Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vakt- og sikkerhetsbransjen 11.11.08 Jon Ambrosius Svenningsen Rosenvik AS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vakt- og sikkerhetsbransjen 11.11.08 Jon Ambrosius Svenningsen Rosenvik AS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vakt- og sikkerhetsbransjen Jon Ambrosius Svenningsen Rosenvik AS

2 Vakt- og sikkerhetsbransjen Jon Ambrosius Svenningsen Rosenvik AS

3 Vakt- og sikkerhetsbransjen Jon Ambrosius Svenningsen Rosenvik AS

4  Del 1: Hvorfor bygge et godt omdømme?  Del 2: Hva er det?  Del 3: Hvordan ?

5 1. Tilfører en psykologisk merverdi til dine varer (tillit) og tjenester ( dersom vanskelig å vurdere: Blir vurdert som bedre ved godt omdømme ) 2. Reduserer risiko for beslutningstaker ( trygt; får ikke skarp kritikk for å ha handlet fra markedsleder ) 3. Hjelpe kunden i valgsituasjon ( eks.: Shampo ) 4. Mer tilfredse ansatte ( halo effekt ved undersøkelser: er omdømmet godt påvirker det vår vurdering av tilfredshet ) 5. Bedre kvalitet på ansatte ved rekruttering ( målinger av mest attraktive selskap å jobbe i ) 1 Fra: Dowling, G. (2001)

6 6. Økt effektivitet i salg og markedsføring ( troverdighet pga godt omdømme gir bedre mottakelse av budskapet ) 7. Fremmer introduksjonen av nye produkter ( som i pkt 6. ) 8. Sterkt signal til konkurrenter ( hvis vi gjør det vil de…, eksempel Procter & Gambler v/ priskutt eller nye produkter ) 9. Tilgang til de beste tjenesteleverandørene/ underleverandørene ( eks.: reklamebyrå: referansekunde Mercedes )

7 10. Ny sjanse ved krise ( eks.: Tine, Terra, Gilde ) 11. Lettere for selskapet å skaffe kapital 12. Økt forhandlingskraft i salgskanalene ( de ønsker deg inn, påvirker pris, plassering mm ) 13. Fungerer som forpliktelse i forhold til prestasjon ( vi kan ikke levere dårlige varer til Rolls Royce => skjerpet… )

8 What you are speaks so loud, I can't hear what you say 1 1 Ralph Waldo Emerson, amerikansk forfatter og poet

9  Mange ord uten presise definisjoner, eller med flere definisjoner ( eks.: fotball? )  Forsøke å avklare/utdype:  Omdømme brukes om produkter, mennesker, selskap med mer  Merkevarer, image, omdømme – hva er hva?  Sitter i hodet til mennesker – hvordan lagrer og bruker vi informasjon?

10  Flere definisjoner og vinklinger  Merke (brand): Identifisere og differensiere (American Marketing Association)  Merkeverdi: Kjennskap og fordelakige assosiasjoner (Keller 1993)  Målet med et merke er å gi opplevd tilleggsverdi til kjøperne (Amber & Barwise 1998)  Og den enkleste (ofte det beste): Et merke er et løfte

11 Etablert løfte Verdi oppfatning Kjennskap Merkenavn (varemerke)

12  Sentralt, enten vi snakker om merkevarer eller omdømme  Hva er det, og hvordan skapes de og hvordan lagrer vi dem?

13 Lukten av en bestemt sololje: Playa del Ingles – de jeg reiste sammen med og dem vi traff – hendelser – ting vi kjøpte – sol – sand – bilder fra turen Hvorfor? Hvordan fungerer minnet?  Vi husker best sanseinntrykk (som lukt, smak, bilder)  Metaforer er relativt sterke, ord vanskelig å huske Likevel kommuniserer vi veldig ofte med ord…

14 Du får snart se et ord, bruk 5-10 sekunder:  Hva er de første assosiasjonene du får?

15 VOLVO

16 Volvo Sikkerhet/ trygg Svensk Familiebil Design (kjedelig, stor) Personlige minner/ erfaringer •Eid selv/ kjente •Kjøretur/ hendelse Typisk eier/sjåfør Medel-Svensson Modeller Pris Kvalitet Hvordan oppstod de?

17  Menneskets minne består av et sett med knutepunkter og kjeder  Knutepunktene er lagret informasjon knyttet sammen av kjeder som varierer i styrke  Aktiviserer og finner igjen informasjon gjennom en spredningsprosess fra knutepunkt til knutepunkt

18  Knutepunkt aktiveres av andre knutepunkt ved 1. Ekstern informasjon knyttes til knutepunktet 2. Lagret informasjon finnes igjen i langtidsminnet  Nærhet (styrke) og likhet (antall kjeder mellom dem) avgjør om et gitt knutepunkt aktiveres

19  Merkeverdien er knyttet til assosiasjoner, kunnskap og forestillinger, hos målgruppen  Kjenne igjen og skille alternativer  Fornøyd: Klar tendens til å velge igjen  Velrenommert: Reduserer opplevd risiko  Letter kjøpsprosessen: Redusert behov for informasjon

20  Merke: Assosiasjoner som er sterke, positive, unike og varige  en mental konstruksjon - et bilde (= image)  Assosiasjonene, det vi lagrer, må kunne knyttes til noe: En knagg vi kan henge det på  Knaggen er et navn, en logo ( eller design/ lyd/ karakter med mer - merkeelementer )  Skifter du navn kan du bli kvitt negative assosiasjoner - og samtidig miste det meste av det du har bygd opp!

21  Oppsummert, merkevare: Kjent + sterke, positive, unike og varige assosiasjoner knyttet til merket  Likhetstrekk med omdømme: Dersom vi sammenligner med et selskapsmerke (corporate brand) nærmer vi oss en definisjon på omdømme…

22  Omdømme er  summen av en bedrift/organisasjons lagrede erfaringer og inntrykk hos alle sine interessegrupper.  summen av forventninger omgivelsene har til et selskaps produkter, service og aktiviteter i forhold til forretningsmessige, sosiale og finansielle prestasjoner  Erfaringer/ inntrykk + forventning til…

23 Varer Selskap Tjenester ”Reklame” Annonser Kampanjer DM ”Branding” Kommunikasjons/ PR- byrå Reklamebyrå ”Konsulenter” Mediekurs PR Krisehåndtering Verdier Visjoner Smilekurs Salgskurs ”Service”-kurs Reklame

24

25 Selskap AnsatteKunder Varer Tjenester

26 Selskap AnsatteKunder Varer Tjenester Verdier Kultur Visjon Misjon Kompetanse Trening Kvalitet Sannhetens øyeblikk Interaksjon Innhold Innovasjon Underleverandører Produksjon Salgskanaler Promosjon Pris Avsender

27 Eiere Konkurrenter Media Myndigheter (rammer) Lokal- samfunn

28 Eiere Konkurrenter Media Myndigheter (rammer) Lokal- samfunn

29  Interessenter (" stakeholders" ):  Eiere – ofte flere  Lokalsamfunn  Media  Myndigheter  Politikere  Konkurrenter/ andre aktører  Leverandører  Samarbeidspartnere  Ansatte  …  ”Kunden”  Bruker  Beslutningstaker  Betaler  Egentlig betaler  Døråpner  …

30  De ulike interessentene  Har forskjellig utgangspunkt/ forutsetninger  Har forskjellig motiv for interesse – ulike behov  Har ulik grad av interesse  Møter oss på ulike arenaer  Møter forskjellige mennesker/ tjenester og produkter  Eksponeres for ulike påvirkninger utenfor vår kontroll

31  Mange avsendere  Mange budskap  Mange interessenter/ mottakere  Og for sikkerhets skyld: Vi vet at kommunikasjon er komplisert:

32 Avsender Budskap Filter Mottaker Forutsetninger for å forstå Støy Konkurrenter Relevans

33  Merkevarer: Sterke, unike, positive og varige assosiasjoner  Merkeverdi: For kunde og eier av merket  Image – bilde: Mental konstruksjon; "knagger" og koplinger i et "hjernekart"  Omdømme: Summen av bildene ( erfaringer, inntrykk ) hos interessentene, og forventningen det skaper til interaksjon  Mange interessenter  Mange avsendereKomplisert å kontrollere!  Forstyrrelser/ andre

34  Del 1: Hvorfor bygge et godt omdømme  Del 2: Hva er det - egentlig…  Del 3: Hvordan jobber vi med det?

35  Jeg hadde en "normal" kjennskap til bransjen  Google – hva sies om dere på nettet  Brennpunkt – ekstrem vinkling for å ha nyhetens interesse: Hvordan virker det på oss?  Politiet – hva sier de om dere?  Noen klipp… Noen klipp…

36  God kjennskap – synlig produkt  En aktør ble (?) oppfattet som generisk for bransjen  Sentral samfunnsrolle - men ikke akseptert av sentrale instanser  Fellesnevner er tjenestesalg; verdiskapningen skjer i møtet mellom ansatte og kunden  Uønskede assosiasjoner som må reduseres  Betydelige tiltak gjennomført for å bedre seriøsitet; vekterskole med mer, effekt tar tid  Utfordringer i forhold til ansatte, kanskje i større grad enn de fleste innen tjenesteytende sektor…

37

38  Du må vite hvem du vil være hvis du skal bli noe  Maskiner skaper ikke bedriftskultur  Det handler om mennesker, vet du:  Hva tenker dine ansatte?  Hva sier dine ansatte?  Hva gjør dine ansatte?

39  I de fleste bedrifter er ansatte oftest opptatt av hva bedriften kan tilby, stammespråk florerer  Omgivelsene er vanligvis mer opptatt av  Hvem er kundene?  Hva brukes produktene til, hvilken verdi har de?  Hvorfor handler kundene fra dere?  Hamre i stein – eller bygge katedral?

40  Hvordan vi oppfattes har mye med hvordan vi ser ut  Handler om klær, kroppsspråk og atferd  Bedrift: Lokaler, kommunikasjon, grafisk profil med mer  Verdier, visjon, bedriftskultur  Samfunnsansvar, sponsing, topplederlønninger  etc

41 Varer Selskap Tjenester Kunden sitter igjen med/ mottar en fysisk gjenstand Kunden er med å skape produktet sammen med leverandøren; blir til i en interaksjon mellom mennesker. Immaterielt Produkt

42  Vi er vant til å forholde oss til mennesker, og er flinke til å huske mennesker (assosiasjonsnettverket)  Ordene er ofte ikke så viktige som hvilket inntrykk vi får når de formidles – kroppspråket sterkest  Felles verdigrunnlag er med å skape bedriftskultur  Bedriftskulturen er veldig synlig for omverdenen  Flere nivå mht ansattes forhold til verdier:  Ikke forhold til (finnes ikke/ ikke gått hjem)  Kjenner til  Medeier  Ambassadør

43  Heis historien: Møter en bekjent som du ikke har sett på et par år, har 20 sekunder tilgjengelig  Hva sier dine ansatte om  bedriften  å være ansatt  produktene  Her er et eksempel, en kar som er på attføring…eksempel

44 What you are speaks so loud, I can't hear what you say  Sterkt inntrykk av ham…  Kanskje ikke så negativt for bedriften?  Hva med bransjen – lever "verna bedrift" videre om vi har mange av hans kaliber?

45 Merke Ansatte Kunder Intern kommunikasjon Interaktiv markedsføring Ekstern markedsføring

46 Intellektuell forståelse Farlig kanon Ambassadør OverflødigBetrakter Høy Lav Emosjonell deltakelse Forplikter seg, brenner for?

47  Fortell megGlemmer  Involver megHusker (en tid)  Skape selv Bærer videre ”Brikke” ”Aktør”

48  Stolt  Kompetent  Opptatt av kunden … og inntjeningen

49  Ansatte ser på engasjementet som en mellomstasjon  Usedvanlig krevende interaksjon med vanskelige målgrupper  Relativt lav lønn og status  Kompetansekravet sammensatt og omfattende  Bransjen eksponeres negativt

50  Skjærer i kjøtt med mer  Grisete arbeid, blod etc  Kan være tungt på et personlig plan  Etikk viktig  Er dette et høy eller lav status yrke?

51 Tenkte du på slakter eller kirurg? Status?

52  Åpenbart trivsel fremmende  Miljø skapende  Helse fremmende  Ved fravær, noen steder bare en dag, kan de negative konsekvensene bli betydelige for bedriften  Verdiskapningen er i mange tilfeller betydelig større enn kostnaden  Det vi gjør oppfattes som like viktig hjemme som på jobb og i det offentlige rom  Etc…

53  Lavest på rangstigen  Vasker dritten etter oss (Brennpunkt nylig)  Nesten bare utlendinger som ikke skjønner hva vi sier  Vaskekjerring, senere andre navn

54  Endring: Fotballspilleren og musikanten har høyere status enn læreren, presten og ordføreren  Sammensatt hvordan status skapes og endres, men gjensidig innvirkning: Hvem jobber i yrketYrkets status  Egen formidling av yrket er med å påvirke andres oppfatning – den enkelte bestemmer i noen grad selv…

55 A. Tilfredshet med partner B. Kvalitet på alternativ C. Relasjons- investering Personlig binding Ulike relasjonsutfall: •Gjenkjøp •Positiv omtale •Konkurranseisolasjon •Toleranse for avvik (Fra sosialpsykologi - Rusbults Investment model)

56 1. Bli synlig (med genuint særpreg) 2. Finn fram til et effektivt språk 3. Vit hvem du snakker til (og hvem som snakker om deg!) 4. Sørg for å få sett deg selv utenfra 5. Når kart og terreng ikke stemmer, vurder forandring av terrenget 6. Ansatte som ambassadører og medskapere?

57 1. Definer hvilke interessenter bedriften har 2. Gjør prioriteringer etter behov 3. Velg aktiviteter og fordel ansvar 4. Evaluer regelmessig 5. Ansvarlig: Daglig leder/ toppledelse 6. Vanlig feil: For lite tid på kommuneledelse, politisk miljø, journalister og næringslivsledelse - før man plutselig trenger dem

58  Start innenifra – hva vil vi være, er vi der  Ansatte er viktige formidlere, og kommunikasjon er vanskelig  TREN DEM!  Inkludér ansatte i strategien for bedre omdømme  Arranger seminar med/ for interessentene (sterke avsendere)  Skap relasjoner før du trenger dem  Samspill bedriftene og NHO Service/ bransjeforeninger  Innovasjon og nyskapning  Synliggjøring av verdiskapning – bedrift og samfunn

59  Tydelige mål – innenfra og ut  Ansattes rolle  Klar kommunikasjon – over tid  Tar tid – konsistent bearbeiding og målbesvisst arbeid

60 Jon Ambrosius Svenningsen, Rosenvik AS, Orkanger Mail: Takk for oppmerksomheten, lykke til!

61 1. List opp de viktigste interessentene – individuelt 2. Sett sammen gruppens oversikt 3. Ta noen eksempler på øvrige kolonner (kan evt. jobbes videre med senere) 4. Velg en målgruppe, start individuelt deretter gruppe: Assosiasjoner?

62 1. Ta utgangspunkt i bransjen 2. Nullstill: Se for dere at dere gjennom noen års arbeid har lyktes maksimalt med omdømmebygging 3. Start med å lage noen overskrifter i avisene om 3 – 5 år: Hva skrives positivt om bransjen? Eksempel: Overskrift: "En tryggere by!" Ingress: "Arne Johansen fastslår at samarbeidet med vakt- og sikkerhetsbransjen er årsaken til nedgangen i storbykriminaliteten." 4. Ta utgangspunkt i endringen som har funnet sted: Lag et generelt assosisjonsnettverk for bransjen; hvordan ønsker

63  Bøker om omdømme:  Dowling, Grahame: "Creating Corporate Reputations. Identity, Image, and Performance", Oxford University Press, Anbefales! Mye av fagstoffet var hentet fra denne  Schultz, Majken, Hatch, Mary Jo and Larsen, Mogens Holten (editors): "The Expressive Organization. Linking Identity, Reputation, and the Corporate Brand", Oxford University Press,  Apeland, Nils M.: "Det gode selskap. Omdømmebygging i praksis", Hippocampus,  Bøker om merkevarebygging:  Keller, K. L Strategic brand management. 3rd ed. Upper Saddle River, N.J: Prentice Hall Skal du ha en bok kjøper du Keller – ingen over, ingen ved siden… Men jeg får vel ta med min veileder (Leif Hem) og tidligere medstudent (Lars E. Olsen) som norske alibi:  Hem, L. og N. M. Iversen, red Perspektiver på merkevareledelse. Bergen: Fagbokforlaget  Samuelsen, Bendik Meling, Adrian Peretz og Lars Erling Olsen Merkevareledelse på norsk. Oslo : Cappelen Akademisk forlag


Laste ned ppt "Vakt- og sikkerhetsbransjen 11.11.08 Jon Ambrosius Svenningsen Rosenvik AS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google