levert energi” elektrisitet fra kraftvarmeanlegg. ( fjernvarme- eller nærvarmeanlegg for oppvarming eller kjøling naturlig lys Bygninger inndeles i forhold til egnet kategori EU-direktiv energi. HIB

Kriterier for sertifiseringsordning
Skal synliggjøre byggets energiflyt og forventede energikostnader Skal ta hensyn til norske behov, ikke bare direktivtekst Gi informasjon om energifleksibilitet, energibærer og byggets påvirkning på ytre miljø Forståelig og brukervennlig framstilling av opplysninger Informasjon skal være konsistent og holde høy kvalitet Ordningen skal være enkel og kostnadseffektiv å utføre og å administrere Enhetlig metode for nye/eksisterende bygg og for små/store bygg Informasjon registreres og systematiseres slik at den kan kobles til nasjonale databaser EU-direktiv energi. HIB

Nasjonal energiomlegging og EUs energidirektiv.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Nasjonal energiomlegging og EUs energidirektiv."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Nasjonal energiomlegging og EUs energidirektiv.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Nasjonal energiomlegging og EUs energidirektiv."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding