Et utvidet perspektiv på læring og lærerrollen

Presentasjon om: "Et utvidet perspektiv på læring og lærerrollen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Et utvidet perspektiv på læring og lærerrollen
Skolefaglig læring Sosial læring Personlig læring LÆRERROLLEN: Inspirator Relasjonsbygger Kunnskapsformidler Planlegger Aktivitetsleder Klasseledelse; T. Ogden

2 Klasse-/ undervisningsrom er:
MULTIDIMENSJONALE – med mange aktiviteter og aspekter SIMULTANE – mange ting skjer samtidig UMIDDELBARE – hendelsene skjer raskt, med lite rom for refleksjon UPREDIKERBARE – hendelsene tar ofte en uventet retning OFFENTLIGE – alt som skjer blir observert av de fleste elevene HISTORISKE – man akkumulerer en rekke erfaringer og normer som former undervisning og klassemiljø (Doyle; 1986) Klasseledelse; T. Ogden

3 Teoretiske perspektiver på læring
Sosial konstruktivisme Kunnskap som konstruksjon og rekonstruksjon av mening Helhetlig tilnærming Autentisk læring med vekt på ”dyp” forståelse ”Lære og lære”; elevaktiv og selvregulert læring Faktisk læringsutbytte Undervisning som konversasjon og transaksjonsprosess Det pedagogiske verksted med fleksibel struktur, demokratisk kontroll og elevmedvirkning Sosial kognitiv teori Kunnskap som objektiv, strukturert og meningsfylt Analytisk tilnærming Læring med vekt på formidling og kognitiv bearbeiding Læring av ferdigheter og kognitive strategier Engasjement og aktiv læringstid Undervisning som formidling og mental aktivitet (+ dialog) Det regelstyrte klasserom med tydelige forventninger, positive og negative konsekvenser Klasseledelse; T. Ogden

4 Metoder for klasseromsforskning
Forskning om hvordan lærerkjennetegn, eller elevgruppas kjennetegn og sammensetning, påvirker elevenes atferd, prestasjoner og holdninger Forskning på klasserommets kontekst (fysiske, organisatoriske eller sosiale kjennetegn) og elevresultater Forskning som bygger på observasjoner av undervisning og klasseromsinteraksjon Forskning på sammenheng mellom arbeidsformer, undervisningsmetoder og elevresultater Klasseledelse; T. Ogden

5 Klasseledelse som lærerkompetanse
Bruke prinsipper for gruppeledelse for å skape produktiv arbeidsro gjennom å skjerme aktivitetene mot indre og ytre forstyrrelser Fremme elevenes oppmerksomhet, engasjement, arbeidsinnsats og motivasjon Situasjonstilpasset ledelse som tar hensyn til: elevenes alder og modenhet variasjoner i elevenes forutsetninger og atferd timens målsetting og situasjonsfaktorene Klasseledelse; T. Ogden

6 Målsetting med klasseledelse
Produktiv arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene Flest mulig elever er til en hver tid aktivt engasjert i undervisning og aktiviteter Skaper positive holdninger til skole og læring; og motiverer til innsats Fremmer elevenes sosiale kompetanse; bl. annet ansvar for egen læring og atferd Fremmer elevenes skolefaglige kompetanse og resultater Klasseledelse; T. Ogden

7 Læringsfremmende relasjoner
Grunnleggende respekt: elevene behandles ”realt og rettferdig” Elevene bør like deg; eller i det minste respektere og stole på deg Vær tilgjengelig, vennlig og hjelpsom Bli kjent med alle elevene, snakk med dem, lytt og lær noe om deres interesser Hils på elevene og tiltal dem med navn Unngå elevenes ”svake” punkter Selv om elevene ikke liker det: fortell at du bryr deg om dem og at du er opptatt av at de skal lykkes på skolen Klasseledelse; T. Ogden

8 Grunnprinsipper for klasseledelse
Effektiv læring bygger på positive relasjoner Klasseledelse er uløselig knyttet til god undervisning Det er lettere å forebygge enn å stoppe problematferd Fra konfrontasjonspedagogikk til pågående og utholdende innsats for et positivt læringsmiljø Prinsippet om lavest effektive inngrepsnivå for å forebygge opptrapping og spredning av problematferd ”Catch ’em low to prevent it high” (A. Goldstein; 1999) Klasseledelse; T. Ogden

9 Klassens utviklingstrinn
Betydningen av skolestart for læringsmiljøet (FORMING) innskolings- og ”bli kjent” aktiviteter lærerens udelte oppmerksomhet inkluderende aktiviteter og grupper Den urolige perioden med avklaring av lederskap og roller (STORMING) testing av lederskap konkurranse om roller og rolletildeling Normavklaring (NORMING) forhandlinger, samhold, tilpasning Den produktive perioden (PERFORMING) produktivitet, forhandlinger, justeringer oppmerksomhet, arbeidsinnsats, motivasjon, trivsel og resultater Klasseledelse; T. Ogden

10 Skoleårets begynnelse
Læreren presenterer seg selv og sine forventninger til klassen Elevene får lærerens udelte oppmerksomhet og overlates ikke til seg selv de første dagene Læreren har et bevisst forhold til innredning av rommet og til plassering av elevene Innskolingsaktiviteter for å sikre at alle nye elever føler seg godtatt og velkommen i klassen Etablere ”vi-gruppe” kjennetegnet av samhold og tilhørighet Rutiner for å ta i mot nye elever Elevaktiv etablering av regler for klassen Læreren er maksimalt tilgjengelig for elevene og legger vekt på felles undervisning og aktiviteter den første tiden Klasseledelse; T. Ogden

11 Prinsippet om lavest effektive inngrepsnivå
Nivå 1 Det didaktiske nivå planlagt og strukturert formidling – direkte undervisning planlagte og strukturerte læringsaktiviteter – ped. struktur sosial kompetanseopplæring Nivå 2 Indirekte og forebyggende atferdskorrigering pedagogisk bruk av læreroppmerksomhet effektive oppfordringer og bekreftelser regler i klassen positive sosiale og håndfaste konsekvenser Nivå 3 Direkte atferdskorrigering negative konsekvenser konfrontasjon og konfliktløsning kriseforebyggende tiltak og kriseintervensjon Klasseledelse; T. Ogden

12 Planlagt og strukturert formidling – direkte undervisn.
Lærer er godt forberedt praktisk, faglig og mentalt Gruppefokus: tydelig markering av timens start og slutt Formulerer mål for timen og forklarer temaets relevans Viser engasjement i forhold til tema og formidlingsvilje i forhold til elvene Elevinvolverende dialogundervisning Fordeler oppmerksomhet og kontakt i hele klassen (70% kriteriet) Positiv bekreftelse av elevenes bidrag og deltakelse Sosial kompetanseopplæring og undervisning i regler Klasseledelse; T. Ogden

13 Planlagte og strukturerte læringsaktiviteter
Pedagogisk analyse: bryte ned oppgaver og aktiviteter i mindre trinn (de små trinns metode) Differensiering av oppgaver – tilpasset elevenes kognitive, sosiale og personlige forutsetninger, behov og interesser Alle elever får noe å strekke seg etter på sitt mestringsnivå Konkrete og positive forventninger til elevenes innsats Optimale hjelperelasjoner Konsekvent produktkontroll og raske tilbakemeldinger Strategisk bruk av PC Elevstyrt undervisning: medlæring, prosjekt- og basisgrupper Klasseledelse; T. Ogden

14 Klasseledelse; T. Ogden
Pedagogisk struktur Klargjøre forholdet mellom atferd og konsekvenser Et forutsigbart miljø for læring og utvikling Klare forventninger til arbeidet: ”hva, når, hvor, hvordan, hvor mye, hvor bra” Faste rutiner for dager og timer Avgrensede og konkrete arbeidsoppgaver Spesiell innredning og utforming av arbeidsplass Unngå venting Klasseledelse; T. Ogden

15 Prinsipper for forebyggende klasseledelse
Oppmerksomhet – overblikk når lærer formidler bevissthet om hva som foregår i klassen Overlapping håndterer flere hendelser samtidig, eller følger med flere steder på en gang Aktivitetsflyt aktivitetene skjermes mot ytre eller indre avbrytelser og forstyrrelser ”Myke overganger” når klassen skifter fra en aktivitet til en annen Momentum sikrer god framdrift og godt tempo i timen Gruppefokus så mange elever som mulig holdes oppmerksomme Klasseledelse; T. Ogden

16 Pedagogisk bruk av læreroppmerksomhet
Lærerens bevisste og reflekterte bruk av oppmerksomhet fremmer elevenes innsats og prestasjoner Gjennom sin oppmerksomhet kan lærer oppmuntre den oppførselen hun egentlig ønsker å stoppe Hvor stor er sannsynligheten for at elevene får oppmerksomhet for positiv atferd sammenliknet med negativ atferd? Kontroll gjennom nærhet – signal til eleven Både positiv og negativ oppmerksomhet påvirker elevenes atferd ”catch the children being good” ”negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet” Klasseledelse; T. Ogden

17 Effektive oppfordringer
Oppfordringer bør formidles kortfattet, høflig, bestemt og direkte Oppsøk eleven og etabler direkte kontakt Oppfordringen bør handle om å starte heller enn å stoppe handlinger; evnt. minne om regler De gjentas bare en gang og følges opp med en pause Om eleven ikke samarbeider, reager med en mild negativ konsekvens Bekreft umiddelbart om eleven samarbeider Klasseledelse; T. Ogden

18 Klasseledelse; T. Ogden
Effektiv bekreftelse Bekreft prestasjoner, innsats, hjelpsomhet og kreativitet Vær konkret og begrunn hvorfor du er fornøyd Spontan, variert og oppriktig ros er mest effektiv Fokuserer på hva eleven eller klassen har utrettet Bygger på kunnskap om hva eleven/ klassen er i stand til Både kvalitet og frekvens er viktig Har størst effekt når elever har et godt forhold til læreren og synes at arbeidet er interessant og viktig Bekreftelse eller ros har først og fremst en informativ funksjon Klasseledelse; T. Ogden

19 Bruk av positive konsekvnser og håndfst bekreftelse
Noen grunnleggende goder skal alle ha, mens andre ting bør elevene gjøre seg fortjent til oppmerksomhet, oppleve mestring osv Utnytt naturlige bekreftelser så ofte som mulig Bekreftelsen bør følge umiddelbart, ofte og entusiastisk Inngåelse av kontrakter med elever, foreldre og skolen Læreren og/ eller eleven registrerer systematisk positiv atferd (poengregistrering) Opparbeidet håndfast bekreftelse i form av mer fritid, samvær med voksne, frie selvvalgte aktiviteter, melding til foreldre, turer, ekstra servering etc. Klasseledelse; T. Ogden

20 Klasseledelse; T. Ogden
Regler i klassen Få, korte og enkle regler – gjerne med illustrasjoner – max 5 Forklar hvorfor reglene er viktige og nyttige Positivt formulerte regler: ”Det er lov å snakke sammen hvis man snakker lavt” Regler som beskriver synlig atferd: ”Hold bein og armer samlet ved pulten” Regler som: formidler respekt for andres rett til å arbeide eller være i fred når de ønsker det angir når en kan forlate plassen sin og rommet: ”En om gangen” Regler for kommunikasjon i klassen: lytte når noen snakker, ikke avbryte, vente på tur Klasseledelse; T. Ogden

21 Regler – negativ og positiv praksis
Reglene er uklare ”gjør som jeg sier” Reglene presenteres etter hvert som det er bruk for dem Lærer for opptatt av egne gjøremål eller enkeltelever og glemmer klassen Lærer forlater klassen uten avtale Få og svake tilbakemeldinger på ønsket atferd Lærer reagerer seint eller overser uønsket atferd Lærer gir generell kritikk eller advarer uten å følge opp Regler tas opp som eget undervisningstema Elevene foreslår regler Reglene presenteres klart og tydelig Reglene skrives på et stort ark og henges på et lett synlig sted Regelbrudd påtales og får negative konsekvenser Positive konsekvenser når reglene følges Reglene repeteres med jevne mellomrom Klasseledelse; T. Ogden

22 Før du tar i bruk atferdskorrigerende metoder:
Er kravene til innsats eller prestasjoner for høye? Er det pedagogiske tilbudet til eleven troverdig? Påvirker utenforliggende forhold hjemme, på skolen eller i fritida elevens atferd i klassen? Bør du reagere, avvente eller ignorere? Har du selv vært urimelig eller oversett egne feil? Er det andre elever som trekker i trådene? Er voksentilsynet godt nok i ute- og innemiljøet? Klasseledelse; T. Ogden

23 Klasseledelse; T. Ogden
Negative konsekvenser har til hensikt å redusere uønsket atferd, og de mest effektive er slike en ikke trenger å ta i bruk Lærer skriver ned elevens navn Lav og privat reprimande Eleven må bli igjen noen minutter av friminuttet Eleven mister 10 min. av matpausen Eleven går glipp av positive aktiviteter (data/ video) Eleven må skifte plass i timen Eleven må skifte klasse for en periode Foreslå/ kreve alternativ atferd (det grensesettende nei) Lærer kontakter elevens foresatte Eleven fjernes fra undervisningssituasjonen (time out) Klasseledelse; T. Ogden

24 Konfrontasjon og konflikthåndtering
Undervisningsrommet egner seg dårlig for umiddelbar håndtering av konflikter Når konflikter oppstår, forsøk å snakke med eleven på tomannshånd: rolig, kortfattet, hold deg til saken, behandle eleven med respekt Kroppsspråk er viktig: rolige bevegelser, rimelig avstand, øyekontakt Unngå opptrappende reaksjoner som å heve stemmen, true eller snakke nedsettende Om situasjonen trappes opp, avslutt samtalen og gjenoppta på seinere tidspunkt Om eleven samarbeider helt eller delvis, anerkjenn dette og gå tilbake til vanlig rutine Klasseledelse; T. Ogden

25 Kriseforebyggende tiltak
Orientere eleven(e) om negative konsekvenser for alvorlig utagering I SITUASJONEN: Informer eleven om forventet atferd eller den negative konsekvensen som elevens valg Trekk deg tilbake og gi eleven en kort tenkepause: ”Du har ett minutt å tenke deg om på” Hvis eleven ikke etterkommer, iverksett konsekvensen; f.eks tilkalle andre, kontakte foreldre, fjerne eleven ETTERARBEID: Hva hendte og hvorfor, hva ble gjort og hvordan virket det? Hvordan unngå en liknende episode? Klasseledelse; T. Ogden

26 Klasseledelse; T. Ogden
Kriseintervensjon Gjør forberedelser og etabler forsiktighetsregler i samarbeid med kvalifisert personale Lag retningslinjer for slike hendelser og angi når de skal brukes Foreldre orienteres og gir tillatelse til å gripe inn Opplæring i å beskytte alle parter når en må gripe inn To voksne bør være til stede samtidig Kortsiktig tiltak for å fremme sikkerhet; eleven holdes eller fjernes og skjermes-evnt. varsling av foreldre Eleven følges opp og aktiviseres om mulig Hendelsen registreres, foreldre og andre orienteres snarest mulig Etterarbeid og analyse av hendelsen Klasseledelse; T. Ogden

27 Analyse av skolens forebyggende og problemløsende innsats
Det finnes ikke enkle universalløsninger eller standardsvar En kritisk analyse av skolens rutiner, personalets holdninger og reaksjoner Øke kunnskapen om hvorfor atferdsproblemer viser seg, utvikles og reduseres Lage en skoleomfattende plan for forebygging og problemløsning Etablere et godt støtteapparat rundt skolen som omfatter foreldre, barne- og ungdomstjeneste og lignende Styrke skolen med kvalifisert personale og ressurser Alternative eller supplerende opplæringstilbud eller aktiviteter Klasseledelse; T. Ogden

28 Retningslinjer for god praksis
Bygge relasjoner: bli kjent med og etablere god kontakt med elever – forutsigbare lærerreaksjoner Prinsippet om lavest effektive tiltaksnivå: undervisningsrelaterte og positive virkemidler prioriteres framfor atferdskorrigering bruk de beste generelle tiltakene (gruppebaserte) før de spesielle (individuelle) Sosial inkludering: la elevene tilbringe så mye tid som mulig i sin egen klasse og ved egen skole Lærersamarbeid: forpliktende teamorganisert ut fra felles plattform Foreldresamarbeid: engasjer foreldrene i arbeidet med å fremme positiv elevatferd Klasseledelse; T. Ogden