Arkitektur Odda Ungdomsskole – modernistiske bygninger med naturmaterialer, glass og betong. Del 1-utvendig.

Presentasjon om: "Arkitektur Odda Ungdomsskole – modernistiske bygninger med naturmaterialer, glass og betong. Del 1-utvendig."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arkitektur Odda Ungdomsskole – modernistiske bygninger med naturmaterialer, glass og betong. Del 1-utvendig.

2 Innledning Jeg har prøvd å beskrive det jeg ser og opplever ved en del av bygningene på Odda Ungdomsskole, utenfra og inni. Jeg har også vært en tur på teknisk etat sitt kontor og fått sett gamle arkitekttegninger, både fra den eldste og den nyere delen av skolen. Noen opplysninger har ført til engasjement blant andre lærere og rektor. Da det ble snakk om kobbertak, gikk flere av oss for opp på loftet for å se om vi kunne komme opp på selve taket. Det gikk ikke, men jeg fikk sett litt på takkonstruksjonen der oppe, i tre, fra innsida. Vi fikk etterhvert bekreftet at sørsida av taket på skolen var av kobber. Etter henvendelse til Norsk Vasskraft og Industristadmuseum i Tyssedal, fikk jeg tilsendt fem gamle foto fra området ,før og etter at skolen ble bygd. Det skjedde en stor utbygging i området, både av private og offentlige bygg , på og 70-tallet . Det ble et eget senter med post og butikker like ved skoler og boliger på flaten på Eide. Odda kommune ville framstå som en moderne kommune, med moderne arkitektur, og til kommunen sitt 50-årsjubileum ble det bygd et atriumshus like ved Odda Ungdomsskole, på nordsida. Det skulle vise at Odda var moderne kommune. Det var stort behov for arkitekter i Odda på denne tida .Arkitektkontoret Sekse og Mannsåker tegnet etter hvert ca.1000 bygninger i området, også nybygget til ungdomskolen, som stod ferdig i I bakhodet har jeg hatt funksjonalistiske bygg og funksjonalister som også la vekt på naturlige og holdbare materialer ved siden av konstruksjoner med søyler og betongdekke. Artikulering av fasaden med for eks. runde former og vinduer i sammenhengende bånd ser vi i nybygget. Jeg ser at det er sammenheng mellom den gamle og den nye delen av skolen, selv om de er ulike og den nyeste delen har andre løsninger på konstruksjon og rominndeling. Den eldste delen, fra 1957, virker mer monumental med inngangspartiet midt på, og en bred horisontal takgesims(som heller innover) som dominerende for hele bygget, men som også gjør at bygget virker lettere øverst. Det har vært interessant å se nærmere på bygget og jeg har merket meg ting jeg ikke har sett ,eller tenkt over før. Bygningene virker forholdsvis velholdte, selv om det stadig er ting å utbedre, slitte golv, - rekkverk i tre,- dører, punkterte vinduer osv. Det er noen som ønsker å forandre på bygget for å tilpasse det til ny bruk, for eksempel å bygge ut glassveggen i aulaen til et større scenerom for opptredener og konserter. Inntrykket av og karakteren til bygget og rommene endres etter hvert som nye ting plasseres både inne og utenfor. Skaterampen under 2. etasje ved musikksalen, er plassert der fordi ungdommenes behov for en tørr plass å skate ble prioritert. Det har vært interessant å se at arkitektene for bygget, har tenkt på det som kan synes å være detaljer eller mindre viktig. De var opptatt av tresorter/beplanting utenfor for å skape et helhetlig miljø(det vises på oversiktsplan-tegninger). Jeg tror jeg har fått økt respekt for det arbeidet som ligger bak bygget ved å studere det nærmere, også detaljene og omgivelsene. Det kjennes som at jeg har fått et større eierforhold til bygget.

3 Eide før utbygging, før krigen?
Eide rundt 1967?

4 Odda Kommune var byggherre. Bergensarkitektene Per og sønnen Halvdan B
Odda Kommune var byggherre. Bergensarkitektene Per og sønnen Halvdan B. Grieg tegnet bygget. Det var stor byggeaktivitet i Odda på denne tida og stort behov for arkitekter. Mange bygg, både offentlige og private ble reist i de kommende årene i Odda. Vi ser mange moderne og funksjonalistiske bygninger som ble reist utover i 60 og 70-årene.

5 Oversiktsplan Odda Høgre Skole
Gymnastikkbygningen til venstre, overbygg, hovedbygningen med inngangspartiet. Kurvene i landskapet er lagt inn, en dam og trær. Vaktmesterbygningen er ikke tegnet inn her.

6 Plantegning over ungdomsskolen(Odda høgre skole)
Plantegning over ungdomsskolen(Odda høgre skole). Gymnastikksalen til venstre, vaktmesterboligen til høyre. Sløydsalene til høyre i hovedbygningen. Gymnastikkbygningen med garderobedelen, overbygget og gangen som leder til aulaen og som fortsetter videre gjennom hele bygget.

7 Odda Høgre skole, bygd 1957 Her ser vi hovedbygningen på Odda Høgre Skole,(nå Odda Ungdomsskole),slik den så ut før nybygget kom. Helt til venstre ser vi litt av gymnastikkbygget med garderober, og helt til høyre ser vi vaktmesterboligen med flatt tak . Der er det ingen vinduer mot skoleplassen. Innenfor hovedporten(den er lav, av jern og kan lett åpnes) står mange sykler parkert. Det flagges. Ukjent årstall. Fotograf: Eidnes. Arkivfoto. Norsk Vasskraft og Industristadmuseum,NVIM. Da jeg så dette fotoet, la jeg merke til at vinduene var ei stor rute , ikke er delt nederst slik som nå. Fasaden er i teglstein. Vinduene var tidligere av teak og det er mange vinduer. Taket har kobberplater mot sør. Selv om bygningskroppen virker stor og bastant , syns jeg det virker åpent og luftig rundt bygget .Det har preg av natur men har en stram form. Det virker velstelt og ordentlig. Det er ikke spart på holdbare materialer.

8 Snittegning av den eldste delen av ungdomsskolen
Taket skrår ned mot midten fra alle sider og er belagt med metallplater på den synlige delen. Det gjør at det er lettere å arbeide på taket.

9 Takkonstruksjoner på loftet
Det er nytt ventilasjonsanlegg på bygget og det er store installasjoner med rør også på loftet. Antagelig er det gjort en del forandringer på taket. Det spørs om det er flatt oppå?

10 Hovedinngangen ved Odda Ungdomsskole.
Her ser vi vinduer og dører i glass. Et rektangulært, inngangsparti som stikker ut fra veggen, lyst grått, i pusset og malt betong. Det står to slanke, runde søyler på hver sin side av døra. Jeg ser den rødbrune mursteins-veggen til skolebygningen bakenfor, med store vinduer. De står på rekker over hverandre, og ved siden av hverandre, og er delt av en sprosse i nederste del. Den nederste delen kan åpnes, men det ser du ikke her. Omgivelsene speiler seg i vindusrutene og vi kan se inn i aulaen innenfor. Hvordan opplever jeg hovedinngangen til skolebygningen? Den virker solid, lys og åpen, selv om døra er lukket. Jeg ser inn i det store rommet innenfor når jeg står ved inngangen. Det svarte teppet som henger ned foran vindusveggen i aulaen gjør at det kommer mindre lys gjennom. Tanken til arkitektene var nok at det skulle komme mye lys fra begge sider. Dørene åpner seg automatisk når jeg nærmer meg, her er det lett å komme inn og å gå ut igjen. Hvordan var dørene da skolen ble bygd, mon tro?

11 Skolen sett fra sørvest
Her ser vi skråningen i søylene og i taket. Det myker opp det strenge og rette. Det horisontale er vektlagt Jeg trodde først at nybygget hadde tatt etter vindusutformingen fra dette bygget, men på gamle bilder ser vi at vinduene ikke var delt nederst, slik som nå. Trærne kaster skygger på fasaden og det er en kontrast til de strenge geometriske formene.

12 Plan over etasjene på den eldste delen av skolen
Kjeller,1., 2.,og 3.etasje. Det går en gang gjennom hele bygningen på langs og i vest fører den inn til inngangen til garderobene i gymnastikkbygget.

13 Gymnastikkbygningen fra sør
. Her ser vi uværsskuret på enden av bygningen. Taket er en forlengelse av taket over garderobedelen av bygget. Det er breie, flate og skrådde søyler,(de skrår innover fra øverst mot nederst)og de vises langs hele sørsiden av bygget. Tre av søylene mot vest ses delvis. De stikker ut fra bygningskroppen, (lagerskuret for mopeder, som ligger i hjørnet av bygningen mot sørvest ). Dette er betong som er malt lys grå på søylene og på venstre del av bygget. Det er rødmalt treverk på lagerskuret og gymnastikksalene, som ses øverst. Denne delen av bygget har et åpnere og mer innbydende preg enn nordsida, med skoleplassen og plener foran. Rødfargen på treverket har slektskap med rødfargen i mursteinen på hovedbygget. De skrå linjene i søylene og skråningen på taket på hovedbygningen er visst det eneste som bryter med de horisontale og vertikale linjene.

14 Glassveggen og heltredøra i veggen på overbygget-sett fra sør.
Denne veggen og døra markerer utgang/inngangspartiet til skolen mot nord. Vi ser hva som er på andre sida, det virker åpent og lyst. Ingenting å skjule.

15 Overbygget med glassveggenog dør og vinduslister i trevek
Jeg ser hva som møter meg på andre sida av veggen og får lyset fra sola mot meg midt på dagen. Det gir et lett preg til inngangen. Her pleier jeg og de fleste lærerne å gå inn om morgenen.

16 Garderobedelen av gymnastikkbygningen
Betong. Vannrett vindusrekke øverst på veggen mot øst. Vinduene er av teak. Vannrette linjer i betongveggen under vindusrekka. Tak som går godt utenfor veggen og som forsterker de horisontale linjene og gir inntrykk av noe kraftig og bastant. Denne sida virker solid og bastant, litt kjedelig, men ikke stygg.

17 Endeveggen av garderobe-delen mot nord
Endeveggen av garderobe-delen mot nord. Overbygget mellom bygningene, med en glassvegg, og hovedbygningen til venstre. Flate tak, betongvegg og mursteinsvegg(hovedbygningen til venstre). Glassvegg i overbygget. Dør av tre i betongveggen. Vindu over døra. Det lave garderobebygget kommer mellom de store bygningsdelene .Preg: Solid, tyngde i byggene, men glassveggen i overbygget gjør at lyset kommer mellom bygningskroppene og gir innsikt mot skoleplassen. Det gir et lettere preg enn det ellers ville ha gjort. Det er litt luft mellom de store bygningskroppene. Det er solide og holdbare materialer.

18 Gymnastikksaler mot vest.
Vinduene ligger øverst på veggen på en vannrett rekke, 3x2x9, adskilt av søyler som ser ut til å være bærende. Bygget kan virke tungt utenfra på denne siden. Vannrette linjer i muren forsterker det horisontale og gir samtidig et løsere preg på veggen, slik som på motsatt side.

19 Glassveggen sett fra vest på nordsida av bygget
Glassveggen midt på nordsida av bygget stikker litt ut fra resten av bygningskroppen. Sett fra denne sida, virker glassveggen slik at bygget virker kortere, det bryter ut fra den lange nordveggen og gjør at vi ikke ser resten av bygget østover.

20 Glassveggen sett fra nord
Her synes jeg glassveggen gjør at mursteinsbygningen virker lettere. Lyset og omgivelsene speiler seg i disse rutene. Taket med sine metallplater, inndelt i ruter har slektskap med rutene i glassveggen. Nederst ser vi et blått bånd som strekker seg over hele bredden av vindusveggen. Lerretet som henger ned på innsida av veggen, trefjølene som skal beskytte veggen innenfra nederst, og punkterte glass gjør at virkningen/speilingen ikke blir så fin. Det blåe båndet minner meg om blåfarger i andre modernistiske bygg. Arkitektene skrev på tegningene sine hva slags trær og busker som skulle plantes ved bygget.

21 Odda Ungdomsskole sett fra sør
Odda Ungdomsskole sett fra sør. Idrettsplassen i forgrunnen , nybygget(1974) til høyre. Fotografert 2013. Her ser vi den store, åpne, idrettsplass med den treetasjes mursteins-bygningen i bakgrunnen og en lavere bygningsdel, til høyre(den nyeste delen), delvis i flukt med og delvis vinkelrett på denne bygningen. Gymnastikkbygget med garderober ligger til venstre for denne). Bygningen rammer inne eller stenger av den store sletta den ligger på. Vi aner at dalen fortsetter innover bak skolen. Skolen ligger som et stengsel for utsikten, men også som en beskyttende mur. Dette er solsida(sør) med hovedinngangen tydelig markert med utstikkende,( fra resten av bygningskroppen), rektangulær form i betong. Fasaden er i teglstein på den eldste delen og i naturbetongplater på den nyeste delen. Veggen på nybygget som peker mot oss har også vært dekket av plater i naturbetong. Vinduene i den eldste delen skolen har vinduer avdelt av vegg i mustein. Nybygget har sammenhengene vindusrekker og den utstikkende delen av bygget mot sør har et åpent uterom. Søylene som bærer bygget vises tydelig. Bygningskroppene har slektskap i form og material. Jeg synes at det lyse metallet øverst på hovedbygningen gir bygget en åpnere form enn det ellers ville vært med mur, for eks.

22 Her ser vi et gammelt foto av flaten, før idrettsplassen og skolen ble bygd. Arkivfoto:NVIM Tyssedal. Ukjent årstall. Idrett har vært viktig i Oddasamfunnet, turn, friidrett, svømming, boksing.. Det har nok vært naturlig å tenke at idrett, ungdom og skole passet sammen. Kommunen hadde god økonomi og satset på det moderne.

23 Fasade mot vest

24 Odda Ungdomsskole sett fra sørøst, nybygget
Her ser jeg en flat rektangulær bygningskropp på søyler med en dominerende lys vegg i fronten. Vinduene er plassert som sammenhengende bånd i 2.etasje mot øst. 1.etasje er trukket inn under 2. etasje og det er et åpent rom under, i sørenden av bygget, med en åpen trapp som fører opp til 2.etasje,. I 1.etasje har de nærmeste vinduene form som et buet bånd som følger den buede veggen. Vinduene i 1 .etasje er smalere enn i 2.etasje.Bygningen ligger på en flate med fjell i bakgrunnen. Bygningene virker tunge i formen men den åpne 1.etasjen med søylene, lyset som kommer fra denne siden av bygget, og den åpne plassen foran gjør at det virker mindre massivt.

25 Plan over nybygget mot sør.
Det ble etter hvert behov for flere rom på skolen og det ble satset på ny formingsavdeling med tegnesal, tekstilrom, tre-og metallavdeling, musikksal og grupperom til aktiviteter,( som skoleavis). Planen viser plasseringen av bygget. Veggen i musikksalen er tegnet som en bue.

26 «Nybygget «ble tegnet av Mannsåker og Sekse. Det ble ferdig i 1974.
Ungdomsskolen sett fra sørøst med «Nybygget» i forgrunnen. Søylene og betongdragerne/bjelkene er godt synlige. Trapp opp til sløydsalen med lagerrommet rett innenfor inngangsdøra. Horisontal vindusrekke til sløydsal og tekstilformingsrom. Musikksal i 1.etasje.Vinduene i musikksalen har vindusrekke i bueform

27 Fasadetegninger av nybygget
Øverst ser vi fasaden mot øst, der musikksalen ligger i den sørlige delen. Den bua veggen har smalere vinduer enn resten. Nederst er fasaden mot vest, der det også er vinduer inn til musikksalen slik at lyset kan komme fra begge sider.

28 På hver tegning står det hvem som har tegnet den
«Nybygget» ble tegnet for snart 40 år siden.

29 Hovedbygningen(1957) før nybygget, foto: ukjent år

30 Fasadetegninger

31 Nybygget sett fra sør Jeg synes at endeveggen som er slett og malt lys grå skiller seg veldig ut fra resten av bygget på venstre side. Jeg kan ikke tenke meg at det har sett sånn ut fra starten. Denne ble pusset for noen år siden fordi det falt stykker ned fra veggen, og det var farlig.

32 Nybygget nærmest, ved siden av den eldste, på nordsida
Her ser vi at det er brukt murstein i fasaden på begge byggene .I tillegg er det naturbetong(plater) i fasagden på nybygget. Her stikker 2.etasje lenger fram enn 1.etasje,vi ser betongbjelkene tydelig på utsida, og det er en sammenhengende vindusrekke. Linjer i nybygget går i flukt med dem i det eldre bygget. Jeg synes det er fin sammenheng og slektskap mellom de to byggene, selv om de er ulike.