Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs Patrich Holmstrøm, Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs Patrich Holmstrøm, Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs Patrich Holmstrøm, Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010

2 Askeprosjektet – Mål og middel Overordnet målsetting: •Oversikt over aktuelle bruksområder for de ulike asketypene. •Komme fram til en konklusjon mht. om de aktuelle asketypene kan sees på som en ressurs. •Identifisere behov/områder for videre undersøkelser/ arbeider og forskning. Middel tilgjengelige: •Prosjektet har ca 180 timer tilgjengelig for en desktop-studie. •AvfallNorges FoU-midler har står for ca 40 % av kostnaden. •Øvrige sponsorer er Veidekke Gjenvinning, Dalane Miljøverk, GLT- Avfall, Fransefoss Pukk & Gjenvinning, Tønsberg Kommune, AvfallNorge Forbrenningsgruppen

3 Askeprosjektet – Innhold i rapporten 1.Introduksjon 2.Miljøvurdering 3.Regelverk og nasjonale strategier 4.Eksempel på bruksområder for aske 5.Svar fra spørreskjema til norske forbrenningsanlegg 6.Dokumentasjon og vurdering av norsk aske 7.Mulige bruksområder for norsk aske 8.Behov for FoU-arbeid vedrørende gjenbruk av norsk aske

4 Askeprosjektet – Norsk forbrenningsstatistikk StatistikkvariabelMengde (1000 tonn) Total mengde avfall til forbrenning981 Husholdningsavfall til forbrenning610 Næringsavfall til forbrenning371 Forbrenningsrester total146 Forbrenningsrester deponert66 Forbrenningsrester utsortert til materialgjenvinning 8 Forbrenningsrester annet72 FylkeBrenselForbrenningsrester (mengde 1000 tonn) FylkeTotalt DeponertUtsortertAnnet Østfold217417133 Oslo290554546 Hedmark120000 Buskerud6110901 Rogaland50130111 Hordaland98180116 Sogn & F.20000 Møre & R.666311 Sør-Trøndelag1722101 Troms91001 Finnmark51100 * Industribedrifter som tar imot avfall til forbrenning er ikke med i statistikken Mengder avfall og forbrenningsrester (tall fra 2008, Statistisk Sentralbyrå) Hele landet Fylkesvis

5 AnleggKapasitetMengde avfall til forbrenningType avfall Husholdningsavfall/annet avfall 2008200920082009 Hallingdal Renovasjon23 00020 61620 7008 779 / 11 8388 500 / 12 200 BIR Avfallsenergi AS110 00061 817101 98536 219 / 066 247 / 35 738 EGE Haraldrud100 000106 34476 07675 341 / 30 9970 / 76 076 EGE Klemetsrud150 000163 299180 877116 809 / 46 489180 877 / 0 Energos Averøy31 00031 82232 46924 796 / 7 02523 469 / 9 000 Energos Ranheim10 0007 6955 8350 / 76950 / 5835 Forus Energigjenvinning45 00045 24547 36735 974 / 9 27137 990 / 9 377 FREVAR KF92 00098 38797 34575 000 / 14 38780 884 / 16 465 Østfold Energi Rakkestad9 5009 0908 386285 / 8 8051 789 / 6 599 Hafslund Miljøenergi BioEl AS80 00036 77257 3323 677 / 33 0955 733 / 51 599 Hurum Energigjenvinning35 00039 50031 63337 525 / 1 97526 473 / 5 160 Senja Avfallsselskap10 8008 50011 5003 585 / 4 9153 800 / 7 700 Tafjord Kraftvarme AS65 000 (2008: 35 000)33 836 27 064 / 6 53227 064 / 6 772 Trondheim Energi Fj.v180 000164 490174 46198 694 / 65 79695 000 / 79 461 Østfold Energi Borregaard80 00081 62473 88479 817 / 1 80772 095 / 1 789 Returkraft AS, Kr.sand120 000 Norsk Varme- og Energiprod.14 900 Årdal kommune3 000 Totalt1 159 200908 987953 686623 565 / 250 627629 920 / 323 771 Askeprosjektet – Forbrenning per anlegg

6 Askeprosjektet – Kjemisk innhold i bunnaske Elementer Makroelementer (> 10 000 mg/kg) Aluminium (Al) Fosfor (F) Jern (Fe) Kalsium (Ca), Kalium (K), Silisium (Si), Magnesium (Mg), Natrium (Na) Titan (Ti), Mikroelementer (1000 { "@context": "http://schema.org", "@type": "ImageObject", "contentUrl": "http://images.slideplayer.no/7/1948896/slides/slide_6.jpg", "name": "Askeprosjektet – Kjemisk innhold i bunnaske Elementer Makroelementer (> 10 000 mg/kg) Aluminium (Al) Fosfor (F) Jern (Fe) Kalsium (Ca), Kalium (K), Silisium (Si), Magnesium (Mg), Natrium (Na) Titan (Ti), Mikroelementer (1000 10 000 mg/kg) Aluminium (Al) Fosfor (F) Jern (Fe) Kalsium (Ca), Kalium (K), Silisium (Si), Magnesium (Mg), Natrium (Na) Titan (Ti), Mikroelementer (1000

7 Askeprosjektet – Resultat 2006 - Ristetest L/S 10 KO- 003614 KO- 003612 KO- 003610 KO- 003609 KO-003607KO- 003608 KA- 010871 KO- 003375 KO- 003605 KA- 010872 KO- 003374 KO- 003373 Grense-verdi på utlekking fra avfall for mottak på deponi for inert avfall, L/S=10 Grense-verdi på utlekking fra avfall for mottak på deponi for ordinært avfall, L/S=10 Grense-verdi på utlekking fra avfall for mottak på deponi for farlig avfall, L/S=10 pH11,5711,8611,511,2711,7411,5011,5811,4411,3711,8511,2911,20 Ledn.evne, mS/cm 0,981,843,662,672,360,821,531,572,002,361,361,43 DOC4023326072471112101837235454666575265008001000 Al76475988661879410181033159387573111551021--- As<0,4 0,5225 Ba1,80,62,70,90,41,90,90,50,33,20,50,420100300 Be<0,05 0,5<0,05 --- Ca71893991588381511901296111910471136865915--- Cd<0,02 0,0415 Cl123216999472751038095251655165234182508182318608001500025000 Co<0,05 --- Cr0,110,510,170,060,350,05<0,020,080,100,380,060,260,51070 Cu19,69,6913,47,530,20,120,0515,112,76,301,512,22250100 F-2,51,72,63,71,52,01,50,92,01,61,50,910150500 Fe<0,1 0,2<0,1 0,1<0,1 0,2- Hg<0,005 0,010,22 K38670837913029134728762654713091048548487--- Li0,080,120,290,100,300,090,120,140,500,140,060,09--- Mg<0,2 --- Mn<0,05 --- Mo0,591,611,541,192,70,401,040,501,211,130,580,640,51030 Na14681917480140553485499102615002302206215341900--- Ni<0,05 0,14<0,05 0,41040 P4,43,73,1<0,053,40,80,71,92,03,02,31,0--- Pb1,42,71,70,20,10,71,50,70,12,50,2<0,10,51050 S2562,71,7724305196144110560311264568--- Sb3,770,290,740,820,330,680,510,200,40 0,310,180,060,75 Se0,02 0,030,060,040,050,020,05 0,010,060,030,10,57 Sn<0,1 --- Sr4,935,536,462,785,106,282,923,84,035,672,031,72--- Ti4,93<0,1 --- Zn0,61,13,00,61,10,50,80,20,42,00,4<0,1450

8 Askeprosjektet – Norsk regelverk – Gjenbruk av aske •Forurensningsloven §32: Håndtering av næringsavfall •Aske ansett som næringsavfall •Hovedregel: bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. •Forurensningsmyndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår •Hvis nytt produkt: Produktkontrolloven •§3 (om aktsomhet): Den som produserer, innfører, omsetter eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkning på helse og miljø skal viser aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. •Status Norge: •Gjenbruk av avfall som ikke er definert som inert avfall krever tillatelse •Ingen norsk veileder for gjenbruk av avfall til konstruksjonsformål. •Håndteres fra ”case to case”

9 Askeprosjektet - Nytt rammedirektiv for avfall •Implementeres i Norge i løpet av 2010 •Avfallshirarki: Skal gjelde som prioriteringsordning for avfallslovgiving og avfallspolitikk, for å gi skarpere fokus og økt bruk av virkemidler for å sikre utsortering og gjenvinning av ulike råstoff. 1.Forebygge at avfall oppstår 2.Gjenvinning 3.Materialgjenvinning 4.Bortskaffelse

10 •”End of waste”: Omfatter retningslinjer/kriterier for når avfall slutter å være avfall (ved gjenvinning). •Materialet kan brukes generelt til spesifikke formål •Materialet må kunne omsettes i et marked (må ha en verdi for noen) •Materialet oppfyller tekniske krav og tilfredsstiller gjeldende produktlovgivning •Anvendelse av materialet skal ikke ha negativ effekt på helse/miljø •Kommisjonen arbeider videre med spesifikke kriterier •Samme type krav som KLIF har satt tidligere. •jf Fakta-ark TA 1853/2002 ”Disponering av rene naturlig masser og gjenvunnet materiale”. NB! trukket tilbake Askeprosjektet - Nytt rammedirektiv for avfall

11 Askeprosjektet - Bunnaske - Praksis innenfor EU •Omfanget av gjenvinning av bunnaske fra avfallsforbrenning varierer sterkt innenfor EU. •De landene som har økt gjenbruk av bunnasken er de som har etablert standarder for gjenbruk, prøvetaking og kvalitetstesting. •Bruk krever er som regel søknadspliktig. •Eksempel på land hvor bunnaske tillates i konstruksjoner: •Danmark •Sverige •Finland (?) •Nederland •Frankrike

12 Askeprosjektet - Gjenbruk av bunnaske fra avfallsforbrenning i Norden LandBunnaske produksjon t/a Gjenvinning t/a Deponi t/a Danmark498,000 (2006)496.0002000 Finland60,000*Klassifiser dels som farlig avfall og ikke- farlig avfall. Planlagt brukt til konstruksjon på deponier. I hovedsak deponi (foreløpig) Island4,700 (2007)23002400 Norge150,000 - 200,000 (2006)** 0I hovedsak deponi Sweden693,149 (2008)Ca 589,000***Ca 104,000*** Fra Hjelmar et al. 2009

13 Askeprosjektet – Miljøvurdering – sentrale tema Informasjon om avfallet: •Totalinnhold av forurensningskomponenter •Utlekking: Kort sikt (C 0 ); Lang sikt (L/S 10) •pH (gir informasjon om utlekking av metaller) •DOC (gir informasjon om mobilitet av organiske forbindelser og metaller (Cu og Pb) •Geotekniske egenskaper (kornfordeling, permeabilitet, styrke) Informasjon om konstruksjonen •Plassering av avfallet •Volum, lengde, bredde Lokalisering •Arealbruk hvor konstruksjonen er plassert (sensitive områder: barnehager, drikkevannsforekomster etc) •Utlekking til resipient (grunnvann/overflatevann) Langtidsegenskaper •Utlekking •Stabilitet

14 Askeprosjektet - Eksempel Sverige (Håndbok 2010:1) Nivå 1Material med mindre enn lav forurensningsrisiko. Kriterier for totalinnhold og utlekking (lave verdier) Fri benyttelse av avfallet. Nivå 2Material med lav forurensningsrisiko. Konstruksjons- og stedsspesifikk miljørisikovurdering Søknadspliktig Nivå 3Material med høyere forurensningsrisiko Konstruksjons- og stedsspesifikk miljørisikovurdering Søknadspliktig (mer omfattende) Kriterier for totalinnhold og utlekking Indikatorer for vurderingsnivå

15 Askeprosjektet – Mulige bruksområder 1.Vei- og jernbanevoller 2.Deponikonstruksjoner 3.Deponering 4.Fyllmasser i ledningsgrøfter 5.Tildekking av gruveavfall 6.Sement og betong 7.Andre alternativer

16 Askeprosjektet – Behandling av bunnaske •(Optimalisering av forbrenningen – for lavest mulig karbon) Fysiske metoder •Separasjon av jern og andre metaller (magnet & virvelstrøm, men også sikting & risting) •Knusing (øker overflaten tilgjengelig for kjemisk reaksjon) •Sikting (gir flere fraksjoner og øker muligheten for separasjon av ulike materialer og bruksområder) •Risting (separerer materialer basert på densitet) Kjemiske metoder •Modning(for å senke pH og minke metallekkasjen) •Vasking(for å redusere lettløslige stoffer i bunnasken)

17 Askeprosjektet – Aske i veikonstruksjoner Behandlet bunnaske fra avfallsforbrenning •Testes i flere FoU-prosjekt i Sverige (langtidsforsøk) •Gode geotekniske egenskaper •Varierende lekkasje av tungmetaller •Veiledere for bruk i konstruksjoner •Forsøk av SGI og VTI i Sverige viser: Utlekkingsegenskaper lite forandret etter 10 år i veikonstruksjon, dvs. langtidsegenskaper bør studeres gjennom utlekkingstester (kolonne).

18 Materialer over, i og under tetningslaget •mellomdekking •avrettingsmasser •tetningslag •dreneringslag •filterlag •topplag •vegetasjonslag •veier •dreneringsgrøfter Askeprosjektet – Aske i deponikonstruksjoner 0,2 m vegetasjonslag 0,8 m topplag av grønnlutslam 0,5 m drenering av bunnaske 0,2 m tetningslag av grønnlutslam 0,5 m tetningslag av flyveaske lysimeter avfall drenering av pukk 2-8 mm Eksempel fra Älvkarleby avrettingslag av flyveaske tetningslag av FSA dreneringslag av slaggrus Eksempel fra Piteå


Laste ned ppt "AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs Patrich Holmstrøm, Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google