Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Margunn Aanestad Hvorfor er store IKT-systemer så vanskelige å lykkes med? 12. februar 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Margunn Aanestad Hvorfor er store IKT-systemer så vanskelige å lykkes med? 12. februar 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Margunn Aanestad Hvorfor er store IKT-systemer så vanskelige å lykkes med? 12. februar 2014

2 3

3 4

4 5 IKT ”VERKTØY” ”LØSNING” ”VIRKEMIDDEL” PROBLEM ? UTFORDRING ?

5 ”Klinisk Arbeidsflate”, Oslo Universitetssykehus 6 ”Dag 1” – 1. januar 2010 – Organisatorisk/administrativ fusjon ”Dag 2” - 1. juni 2010 – ”IKT-systemene skal være på plass” Mai Prosjektet kanselleres (kostnad ~160 mNOK) Aug Beslutter å innføre DIPS (2014), estimat 573 mNOK

6 7 Fra ”greenfield” til ”brownfield” systemutvikling Vi mangler ”lærebøker” for komplekse IKT-prosjekter !

7 Informasjons-infrastrukturer (II) •II-begrepet i kontrast til ”informasjonssystem” –Ikke ett enkelt, men mange IS –Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS (flere organisasjoner) –Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få) bruksområder, men med (potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter –Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp) –Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter) •Dette medfører: –Heterogenitet, avhengigheter, en annen dynamikk –Dette utfordrer tradisjonelle tilnærminger/metoder

8 Vårt forskningsfokus •Komplekse IKT-systemer og informasjons-infrastrukturer (II) •Hvordan forstå og håndtere ”sosio- teknisk kompleksitet”? –Hvordan utvikle, implementere, skalere, håndtere informasjonsinfrastrukturer? –Hvilke overordnede arkitekturer lar seg realisere/implementere/endre ? –Hvordan spiller ulike typer reguleringer (juridiske, økonomiske, institusjonelle) inn på informasjonsinfrastrukturene? •(GI-gruppen, Institutt for Informatikk) 9

9 Min egen forskning (helse) •Telemedisin i samhandling (lyd/bilde) –Samarbeid og opplæring av kirurger –Sunnaas sykehus – oppfølging av pasienter, støtte til distribuert rehabilitering •Digitalisering av sykehus-systemer –Rikshospitalet: overgang fra papirbasert til digital journal •Etablering av pasient-retta løsninger –Pasient-grensesnitt mot sykehus-journal, sikker mail-kommmunikasjon, egenarkiv, m.m. 10

10 Vi hører ofte at: ”Vi må ha sterkere styring!” •”Vår vektlegging av lokal læring bør leses som en kritikk av dagens diskurs, som anser sterkere styring, fastere grep og mer konkrete krav for å være løsningen på innføringsproblemer.” (s. 169)

11 Ikke ”utrulling”, men lokal ”rotfesting” av ny teknologi: •Tilpasning, eksperimentering og læring etter implementasjon •Endring av IKT- løsningen, arbeidsrutiner, organisering, kunnskap osv.

12 Nasjonale, sentralt styrte initiativer •Utfordring: ”Kollektive handlingsdilemmaer” –Individuell rasjonalitet -> kollektiv irrasjonalitet –”Sitte på gjerdet” •Påstand: tradisjonell tilnærming er sårbar for denne type dilemmaer. •Spørsmål: Kan man prosjektere slik at man unngår dilemmaene? •Alternative strategier

13 •Eksempler på alternative strategier: •Fürst Forum, ”Blårev”, Well Interactor, Nord-Norsk Helsenett •Storbritannia: •Summary Care Record (England) versus Emergency Care Record (Skottland) •Danmark: •GEPJ versus SUP (e-journal i sundhed.dk) •Alternative strategier er: –Problemløsende heller enn visjonære –Prioritering og sekvensering av mål, ikke alt på en gang. –Kobler investering og gevinst tettere (for hver deltaker) –Minimere avhengigheter av eksterne parter –Ikke ” politiske” men ”organisk” definerte milepæler

14 Eksempler på alternative strategier: •”Kultivering av installert base” –Kultivering – motsats til ”konstruksjon” •”Bootstrapping” –Bruk det du har, ikke gjør deg avhengig av det du ikke har. ”Deliver a better today, rather than promise a better tomorrow”. •”Fleksibel standardisering” –En selvmotsigelse? Hierarki av standarder (lokale behov), gateway-standarder 15

15 EPJ i Danmark •Sundhedstyrelsen: –Grundstruktur for EPJ (G-EPJ) –Avsluttet •Vejle, Viborg og Århus amt –Standardiseret Udveksling av Patientdata (SUP) –I dag: e-journal i sundhed.dk 16

16 Hva karakteriserer vellykkede prosjekter? –Gir rom for langvarige prosesser preget av læring, ikke ovenfra og ned-kontroll –Tar hensyn til eksisterende systemer: transisjons- eller migrasjons-strategi like viktig som å definere målbildet –Tenker ikke ’utrulling’, men ’innrullering’ – erkjenner at det er en ’politisk’ prosess hvor interessemotsetninger (knyttet til kostnader og gevinster) må håndteres 17

17 Virker det? •HISP (Health Information Systems Program) –www.hisp.uio.nowww.hisp.uio.no •Aksjonsforskning for informasjonshåndtering i primærhelsetjenesten i utviklingsland –Startet i post-apartheid Sør-Afrika 1994 –Deltakende prototyping, kapasitetsbygging, nord- sør-sør-nettverk –Åpen kildekode, lav ressursbruk (studenter) 18

18 Dental unit 1 PAWC City Health Clinic 1 54 private medical pract. Geriatric Services MOU (Midwife& obstetric unit) PAWC 23 private dental pract. 12 private pharmacies Private hospital: 31 medical specialists Day Hospital DNHPD UWC Oral Health Centre City Health Clinic 2 City Health Clinic 3 City Health Clinic 4 City Health Clinic 5 Dental unit 2 PAWC Dental unit 3 PAWC NGOs School Health DNHDP Pretoria Groote Schuur Hospital PAWC DNHDP Western Cape City Health MITCHELL’S PLAIN DISTRICT Environmental office Mandalay Mobile clinic RSC Youth Health Services Psyciatric hospital PAWC RSC Outside hospitals Births Deaths Notifiable diseases New /emerging flow of information South Africa after Apartheid: - fragmented and top down health structure - inequity in health services delivery Problem: Reporting structure centralised

19 Vanlig problem: Mye data samles inn (og rapporteres oppover) men kommer ikke til nytte lokalt

20 DHMT Kivunge Gomani Matemwe Nungw Chani Mkokoti Pwani mchangani Kijini Jongowe District North A Safe motherhood Malaria HIV/AIDS Drugs Nutrition STI EPI TB Statistics unit ETC. Human resources Zone (?)

21 District HMIS Kivunge Gomani Matemwe Nungw Chani Mkokoti Pwani mchangani Kijini Jongowe Integrated HMIS District North A Safe motherhood Malaria HIV/AIDS Drugs Nutrition STI EPI TB Statistics Human resources Zonal HMIS Central HMIS Minister Of Health Dir. Planning Other directors National Statistics Other stake holders

22 Visjon: ”Information for Action” at lokale ledere bruker data til bedre styring av helsetjenestene

23 HISP – Health Information Systems Programme Nasjonal løsning Programspesifikk Pilot

24 25

25 26

26 27

27 Konklusjon •IKT er ikke bare ”verktøy” eller ”virkemiddel” men en utfordring i seg selv –Vi må ’leve med’ kompleksitet –Standardisering og ’sterkere styring’ er ikke et vidundermiddel –Vi må minimere kompleksitet, ikke skape det •Alternative strategier: –kultivering, bootstrapping, fleksible standarder


Laste ned ppt "Margunn Aanestad Hvorfor er store IKT-systemer så vanskelige å lykkes med? 12. februar 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google