Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klasseledelse; T. Ogden1 Et utvidet perspektiv på læring og lærerrollen  LÆRING:  Skolefaglig læring  Sosial læring  Personlig læring  LÆRERROLLEN:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klasseledelse; T. Ogden1 Et utvidet perspektiv på læring og lærerrollen  LÆRING:  Skolefaglig læring  Sosial læring  Personlig læring  LÆRERROLLEN:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klasseledelse; T. Ogden1 Et utvidet perspektiv på læring og lærerrollen  LÆRING:  Skolefaglig læring  Sosial læring  Personlig læring  LÆRERROLLEN:  Inspirator  Relasjonsbygger  Kunnskapsformidler  Planlegger  Aktivitetsleder

2 Klasseledelse; T. Ogden2 Klasse-/ undervisningsrom er:  MULTIDIMENSJONALE – med mange aktiviteter og aspekter  SIMULTANE – mange ting skjer samtidig  UMIDDELBARE – hendelsene skjer raskt, med lite rom for refleksjon  UPREDIKERBARE – hendelsene tar ofte en uventet retning  OFFENTLIGE – alt som skjer blir observert av de fleste elevene  HISTORISKE – man akkumulerer en rekke erfaringer og normer som former undervisning og klassemiljø  (Doyle; 1986)

3 Klasseledelse; T. Ogden3 Teoretiske perspektiver på læring  Sosial konstruktivisme  Kunnskap som konstruksjon og rekonstruksjon av mening  Helhetlig tilnærming  Autentisk læring med vekt på ”dyp” forståelse  ”Lære og lære”; elevaktiv og selvregulert læring  Faktisk læringsutbytte  Undervisning som konversasjon og transaksjonsprosess  Det pedagogiske verksted med fleksibel struktur, demokratisk kontroll og elevmedvirkning  Sosial kognitiv teori  Kunnskap som objektiv, strukturert og meningsfylt  Analytisk tilnærming  Læring med vekt på formidling og kognitiv bearbeiding  Læring av ferdigheter og kognitive strategier  Engasjement og aktiv læringstid  Undervisning som formidling og mental aktivitet (+ dialog)  Det regelstyrte klasserom med tydelige forventninger, positive og negative konsekvenser

4 Klasseledelse; T. Ogden4 Metoder for klasseromsforskning  Forskning om hvordan lærerkjennetegn, eller elevgruppas kjennetegn og sammensetning, påvirker elevenes atferd, prestasjoner og holdninger  Forskning på klasserommets kontekst (fysiske, organisatoriske eller sosiale kjennetegn) og elevresultater  Forskning som bygger på observasjoner av undervisning og klasseromsinteraksjon  Forskning på sammenheng mellom arbeidsformer, undervisningsmetoder og elevresultater

5 Klasseledelse; T. Ogden5 Klasseledelse som lærerkompetanse  Bruke prinsipper for gruppeledelse for å skape produktiv arbeidsro gjennom å skjerme aktivitetene mot indre og ytre forstyrrelser  Fremme elevenes oppmerksomhet, engasjement, arbeidsinnsats og motivasjon  Situasjonstilpasset ledelse som tar hensyn til:  elevenes alder og modenhet  variasjoner i elevenes forutsetninger og atferd  timens målsetting og situasjonsfaktorene

6 Klasseledelse; T. Ogden6 Målsetting med klasseledelse  Produktiv arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene  Flest mulig elever er til en hver tid aktivt engasjert i undervisning og aktiviteter  Skaper positive holdninger til skole og læring; og motiverer til innsats  Fremmer elevenes sosiale kompetanse; bl. annet ansvar for egen læring og atferd  Fremmer elevenes skolefaglige kompetanse og resultater

7 Klasseledelse; T. Ogden7 Læringsfremmende relasjoner  Grunnleggende respekt: elevene behandles ”realt og rettferdig”  Elevene bør like deg; eller i det minste respektere og stole på deg  Vær tilgjengelig, vennlig og hjelpsom  Bli kjent med alle elevene, snakk med dem, lytt og lær noe om deres interesser  Hils på elevene og tiltal dem med navn  Unngå elevenes ”svake” punkter  Selv om elevene ikke liker det: fortell at du bryr deg om dem og at du er opptatt av at de skal lykkes på skolen

8 Klasseledelse; T. Ogden8 Grunnprinsipper for klasseledelse  Effektiv læring bygger på positive relasjoner  Klasseledelse er uløselig knyttet til god undervisning  Det er lettere å forebygge enn å stoppe problematferd  Fra konfrontasjonspedagogikk til pågående og utholdende innsats for et positivt læringsmiljø  Prinsippet om lavest effektive inngrepsnivå for å forebygge opptrapping og spredning av problematferd  ”Catch ’em low to prevent it high” (A. Goldstein; 1999)

9 Klasseledelse; T. Ogden9 Klassens utviklingstrinn  Betydningen av skolestart for læringsmiljøet (FORMING)  innskolings- og ”bli kjent” aktiviteter  lærerens udelte oppmerksomhet  inkluderende aktiviteter og grupper  Den urolige perioden med avklaring av lederskap og roller (STORMING)  testing av lederskap  konkurranse om roller og rolletildeling  Normavklaring (NORMING)  forhandlinger, samhold, tilpasning  Den produktive perioden (PERFORMING)  produktivitet, forhandlinger, justeringer  oppmerksomhet, arbeidsinnsats, motivasjon, trivsel og resultater

10 Klasseledelse; T. Ogden10 Skoleårets begynnelse  Læreren presenterer seg selv og sine forventninger til klassen  Elevene får lærerens udelte oppmerksomhet og overlates ikke til seg selv de første dagene  Læreren har et bevisst forhold til innredning av rommet og til plassering av elevene  Innskolingsaktiviteter for å sikre at alle nye elever føler seg godtatt og velkommen i klassen  Etablere ”vi-gruppe” kjennetegnet av samhold og tilhørighet  Rutiner for å ta i mot nye elever  Elevaktiv etablering av regler for klassen  Læreren er maksimalt tilgjengelig for elevene og legger vekt på felles undervisning og aktiviteter den første tiden

11 Klasseledelse; T. Ogden11 Prinsippet om lavest effektive inngrepsnivå  Nivå 1 Det didaktiske nivå  planlagt og strukturert formidling – direkte undervisning  planlagte og strukturerte læringsaktiviteter – ped. struktur  sosial kompetanseopplæring  Nivå 2 Indirekte og forebyggende atferdskorrigering  pedagogisk bruk av læreroppmerksomhet  effektive oppfordringer og bekreftelser  regler i klassen  positive sosiale og håndfaste konsekvenser  Nivå 3 Direkte atferdskorrigering  negative konsekvenser  konfrontasjon og konfliktløsning  kriseforebyggende tiltak og kriseintervensjon

12 Klasseledelse; T. Ogden12 Planlagt og strukturert formidling – direkte undervisn.  Lærer er godt forberedt praktisk, faglig og mentalt  Gruppefokus: tydelig markering av timens start og slutt  Formulerer mål for timen og forklarer temaets relevans  Viser engasjement i forhold til tema og formidlingsvilje i forhold til elvene  Elevinvolverende dialogundervisning  Fordeler oppmerksomhet og kontakt i hele klassen (70% kriteriet)  Positiv bekreftelse av elevenes bidrag og deltakelse  Sosial kompetanseopplæring og undervisning i regler

13 Klasseledelse; T. Ogden13 Planlagte og strukturerte læringsaktiviteter  Pedagogisk analyse: bryte ned oppgaver og aktiviteter i mindre trinn (de små trinns metode)  Differensiering av oppgaver – tilpasset elevenes kognitive, sosiale og personlige forutsetninger, behov og interesser  Alle elever får noe å strekke seg etter på sitt mestringsnivå  Konkrete og positive forventninger til elevenes innsats  Optimale hjelperelasjoner  Konsekvent produktkontroll og raske tilbakemeldinger  Strategisk bruk av PC  Elevstyrt undervisning: medlæring, prosjekt- og basisgrupper

14 Klasseledelse; T. Ogden14 Pedagogisk struktur  Klargjøre forholdet mellom atferd og konsekvenser  Et forutsigbart miljø for læring og utvikling  Klare forventninger til arbeidet:  ”hva, når, hvor, hvordan, hvor mye, hvor bra”  Faste rutiner for dager og timer  Avgrensede og konkrete arbeidsoppgaver  Spesiell innredning og utforming av arbeidsplass  Unngå venting

15 Klasseledelse; T. Ogden15 Prinsipper for forebyggende klasseledelse  Oppmerksomhet – overblikk  når lærer formidler bevissthet om hva som foregår i klassen  Overlapping  håndterer flere hendelser samtidig, eller følger med flere steder på en gang  Aktivitetsflyt  aktivitetene skjermes mot ytre eller indre avbrytelser og forstyrrelser  ”Myke overganger”  når klassen skifter fra en aktivitet til en annen  Momentum  sikrer god framdrift og godt tempo i timen  Gruppefokus  så mange elever som mulig holdes oppmerksomme

16 Klasseledelse; T. Ogden16 Pedagogisk bruk av læreroppmerksomhet  Lærerens bevisste og reflekterte bruk av oppmerksomhet fremmer elevenes innsats og prestasjoner  Gjennom sin oppmerksomhet kan lærer oppmuntre den oppførselen hun egentlig ønsker å stoppe  Hvor stor er sannsynligheten for at elevene får oppmerksomhet for positiv atferd sammenliknet med negativ atferd?  Kontroll gjennom nærhet – signal til eleven  Både positiv og negativ oppmerksomhet påvirker elevenes atferd  ”catch the children being good”  ”negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet”

17 Klasseledelse; T. Ogden17 Effektive oppfordringer  Oppfordringer bør formidles kortfattet, høflig, bestemt og direkte  Oppsøk eleven og etabler direkte kontakt  Oppfordringen bør handle om å starte heller enn å stoppe handlinger; evnt. minne om regler  De gjentas bare en gang og følges opp med en pause  Om eleven ikke samarbeider, reager med en mild negativ konsekvens  Bekreft umiddelbart om eleven samarbeider

18 Klasseledelse; T. Ogden18 Effektiv bekreftelse  Bekreft prestasjoner, innsats, hjelpsomhet og kreativitet  Vær konkret og begrunn hvorfor du er fornøyd  Spontan, variert og oppriktig ros er mest effektiv  Fokuserer på hva eleven eller klassen har utrettet  Bygger på kunnskap om hva eleven/ klassen er i stand til  Både kvalitet og frekvens er viktig  Har størst effekt når elever har et godt forhold til læreren og synes at arbeidet er interessant og viktig  Bekreftelse eller ros har først og fremst en informativ funksjon

19 Klasseledelse; T. Ogden19 Bruk av positive konsekvnser og håndfst bekreftelse  Noen grunnleggende goder skal alle ha, mens andre ting bør elevene gjøre seg fortjent til  oppmerksomhet, oppleve mestring osv  Utnytt naturlige bekreftelser så ofte som mulig  Bekreftelsen bør følge umiddelbart, ofte og entusiastisk  Inngåelse av kontrakter med elever, foreldre og skolen  Læreren og/ eller eleven registrerer systematisk positiv atferd (poengregistrering)  Opparbeidet håndfast bekreftelse i form av mer fritid, samvær med voksne, frie selvvalgte aktiviteter, melding til foreldre, turer, ekstra servering etc.

20 Klasseledelse; T. Ogden20 Regler i klassen  Få, korte og enkle regler – gjerne med illustrasjoner – max 5  Forklar hvorfor reglene er viktige og nyttige  Positivt formulerte regler:  ”Det er lov å snakke sammen hvis man snakker lavt”  Regler som beskriver synlig atferd:  ”Hold bein og armer samlet ved pulten”  Regler som:  formidler respekt for andres rett til å arbeide eller være i fred når de ønsker det  angir når en kan forlate plassen sin og rommet: ”En om gangen”  Regler for kommunikasjon i klassen:  lytte når noen snakker, ikke avbryte, vente på tur

21 Klasseledelse; T. Ogden21 Regler – negativ og positiv praksis  Reglene er uklare  ”gjør som jeg sier”  Reglene presenteres etter hvert som det er bruk for dem  Lærer for opptatt av egne gjøremål eller enkeltelever og glemmer klassen  Lærer forlater klassen uten avtale  Få og svake tilbakemeldinger på ønsket atferd  Lærer reagerer seint eller overser uønsket atferd  Lærer gir generell kritikk eller advarer uten å følge opp  Regler tas opp som eget undervisningstema  Elevene foreslår regler  Reglene presenteres klart og tydelig  Reglene skrives på et stort ark og henges på et lett synlig sted  Regelbrudd påtales og får negative konsekvenser  Positive konsekvenser når reglene følges  Reglene repeteres med jevne mellomrom

22 Klasseledelse; T. Ogden22 Før du tar i bruk atferdskorrigerende metoder:  Er kravene til innsats eller prestasjoner for høye?  Er det pedagogiske tilbudet til eleven troverdig?  Påvirker utenforliggende forhold hjemme, på skolen eller i fritida elevens atferd i klassen?  Bør du reagere, avvente eller ignorere?  Har du selv vært urimelig eller oversett egne feil?  Er det andre elever som trekker i trådene?  Er voksentilsynet godt nok i ute- og innemiljøet?

23 Klasseledelse; T. Ogden23 Negative konsekvenser har til hensikt å redusere uønsket atferd, og de mest effektive er slike en ikke trenger å ta i bruk  Lærer skriver ned elevens navn  Lav og privat reprimande  Eleven må bli igjen noen minutter av friminuttet  Eleven mister 10 min. av matpausen  Eleven går glipp av positive aktiviteter (data/ video)  Eleven må skifte plass i timen  Eleven må skifte klasse for en periode  Foreslå/ kreve alternativ atferd (det grensesettende nei)  Lærer kontakter elevens foresatte  Eleven fjernes fra undervisningssituasjonen (time out)

24 Klasseledelse; T. Ogden24 Konfrontasjon og konflikthåndtering  Undervisningsrommet egner seg dårlig for umiddelbar håndtering av konflikter  Når konflikter oppstår, forsøk å snakke med eleven på tomannshånd: rolig, kortfattet, hold deg til saken, behandle eleven med respekt  Kroppsspråk er viktig: rolige bevegelser, rimelig avstand, øyekontakt  Unngå opptrappende reaksjoner som å heve stemmen, true eller snakke nedsettende  Om situasjonen trappes opp, avslutt samtalen og gjenoppta på seinere tidspunkt  Om eleven samarbeider helt eller delvis, anerkjenn dette og gå tilbake til vanlig rutine

25 Klasseledelse; T. Ogden25 Kriseforebyggende tiltak  Orientere eleven(e) om negative konsekvenser for alvorlig utagering  I SITUASJONEN: Informer eleven om forventet atferd eller den negative konsekvensen som elevens valg  Trekk deg tilbake og gi eleven en kort tenkepause: ”Du har ett minutt å tenke deg om på”  Hvis eleven ikke etterkommer, iverksett konsekvensen; f.eks tilkalle andre, kontakte foreldre, fjerne eleven  ETTERARBEID: Hva hendte og hvorfor, hva ble gjort og hvordan virket det?  Hvordan unngå en liknende episode?

26 Klasseledelse; T. Ogden26 Kriseintervensjon  Gjør forberedelser og etabler forsiktighetsregler i samarbeid med kvalifisert personale  Lag retningslinjer for slike hendelser og angi når de skal brukes  Foreldre orienteres og gir tillatelse til å gripe inn  Opplæring i å beskytte alle parter når en må gripe inn  To voksne bør være til stede samtidig  Kortsiktig tiltak for å fremme sikkerhet; eleven holdes eller fjernes og skjermes-evnt. varsling av foreldre  Eleven følges opp og aktiviseres om mulig  Hendelsen registreres, foreldre og andre orienteres snarest mulig  Etterarbeid og analyse av hendelsen

27 Klasseledelse; T. Ogden27 Analyse av skolens forebyggende og problemløsende innsats  Det finnes ikke enkle universalløsninger eller standardsvar  En kritisk analyse av skolens rutiner, personalets holdninger og reaksjoner  Øke kunnskapen om hvorfor atferdsproblemer viser seg, utvikles og reduseres  Lage en skoleomfattende plan for forebygging og problemløsning  Etablere et godt støtteapparat rundt skolen som omfatter foreldre, barne- og ungdomstjeneste og lignende  Styrke skolen med kvalifisert personale og ressurser  Alternative eller supplerende opplæringstilbud eller aktiviteter

28 Klasseledelse; T. Ogden28 Retningslinjer for god praksis  Bygge relasjoner: bli kjent med og etablere god kontakt med elever – forutsigbare lærerreaksjoner  Prinsippet om lavest effektive tiltaksnivå:  undervisningsrelaterte og positive virkemidler prioriteres framfor atferdskorrigering  bruk de beste generelle tiltakene (gruppebaserte) før de spesielle (individuelle)  Sosial inkludering: la elevene tilbringe så mye tid som mulig i sin egen klasse og ved egen skole  Lærersamarbeid: forpliktende teamorganisert ut fra felles plattform  Foreldresamarbeid: engasjer foreldrene i arbeidet med å fremme positiv elevatferd


Laste ned ppt "Klasseledelse; T. Ogden1 Et utvidet perspektiv på læring og lærerrollen  LÆRING:  Skolefaglig læring  Sosial læring  Personlig læring  LÆRERROLLEN:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google