Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs Patrich Holmstrøm, Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs Patrich Holmstrøm, Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs Patrich Holmstrøm, Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010

2 Askeprosjektet – Mål og middel Overordnet målsetting: •Oversikt over aktuelle bruksområder for de ulike asketypene. •Komme fram til en konklusjon mht. om de aktuelle asketypene kan sees på som en ressurs. •Identifisere behov/områder for videre undersøkelser/ arbeider og forskning. Middel tilgjengelige: •Prosjektet har ca 180 timer tilgjengelig for en desktop-studie. •AvfallNorges FoU-midler har står for ca 40 % av kostnaden. •Øvrige sponsorer er Veidekke Gjenvinning, Dalane Miljøverk, GLT- Avfall, Fransefoss Pukk & Gjenvinning, Tønsberg Kommune, AvfallNorge Forbrenningsgruppen

3 Askeprosjektet – Innhold i rapporten 1.Introduksjon 2.Miljøvurdering 3.Regelverk og nasjonale strategier 4.Eksempel på bruksområder for aske 5.Svar fra spørreskjema til norske forbrenningsanlegg 6.Dokumentasjon og vurdering av norsk aske 7.Mulige bruksområder for norsk aske 8.Behov for FoU-arbeid vedrørende gjenbruk av norsk aske

4 Askeprosjektet – Norsk forbrenningsstatistikk StatistikkvariabelMengde (1000 tonn) Total mengde avfall til forbrenning981 Husholdningsavfall til forbrenning610 Næringsavfall til forbrenning371 Forbrenningsrester total146 Forbrenningsrester deponert66 Forbrenningsrester utsortert til materialgjenvinning 8 Forbrenningsrester annet72 FylkeBrenselForbrenningsrester (mengde 1000 tonn) FylkeTotalt DeponertUtsortertAnnet Østfold Oslo Hedmark Buskerud Rogaland Hordaland Sogn & F Møre & R Sør-Trøndelag Troms91001 Finnmark51100 * Industribedrifter som tar imot avfall til forbrenning er ikke med i statistikken Mengder avfall og forbrenningsrester (tall fra 2008, Statistisk Sentralbyrå) Hele landet Fylkesvis

5 AnleggKapasitetMengde avfall til forbrenningType avfall Husholdningsavfall/annet avfall Hallingdal Renovasjon / / BIR Avfallsenergi AS / / EGE Haraldrud / / EGE Klemetsrud / / 0 Energos Averøy / / Energos Ranheim / / 5835 Forus Energigjenvinning / / FREVAR KF / / Østfold Energi Rakkestad / / Hafslund Miljøenergi BioEl AS / / Hurum Energigjenvinning / / Senja Avfallsselskap / / Tafjord Kraftvarme AS (2008: ) / / Trondheim Energi Fj.v / / Østfold Energi Borregaard / / Returkraft AS, Kr.sand Norsk Varme- og Energiprod Årdal kommune3 000 Totalt / / Askeprosjektet – Forbrenning per anlegg

6 Askeprosjektet – Kjemisk innhold i bunnaske Elementer Makroelementer (> mg/kg) Aluminium (Al) Fosfor (F) Jern (Fe) Kalsium (Ca), Kalium (K), Silisium (Si), Magnesium (Mg), Natrium (Na) Titan (Ti), Mikroelementer (1000

7 Askeprosjektet – Resultat Ristetest L/S 10 KO KO KO KO KO KO KA KO KO KA KO KO Grense-verdi på utlekking fra avfall for mottak på deponi for inert avfall, L/S=10 Grense-verdi på utlekking fra avfall for mottak på deponi for ordinært avfall, L/S=10 Grense-verdi på utlekking fra avfall for mottak på deponi for farlig avfall, L/S=10 pH11,5711,8611,511,2711,7411,5011,5811,4411,3711,8511,2911,20 Ledn.evne, mS/cm 0,981,843,662,672,360,821,531,572,002,361,361,43 DOC Al As<0,4 0,5225 Ba1,80,62,70,90,41,90,90,50,33,20,50, Be<0,05 0,5<0, Ca Cd<0,02 0,0415 Cl Co<0, Cr0,110,510,170,060,350,05<0,020,080,100,380,060,260,51070 Cu19,69,6913,47,530,20,120,0515,112,76,301,512, F-2,51,72,63,71,52,01,50,92,01,61,50, Fe<0,1 0,2<0,1 0,1<0,1 0,2- Hg<0,005 0,010,22 K Li0,080,120,290,100,300,090,120,140,500,140,060,09--- Mg<0,2 --- Mn<0, Mo0,591,611,541,192,70,401,040,501,211,130,580,640,51030 Na Ni<0,05 0,14<0,05 0,41040 P4,43,73,1<0,053,40,80,71,92,03,02,31,0--- Pb1,42,71,70,20,10,71,50,70,12,50,2<0,10,51050 S2562,71, Sb3,770,290,740,820,330,680,510,200,40 0,310,180,060,75 Se0,02 0,030,060,040,050,020,05 0,010,060,030,10,57 Sn<0,1 --- Sr4,935,536,462,785,106,282,923,84,035,672,031,72--- Ti4,93<0,1 --- Zn0,61,13,00,61,10,50,80,20,42,00,4<0,1450

8 Askeprosjektet – Norsk regelverk – Gjenbruk av aske •Forurensningsloven §32: Håndtering av næringsavfall •Aske ansett som næringsavfall •Hovedregel: bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. •Forurensningsmyndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår •Hvis nytt produkt: Produktkontrolloven •§3 (om aktsomhet): Den som produserer, innfører, omsetter eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkning på helse og miljø skal viser aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. •Status Norge: •Gjenbruk av avfall som ikke er definert som inert avfall krever tillatelse •Ingen norsk veileder for gjenbruk av avfall til konstruksjonsformål. •Håndteres fra ”case to case”

9 Askeprosjektet - Nytt rammedirektiv for avfall •Implementeres i Norge i løpet av 2010 •Avfallshirarki: Skal gjelde som prioriteringsordning for avfallslovgiving og avfallspolitikk, for å gi skarpere fokus og økt bruk av virkemidler for å sikre utsortering og gjenvinning av ulike råstoff. 1.Forebygge at avfall oppstår 2.Gjenvinning 3.Materialgjenvinning 4.Bortskaffelse

10 •”End of waste”: Omfatter retningslinjer/kriterier for når avfall slutter å være avfall (ved gjenvinning). •Materialet kan brukes generelt til spesifikke formål •Materialet må kunne omsettes i et marked (må ha en verdi for noen) •Materialet oppfyller tekniske krav og tilfredsstiller gjeldende produktlovgivning •Anvendelse av materialet skal ikke ha negativ effekt på helse/miljø •Kommisjonen arbeider videre med spesifikke kriterier •Samme type krav som KLIF har satt tidligere. •jf Fakta-ark TA 1853/2002 ”Disponering av rene naturlig masser og gjenvunnet materiale”. NB! trukket tilbake Askeprosjektet - Nytt rammedirektiv for avfall

11 Askeprosjektet - Bunnaske - Praksis innenfor EU •Omfanget av gjenvinning av bunnaske fra avfallsforbrenning varierer sterkt innenfor EU. •De landene som har økt gjenbruk av bunnasken er de som har etablert standarder for gjenbruk, prøvetaking og kvalitetstesting. •Bruk krever er som regel søknadspliktig. •Eksempel på land hvor bunnaske tillates i konstruksjoner: •Danmark •Sverige •Finland (?) •Nederland •Frankrike

12 Askeprosjektet - Gjenbruk av bunnaske fra avfallsforbrenning i Norden LandBunnaske produksjon t/a Gjenvinning t/a Deponi t/a Danmark498,000 (2006) Finland60,000*Klassifiser dels som farlig avfall og ikke- farlig avfall. Planlagt brukt til konstruksjon på deponier. I hovedsak deponi (foreløpig) Island4,700 (2007) Norge150, ,000 (2006)** 0I hovedsak deponi Sweden693,149 (2008)Ca 589,000***Ca 104,000*** Fra Hjelmar et al. 2009

13 Askeprosjektet – Miljøvurdering – sentrale tema Informasjon om avfallet: •Totalinnhold av forurensningskomponenter •Utlekking: Kort sikt (C 0 ); Lang sikt (L/S 10) •pH (gir informasjon om utlekking av metaller) •DOC (gir informasjon om mobilitet av organiske forbindelser og metaller (Cu og Pb) •Geotekniske egenskaper (kornfordeling, permeabilitet, styrke) Informasjon om konstruksjonen •Plassering av avfallet •Volum, lengde, bredde Lokalisering •Arealbruk hvor konstruksjonen er plassert (sensitive områder: barnehager, drikkevannsforekomster etc) •Utlekking til resipient (grunnvann/overflatevann) Langtidsegenskaper •Utlekking •Stabilitet

14 Askeprosjektet - Eksempel Sverige (Håndbok 2010:1) Nivå 1Material med mindre enn lav forurensningsrisiko. Kriterier for totalinnhold og utlekking (lave verdier) Fri benyttelse av avfallet. Nivå 2Material med lav forurensningsrisiko. Konstruksjons- og stedsspesifikk miljørisikovurdering Søknadspliktig Nivå 3Material med høyere forurensningsrisiko Konstruksjons- og stedsspesifikk miljørisikovurdering Søknadspliktig (mer omfattende) Kriterier for totalinnhold og utlekking Indikatorer for vurderingsnivå

15 Askeprosjektet – Mulige bruksområder 1.Vei- og jernbanevoller 2.Deponikonstruksjoner 3.Deponering 4.Fyllmasser i ledningsgrøfter 5.Tildekking av gruveavfall 6.Sement og betong 7.Andre alternativer

16 Askeprosjektet – Behandling av bunnaske •(Optimalisering av forbrenningen – for lavest mulig karbon) Fysiske metoder •Separasjon av jern og andre metaller (magnet & virvelstrøm, men også sikting & risting) •Knusing (øker overflaten tilgjengelig for kjemisk reaksjon) •Sikting (gir flere fraksjoner og øker muligheten for separasjon av ulike materialer og bruksområder) •Risting (separerer materialer basert på densitet) Kjemiske metoder •Modning(for å senke pH og minke metallekkasjen) •Vasking(for å redusere lettløslige stoffer i bunnasken)

17 Askeprosjektet – Aske i veikonstruksjoner Behandlet bunnaske fra avfallsforbrenning •Testes i flere FoU-prosjekt i Sverige (langtidsforsøk) •Gode geotekniske egenskaper •Varierende lekkasje av tungmetaller •Veiledere for bruk i konstruksjoner •Forsøk av SGI og VTI i Sverige viser: Utlekkingsegenskaper lite forandret etter 10 år i veikonstruksjon, dvs. langtidsegenskaper bør studeres gjennom utlekkingstester (kolonne).

18 Materialer over, i og under tetningslaget •mellomdekking •avrettingsmasser •tetningslag •dreneringslag •filterlag •topplag •vegetasjonslag •veier •dreneringsgrøfter Askeprosjektet – Aske i deponikonstruksjoner 0,2 m vegetasjonslag 0,8 m topplag av grønnlutslam 0,5 m drenering av bunnaske 0,2 m tetningslag av grønnlutslam 0,5 m tetningslag av flyveaske lysimeter avfall drenering av pukk 2-8 mm Eksempel fra Älvkarleby avrettingslag av flyveaske tetningslag av FSA dreneringslag av slaggrus Eksempel fra Piteå


Laste ned ppt "AvfallNorge – Askeprosjektet Aske som resurs Patrich Holmstrøm, Gudny Okkenhaug, Mona Hansen Deponiseminar 28. oktober 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google